# Stokkand (Anas platyrhynchos) > Stokkanda er Norges vanligste gressand. Se hvordan du kjenner hunn og hann, hva den spiser, om du bør mate den og hva som gjelder for jakt. - Nettside: https://natursans.no/arter/stokkand - Familie: [Andefugler](https://natursans.no/grupper/andefugler.md) (*Anatidae*) - Andre navn: nordsamisk: duoršu · engelsk: mallard · bunásuorsá (nordsamisk) · stuorravuojaš (nordsamisk) · suoidnesuorsá (nordsamisk) · Common Mallard (engelsk) · Northern Mallard (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Stokkanda er Norges vanligste gressand [1, 2]. Den hekker vanlig over store deler av landet, og du møter den ved vann, i parker og i hager, ofte tett på folk [1, 3, 4]. Antall felte stokkender falt fra 21 353 i jaktåret 2001–2002 til 6 860 i 2022–2023 [5]. Rødlista regner likevel arten som livskraftig og fant ingen tegn til bestandsnedgang [3]. Hvor mange stokkender Norge har, er usikkert, for anslaget som Rødlista bygger på, er regnet ut, ikke talt [2, 3, 6]. ## Hurtigfakta - Lengde: 50–65 cm [1, 4] - Vekt: 750–1 575 g [1, 4] - Egg: 9–13 egg [1, 4] - Rugetid: 27–28 dager [1, 4] - Flygedyktige: 50–60 dager [1, 4] - Jakttid: 21. aug–23. des [42] - Felt 2024–2025: 6 490 fugler [14, 15] - Hekkebestand: 43 000–75 250 par [2, 3, 4, 6] - Rødlista 2021: Livskraftig (LC) [3] ## Kjennetegn: grønt hode, gult nebb og blåfiolett vingespeil Praktdrakthannen kjenner du på det metallgrønne hodet, det gule nebbet og den smale, hvite halsringen. Resten av kroppen er grålig, med brunt bryst og svart bakstuss. Hunnen og ungfuglene er brune og grå, med guloransje og svart nebb. Arten har oransjerøde bein og et blåfiolett vingespeil innrammet i hvitt [1]. Vingespeilet er et viktig kjennetegn når du skal skille hunnen fra hunner av andre gressender [1, 4]. **Sommerdrakt.** Om sommeren skifter hannen til eklipsedrakt og ligner da mye på hunnen, men det gule nebbet røper ham [4]. Han beholder også den svarte bakstussen og har tydeligere kontraster i grått og brunt enn hunnen [1]. Alle norske gressender legger seg til sensommerdrakt fra omkring midten av juli, og det kan vare ut i august eller til september–oktober. Praktdrakten følger allerede i september–oktober. Som andre gressender er stokkanda ellers en rask flyger og letter rett opp fra vannet [7]. Men fugler som feller alle svingfjærene samtidig, kan miste eller få redusert flyveevne til fjærene har vokst ut igjen. Da gir den brune drakten kamuflasje. Store norske leksikon beskriver dette for fugler generelt, særlig ender [8]. Hos ender skiftes kroppsfjærene to ganger i året, vingefjærene bare én gang [9]. **Lyd.** Hunnen er ofte mer høylytt enn hannen. Store norske leksikon gjengir lyden hennes som «kvæh-kvæh-kvah», med mest trykk på starten, mens hannen vanligvis småprater med nasale «væph» [4]. Artsdatabanken legger til at begge kjønn kan lage et hest, nasalt «kvæækk» hele året, og at hannens kurtiselyder er enkle, lyse plystrelyder [1]. ### Hvor stor er en stokkand? Stokkanda er en stor and. Artsdatabanken oppgir 50–65 centimeter og 750–1 575 gram, mens Store norske leksikon oppgir 50–60 centimeter og 800–1 400 gram og regner den blant våre største og tyngste ender [1, 4]. Til sammenligning veier krikkanda, den minste gressanda i Norge, 200–300 gram [10]. Tamender er ofte betydelig større enn ville stokkender [4, 11]. ### Hunnen: stokkand, krikkand eller snadderand? Praktdrakthannen er enkel å kjenne. Hunner, ungfugler og eklipsehanner kan derimot forveksles med andre ender i hunnfarger, for eksempel stjertand, skjeand og snadderand. Vingespeilets farge, beinfargen, nebbets farge og fasong og den kraftigere kroppen hjelper deg å skille dem [1]. **Krikkand.** Hunnen minner mye om stokkandhunnen i fjærdrakten, men krikkanda er mye mindre, og vingespeilet er grønt, ikke blåfiolett [1, 10]. **Snadderand.** Hunnen er svært lik stokkandhunnen, men har hvitt vingespeil. Nebbet er mørkt langs midten med skarpe, oransje kanter, og i flukt ser du hvitt vingespeil og hvit buk. Lyden kan også hjelpe: snadderandhunnen kvekker omtrent som stokkandhunnen, men lyden beskrives som hardere og mer mekanisk, og den faller ikke i tonehøyde mot slutten. Snadderanda er fåtallig i Norge: Norsk Ornitologisk Forening (nå BirdLife Norge) vurderte hekkebestanden til 12–51 par i 2015 [12]. ## Hvor i Norge finnes stokkanda? Stokkanda er en vanlig hekkefugl over store deler av landet, men det blir færre jo lenger nord og jo høyere opp mot fjellet du kommer [3]. Den foretrekker grunne, næringsrike innsjøer og unngår strie elver og næringsfattige vann [1]. Den finnes i hager, parker, kulturlandskap og våtmarker helt opp til tregrensa [4]. Tettheten er størst nær byer og i jordbruksbygder med grunne innsjøer, ifølge Miljølære [13]. Jaktstatistikken gir et grovt bilde av hvor det skytes stokkender. I jaktåret 2024–2025 ble det felt 6 490 stokkender i hele landet. Blant fylkene med publiserte tall hadde Rogaland flest (1 210), foran Trøndelag (840), Innlandet (810), Østfold (780) og Agder (700). Lavest lå Troms og Finnmark (90 hver), Buskerud (130) og Telemark (160), og Oslo-tallet er ikke publisert [14]. Tallene bygger på jegernes rapporter om felt vilt [15]. **Trekk og vinter.** Stokkanda er delvis trekkfugl [3, 4]. Ifølge Rødlista overvintrer norske hekkefugler hovedsakelig i landet: byfuglene blir værende, fugler fra høyereliggende strøk flytter ut til kysten, og noen trekker ut av landet [3]. Store norske leksikon legger mer vekt på trekket. Der står det at mange krysser Skagerrak til Mellom-Europa, mens en god del overvintrer langs kysten og i fjordene. Flokker på flere hundre er heller ikke uvanlige på faste vinterplasser [4]. Miljølære skriver at en del av vinterfuglene kommer langveisfra, med ringfunn til både Finland og Sverige. Ringmerking i Bergen om vinteren har samtidig vist at i hvert fall fuglene der flytter lite på seg [13]. ### Hvor mange stokkender er det? Rødlista fra 2021 bygger på et anslag fra 2015, og tallet er regnet ut, ikke talt [2, 3, 6]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > NOF-rapport 2-2015 gir 43 000–75 250 par, regnet ut fra et eldre estimat på 40 000–70 000 par pluss en økning på 7,5 prosent fra 1996 til 2010, forutsatt at det eldre estimatet var riktig [2, 6]. Rødlista 2021 oppgir 86 000–150 500 individer og viser til den samme rapporten [2, 3]. Rødlistas tall tilsvarer to ganger rapportens, men er oppgitt i individer, ikke i par [2, 3, 6]. Store norske leksikon skriver «mer enn 50 000 par» for 2015, uten kilde [4]. Det er mer enn rapportens nedre grense på 43 000 par [2, 4, 6]. Ifølge Rødlista antyder hekkefugltakseringene i overvåkingsprogrammet TOV en stabil bestand i 2007–2019, men datamaterialet er noe sparsomt. For Europa samlet økte bestanden med 49 prosent i 1980–2017, men gikk ned 11 prosent i 2008–2017. Til sammenligning er bestanden i Sverige anslått til 400 000 individer (2012) og i Finland til 340 000–460 000 (2011), begge vurdert som stabile. I Danmark økte bestanden fra 1976 til 2017, men gikk litt ned i 2009–2018, og redusert utsetting av fugler til jakt er foreslått som en mulig forklaring [3]. ## Stokkandåret: parring, egg og unger **Parring.** Pardannelsen skjer høst og vinter, når fjærdrakten er flottest [1, 4]. Når hunnen er godt i gang med ruginga, forlater hannen henne. Fram til da jager han andre hanner bort fra reirområdet [1]. Nyere studier tyder på at stokkender kan bli i samme par flere år på rad [4]. **Hekking.** I Sør-Norge legger hunnen som regel de første eggene i april. Lenger nord og høyere til fjells kommer eggleggingen noe senere. Ifølge Artsdatabanken er et vanlig kull 9–13 egg, og hunnen ruger dem i 27–28 døgn [1]. Store norske leksikon har 7–13 egg og 28–29 døgn, og skriver at hunnen ruger alene [4]. Både hanner og hunner begynner som regel å hekke ved ett års alder [1]. Reiret er en grop i bakken i tett vegetasjon, gjerne nær vann, fôret med fjær og dun. Ungene forlater reiret straks, går med mora til vannet i løpet av første døgnet og finner maten selv [1, 4]. De kan fly etter 50–60 dager [1]. ### Hvor gammel blir en stokkand? Rekordalderne sier lite om et vanlig stokkandliv. En britisk stokkand som når hekkealder, lever typisk i 3 år, ifølge BTO [16]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Fuglevennen (svar fra 2006): 11 år og 10 måneder for den eldste ringmerkede stokkanda i Norge og 29 år og 1 måned i Europa, uten kilde for europatallet [17]. Store norske leksikon: «over 25 år» [4]. EURING-listen over lengstlevende ringmerkede fugler (versjon 1. september 2023) tar med de to eldste per art og har for stokkand 26 år og 9 måneder (Tyskland) og 26 år og 5 måneder (Storbritannia og Irland) [18]. BTOs britiske rekord er 20 år, 5 måneder og 17 dager og ble satt i 1986 [16]. Ingen av de to stokkendene på EURING-listen er over 27 år [18]. ## Andemor med unger: reir på balkongen og tur til vannet Stokkanda tåler folk og kan legge reir i bygninger [1]. Noen stokkender hekker hvert år inne i byer og tettsteder. Da må andemora ofte krysse veier med ungene, og blir hun drept, klarer ikke ungene seg alene. Fuglevennen skriver at mange ender legger reiret et godt stykke fra vann, og at hunnen fører ungene til nærmeste vann når de er klekket og tørre. Rev, katt og skjære kan ta dem på veien, og turen er kanskje den farligste tida i andungenes liv [19]. Stokkanda hekker likevel i de fleste tilfeller nær vann, ifølge Store norske leksikon [4]. Har en and lagt reir på en balkong eller i en blomsterkasse, er rådet fra Fuglevennen å la henne ruge ferdig. Når eggene klekker, tar hun ungene med til nærmeste vann, og de kan hoppe fra stor høyde uten å ta skade [20, 21]. Du bør ikke flytte ungene selv, for da kan mor miste oversikten og forlate dem [21]. I Berlin fulgte forskere hunner i et program der familier ble flyttet fra reirplassen til vann. Hunnene som hekket i menneskeskapte strukturer, valgte hovedsakelig balkonger, takterrasser og bakgårder, og i 22,8 prosent av tilfellene valgte de samme sted ved neste hekking. Jo lenger familiene ble flyttet, desto sjeldnere kom hunnene tilbake [22]. Ser du en andunge som virker forlatt, er rådet fra BirdLife Oslo og Akershus å aldri ta den med hjem. En unge som tas med, blir preget på mennesker i stedet for på en andemor. Andunger blir uansett ikke matet av foreldrene, men finner maten selv i vannet [23]. ## Hva spiser stokkanda? Menyen er variert: stokkanda spiser både planter og dyr. Plantene er frø, unge vannplanter, gress, spillkorn og bær. Dyrene er insekter fra land og vann, skjell, krepsdyr og meitemark, og av og til fisk og amfibier [1, 4]. Ute i naturen finnes maten helst på grunt vann eller på vannflaten, der gressender gjerne står på hodet for å nå bunnen [7]. Stokkanda søker vanligvis mat på vannflaten eller halvveis neddykket. Full dykking skjer av og til under matsøk, men oftest når fuglen blir skremt [4]. Flertallet av gressendene kan dykke, men dykker sjelden [7]. Vinterkosten har en stor andel virvelløse dyr, blant andre børstemark og muslinger. Stokkendene søker gjerne mat i råker i ferskvann og i tidevannssonen. Om høsten samles de ofte på stubbåkre for å finne spillkorn. Store norske leksikon skriver at brød fra folk står for mye av det mange stokkender spiser når de holder til i parker og hager om vinteren [4]. ## Skal du mate endene? Brød, kommuner og forskning I en veiledning oppdatert i mai 2026 ber Mattilsynet deg ikke begynne å mate ville fugler ved innsjøer og i parker, for da samler fuglene seg på små områder, og smitten sprer seg lettere. Flere kommuner har begrenset matingen, og Mattilsynet ber deg følge skiltene. Er fuglene allerede vant til å bli matet på et fast sted, kan du fortsette [24]. Oslo kommune mener vannfugler har det best når de finner mat selv, og kaller det en utbredt misoppfatning at de trenger mating. Mating gir unaturlig tette flokker, noe som fremmer sykdomsspredning. Omfattende mating om høsten og tidlig vinter kan holde fuglene tilbake fra å trekke sørover, og i stor skala kan den gjøre dem mindre menneskesky og mer aggressive [25]. Mater du likevel, råder Oslo kommune til havregryn, kokte erter eller solsikkefrø uten skall i stedet for brød. Skal det være brød, velg grovt brød med lite salt i små biter. Gi ikke mer enn fuglene spiser opp mens du står der. Mat som blir liggende, kan bidra til dårligere vannkvalitet, forsøpling og flere rotter [25]. I en NRK-sak fra 2019 sa Håkan Billing, som leder NOFs avdeling i Oslo og Akershus, at brød er «junkfood» for vannfugler. Oslo kommune svarte da at et generelt forbud mot mating ikke var aktuelt [26]. To studier har sett på hva mating gjør med ender i byer. I Gdańsk i Polen telte forskerne overvintrende stokkender ved 15 byvann i fem år: det var flere ender der folk matet mer, og flere fugler i byen når det var mer isdekke [27]. En studie fra New Zealand fant ikke at byender var fetere enn landender og påviste ingen skadelige virkninger av bylivet, men den gjelder New Zealand, ikke Norge [28]. ## Hvit and i parken: tamender, hybrider og utsatte ender Tamender stammer vanligvis fra stokkand [4, 11]. Fuglevennen svarte i 2007 at en helt hvit and på størrelse med stokkand kan være en albino eller leucistisk stokkand eller en forvillet tamand, og at ingen ville andearter i Norge er helt hvite [29]. En stokkandhann med blått nebb er trolig en hybrid, for stokkanda krysser seg lett med andre andearter, svarte en ornitolog i Fuglevennen i 2006 [30]. **Utsatte ender.** I EU alene settes det hvert år ut mer enn tre millioner oppdrettede stokkandunger for å øke den jaktbare bestanden (fagartikkel fra 2017) [31]. I Norge ble oppdrettsender i flere år importert fra Sverige til jakt, og i 2016 meldte BirdLife Norge at Miljødirektoratet hadde gitt tillatelse til import av til sammen 9 000 [6, 32]. VKM konkluderte i 2017 at import og utsetting kan få negative følger for biologisk mangfold og vannkvalitet, og pekte på risiko for innkryssing, innført smitte og høy risiko for dårligere dyrevelferd [32]. Etter klager fra NOF og NOAH omgjorde Miljødirektoratet 18. desember 2017 tillatelsen fra mai samme år til å importere og sette ut inntil 8 000 stokkender. Skogeierorganisasjonen Norskog klaget på omgjøringen, men Klima- og miljødepartementet opprettholdt den 7. august 2018: det gis ikke tillatelse til å importere og sette ut stokkender for jakt [33]. Viltlevende stokkand er ikke unntatt forskriften om fremmede organismer, og innførsel krever tillatelse etter § 6 [34]. Studier fra andre land viser hva som skjer med de utsatte endene. En undersøkelse av stokkender fra seks europeiske land fant tydelig genetisk forskjell mellom ville og oppdrettede fugler, og innblandede individer i dagens ville bestand [31]. I Sverige var den årlige overlevelsen 0,02 hos utsatte oppdrettsender og 0,64–0,71 hos ville, men anslagsvis 5 000 utsatte fugler blir likevel med i den ville bestanden hvert år [35]. En global studie peker på én enkelt oppdrettsrase som kilde til dagens utsettingsprogrammer [36]. ## Møte med stokkand: fugleinfluensa og døde fugler **Tåler folk.** Stokkanda er svært tilpasningsdyktig og tåler menneskelig tilstedeværelse godt [1]. **Fugleinfluensa.** Veterinærinstituttet beskriver svært høy forekomst av høypatogen fugleinfluensa (H5N1) hos europeiske villfugler vinteren 2025/2026, og situasjonen berørte også Norge. Andefugler var spesielt utsatt, svaner særlig. Våren og sommeren 2026 ble det påvist enkelttilfeller i flere fylker i Norge, de fleste hos andefugler. Vannfugler som ender, gjess, svaner og måker er viktige smittebærere, men de fleste influensavirusene gir dem ingen sykdom [37]. Høypatogen fugleinfluensa ble første gang påvist i Norge i november og desember 2020, hos en kortnebbgås og flere andre gjess, ender og en måke [38]. Siden har den nådd store deler av landet og gitt høy dødelighet hos enkelte arter [37]. En studie fra Sørvest-Norge i 2005–2010, lenge før høypatogen fugleinfluensa kom til landet, fant fugleinfluensavirus hos 18,7 prosent av gressendene (flere arter, ikke bare stokkand) [38, 39]. > **Døde eller syke ender** > > FHI råder deg til ikke å ta på syke eller døde fugler der det er mistanke om smitte, til å vaske hendene etter kontakt med fugl eller avføring og til å holde hunder og katter unna [40]. Mattilsynet ber deg la syke fugler være i fred og ikke prøve å fange dem, og varsle om døde andefugler. Fugler som dør av skader, for eksempel i trafikken eller mot et vindu, trenger du ikke melde fra om [24]. Mattilsynet skriver at smitte til mennesker er svært sjelden og bare skjer etter svært tett kontakt med syke eller døde dyr, og at den aldri er påvist hos mennesker i Norge [24, 41]. Får du influensalignende symptomer innen 10–14 dager etter nær kontakt med en syk eller død fugl, bør du kontakte lege og si fra om kontakten [24, 40]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa), [Mattilsynet: fugleinfluensa](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa) og [FHI](https://www.fhi.no/ss/influensa/fugleinfluensa/rad-for-a-forebygge-smitte-med-fugleinfluensa-til-mennesker/) [24, 40, 41]. ## Jakt på stokkand: sesongen er 21. august til 23. desember Jakttiden er 21. august til 23. desember i hele landet. På den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Agder starter jakta først 10. september [42]. Mot hav og fjord har grunneieren jaktrett så langt landet til enhver tid ligger tørt. Utenfor det har allmennheten jaktrett innenfor lovens rammer [43]. Ved utbrudd av fugleinfluensa kan det bli vurdert jaktforbud utover de vanlige begrensningene, skriver Mattilsynet, og et slikt forbud vil gjelde utvalgte områder [24]. **Fellingstall.** Et jaktår går fra 1. april til 31. mars [15]. Jegerne felte 21 353 stokkender i 2001–2002, 14 750 i 2010–2011 og 6 860 i 2022–2023 (SSB-tabell 03886), et kraftig fall [5]. Tabell 14380 tar over fra 2023–2024 og har 7 080 i 2023–2024 og 6 490 i 2024–2025 [14]. SSB oppgir brudd i serien i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24 [15]. Det eldste tallet, 52 840 i 1991–1992, ligger før bruddet i 1993–94 og kan ikke sammenlignes med de nyere. Mellom 22 590 i 2000–2001 og de nyere tallene ligger bruddet i 2001–02, men SSB regner med at det ga små utslag [5, 15]. Fram til 2000–01 ble utbyttet beregnet statistisk, og fra 2001–02 har svarprosenten vært over 90. Fellingstallene viser hvor mange stokkender jegerne rapporterte som felt, ikke hvor mange som lever her. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024–2025 er siste jaktår med publiserte tall [15]. ## Status og forvaltning Stokkand er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 [3]. Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 2025 [44]. Jakttidene står i jakttidsforskriften fra Miljødirektoratet, som gjelder til 31. mars 2028 [42]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 [43]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [46] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 6 490 fugler. Felte stokkand i småviltjakta, hele landet. [14] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 684 687 funn analysert. Nedlasting: [48] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 17,7 % (121 183 funn), Agder 13,9 % (94 900 funn), Rogaland 10,1 % (69 360 funn), Vestland 9,1 % (62 128 funn), Akershus 8,2 % (55 852 funn) [48] ## Kilder - [1] Bård Gunnar Stokke (2018). Stokkand Anas platyrhynchos Linnaeus, 1758 (artshåndbok, beskrivelse). Artsdatabanken / Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Shimmings, P. og Øien, I. J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2-2015. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [3] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av stokkand Anas platyrhynchos Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Rolf Terje Kroglund (2026). stokkand. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [5] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (stokkand). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening) (2016). Ville tilstander med stokkender fra oppdrett! (30. mars 2016). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Edvard Kaurin Barth (2026). gressender. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [8] Jørgen Skavdal Søraker, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). eklipsedrakt. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Roar Solheim (2011). Spør en ornitolog: «Stokkand og myting» (besvart 9. mars 2011). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [10] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). krikkand. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). and – husdyr. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [12] Rolf Terje Kroglund (2026). snadderand. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [13] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Mallard (Anas platyrhynchos), artsfakta. Miljolare.no. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K) 2023-2024 til 2024-2025 (stokkand). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt- og rådyrjakt (statistikkside, oppdatert 19. november 2025). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] British Trust for Ornithology (BTO). Mallard. BTO BirdFacts. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [17] Tore Reinsborg (2006). Spør en ornitolog: «Stokkand» (hvor gammel kan stokkanda bli, besvart 20. september 2006). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [18] Fransson, T. m.fl. (2023). EURING list of longevity records for European birds (versjon 1. september 2023). EURING. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (ingen lisens oppgitt). - [19] Roar Solheim (2009). Spør en ornitolog: «And i skogen» (besvart 6. juni 2009). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [20] Roar Solheim (2025). Spør en ornitolog: «And har slått seg ned på terrassen» (besvart 18. mai 2025). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [21] Roar Solheim (2025). Spør en ornitolog: «Stokkand ruger på uheldig sted» (besvart 28. juni 2025). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [22] Engler Marc, Chavez Rubén, Sens Rebekka, Lundberg Maja, m.fl. (2025). Breeding site fidelity in the concrete jungle: implications for the management of urban mallards. Journal of Urban Ecology 11: juae023. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Håkan Billing (2021). Ikke fjern fugleunger fra foreldrene sine! (14. juni 2021). BirdLife Oslo & Akershus (Norsk Ornitologisk Forening). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [24] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler (oppdatert 12. mai 2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Oslo kommune. Mating av dyr (Oslo kommune, Dyreliv). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det. - [26] Nina Didriksen (2019). – Brød er junkfood for ender. NRK Stor-Oslo, 30.12.2019. NRK. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NRK; ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Witkowska Marta, Wesołowski Wojciech, Markiewicz Martyna, Pakizer Jonasz, m.fl. (2024). The intensity of supplementary feeding in an urban environment impacts overwintering Mallards (Anas platyrhynchos) as wintering conditions get harsher. Avian Research 15: 100205. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [28] Jarman Tyler E, Gartrell Brett D, Battley Phil F (2020). Differences in body composition between urban and rural Mallards, Anas platyrhynchos. Journal of Urban Ecology 6: juaa011. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Tore Reinsborg (2007). Spør en ornitolog: «Helhvit and» (besvart 16. februar 2007). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [30] Frode Falkenberg (2006). Spør en ornitolog: «Stokkand» (blått nebb hos hann, besvart 5. april 2006). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [31] Söderquist P., Elmberg J., Gunnarsson G., Thulin C.-G., m.fl. (2017). Admixture between released and wild game birds: a changing genetic landscape in European mallards (Anas platyrhynchos). European Journal of Wildlife Research 63: 98. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [32] Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (2017). The import and release of Swedish mallards can harm Norwegian biodiversity and water quality (VKM-rapport 2017:23, 15. juni 2017). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter). - [33] Sjur Øverås Knudsen (2018). Avviser anke på «snobbejakt» på tamme ender (NRK, 9. august 2018, oppdatert 10. august 2018). NRK Vestfold og Telemark. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [34] Lovdata (2025). FOR-2015-06-19-716 Forskrift om fremmede organismer (sist endret FOR-2024-11-13-2826, i kraft 1. januar 2025). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Söderquist Pär, Gunnarsson Gunnar, Elmberg Johan, Dessborn Lisa (2021). Survival of wild and farmed-released mallards: the Swedish example. European Journal of Wildlife Research 67: 19. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [36] Lavretsky Philip, Mohl Jonathon E., Söderquist Pär, Kraus Robert H. S., m.fl. (2023). The meaning of wild: Genetic and adaptive consequences from large-scale releases of domestic mallards. Communications Biology 6: 819. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [37] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge (oppdatert 20. august 2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [38] Madslien Knut, Moldal Torfinn, Gjerset Britt, Gudmundsson Sveinn, m.fl. (2021). First detection of highly pathogenic avian influenza virus in Norway. BMC Veterinary Research 17: 218. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [39] Tønnessen Ragnhild, Kristoffersen Anja B, Jonassen Christine M, Hjortaas Monika J, m.fl. (2013). Molecular and epidemiological characterization of avian influenza viruses from gulls and dabbling ducks in Norway. Virology Journal 10: 112. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [40] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Råd for å forebygge smitte av fugleinfluensa til mennesker (FHI, sist endret 5. september 2025). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [41] Mattilsynet (2026). Fugleinfluensa (Mattilsynet, oppdatert 30. april 2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [42] Lovdata (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (sist endret FOR-2026-06-26-1380, i kraft 1. juli 2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [43] Lovdata (2026). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), i kraft 1. juli 2026 (sist endret LOV-2026-06-19-61). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [44] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt (Miljødirektoratet, januar 2025). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [45] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [52] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [53] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Stokkand i Norge: kjennetegn, bestand og jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/stokkand