# Storfugl (Tetrao urogallus) > Storfuglen er det største av de norske skogshønsene. Se hvor den lever, hvordan tiurleiken fungerer, hvor mange som felles og hva som truer den. - Nettside: https://natursans.no/arter/storfugl - Gruppe: [Hønsefugler](https://natursans.no/grupper/honsefugler.md) (*Galliformes*) - Andre navn: nordsamisk: beahceloddi · engelsk: western capercaillie · čukčá (varis) (nordsamisk) · girjoš (nordsamisk) · goahppil (njiŋŋelas) (nordsamisk) · Capercaillie (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Storfuglen er det største av de norske skogshønsene [1]. Hannen heter tiur og hunnen røy [2]. Arten hekker over hele landet, men er fåtallig helt i nord, og er vurdert som livskraftig [3]. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 80 000–100 000 individer, og i jaktåret 2024–2025 ble det felt 8 200 storfugl [3, 4]. Om våren spiller tiurene på leik, og noen blir så spillgale at de går løs på folk [5]. ## Hurtigfakta - Vekt, tiur (ung til eldre tiur): 3–5 kg [2] - Vekt, røy: 1,7–2,5 kg [2] - Egg per kull: 6–8 egg [2] - Rugetid: 24–26 døgn [2] - Hekkebestand, anslag (anslag 2015): 80 000–100 000 individer [3] - Jakttid: 10. sept.–23. des. [32] - Leik: månedsskiftet april–mai [2] ## Kjennetegn: tiur og røy Tiur er hannen, ikke en egen art, og både tiur og røy brukes ofte om hele arten [2]. Røya er rustrød i brystet og ellers mørkebrunt spraglet. Tiuren er mørkt grå, brun og svart, og brystet skimrer grønnsvart som metall [2]. Stjerten er svart med hvite flekker [6]. Lokalt har tiuren også navn som tere, tør, toddor og fjørhana, og i nordlige deler av Trøndelag brukes gråfugl [2]. Blir røya støkt, flyr hun gjerne opp i et tre like ved. Tiuren kan derimot fly langt. Etter løvfall, når skogen er glissen, letter både storfugl og orrfugl på langt hold [7]. ### Hvor stor er en storfugl? Tiuren er mye større enn røya. Ungtiurer veier omtrent tre kilo og eldre tiurer fire til fem, mens røya veier 1,7–2,5 kilo [2]. BirdID oppgir 60–87 centimeter i lengde og 87–125 centimeter i vingespenn, men skiller ikke mellom tiur og røy [8]. Tiuren er mørk som orrfuglen når den ses på avstand, men mye større og mer fargerik [6]. ### Storfugl eller orrfugl? Orrfuglen veier 1–1,7 kilo og er cirka 50 centimeter lang. Orrhøna er lettere, bare 0,8–1 kilo [1]. Halen skiller artene. Orrhanen er blåsvart og hvit, og halen er lyreformet. Orrhøna er gråbrun og spraglet, med svakt kløftet hale. Storfuglen har avrundet, vifteformet stjert hos begge kjønn [1, 2]. Røya kan ligne en orrhøne, men har en tydelig rødbrun flekk i brystet [6]. Habitatet skiller også. Orrfuglen trives best i grensesonen mellom myr og skog og bruker de åpne delene av skogen, mens storfuglen helst finnes i gammel barskog [1, 3, 6]. Orrfuglens leiker ligger oftest på myrer, islagte tjern eller setervoller [1]. Tiurleiken er gjerne lagt til gammel barskog, og ofte til en kolle eller en rygg som vender mot nord [2]. Orrhanens spill er en buldrende lyd som kan bære flere kilometer [1]. Storfugl og orrfugl kan krysses, og avkommet kalles rakkelfugl. Rakkelhanen har tiurens metallglans, men svakt kløftet hale [9]. Den kan bli svært aggressiv på leiken, og i enkelte tilfeller har en rakkelhane drept en orrhane [2]. ## Hvor i Norge finnes storfuglen? Storfuglen lever i skog, og helst i gammel barskog [3]. Den finnes i barskogene over hele landet, men er sparsom på Vestlandet [2]. Helt i nord er den fåtallig, fordi det mangler egnet leveområde. Den er stand- eller streiffugl, ikke trekkfugl [3]. Flest storfugl blir skutt i Innlandet og Trøndelag. I 2024–2025 ble 3 900 av de 8 200 felte fuglene skutt i Innlandet og 2 060 i Trøndelag. Deretter kom Buskerud (620), Nordland (420) og Akershus (340). Færrest ble felt i Rogaland (10), Vestfold og Møre og Romsdal (20 i hvert), og Oslo og Vestland (30 i hvert). Fangsten økte mest i antall fra året før i Innlandet (fra 2 950 til 3 900) og Trøndelag (fra 1 260 til 2 060). Fylkestallene følger fylkesinndelingen fra 2024 [4]. En analyse fra 2009 av jaktstatistikk over fire tiår fant at alle skogshønsartene hadde gått tilbake siden 1970-tallet, mest i sør og i det nordligste fylket. Innlandsfylkene langs svenskegrensen hadde mindre tilbakegang og er trolig såkalte kildeområder [10]. ## Storfuglåret: leik, egg og kyllinger **Leik.** Utenom parringstiden holder kjønnene seg for seg selv. Selve møtet på leiken, høneuka eller røyuka, tar knapt ei uke og faller i månedsskiftet april–mai. Tiuren møter opp på leiken om kvelden, og hovedspillet kommer tidlig neste morgen, lenge før solen står opp. En solrik morgen er det gjerne over ved 10-tiden, men mange røyer og gråvær kan dra det ut til klokka 12 eller 14 [2]. **Egg.** Røya legger eggene gjerne i mai, ofte ved en stubbe, i et hekkeområde en til tre kilometer fra leiken. Reiret er en grunn fordypning på bakken, og røya ruger 6–8 blekgule egg i 24–26 døgn. Én paring holder som regel til å befrukte hele kullet, og blir eggene tatt eller ødelagt, kan hun gå tilbake til leiken og pare seg igjen [2]. I en femårig undersøkelse klekket storfuglen hvert år fire til seks dager før orrfuglen, omtrent samtidig med toppen i antall insektlarver [11]. **Kyllinger.** De første ukene lever kyllingene mest av insekter, særlig larver av sommerfugler og årevinger [2, 11]. Etter 2–3 uker kan de fly korte strekninger. Røya tar seg av kyllingene alene [2]. **Tidligere vår?** Ifølge SNL kommer høneuka omtrent ti dager tidligere enn for et halvt århundre siden, men leksikonet sier ikke hvor eller hvordan det er målt [2]. Målingene fra Sørøst-Norge gir et mer forsiktig svar (se «Varmere vår»). **Vinter.** Om vinteren kan tiuren ligge i lukkede huler i snøen. I en finsk studie fra 1984 var lufta ved fuglen i hulen opptil 11 °C, mens snøen var mellom −7,5 og −11,5 °C [12]. **Alder.** Den eldste ringmerkede storfuglen på EURINGs europeiske aldersliste fra 2023 var en finsk fugl på 8 år og 10 måneder. Lista tar bare med de to eldste per art [13]. Røyer er kjønnsmodne etter ett år, mens tiurene først er med på leiken som toåringer [14]. ## Tiurleiken: spill, rang og slåsskamper Storfuglen er én av fire leikarter i Norge, sammen med orrfugl, brushane og dobbeltbekkasin. På et godt leikområde er det gjerne 6–12 tiurer, og røyene holder til i egne områder like ved [2]. Bare én av tiurene parer seg med alle røyene [6]. SNL deler spillet i tre faser. Først kommer kneppingen, som går stadig tettere. Så følger klunken, som minner om lyden når en kork dras ut av en flaske. Spillet ender i en hvesende filing [2]. Røya kaller med et dypt, nasalt «kok kok» [8]. Tiuren kan også lage en rapende lyd, gjerne når den setter seg på nattekvist eller møter andre tiurer. Lyden kalles ofte «å skjære nebb». I siste halvdel av april, mens høneuka er på vei, hopper og flakser tiuren gjerne høyt for å trekke til seg røyer [2]. Sjefstiuren får besøk av røyene én etter én, men han kan bli utfordret av andre tiurer og må da slåss for å beholde dem [2]. Tiurene tar nakkegrep på hverandre og slår med vingeknokene [6]. Har sjefstiuren hatt plassen lenge, kan han miste den. Da kan leiken virke kaotisk det året, men året etter roer den seg gjerne [2]. GPS-merkede tiurer på to leiker i Sørøst-Norge i 2009–2011 hadde stort sett hvert sitt spilleområde, typisk rundt 2 hektar (median). Naboene sto 64–212 meter fra hverandre mens de spilte. Fordi de spillende hannene står lenger fra hverandre enn på en vanlig leik, har parringssystemet hos storfugl blitt kalt «exploded lek» [15]. ## Gal tiur: kan storfuglen angripe deg? Ja, men det er sjelden. Roar Solheim i Fuglevennen mente i 2025 at en lottogevinst nesten er mer sannsynlig enn et møte med en spillgal tiur [5, 16]. En spillgal tiur er ikke lenger sky for mennesker. Den kan angripe hunder og andre dyr, og NRK nevner også biler og fuglens eget speilbilde [5]. Hva som ligger bak, er uklart. NINA-forsker Hans Christian Pedersen peker på for høyt testosteronnivå som én av flere teorier [5]. Ifølge SNL har slike tiurer blitt flere siden 1950-årene, og de kan spille utenfor vanlig leiktid og dukke opp i tett befolkede områder [2]. I en NRK-sak fra 2022 ble en mann angrepet i soveposen. Tiuren flakset mot ansiktet hans, basketaket varte i 11 minutter, og begge kom uskadd fra det. Hva kan du gjøre? Pedersen sier til NRK at du ikke kan gjøre stort annet enn å trekke deg unna og komme i sikkerhet [5]. Solheim forteller om sin egen framgangsmåte som ringmerker av spillgale tiurer: Han setter en kjepp i bakken rett foran fuglen, og da kommer den ikke innpå ham [16]. ## Hva spiser storfuglen? Furu er hovedføden om vinteren. SNL oppgir at 80 prosent av vinterkosten er furubar, mens Fuglevennen skriver at kosten kan bestå nesten utelukkende av furunåler [2, 6]. Småstein i veikanten, som både tiur og røy ofte spiser, virker som «møllesteiner» i kråsen og hjelper til med å bryte ned de tungt fordøyelige nålene. Fuglene velger gjerne ut enkelte furuer med nitrogenrike nåler som favoritter, såkalte beitefuruer, og under dem hoper møkka seg opp [2]. Om sommeren spiser de voksne blader, bær og frø, mens kyllingene lever av insekter [2, 11]. Skogsfuglkyllinger spiser blant annet insektlarver som lever i blåbærlyng [17]. En DNA-studie av 172 avføringsprøver fra sju bestander i Norge og Frankrike påviste 122 plantegrupper fra 46 plantefamilier. Trær og dvergbusker var hyppigst, særlig furu og blåbær. Kosten varierte mellom områdene og årstidene, og 35 av plantegruppene var ikke kjent som storfuglføde fra eldre undersøkelser uten DNA-metoder [18]. ## Storfugl og skogbruk: hva sier forskningen? Storfuglen trenger gammel skog både på leikplassen og i dagområdene rundt. Ifølge SNL er mange spillplasser ødelagt av snauhogst, skogsbilveier og økt ferdsel [2]. Rødlistevurderingen fra 2021 peker på at oppstykket skog, hogst av gammelskog og ensartet skog i stedet for blandingsskog går ut over bestandene. Når skogen stykkes opp, blir også flere reir plyndret [3]. Studier av leikene peker i samme retning. I Sørøst-Norge var tiurleikene oftere i bruk og større der det var mye gammel blåbærskog [19]. I Midt-Norge fant forskere at de aktive leikene i et skoglandskap helst lå i moden skog. De nylig forlatte leikene lå sjeldnere enn de aktive i skog som var moden og lite produktiv. Forskerne tolker det som at leiker i produktiv skog kan ha gått tapt ved hogst [20]. En studie som fulgte ett skogområde i Sørøst-Norge i 30 år (1979–2008), ga et annet bilde. Andelen gammel, seminaturlig skog ble halvert, men antallet voksne storfugl og tiurer på leik holdt seg uendret. Hekkesuksessen økte, og nye leiker ble anlagt i plantefelt som var eldre enn 30 år. Forskerne mente at en markert nedgang i rødrev trolig forklarte økningen, og at storfugl og orrfugl tåler endringer i skogbruket bedre enn mange har trodd [21]. BirdLife Norge mener at flatehogst og andre tekniske inngrep siden 1970-tallet har gitt betydelig tap av leveområder, og at mange bestander nå er isolerte [22]. Sertifiseringsstandarden PEFC N 02:2022, i kraft fra 1. mars 2023, har egne krav om tiurleiker. Skogsdrift skal unngås i områder med tiurleik i april og mai. Rundt leiker med 15 eller flere dokumenterte aktive tiurer skal det lages en forvaltningsplan for dagområdene [23]. Studier har vist at kraftledninger kan redusere hønsefuglbestander betydelig når fuglene kolliderer med dem [3]. Forskere ved Høgskolen i Innlandet fikk i 2023 i oppdrag å følge storfugl og orrfugl med GPS-sendere i ti år ved et vindkraftverk. De sier at det er relativt lite kjent hvordan vindkraft påvirker skogsfugl [24]. ## Kyllinger, rev og smågnagere: hvorfor varierer årene? Forskere fulgte storfugl og orrfugl i 41 år, fra 1979 til 2019, i et skoglandskap på 45 kvadratkilometer. Flere forhold spilte inn, men disse betydde mest for hvor mange kyllinger fuglene fikk fram: maten til kyllingene (insektlarver og blåbær), hvor mange smågnagere og rever det var, vinterværet (målt med den nordatlantiske svingningen, NAO) og temperaturen etter klekking. Maten så ut til å bety mer enn rovdyrene. Men flere av forholdene gikk opp og ned samtidig, så forskerne kunne ikke skille dem helt, og rovdyrene kan likevel være det som setter grensen. Analysene tydet på at gode blåbærår virket på to måter: de ga bedre kyllingmat og flere smågnagere, som kan dempe presset fra rovdyrene [25]. **Varmere vår.** Hypotesen om utakt går ut på at kyllinger som klekkes før insektlarvene er kommet, får for lite mat [17]. I Sørøst-Norge flyttet våren seg nesten tre uker fram fra 1979 til 2016, men parringstoppen for storfugl og orrfugl kom bare 4–5 dager tidligere [26]. Parringen ser ut til å styres mer av daglengden enn av temperaturen [17]. Likevel førte ikke oppvarmingen til færre kyllinger. Kyllingproduksjonen hos storfugl økte med 62 prosent, mest fordi flere røyer fikk fram kull, og hekkingen gikk bedre i varme vårer [17, 26]. **Smågnagere og rev.** Over 39 år i Sørøst-Norge ble det registrert 11 smågnagersykluser. Smågnagerne ble markant færre på 1990-tallet, men var tilbake på tidligere nivå eller høyere fra slutten av 2000-tallet [27]. Når det blir flere mellomstore rovdyr som rødrev, kan det gå ut over bakkehekkende fugl, særlig i år med lite smågnagere [3]. Viltkamera ved 156 storfuglreir i Norge i 2009–2014 viste at mår og rødrev var de viktigste truslene mot reirene, og at de to plyndret reir omtrent like ofte [28]. **Kan fôring av rev hjelpe?** Da forskere fôret rev i et forsøk i Sørøst-Norge, hadde hekkesuksessen hos storfugl en tendens til å øke, men bare fordi flere røyer fikk fram kyllinger. Forskerne fant ikke flere voksne fugler, og kjønnsfordelingen ble skjev mot hanner. Å fôre rev om våren kan være et lokalt virkemiddel, men det må gjøres i større skala for å gi flere voksne fugler [29]. **Det store bildet.** Økningen i kyllingtall i Sørøst-Norge (1979–2016) stemmer dårlig med en oversikt over data fra 16 land og 80 år (til 2012). Der hadde ungeproduksjonen hos storfugl og orrfugl gått ned og stabilisert seg på lavt nivå i de fleste regioner, og voksenoverlevelsen var for lav til å kompensere [17, 26, 30]. NINA skriver at skogsfuglene (orrfugl og storfugl telles sammen) fikk færre kyllinger i 2026 i stort sett hele landet, selv om det i mange områder var omtrent like mange voksne fugler som året før [31]. ## Storfugljakt: 8 200 felte fugler i 2024–2025 Jakttiden for storfugl er 10. september–23. desember i hele landet [32]. Det jaktes mest med stående fuglehund eller som støkkjakt, og på senhøsten med skjellende hund [7]. SSBs serie for storfugl begynner i 1991–1992, da det ble felt 18 650. Gjennom 1990-tallet ble det felt over 12 000 i åtte av ni jaktår. Fra 2001–2002 til 2022–2023 kom bunnen i 2015–2016 med 4 600 [33]. Tallene svinger fra år til år, fra 13 090 i 2018–2019 til 6 700 året etter. Fra 2020–2021 til 2022–2023 var toppen 9 490. I den nye tabellen (fra 2023–2024) var tallene 5 920 og 8 200 [4, 33]. SSB oppgir brudd i serien i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24, men regner med marginale utslag i 1999–2000 og 2001–02 [34]. I 1991–1992 og 1992–1993 bygde tallene på et representativt utvalg jegere. Fra 1993–1994 fikk alle som betalte jegeravgift, rapportskjema, og fra 1994–1995 til 1999–2000 kom i tillegg en utvalgsundersøkelse blant dem som ikke svarte. Fra 2000–2001 er det ikke lagt til noe for jegere som ikke rapporterte, og de fikk gebyr [33]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > SNL oppgir at det felles 5 000–13 000 storfugl i året, uten å si hvilke år det gjelder [2]. Det passer omtrent med jaktårene fra 2012–2013 til 2022–2023, som lå mellom 4 600 og 13 090. De to siste årene, i den nye tabellen, ligger innenfor [4, 33]. Fellingstall er ingen bestandstelling. NINA skrev i 2021 at de ikke vet hvor godt jaktstatistikken følger bestandsendringene for flere småviltarter [35]. En studie av jaktindekser for storfugl og orrfugl i Sør-Norge 1999–2017 fant at årlige endringer hang sammen med junitemperaturen og blåbærenes frøproduksjon året før [36]. NINA skrev i 2021 at rettighetshaverne regulerer jakta, men at effekten av restriksjonene er ukjent [35]. Rødlistevurderingen fra 2021 nevner dag- eller sesongkvoter og restriksjoner i kortsalg som mulige virkemidler mot overbeskatning [3]. I Statskogs jakttilbud gjelder en felles grense på to skogsfugl per dag, med mindre annet er oppgitt for feltet [37]. Steinkjer fjellstyre satte for 2026/27 en totalkvote på 120 skogsfugl, tillot høyst én tiur per jeger og dag og fredet røya [38]. BirdLife Norge skrev i februar 2026 at lovverket da la ansvaret på den enkelte grunneier, og foreslo nasjonale kvoter, for eksempel høyst tre storfugl per jeger per år [22]. NINA og Statskog tester ulike jakttrykk i et høstingsforsøk på 64 jaktfelt, 30 av dem for skogsfugl, over tre jaktsesonger fra høsten 2025 [31, 39]. ## Hvor mange storfugl er det i Norge? Det nærmeste vi har, er et anslag fra 2015 på 80 000–100 000 individer i hekkebestanden [3]. NINAs hekkefuglside oppgir et gjennomsnitt for hekkebestanden på 40 000–50 000 par, uten årstall [40]. I Sverige ble bestanden anslått til 700 000 individer i 2012 og i Finland til 540 000–680 000 i 2011. Bestanden svinger mye fra år til år, gjerne med 3–4 år mellom toppene [3]. **Går det nedover?** På lang sikt peker tallene nedover: jaktuttaket tyder på at høstbestanden var klart høyere tidlig på 1970-tallet enn i 2000–2007. Rødlista fra 2021 viser til hekkefugltakseringene i overvåkingsprogrammet Terrestrisk naturovervåking (TOV), som viste en stabil bestand i 2007–2019 [3]. NINAs indeks for storfugl lå mellom 0,57 og 1,00 i 2007–2019, høyest i 2008. I 2020 falt den til 0,43, og i 2021–2025 lå den mellom 0,47 og 0,60, i tre av årene under det laveste nivået fra 2007–2019. I 2025 var indeksen 0,47, med et usikkerhetsbånd fra 0,35 til 0,58 [40, 41]. NINA skrev i 2026 at skogsfuglbestandene samlet har holdt seg relativt stabile de siste årene, men at det trengs mer overvåking utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet [31]. Tallene for de siste årene spriker [3, 31, 40, 41]. Vi har også gjort en enkel oppsummering av de åpne TOV-E-dataene. Storfugl ble registrert på 11,1 prosent av de talte hekkefuglrutene i 2009–2013 og på 7,6 prosent i 2021–2025. Dette er ikke NINAs indeks. Antallet talte ruter økte fra 97 i 2007 til 393 i 2025, mens storfugl bare ble funnet på mellom 14 og 37 ruter i året. Andelen kan derfor ikke leses som bestandsutvikling [42]. Lokalt kan tettheten måles. I et skogområde på omtrent 30 kvadratkilometer i Midt-Norge ga DNA-prøver et anslag på 0,7 storfugl per kvadratkilometer om våren i ett av tre år, mens linjetaksering ikke ga pålitelige tall [43]. Hver august takseres skogsfugl langs linjer med stående fuglehund, og resultatene samles i Hønsefuglportalen. Metoden gir alltid et anslag, aldri et nøyaktig tall [31, 44]. **Status og forvaltning.** Storfugl er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010 [3]. Miljødirektoratet fastsatte jakttidsforskriften 21. januar 2022 og setter jakt- og fangsttidene, mens Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene og jaktutøvelsen siden 1. januar 2025 [32, 45]. Forskriften gjelder til 31. mars 2028 [32]. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og opphevet viltloven fra 1981 [46]. Miljødirektoratet inviterte i oktober 2025 til forhåndsinnspill om å revidere jakttidsforskriften [22]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [48] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 8 200 fugler. Felte storfugl i småviltjakta, hele landet. [4] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 18 919 funn analysert. Nedlasting: [50] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 23,3 % (4 401 funn), Innlandet 19,9 % (3 767 funn), Agder 10,7 % (2 016 funn), Buskerud 8,4 % (1 589 funn), Telemark 7,6 % (1 443 funn) [50] ## Kilder - [1] Tom Schandy, Store norske leksikon (2005-2007), Hans Chr. Pedersen (2026). orrfugl. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Tom Schandy, Hans Chr. Pedersen, Edvard Kaurin Barth (2026). storfugl. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: storfugl (Tetrao urogallus), Fastlands-Norge med havområder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (storfugl, fylker). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Dina Jeanette Danielsen, Andreas Budalen (2022). Her blir Stein-Evert angrepet av illsint tiur: – Det var spennende til å begynne med. NRK Nordland. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (NRK). - [6] Roar Solheim. Art: Storfugl (Tetrao urogallus). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Ole Kirkemo, Olaf Schjøll, Norsk Jaktleksikon (2007) (2026). skogsfugljakt. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [8] Nord universitet (BirdID) (2026). BirdID: Capercaillie (Tetrao urogallus). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Nord universitet. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). rakkelfugl. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Gregersen Finn, Gregersen Håkon (2009). Ongoing population decline and range contraction in Norwegian forest grouse. Ornis Norvegica 32: 179. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Wegge Per, Vesterås Truls, Rolstad Jørund (2010). Does Timing of Breeding and Subsequent Hatching in Boreal Forest Grouse Match the Phenology of Insect Food for the Chicks?. Annales Zoologici Fennici 47: 251-260. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [12] Marjakangas A., Rintamäki H., Hissa R. (1984). Thermal Responses in the Capercaillie Tetrao urogallus and the Black Grouse Lyrurus tetrix Roosting in the Snow. Physiological Zoology 57: 99-104. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Fransson, T., Kolehmainen, T., Moss, D. & Robinson, R. (2023). European Longevity Records (EURING list of longevity records for European birds), 2023-09-01. EURING. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © EURING. Fritt tilgjengelig PDF. - [14] Morten Ree (2007). Hvor gammel kan røy og tiur bli? Spør en ornitolog. Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [15] Wegge Per, Rolstad Jørund, Storaunet Ken (2013). On the spatial relationship of males on “exploded” leks: the case of Capercaillie grouse Tetrao urogallus examined by GPS satellite telemetry. Ornis Fennica 90. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Roar Solheim (2025). Hvordan unngå å møte på (sint) storfugl på fjelltur? Spør en ornitolog. Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (BirdLife Norge). - [17] Lars Sandved Dalen (2017). Tidligere vår og varmere vær gir økt hekkesuksess for skogsfugl. NIBIO. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Tekst kan brukes med tilvisning til opphavskjelda (NIBIO). - [18] Chua Physilia Ying Shi, Lammers Youri, Menoni Emmanuel, Ekrem Torbjørn, m.fl. (2021). Molecular dietary analyses of western capercaillies ( Tetrao urogallus ) reveal a diverse diet. Environmental DNA 3: 1156-1171. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Gregersen Håkon, Gregersen Finn (2008). Old bilberry forest increases likelihood of Capercaillie Tetrao urogallus lek occupancy in Southern Norway. Ornis Norvegica 31: 105. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [20] Thingstad Per Gustav, Daverdin Marc, Speed James D. M. (2018). Modelling Capercaillie (Tetrao urogallus) lek sites distribution and their limiting factors in a central Norwegian managed forest landscape. Ornis Norvegica 41: 1-12. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Wegge Per, Rolstad Jørund (2011). Clearcutting forestry and Eurasian boreal forest grouse: Long-term monitoring of sympatric capercaillie Tetrao urogallus and black grouse T. tetrix reveals unexpected effects on their population performances. Forest Ecology and Management 261: 1520-1529. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] BirdLife Norge (2026). Revidering av forskrift om jakt og fangsttider: forhåndsinnspill fra BirdLife Norge (brev til Miljødirektoratet 10.2.2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [23] PEFC Norge (2023). Norsk PEFC Skogstandard (PEFC N 02:2022), kravpunkt 25 Hensyn til tiurleik. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (PEFC Norge); ingen åpen lisens oppgitt. - [24] Universitetet i Innlandet. Skal forske ti år på skogsfugl og vindturbiner - Universitetet i Innlandet. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [25] Wegge Per, Moss Robert, Rolstad Jørund (2022). Annual variation in breeding success in boreal forest grouse: Four decades of monitoring reveals bottom‐up drivers to be more important than predation. Ecology and Evolution 12: e9327. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Wegge Per, Rolstad Jørund (2017). Climate change and bird reproduction: warmer springs benefit breeding success in boreal forest grouse. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 284: 20171528. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Wegge Per, Rolstad Jørund (2018). Cyclic small rodents in boreal forests and the effects of even-aged forest management: Patterns and predictions from a long-term study in southeastern Norway. Forest Ecology and Management 422: 79-86. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [28] Angoh Siow Yan Jennifer, Brainerd Scott Michael, Devineau Olivier, Odden Morten, m.fl. (2026). Landscape factors influencing predation on capercaillie nests by two competing mesopredators: pine marten and red fox. Wildlife Biology 2026: e01445. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Finne Mats H., Kristiansen Per, Rolstad Jørund, Wegge Per (2019). Diversionary feeding of red fox in spring increased productivity of forest grouse in southeast Norway. Wildlife Biology 2019. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Jahren Torfinn, Storaas Torstein, Willebrand Tomas, Fossland Moa Pål, m.fl. (2016). Declining reproductive output in capercaillie and black grouse – 16 countries and 80 years. Animal Biology 66: 363-400. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [31] Jørn J. Fremstad (2026). Et bra år for lirypa, men middels for skogsfugl. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [32] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (storfugl, hele landet). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Statistisk sentralbyrå (SSB). Småvilt og rådyrjakt – SSB. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Hans Christian Pedersen, Arne Follestad, Svein-Håkon Lorentsen, m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [36] Selås Vidar (2019). Annual change in forest grouse in southern Norway: variation explained by temperatures, bilberry seed production and the lunar nodal phase cycle. Wildlife Biology 2019. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [37] Statskog SF (2026). Fugl: jakt på rype og skogsfugl hos Statskog. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Statskog SF. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [38] Fredrik Holsing (2026). Fangstregulering og jaktkort 2026/27. Steinkjer fjellstyre. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Steinkjer fjellstyre. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [39] Fredrik Bye (2025). Høstingsprosjektet: kort og godt. Statskog SF. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Statskog SF. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [40] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Storfugl, indeks for bestandsendringer 2006–2025. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [41] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Storfugl, indeks for bestandsendringer per år (NINAs eget JSON-endepunkt bak grafen). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [42] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med storfugl 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Brøseth Henrik, Kleven Oddmund, Bevanger Kjetil (2026). Comparative evaluation of noninvasive DNA sampling and line transect surveys for spring density estimation of black grouse and capercaillie. Wildlife Biology 2026: e01435. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [44] Norsk institutt for naturforskning (NINA). Om hønsefugltakseringene (Hønsefuglportalen). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [45] Miljødirektoratet. Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt - miljodirektoratet.no. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [46] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [47] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [52] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [53] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [54] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Storfugl i Norge: tiur, røy, leik og jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/storfugl