# Storlom (Gavia arctica) > Storlommen hekker ved innsjøer over hele landet. Se kjennetegn, storlom mot smålom, trekk, yodel og bestandsanslag med enhet og år. - Nettside: https://natursans.no/arter/storlom - Andre navn: nordsamisk: dovtta · engelsk: black-throated loon · Arctic Loon (engelsk) · Black-throated Diver (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Norge har to hekkende lomarter, og storlommen er den største [1, 2]. Den ligger lavt på vannet og har et dolkeformet nebb [1]. Den hekker i hele landet, både i lavlandet og oppe i fjellet, helst ved store og fiskerike innsjøer [3]. Norsk Ornitologisk Forening anslo i 2015 hekkebestanden til 1 250–2 500 par, og rødlista fra 2021 regner arten som livskraftig [3, 4]. Hvor de norske fuglene overvintrer, er usikkert, siden nesten ingen er ringmerket [4]. Rødlista og NOF peker på vannstand og forstyrrelser i hekketida som risikoer for hekkingen [3, 4]. ## Hurtigfakta - Lengde: Opptil 68 cm [6] - Vekt: 2,5–3,5 kg [1, 6] - Egg i reiret: 2 egg [1, 6] - Rugetid: 28–30 dager [1, 6] - Flygedyktig etter: 60–65 dager [1, 6] - Hekkebestand (anslag 2015): 1 250–2 500 par [4] ## Kjennetegn: svart strupe, dolkenebb og rutemønster på ryggen Storlommen er langstrakt, og hann og hunn er like. Om sommeren er hodet og nakken grå, og foran på halsen sitter en stor, svartfiolett flekk. Svarte og hvite striper løper langs halssidene, og buken er hvit. Ryggen er svart og har to par hvite felter med mørke tverrstreker. Nebbet er svart, kraftig og dolkeformet, og det peker rett fram eller svakt oppover [1]. Om vinteren ser fuglen helt annerledes ut: rygg nesten svart, hals og nakke gråsvarte og undersiden hvit helt opp til haken. Ungfuglene ser ut som de voksne i vinterdrakt [1]. Mønstrene i hekkedrakten varierer litt fra fugl til fugl. I en studie i Ornis Fennica av 278 bilder varierte antall hvite striper på halssidene fra fire til sju, med et snitt på 5,0. Et par som ble fulgt over flere år, hadde den samme drakten hver sesong, og forfatterne mener at drakten kan brukes til å gjenkjenne hekkende par fra år til år [5]. ### Hvor stor er en storlom? En voksen fugl veier 2,5–3,5 kg [1, 6]. Lengden kan ifølge Store norske leksikon komme opp i 68 cm [6]. BirdLife International oppgir vingespennet til 100–130 cm [7]. Smålommen er litt mindre, mens islommen er tyngre, med 3,5–4 kg [8, 9]. ### Storlom, smålom eller islom? I hekketida er det bare smålom som kan forveksles med storlom. Smålommens rødbrune strupeflekk kan se svart ut på avstand og gjøre det vanskelig å skille artene. Nebbet hos smålommen peker ofte rett fram eller mer oppover enn hos storlommen. Smålommen hekker dessuten vanligvis ved små dammer og tjern som ofte er fisketomme, og parene som holder til nær kysten, finner ofte maten i sjøen utenfor [8]. Størrelsen skiller storlommen fra islom og gulnebblom, og det svart-hvite inntrykket i vinterdrakt hjelper også [1]. Islommen er dessuten bare en sporadisk gjest langs norskekysten om vinteren [9]. Mot smålommen skiller også vinterdrakten: storlommen er svart-hvit med tydelig skille mellom mørk bakhals og lys halsfront, mens nakken hos smålommen er brunere og halsen hvitere [1]. ## Hvor i Norge hekker storlommen? Storlommen hekker ved ferskvann i hele landet, men holder seg oftere i innlandet enn smålommen [1, 3, 4, 6]. I Sør-Norge ligger de fleste hekkevannene i indre og høyereliggende strøk, men lavlandet brukes også. I Nord-Norge hekker storlommen ofte helt ut til kysten [1]. Tyngdepunktet ligger i øst, men arten hekker i alle fylker, skriver NOF [4]. Utenfor Norge er den utbredt nesten rundt hele Arktis, men hekker ikke på Grønland [1, 6]. NOF bygger landsanslaget på vurderinger fylke for fylke. I NOF-rapporten fra 2015, med fylkene slik de var da, kalles anslagene for Finnmark (250–500 par), Troms (100–200) og Nord-Trøndelag (100–150) konservative. Som et tak regnet NOF med tettheten fra Sør-Norge, rundt 0,2 par per km² vannflate. Det gir høyst 525 par i Finnmark, med 2 620 km² innsjøer og tjern, og 185 i Troms, med 915 km². Anslagene ligger lavere fordi ikke alle vann egner seg til hekking. For Hordaland vurderte NOF bestanden til 10–25 par og for Rogaland til 15–30. I Møre og Romsdal fant en undersøkelse 29 hekkinger i 2011–12, og den anslo bestanden til under 50 par. For Nordland var anslaget 200–250 par rundt tusenårsskiftet og 75–200 i 2013. I Lofoten ble hekking eller hekkeforsøk påvist ved 23 vann etter 2004. Oversikten over antall par er bedre på Sørlandet og Østlandet enn ellers, men Oppland er et unntak: der finnes det ikke noe godt estimat nyere enn 1992 [4]. Funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 finnes i alle fylker. Flest kommer fra Trøndelag (22 prosent) og Innlandet (18,7 prosent), færrest fra Møre og Romsdal. Antallet funn per år steg fra 969 i 2007 til over 4 000 hvert år fra 2012, så tallene viser hvor og når storlommen blir sett og meldt inn, ikke hvor mange det er [10]. Det europeiske hekkefuglatlaset (1972–1995) fant storlom hekkende i 146 av 169 norske 50 km-ruter. I GBIF har alle de 146 rutene funn i hekketida (1. mai–31. juli) i 2016–2025, og 18 ruter til har det. Det gir et grovt bilde av hvor arten finnes, ikke en presis endring: atlaset krevde tegn på hekking, mens et funn i hekketida ikke er bevis på det [11]. ## Storlomåret: ankomst, egg og unger **Ankomst.** Storlommen kommer tilbake i april–mai, ofte så snart hekkevannene er isfrie, skriver Miljølære [12]. Funnene i GBIF stiger brått fra uke 14 og ligger på topp i uke 18–20 [10]. **Reir og egg.** Reiret ligger helt nede ved vannet, gjerne på en holme eller en torvkant. Oftest er det en grop i bakken, av og til med litt vannplanter eller kvister [1, 3, 6]. Storlommen legger vanligvis to egg, og begge foreldrene ruger i 28–30 dager [1, 6]. En undersøkelse fra Nord universitet (2019) av helikopterflyging i hekketida fant at både storlom og smålom satt på eggene nesten uavbrutt døgnet rundt, både før og etter at flyginga startet [13]. **Unger.** Ungene går av reiret like etter at de er klekket. Foreldrene passer og mater dem til de kan fly, etter 60–65 dager, men ungene begynner først å fange fisk når de er 60–70 dager gamle [1, 6]. Svensk overvåking fra 1994 til 2014 fant at produksjonen av unger var i balanse med den årlige dødeligheten, uten tidstrend. Andelen kull med to–tre unger gikk derimot ned, noe som tyder på at flere unger døde før de kunne fly [14]. I 122 svenske hekkesjøer hang reproduksjonen sammen med mye abbor, og overlevelsen til ungene med hvor langt lyset nådde ned i vannet [15]. **Drakt og alder.** Fra mars til mai myter storlommen til sommerdrakt. Sommerdrakten skiftes på seinhøsten, og da skiftes også vingefjærene. Artsdatabanken oppgir at fuglene blir kjønnsmodne etter to–tre år [1]. BirdLife Sverige kaller opplysningene usikre og viser til finske undersøkelser som anslår kjønnsmodning ved omtrent fem år og første hekking ved 6–7 år [16]. ### Hvor gammel blir en storlom? Store norske leksikon skriver at en enkelt ringmerket storlom skal ha blitt 27 år [6]. BirdLife Sverige anslår at mange fugler blir 15–20 år og enkelte opptil 30 [16]. Rødlista setter generasjonstiden, altså gjennomsnittsalderen til foreldrene i bestanden, til 9 år [3]. ## Hva spiser storlommen? Storlommen spiser mest fisk, men tar også muslinger og krepsdyr. Det spiller mindre rolle om hekkevannet er fisketomt, så lenge fuglen finner mat i nærheten, og nær kysten kan den fiske i sjøen [1]. Storlom er ikke uvanlig å se i saltvann om sommeren, særlig i fjordstrøk i Nord-Norge, fordi voksne fugler som hekker nær havet ofte fisker der [12]. Ungene får likevel nesten alltid fisk fanget i hekkesjøen, skriver BirdLife Sverige, og der skiller storlommen seg fra smålommen. Bare av og til henter foreldrene fisk i andre sjøer. En fisk på mer enn rundt 20 centimeter klarer ikke ungen å svelge. Innimellom står også insektlarver og større vanninsekter på menyen [16]. I svenske hekkesjøer er abbor hovedbyttet de fleste steder [14, 15]. I Skottland hang høy bruk av hekkesjøer sammen med mye små laksefisk, som er storlommens viktigste bytte der. I en skotsk studie fra 1984–1995 fløy det 0,95 unger ut per klekket reir i sjøer med trepigget stingsild eller ørekyt, mot 0,64 i sjøer uten disse fiskene, der kyllingene får virvelløse dyr som mat [17]. ## Trekk og vinter: hvor drar de norske fuglene? Storlommen er en delvis trekkfugl [6], men hvor de norske fuglene overvintrer, er usikkert, siden nesten ingen er ringmerket, skriver NOF [4]. Rødlista fra 2021 sier at arten hovedsakelig overvintrer langs kysten av Vest-Europa, og at mange også blir langs sørlige del av norskekysten [3]. Store norske leksikon nevner Biscaya, og Artsdatabankens artsbeskrivelse fra 2015 kysten fra Nordsjøen sør til Frankrike og Nord-Spania [1, 6]. NOF antar at fuglene fra Nord-Norge i stedet drar østover, til Svartehavet og Det kaspiske hav [4]. Miljølære har et annet bilde. Der står det at flertallet overvintrer rundt Middelhavet og Svartehavet, at arten er sjelden langs kysten om vinteren, og at de fleste drar i september–oktober, over land og via Østersjøen [12]. Funn med åpen lisens i GBIF finnes likevel hele vinteren, med 339–486 per uke i uke 1–10 [10]. ## Yodelen: sangen i reviret Hannens sang er særlig kraftig i hekketida, skriver BirdLife International [7]. I en finsk studie ble sangen til 19 hanner tatt opp i revirene i 2018–2021. Den har en innledende frase og en eller flere gjentatte fraser. Forskerne klarte å plassere nesten 98 prosent av yodlene i riktig revir, og de mener det tyder på at de samme fuglene forsvarer revir år etter år [18]. I Georgia i Kaukasus angrep overvintrende storlom toppdykkere i to tilfeller, og i det ene døde en toppdykker. Under angrepene brukte fuglene en kortere form av yodelen [19]. ## Hvor mange storlom finnes det i Norge? Det første landsanslaget for hekkebestanden, fra 1994, var 5 000–10 000 par. Tidlig på 2000-tallet ble det senket til 2 000–5 000 par, og NOF kom i 2015 fram til 1 250–2 500 par [4]. Rødlista fra 2021 viser til NOF-anslaget fra 2015 [3]. NOF forklarer det lavere tallet med et bedre grunnlag, ikke med at bestanden har sunket mye. Etter gjennomgangen fylke for fylke så de heller ikke noe entydig mønster av nedgang på tvers av store deler av landet gjennom lang tid [4]. > **Tallene spriker** > > NOF-rapporten fra 2015 oppgir 1 250–2 500 hekkende par [4]. Rødlista fra 2021 oppgir 2 500–5 000 individer for 2015 og viser til NOF-rapporten som kilde [3]. De to teller ulike enheter, og vi regner ikke om mellom dem [3, 4]. Miljødirektoratets faggrunnlag for vindkraft fra 2019 skriver at storlom har halvparten av smålommens 2 000–5 000 par [20]. Også Norges andel av den europeiske bestanden spriker: 5–25 prosent i rødlista, 1–5 prosent i NOF-rapporten [3, 4]. Det finnes ikke kvantifisert kunnskap om pågående bestandsendringer i Norge, ifølge rødlista [3]. I vår enkle oppsummering av hekkefuglovervåkingen (TOV-E) ble storlom registrert på 7,7 prosent av rutene som ble talt i 2009–2013, og på 9,6 prosent i 2021–2025. I 2025 ble storlom registrert på 34 av 393 talte ruter. I den første perioden ble det talt færre ruter, i snitt 220 i året mot 392 i den siste, og tallene er ikke NINAs bestandsindeks, så de sier ikke noe om bestandsutviklingen [21]. Likevel er det beskrevet en nedgang tidligere: rødlista skriver at den kom av kraftutbygging og i hovedsak skjedde for over 20 år siden, og at dagens bestand anslås til 50–90 prosent av den største etter 1900 [3]. NOF-rapporten viser til BirdLife International (2004), som fant at hekkebestanden i Norge gikk ned i 1990–2000, mens den var stabil i Sverige og økte i Finland [4]. I Miljødirektoratets faggrunnlag fra 2019 er bestandene av storlom og smålom ganske stabile [20]. I Europa går hekkebestanden ned, mens vinterbestanden svinger, ifølge BirdLife International (2017), som rødlista viser til [3]. I nabolandene oppgir rødlista omtrent 12 400 individer i Sverige (2020) og 22 000–26 000 individer i Finland (2011). NOF-rapporten har 6 200 par i Sverige (2012) og 11 000–13 000 par i Finland (2011) [3, 4]. ## Vannstand, vindkraft og kvikksølv **Vannstand.** Storlommen tåler vannstandsvariasjoner dårlig i rugetida, og reir kan bli oversvømt [3]. Hekkingen kan mislykkes når vannstanden endrer seg, skriver NOF [4]. I undersøkelsen fra Nord universitet druknet reir da vannet steg etter mye regn. Viltkamerabildene antydet også at fuglene ble sittende på reiret selv når helikopteret fløy rett over [13]. BirdLife Nordland peker på vassdragsreguleringer som en av belastningene på arten [22]. Ifølge BirdLife Sverige er tilpasset tapping i regulerte hekkesjøer mens fuglene ruger, fra slutten av april til tidlig i juli, trolig det enkeltstående tiltaket som gir mest for ungeproduksjonen. Vannet bør da verken stige mer enn noen få centimeter eller synke mer enn 30 cm. Der vannstanden svinger mye, kan reirflåter prøves som et alternativ [16]. **Vindkraft.** Studier fra vindkraftverk i drift har vist at turbinene kan fortrenge lommer fra hekkeområdene. Miljødirektoratets faggrunnlag fra 2019 regner lommene som svært sårbare, blant annet fordi de manøvrerer dårlig, er delvis aktive om natten og tåler forstyrrelser dårlig [20]. En studie fra 2025 i tidsskriftet Ornis Svecica sammenlignet hekkingen før og etter at landbaserte vindturbiner kom i drift. For storlom var det ingen tegn til påvirkning, men resultatene bygger på få hekkesteder og er ikke entydige, og forfatteren ber om forsiktighet i tolkningen. For smålom tydet resultatene på svekket hekkesuksess. Studien viser til anbefalinger om ikke å sette turbiner nærmere enn 1 km fra hekkeplasser [23]. BirdLife Sverige gir den samme generelle anbefalingen, regnet fra strandkanten ved hekkesjøen, og skriver at grunnlaget for mer konkrete retningslinjer er mangelfullt [16]. **Kvikksølv.** I svenske hekkesjøer ligger kvikksølvnivået i muskelen hos abbor, hovedbyttet de fleste steder, over foreslåtte terskler for atferdsendringer og svekket reproduksjon hos islom i Nord-Amerika. Forfatteren mener eksponeringen fortjener videre studier [14]. I egg som ikke klekket i Sørvest-Sverige i 1978–91 var kvikksølvnivået 1,0–2,4 ppm tørrvekt ved sjøer uten forsuring og i snitt 4,0 ppm ved forsurede sjøer. Enkelte egg var så forurenset at risikoen for svekket reproduksjon må vurderes [24]. **Andre trusler.** Rødlista nevner kollisjoner med vindturbiner, oljesøl og drukning i fiskegarn [3]. NOF nevner i tillegg kraftlinjer [4]. En tysk studie fra Nordsjøen, referert i en NINA-rapport, fant at lommer unngikk to skipsleier og i liten grad ble vant til trafikken [25]. ## Status og forvaltning Storlom er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Begrunnelsen er at det ikke er noen indikasjoner på bestandsnedgang, men rødlista ber om mer kunnskap om utviklingen. Arten var nær truet (NT) i rødlista 2010 og livskraftig i 2015 og 2021 [3]. Storlom kan ikke jaktes: den står ikke blant artene med jakttid i forskriften om jakt- og fangsttider [26]. Etter naturmangfoldloven § 15 må høsting og annet uttak av viltlevende dyr ha hjemmel i lov [27]. Viltressursloven, som avløste viltloven 1. juli 2026, sier at jakt er tillatt når det er åpnet for det i eller i medhold av lov [28]. ## Å møte storlom: ro rundt hekkevannet Fiske, bading og padling kan ifølge BirdLife Sverige være et problem i hekketida: Blir den rugende fuglen skremt av reiret for lenge, kan måker, kråker og ravn ta eggene. Svell fra motorbåter og vannscootere kan også skylle egg ut av reiret [16]. I en nettsak fra 2019 om hyttebygging skrev BirdLife Nordland at faste grenser er vanskelige å sette, siden avstanden varierer, men at hytter og parkering ikke bør godtas nærmere enn 500 meter, siden en gjennomgang setter forstyrrelsesavstanden for storlom til minst 500 meter [22]. Den skotske naturforvaltningen NatureScot anbefaler 500–750 meter i hekketida og opptil 1 000 meter resten av året. Anbefalingen skiller ikke mellom typer forstyrrelse [29]. Ifølge BirdLife Nordland er et løftet hode og en kantete panne synlige tegn på stress hos lom, og noen fugler legger hals og hode ned mot vannflaten [22]. > **Ro rundt hekkevannet** > > Miljødirektoratet ber turgåere om å la dyr og fugler være i fred, særlig mens de yngler og hekker [30]. Naturmangfoldloven § 15 sier at unødig jaging av viltlevende dyr skal unngås [27]. Fra 1. april til og med 20. august skal hunden holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at den ikke kan jage eller skade viltlevende dyr og deres reir [31]. Les mer i [Miljødirektoratets veileder for turgåere](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/friluftsliv/friluftsliv-og-allemannsretten/ga-tur/) og i [hundeloven § 6 på Lovdata](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-74) [30, 31]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [33] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 84 839 funn analysert. Nedlasting: [34] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 22 % (18 647 funn), Innlandet 18,7 % (15 823 funn), Agder 8,9 % (7 542 funn), Finnmark 8 % (6 827 funn), Nordland 5,7 % (4 830 funn) [34] ## Kilder - [1] Lorentsen, Svein-Håkon (2015). Storlom Gavia arctica (Linnaeus, 1758). Artsbeskrivelse. Norsk institutt for naturforskning (utgiver); Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Artsdatabanken. Storlom Gavia arctica (Linnaeus, 1758). Artsside. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Stokke, B.G.; Dale, S.; Jacobsen, K.-O.; Lislevand, T.; Solvang, R.; Strøm, H. (2021). Vurdering av storlom Gavia arctica (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (NOF). - [5] Lehtonen, Pekka J.; Lappalainen, Jyrki (2017). Individual identification of Black-throated Divers (Gavia arctica). Ornis Fennica 94. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [6] Store norske leksikon (2026). storlom. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Vulcano, Antonio (2021). Seabird of the month: Arctic Loon/Black-throated Diver (Gavia arctica). BirdLife International. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [8] Lorentsen, Svein-Håkon. Smålom Gavia stellata (Pontoppidan, 1763). Artsbeskrivelse. Norsk institutt for naturforskning (utgiver); Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Lorentsen, Svein-Håkon. Islom Gavia immer (Brünnich, 1764). Artsbeskrivelse. Norsk institutt for naturforskning (utgiver); Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (storlom, Norge, CC0 og CC BY): funn per fylke, uke og år, 2000–2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [11] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995) sammenlignet med GBIF-funn 2016–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Miljølære / Fuglevennen (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Storlom (Gavia arctica). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet; fri kopiering til undervisning, ellers tillatelse (miljolare.no/info/opphavsrett.php). - [13] Husby, Magne (2019). Flyging med helikopter i hekketiden. En undersøkelse av effekter på fugl, med hovedvekt på storlom og smålom. FoU-rapport nr. 34. Nord universitet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Per fil (NVA: generelle bruksvilkår). - [14] Eriksson, Mats O G (2015). Reduced survival of Black-throated Diver Gavia arctica chicks - an effect of changes in the abundance of fish, light conditions or exposure to mercury in the breeding lakes?. Ornis Svecica 25: 131-152. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Eriksson, Mats O G; Paltto, Heidi (2010). Vattenkemi och fiskbeståndens sammansättning i storlommens Gavia arctica häckningssjöar, samt en jämförelse med smålommens Gavia stellata fiskesjöar. Ornis Svecica 20. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] BirdLife Sverige (Sveriges Ornitologiska Förening) (2017). Artfaktablad: Storlom Gavia arctica (uppdaterat 2017). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (BirdLife Sverige). - [17] Jackson, Digger B. (2005). Environmental correlates of lake occupancy and chick survival of Black-throated Divers Gavia arctica in Scotland. Bird Study 52: 225-236. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [18] Lehtonen, Pekka; Lappalainen, Jyrki (2022). Individual variation in song of Black-throated Divers (Gavia arctica). Ornis Fennica. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Schröter, Asmus (2025). Yodelling death – on interspecific aggression in overwintering Black-throated Divers (Gavia arctica) (Aves: Gaviidae). Caucasiana 4: 81-94. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Hoel, Pernille Lund; Auran, Jo Anders; Nilsen, Glenn (2019). Faggrunnlag – Fugl. Underlagsdokument til nasjonal ramme for vindkraft. Rapport M-1307. Miljødirektoratet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [21] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med storlom 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] NOF Lofoten lokallag (2019). Hyttebygging ved storlomlokalitet på Lofotens ytterside. BirdLife Norge, avdeling Nordland. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [23] Eriksson, Mats O G (2025). The occurrence and breeding success of Red-throated Loon Gavia stellata and Black-throated Loon Gavia arctica in the vicinity of land-based wind turbines. Ornis Svecica 35: 64-88. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Eriksson, Mats O G; Johansson, Ingemar; Ahlgren, Claes-Göran (1992). Levels of mercury in eggs of Red-throated Diver Gavia stellata and Black-throated Diver G. arctica in Southwest Sweden. Ornis Svecica 2: 29-36. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [25] Follestad, Arne (2015). Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjø. En litteraturstudie. NINA Rapport 1199 / Miljødirektoratet M-452. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [26] Lovdata (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Lovdata (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Lovdata (2026). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] NatureScot (skotsk naturforvaltning) (2022). Disturbance Distances in selected Scottish Bird Species: NatureScot Guidance. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (NatureScot). - [30] Miljødirektoratet. Veileder: Hvor kan jeg gå på tur?. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [31] Lovdata (2025). LOV-2003-07-04-74 Lov om forsvarlig hundehold (hundeloven). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [38] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Storlom i Norge: kjennetegn, hekking, trekk og bestand. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/storlom