# Stillits (Carduelis carduelis)

> Stillitsen er livskraftig, og NIBIO fant 54 prosent økning på 3Q-flatene i jordbrukslandskapet 2000–2023. Se kjennetegn, utbredelse, mat og regler for bur.

- Nettside: https://natursans.no/arter/stillits
- Andre navn: nordsamisk: gollebeibboš · engelsk: European goldfinch · golleruoivil (nordsamisk) · Goldfinch (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Stillitsen er en liten, fargerik fink med rødt ansikt og gule vingebånd [1, 2]. Ifølge Store norske leksikon var den tidligere uvanlig i Norge, men er i dag forholdsvis vanlig i lavlandet i Oslofjord-området, på Sørlandet og i Rogaland [1]. NIBIOs overvåking av 3Q-flatene i jordbrukslandskapet viser at stillitsen har økt med 54 prosent fra 2000 til 2023, mens de fleste andre artene i den samme fugleindeksen gikk tilbake [3]. Utenfor hekketiden kan du ofte treffe den i flokk, og vinterstid har den blitt vanligere på fôringsplasser [2].

## Hurtigfakta

- Lengde: 14 cm [1, 4]
- Vekt (Storbritannia): 15,8 g [5]
- Egg per kull: 4–6 egg [1, 5]
- Hekkebestand (2015): 5 000–9 000 par [1, 9, 11]
- Jordbrukslandskap 2000–2023: + 54 % [3]
- Lengste gjenfunn: 1 432 km [16]

## Kjennetegn: rødt ansikt og gule vingebånd

Hodet avslører stillitsen. Ansiktet er rødt fra panne til strupe, med et hvitt felt bak øyet og en svart nakke [1]. Vingene er svarte med brede, gule bånd, og når fuglen letter, er det ofte båndene som røper den [1, 2]. Kildene beskriver nebbet ulikt: NIBIO kaller det lite og spisst, Fuglevennen langt og spisst. NIBIO nevner også en svart, tydelig innskåret stjert, hvit overgump og lysebrun rygg [2, 4]. Fuglevennen kaller ryggen brun, Store norske leksikon gulgrønn [1, 2, 4].

Hann og hunn er nesten like [1, 2, 5]. Ungfuglene mangler det røde ansiktet, men er relativt lette å kjenne igjen på vingene [2, 5]. NIBIO skriver at man lett tror at en stillits er rømt fra fangenskap første gang man ser den [2].

**Hva sier fargen?** Masken er bygd på karotenoider og finnes hos begge kjønn. I en spansk studie av 57 ville stillitser, fanget i en planteskole for trær i Sevilla, hadde hannene mindre oransje i masken enn hunnene. Hos hunnene hang gulkomponenten sammen med antall hvite blodceller, og forfatterne mener at fargen kan speile immunstatusen i hekketiden [6].

### Hvor stor er en stillits?

Omtrent 14 centimeter, litt mindre enn en gråspurv [1]. Vekt har vi fra britiske ringmerkingsdata (BTO): voksne fugler veier 15,8 gram i snitt, og ni av ti ligger mellom 14 og 18 gram. Hannene veier 16,1 gram i snitt, hunnene 15,3 [5].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon oppgir 14 centimeter, Fuglevennen 13–14 centimeter og kaller den sisikstor [1, 4]. Vekten på 15,8 gram er et gjennomsnitt for levende, ringmerkede fugler i Storbritannia (BTO), ikke et norsk tall [5].

### Grønnsisik og gråsisik: to små finker å skille fra

Voksne stillitser er lette å kjenne igjen [1]. Grønnsisik kan sitte i samme flokk som stillits [2]. Grønnsisiken er mindre, tolv centimeter, med svakt og tynt nebb. Den er grønngul med svake lengdestriper, og hannen har svart hodehette og strupeflekk [7]. Hos gråsisiken er panneflekken karminrød og hakeflekken svart, mens fuglen ellers er gråbrun og mørkstripet. Voksne hanner har i tillegg lyserødt bryst. Den måler 11,5–14 centimeter [8].

## Lyd: «tikkelitt»

Navnet er et lydbilde. Lokkelyden er en trestavet, munter «tikkelitt», og navnet kommer av det tyske Stieglitz, som viser til den samme lyden [1, 2]. Fuglevennen skriver «stikkelitt» eller «stikk», en myk og litt spiss lyd [4]. Lokkelyden går igjen hele tiden i sangen, som Store norske leksikon beskriver som lavmælt, en blanding av raske triller, kvitring og mjauende toner [1]. Ofte hører du stillitsen før du ser den [2].

## Hvor i Norge finnes stillitsen?

**Hekkeområdet.** Stillitsen hekker vanlig rundt Oslofjorden og et stykke opp Gudbrandsdalen. Langs kysten er den spredt fra Østfold til Rogaland, og det første hekkefunnet i Trøndelag ble dokumentert i 2017 [2, 9]. Fuglevennen beskriver hekkeområdet som Østlandet opp til Mjøsa og kysten fra Oslofjorden til Vestland. Videre nordover er det færre fugler, men det finnes hekkefunn helt til de indre delene av Trondheimsfjorden [4]. Arten liker åpen, variert løvskog med kulturlandskap og kan finnes i større hager og parker, men holder seg unna tett skog og områder helt uten trær [2, 9].

**Vinteren.** Ifølge rødlistevurderingen overvintrer stillitsen særlig i Østlandets lavland og i deler av Gudbrandsdalen, mens forekomsten langs kysten er spredt helt nord til Nord-Trøndelag [9].

**Hvor folk har registrert den.** Tallene under er registreringer, ikke en bestandstelling. Fra 2000 til 2025 kom flest funn med åpen lisens i GBIF fra Agder (23 311), Akershus (22 349) og Vestfold (18 826). Færrest kom fra Finnmark (14) og Troms (26), mens Nordland har 302 og Møre og Romsdal 1 402 [10]. I rødlistevurderingen fra 2021 er forekomsten i Nordland, Troms og Finnmark satt til «ingen». Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland står der med antatt forekomst, etter fylkesgrensene fra 2018. I rødlista regnes en art som forekommende i et fylke når en vesentlig del av livssyklusen foregår der [9]. Til sammen bygger tallene på 163 059 funn [10].

## Fra én hekking i 1911 til årviss hekkefugl

Ifølge Store norske leksikon hekker stillitsen i dag årvisst fra Oslofjorden til Rogaland, mens forekomsten er mer spredt på Vestlandet og i Trøndelag. Økningen i antall begynte omkring 1950. Før det var det bare sikkert påvist én hekking i landet, ved Oslo i 1911 [1].

**Anslag gjennom tidene.** Rapporten fra Norsk Ornitologisk Forening (2015) refererer til 500–2 000 par for årene 1970–1990 og 1 000–5 000 par i 2002, og anslår selv 5 000–9 000 par i 2015. Anslagene har ulike kilder, og tallet for 2015 er regnet ut fra svenske tettheter. Rapporten skriver at stillitsen siden 1990-tallet har ekspandert nordover til Trøndelagsfylkene og vestover langs Sørlandskysten, og at den samtidig har blitt vanligere i det opprinnelige området [11]. Da en leser i 2016 meldte om stillits på et fuglebrett i Trøndelag, svarte ornitolog Roar Solheim i Fuglevennen at arten de siste tiårene hadde økt både i utbredelse og forekomst [12]. NIBIO skriver i 2025 at stillitsen alltid har vært relativt sjelden, men nå ser ut til å ha blitt vanligere og har utvidet utbredelsen både nordover og innover i landet [2].

**Målt i jordbrukslandskapet.** Rødlistevurderingen fra 2021 skriver at det ikke fantes kvantifisert kunnskap om pågående bestandsendringer i Norge, men at rapporter pekte i retning av at stillitsen var blitt vanligere flere steder [9]. NIBIO har en egen indeks fra 3Q-overvåkingen: på 3Q-flatene økte stillitsen med 54 prosent fra 2000 til 2023 [3]. Stillitsen er den av de 22 kulturlandskapsfuglene i indeksen som har økt mest [2, 3]. Samlet falt indeksen for de 22 artene med om lag 25 prosent i samme periode [3]. NIBIO skriver i 2025 at overvåkingen har 130 flater på 1 × 1 kilometer, spredt i jordbrukslandskap over hele landet, og at hver flate telles hvert tredje år [2].

**Om vinteren.** I en artikkel fra februar 2025 skriver BirdLife Norge at stillitsen har økt som vinterfugl i Hagefugltellingen siden 2008. De siste 15 årene har den gradvis utvidet overvintringsområdet fra Sør-Østlandet og er nå relativt vanlig vintergjest nord til Trøndelag. Organisasjonen antar at mildere vinterklima er hovedårsaken [13]. I Hagefugltellingen 2026 kom et uventet fall: stillits, kjernebiter og bokfink, som alle hadde hatt stabile eller økende vinterbestander fra 2008, gikk tilbake med 50 prosent fra året før. BirdLife Norge peker på dårlig tilgang på favorittføden som trolig årsak [14].

**Økning i nabolandene.** NIBIO skriver at stillitsen har økt mye også i Sverige, og at det kanskje henger sammen med at arten oftere oppsøker fuglebrett og fôringsplasser om vinteren [2]. Rødlistevurderingen viser til markant økning i Sverige og Finland, en økning i Danmark på lang sikt som har flatet ut på kort sikt, og en økning i Europa som helhet både fra 1980 til 2017 og fra 2008 til 2017 [9].

**Hva GBIF-tallene sier.** Antall funn med åpen lisens i GBIF økte fra 580 i 2000 til 15 099 i 2025 [10]. Det er et mål på registrering, ikke på bestand. Rapporteringstjenesten Artsobservasjoner kom i 2008, og den ble oppgradert i 2015 [15].

## Stillitsåret: reir, egg og flokker

**Reir.** Ifølge Store norske leksikon bygger stillitsen reiret ytterst på en grein, gjemt i en greinkløft [1]. Den bygger gjerne i tettbygde strøk, høyt oppe i trær, og furu er ikke uvanlig, skriver Fuglevennen [4].

**Egg og unger.** Eggene legges fra tidlig i mai og gjennom sommeren, ifølge Fuglevennen [4]. Store norske leksikon oppgir at stillitsen kan ha flere kull samme sesong, med 4–6 egg i hvert. Hunnen ruger i 12–13 dager, og ungene kan fly etter 13–18 dager [1]. Mens ungene er i reiret, er stillitsparet lite synlig, skriver Fuglevennen. Det er når ungene har kommet ut, at man kan høre dem tigge etter mat [4].

> **Tallene spriker**
>
> For britiske stillitser oppgir BTO typisk 5 egg (snitt 4,81, spenn 2–7) og 12–14 dagers rugetid, mot 4–6 egg og 12–13 dager hos Store norske leksikon. Første egg kommer i Storbritannia i snitt 25. mai [1, 5].

**Levealder.** I britiske ringmerkingsdata lever en stillits som blir gammel nok til å hekke, typisk i omtrent to år. Den eldste ringmerkede fuglen ble 10 år og 2 dager [5]. Blant norskmerkede stillitser er den lengste tiden mellom merking og funn 8 år, 6 måneder og 6 dager, ifølge Ringmerkingssentralens liste per 1. april 2025 [16].

**I flokk.** Utenfor hekketiden er stillitsen ganske sosial og kan danne flokker på 5–40 fugler, også sammen med grønnsisik, tornirisk og grønnfink [2]. Fuglevennen oppgir at gjennomsnittlig flokkstørrelse i Hagefugltellingen 2008–2025 har vært rundt 7 individer per lokalitet, og relativt stabil [4]. En atferdsstudie fra 1987 av stillitser i hekketiden fant at fuglene ble mindre årvåkne jo større flokken var, opptil seks fugler, mens gruppen som helhet likevel var mer på vakt. I en gruppe på seks spiste fuglene 20 prosent mer frø i samme tidsrom enn en fugl alene. Ulempen er at fuglene må fly lenger mellom plantene, og forfatteren peker på at store flokker også kan bli lettere oppdaget av rovdyr [17]. I en studie fra Bayern i 1943 holdt også hekkende par seg i små flokker, og territoriene var bare i bruk mens reiret var i bruk [18].

**Året i funn.** Kurven for funn i GBIF har en bred topp om våren, med flest funn i uke 18 (5 687 summert over årene), og en ny topp i uke 42 (4 447). Toppene ligger ulikt i landet: i Rogaland, Agder og Vestland kommer toppuken i oktober, uke 41–42, mens den kommer i uke 18 i Akershus og Oslo [10].

## Trekkfugl eller standfugl?

Begge deler. Ifølge Store norske leksikon er stillitsen trekkfugl bare til dels: noen drar til Vest-Europa for vinteren, men mange blir langs kysten og streifer rundt i små flokker [1]. Rødlistevurderingen skriver at noen individer trekker ut av landet, Lista fuglestasjon at mange drar sørover om vinteren [9, 19].

Ringmerkingssentralens liste (per 1. april 2025) viser hvor langt en norsk stillits kan ha reist. Den lengste avstanden mellom merkested og funnsted er 1 432 kilometer, fra Rogaland til Akureyri på Island. Det er avstanden mellom to punkter, ikke en målt flyrute [16]. Newton skrev i 1967 at kjønnene hos noen europeiske finkearter, blant dem stillits og bokfink, overvintrer hovedsakelig i ulike områder [20].

## Hva spiser stillitsen?

Frø, og helst fra kurvplanter [1, 2]. Store norske leksikon skriver at frø er hovedføden for voksne fugler og store unger, og nevner tistler og løvetann som frøkilder den er særlig glad i [1]. NIBIO nevner også åkersvineblom, fagerknoppurt og borre. Frøene tas oftest rett fra blomsten eller frøhodene, men stillitsen kan også ta dem fra bakken [2]. Fuglevennen skriver at nebbet er spesialisert for å nå dyptliggende tistel- og borrefrø, og at slike frø også om vinteren finnes langs sørkysten [4]. Om vinteren holder den seg gjerne der det vokser tistler og andre store kurvplanter, men den kommer også til fuglebrett [9].

**Hvorfor akkurat disse frøene?** Newton studerte ti finkearter ved Oxford og fant at stillitsen lever hovedsakelig av frø fra kurvplanter [20]. En studie av stillitser som hekket i frukthager fant at valget av frø avhang både av tilgangen og av hvor mye energi frøene ga per tid. Energiinnholdet varierte fra 1,88 kJ/g i hestehov til 12,14 kJ/g i hundegras [21].

**Ungene.** Kildene gir ulike bilder av ungenes mat. Store norske leksikon skriver at ungene får insekter i begynnelsen [1]. Newtons studie fra 1967 av britiske finker beskrev at kardueline finker mater ungene mest eller bare med frø [20].

## Hvor mange stillitser finnes, og går det bra?

**Hvor mange?** NOF-rapporten fra 2015 anslår hekkebestanden til 5 000–9 000 par, regnet ut for fylkene fra Østlandet til Rogaland. Rapporten bruker svenske tall (Ottosson mfl. 2012): typisk 0,5–1 par per kvadratkilometer i jordbruksland og i snitt 0,6–1,2 par per kvadratkilometer i bebyggelse. Mesteparten av bestanden ligger fra Østlandet langs Sørlandskysten til Rogaland, lest ut av funn med hekkekriterier i Artsobservasjoner fra 2000 til 2015 [11]. For nabolandene oppgir rødlistevurderingen individer: 32 000 i Sverige (2012), 20 000–40 000 i Finland (2011) og 46 000 i Danmark (2011) [9].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon oppgir også 5 000–9 000 par og viser til BirdLife Norge [1]. Rødlistevurderingen oppgir 10 000–18 000 individer for 2015 og viser til samme NOF-rapport som anslaget over [9]. Vi har ikke regnet om tallene.

**Status.** Stillits er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, fordi det ikke finnes tegn til bestandsnedgang. Vurderingsperioden er 10 år [9].

**Forvaltning.** Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og avløste viltloven fra 1981. Etter viltressursloven § 10 er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov, og Kongen kan gi forskrift om hvilke viltarter det gjelder [22]. Stillits står ikke i jakttidsforskriften. Blant spurvefuglene er det jakttid på gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn. Forskriften gjelder fra 1. april 2022 til 31. mars 2028 [23].

## Stillits i bur: hva sier loven?

Etter viltressursloven § 49 er det forbudt å holde vilt i fangenskap, med mindre annet følger av eller i medhold av lov. Loven regner naturlig viltlevende fugler som vilt [22]. Viltforskriften sier at vilt ikke kan holdes som kjæledyr eller hobbydyr. Unntaket for domestiserte former gjelder en oppregnet liste: alle papegøyefugler, kanariirisk, sebrafink, gouldfink og javaspurv, ved siden av noen pattedyr. Stillits står ikke på listen. Forskriften forbyr også å krysse vilt som holdes i fangenskap, og vilt som har rømt, regnes som viltlevende [24]. Samme forbud sto i viltloven fra 1981, som gjaldt til 1. juli 2026 [22, 25].

## Fuglebrettet: hygiene

Stillitsen kommer oftere til fuglebrettet om vinteren [2]. To sykdommer er knyttet til fôringsplasser. Trichomonose rammer helst finkefugler, særlig grønnfink, og utbruddene kommer i Norge om sommeren og høsten. Parasitten smitter ikke til pattedyr eller mennesker [26]. Også stillitser ble rammet da trichomonose brøt ut blant overvintrende finker i Nord-Frankrike vinteren 2017 [27]. Salmonella er påvist på norske fôringsplasser siden 1960-tallet. Ved utbrudd ser du syke eller døde småfugler om vinteren, og det er mest finkefugler som rammes [28].

> **Slik holder du fuglebrettet rent**
>
> Det er greit å mate småfugler i hagen som vanlig, skriver Mattilsynet. Vask hendene med såpe og vann etter at du har rørt ved brett eller lignende, eller bruk hansker. Rådet er generelt og gjelder ikke bare fugleinfluensa [29]. Veterinærinstituttet gir flere råd. Velg hengende fôringsinnretninger, som fôringssylindere med sittepinner eller meiseboller, framfor brett der fuglene kan sitte i matfatet. Oppstår det sykdom, kan det være fornuftig å flytte fôringsplassen eller stenge den i noen uker. Salmonella kan smitte mennesker når de får i seg avføring fra fugler, enten fra bakken under fôringsplassen eller via brettet. Unngå derfor kontakt med avføringen, og la ikke barn, som er særlig utsatt, leke nær fôringsplasser. Syke fugler skal ikke tas i pleie. En død fugl fjerner du med en plastpose som du vrenger rundt den, og såpevask etterpå er viktig, også etter stell av fôringsanlegget [28]. Les mer hos [Veterinærinstituttet om salmonella](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) og [om Trichomonas](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/trichomonas-infeksjon-hos-fugl), og i [Mattilsynets svar om mating av småfugler](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa) [29].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [31]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 163 059 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.dbua84> [33]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 14,3 % (23 311 funn), Akershus 13,7 % (22 349 funn), Vestfold 11,5 % (18 826 funn), Rogaland 10,7 % (17 414 funn), Østfold 10,3 % (16 860 funn) [33]

## Kilder

- [1] Tom Schandy (2026). stillits. Store norske leksikon. <https://snl.no/stillits> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Günther, Morten (2025). Stillitsen - en fargeklatt i kulturlandskapet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). <https://www.nibio.no/nyheter/stillitsen-en-fargeklatt-i-kulturlandskapet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [3] Günther, Morten (2026). Hver fjerde fugl har forsvunnet fra jordbrukslandskapet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). <https://www.nibio.no/nyheter/2026/hver-fjerde-fugl-har-forsvunnet-fra-jordbrukslandskapet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [4] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2025). Art: Stillits (Carduelis carduelis). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=3976> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [5] British Trust for Ornithology (BTO). Goldfinch (BirdFacts). <https://www.bto.org/understanding-birds/birdfacts/goldfinch> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] López, Guillermo; Figuerola, Jordi; Soriguer, Ramón (2008). Carotenoid-based masks in the European goldfinch Carduelis carduelis reflect different information in males and females. Ardea 96: 233-242. Ardea. <https://bioone.org/journals/ardea/volume-96/issue-2/078.096.0208/Carotenoid-Based-Masks-in-the-European-Goldfinch-iCarduelis-carduelis-i-Reflect/10.5253/078.096.0208.full> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Open access (BioOne); ingen åpen lisens oppgitt.
- [7] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). grønnsisik. Store norske leksikon. <https://snl.no/grønnsisik> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [8] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). gråsisik. Store norske leksikon. <https://snl.no/gråsisik> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [9] Artsdatabanken (ekspertkomité for fugler) (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av stillits (Carduelis carduelis), Norge. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28855> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [10] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Carduelis carduelis i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.dbua84> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [11] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [12] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2016). Spør en ornitolog: Stillits i Trøndelag (spørsmål og svar 21.01.2016). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=27417> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [13] BirdLife Norge (2025). Hagefugltellingen: fargeklatter i antall som aldri før, og en spurv til bekymring. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3637> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [14] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3960> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [15] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [16] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [17] Glück, Erich (1987). Benefits and costs of social foraging and optimal flock size in goldfinches (Carduelis carduelis). Ethology 74: 65-79. <https://doi.org/10.1111/j.1439-0310.1987.tb00922.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [18] Conder, P. J. (1948). The breeding biology and behaviour of the continental goldfinch Carduelis carduelis carduelis. Ibis 90: 493-525. <https://doi.org/10.1111/j.1474-919x.1948.tb01713.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [19] Lista fuglestasjon. Stillits. <http://www.listafuglestasjon.no/default.asp?pxside=ARTSINFO&pxartid=16530> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [20] Newton, I. (1967). The adaptive radiation and feeding ecology of some British finches. Ibis 109: 33-96. <https://doi.org/10.1111/j.1474-919X.1967.tb00005.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [21] Glück, Erich E. (1985). Seed preference and energy intake of goldfinches Carduelis carduelis in the breeding season. Ibis 127: 421-429. <https://doi.org/10.1111/j.1474-919x.1985.tb04838.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [22] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102, i kraft 1. juli 2026. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [23] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (jakttidsforskriften), FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [24] Lovdata (2026). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften), FOR-2020-04-01-565, sist endret FOR-2026-06-26-1384 fra 1. juli 2026. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [25] Lovdata (2026). Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven), LOV-1981-05-29-38, opphevet fra 1. juli 2026. <https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1981-05-29-38> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [26] Veterinærinstituttet (2022). Trichomonas-infeksjon hos fugl. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/trichomonas-infeksjon-hos-fugl> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [27] Chavatte, Jean-Marc; Giraud, Philippe; Esperet, Delphine; Place, Grégory m.fl. (2019). An outbreak of trichomonosis in European greenfinches Chloris chloris and European goldfinches Carduelis carduelis wintering in Northern France. Parasite 26: 21. Parasite (EDP Sciences). <https://doi.org/10.1051/parasite/2019022> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [28] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [29] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [30] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Stillits i Norge: spredning, bestand og regler for bur. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/stillits