# Stær (Sturnus vulgaris)

> Stæren er nær truet i Norge. Se hvordan du kjenner den fra svarttrosten, hvor den overvintrer og hva studier sier om nedgangen.

- Nettside: https://natursans.no/arter/staer
- Andre navn: nynorsk: stare · nordsamisk: stárra · engelsk: common starling · sávzaloddi (nordsamisk) · European Starling (engelsk) · Starling (engelsk) · starling (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Stæren er en mørk fugl med metallglans. Den hekker i hulrom, ofte nær folk, og er vanlig over det meste av Norge [1, 2, 3]. Likevel står den som nær truet (NT) på rødlista fra 2021, etter en beregnet nedgang på omtrent 29 prosent over 18 år [2]. Årsaken er uavklart. Færre hekkeplasser og færre dyr på beite er blant de mulige forklaringene [3]. Om vinteren er de fleste norske stær på De britiske øyene [2, 3, 4].

## Hurtigfakta

- Lengde: 22 cm [3]
- Vekt (Storbritannia): 85 g [8]
- Egg per kull: 3–7 egg [1, 3, 8]
- Hekkebestand (2015): 100 000–200 000 par [2, 4, 9]
- Rødliste 2021: Nær truet (NT) [2]
- Lengste gjenfunn: 3 085 km [11]

## Kjennetegn: metallglans, hvite prikker og kort hale

Fra avstand virker stæren svart. Kommer du nær, eller treffer sola fjærene, skimrer de grønt og blått [1, 3, 5]. Utseendet skifter gjennom året. Fra vinteren og langt ut i våren er fuglen kraftig prikket i hvitt, mens den om sommeren er ganske jevnt farget [3]. Lyse kanter på vingefjærene gir et flekkete preg [1].

Om våren kan du se forskjell på kjønnene. Hunnen har flest hvite prikker. Hannen er tydeligere lilla og grønn, og nebbroten har et blålig skjær [1]. Ungfuglene er jevnt brune om høsten. Fjærene blir etter hvert mørkere og får hvite prikker, og når fuglen er ett år gammel, er drakten utfarget [3].

### Stær eller svarttrost?

Miljølære regner stæren som lett å skille fra andre arter i Nord-Europa [1]. Den kan likevel forveksles med svarttrosten. Nebbet hjelper ikke, for begge har gult nebb. Halen og gangarten skiller dem. Stæren går på bakken og har kort hale. Svarttrosten har derimot lang hale og hopper som oftest [3]. Fra nært hold ser du metallglansen i stærens fjærdrakt, og stjerten er kortere enn hos svarttrosten [5]. Hos svarttrosten er hannen helt sort og har oransjegult nebb. Hunnen har mørkebrun drakt, og strupen og forbrystet er lysere og flekkete i brunt. Ungfuglene er brunsvarte [6].

Rosenstæren hører også til stærfamilien. Ingen hekking er påvist i Norge, men noen få fugler blir sett hvert år. Voksne rosenstær er omtrent på størrelse med en stær, med rosa rygg og buk og svarte vinger, hale, hode og hals. Ungfuglene er jevnt lysebrune, en tone lysere enn unge stær. Hos de unge rosenstærene er vingene mørkere enn resten av kroppen, og undersiden og undernebbet er lyse [7].

### Hvor stor er en stær?

Stæren er omtrent 22 centimeter lang, med relativt kort hale [3]. Svarttrosten er litt lengre, 24 centimeter [6]. For vekten finnes tall fra BTO, som har veid levende fugler i Storbritannia og Irland. Voksne stær veier i snitt 85 gram. Hannene er litt tyngre enn hunnene, 87 mot 82,5 gram, og ni av ti voksne veier mellom 73 og 98 gram [8].

## Sang og imitasjon: hva stæren etterligner

Sangen er et lappeteppe av lyder. Den består av lyse plystrelåter som holdes lenge, hermede lyder, klapring og gnisninger [1]. Stæren etterligner godt, og ofte låner den fra andre. Det kan være sang og lyder fra mange fuglearter, eller fløyter, sirener og andre signallyder laget av mennesker [3]. BTO beskriver sangen som full av imitasjoner av andre fugler, og til og med av maskiner [8].

## Hvor i Norge finnes stæren?

Over det meste av landet er stæren en vanlig hekkefugl. Unntakene er høyfjellet og rene skogsområder [2]. Den holder til i åpent kulturlandskap med kort vegetasjon [1, 2]. Som hekkefugl finnes stæren i hvert eneste fylke. Flest er det langs kysten, helt opp til og med Troms, mens den er mindre vanlig i Finnmark. I kulturlandskapet og nær det hekker det mange stær tett, og store flokker er vanlige [3].

Mange par hekker også i bebygde områder, ikke minst der det henger fuglekasser. Gode tall på tettheten i slike områder mangler [9]. Kartet og tabellen under viser hvor stær er registrert. De sier ingenting om hvor mange fugler det er.

## Stæråret: kasse, egg og unger

**Ankomst.** Fra slutten av februar kan de første dukke opp. Hekkingen begynner først i april [1].

**Egg og unger.** Ifølge Miljølære legger stæren normalt fem egg, i mai [1]. Begge kjønn ruger, og rugingen varer 12–13 dager. Ungene kan fly når de er 20–22 dager gamle, og to kull i samme sesong er forholdsvis vanlig [3].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon oppgir 3–7 egg i et kull, mens BTO oppgir 4–5 egg for fuglene i Storbritannia og Irland [3, 8]. Miljølære skriver i tillegg at vanligvis rundt 3 unger overlever til de kan fly [1].

**Flere hunner.** I en belgisk studie fra 1989 av hekkekolonier i fuglekasser rundt Antwerpen, over fire år, anslo forfatterne hyppigheten av polygyni (én hann med flere hunner) til 20 til høyst 60 prosent. De regnet stæren som en regelmessig polygynist, og to hunner var den vanligste formen. Polygyne hanner fikk 7,9 flygedyktige unger i året, mot 4,6 hos monogame [10].

**Etter hekkingen.** Forholdsvis ofte trekker ungfuglene en del like etter at de har lært å fly. Allerede i juli er noen reirunger fra Sør-Norge gjenfunnet i Danmark [3].

**Hvor gammel blir den?** En stær som når hekkealder, lever typisk rundt fem år og hekker typisk første gang som toåring, ifølge BTO, som beskriver fuglene i Storbritannia og Irland [8]. Store norske leksikon oppgir 16 år for den norske stæren som er funnet lengst etter ringmerkingen. Eldst i Europa er en dansk stær: fra merking til den ble funnet død, gikk det 22 år og 11 måneder. Begge tallene er tiden mellom merking og funn [3].

> **Tallene spriker**
>
> I Ringmerkingssentralens liste over eldste og lengste norskmerkede fugler er den eldste stæren funnet 11 år, 11 måneder og 21 dager etter merking [11]. Det er under de 16 årene hos Store norske leksikon, og ingen av de to kildene forklarer forskjellen [3, 11].

### Stær i kassa: hull, høyde og naboer

Stæren er selskapelig og hekker gjerne i kolonier [2, 3]. Den er lett å få i fuglekasse. Flygehullet kan være 45–55 millimeter ifølge Store norske leksikon, og Miljølære oppgir rundt fem centimeter [3]. Kassen kan henge på et tre, men like gjerne på en stolpe eller en husvegg, og en høyde på et par meter går fint [1]. Naturvernforbundet skriver at du kan henge kassene nær hverandre, siden stæren gjerne vil ha naboer [5]. De naturlige hekkeplassene er hakkespetthull og fjellsprekker, men stæren bruker også hulrom på hus, blant annet under takstein [3].

## Trekk og overvintring: hvor drar norske stær?

De fleste norske stær forlater landet [3]. Hovedsakelig overvintrer de i Storbritannia [2, 4]. Et mindre antall drar til Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland og Danmark [3]. Det lengste gjenfunnet i Ringmerkingssentralens liste er en stær merket i Surnadal og funnet i Portugal, 3 085 kilometer unna. Avstanden er målt mellom merkested og funnsted, ikke langs en flyrute [11].

**Noen blir.** Enkelte stær blir i Norge om vinteren, også i streng kulde og snø [3]. Miljølære skriver at noen overvintrer på kysten, særlig på Vestlandet, i et belte fra Oslofjorden til Nordland. Store norske leksikon nevner også Troms [1, 3]. Ringmerkingsfunn tyder på at stær som tilbringer vinteren i Sør-Norge, ofte har kommet fra Sverige og Finland. Noen få stammer fra Russland, Estland eller Litauen [3].

**Danske ringmerkingsfunn.** I Danmark viser gjenfunn at stær på gjennomreise kommer fra Sverige, Norge, Finland, Baltikum og Vest-Russland. De fleste norske og svenske fuglene hadde forlatt Danmark i oktober. Danske stær følger for det meste kysten av Nordsjøen [12].

**Latviske stær med geolokatorer.** Forskere fulgte ti stær fra to hekkeplasser i Latvia med geolokatorer. Alle unntatt én endte på De britiske øyene, altså samme område som de fleste norske stær [2, 4, 13]. Fem dro i midten av juni, rett etter at ungene fløy, til områder om lag 900 kilometer vestover, der de gikk gjennom fjærskiftet. De fem andre ble nær hekkeplassen til utgangen av oktober. 67 prosent av trekkflyvningene gikk om natten, og den lengste varte i 22,5 timer uten stopp [13].

## Flokker og skumringsdans

Utenom hekketiden overnatter stæren i tette flokker, og i skumringen flyr flokkene gjerne i kompliserte mønstre. Ungstærene kan danne svært store flokker allerede på forsommeren [3].

**Hvorfor danser de?** En studie med innbyggerforskning samlet data fra over 3 000 flokkdanser, med innsendinger fra 23 land, men rapportene fra Storbritannia dominerte. Gjennomsnittsflokken var på 30 082 fugler, den største på 750 000, og en dans varte i snitt 26 minutter. Flokkene vokste fra oktober til tidlig i februar og ble mindre fram mot slutten av mars. Rovfugl ble sett ved 29,6 prosent av dansene, og størrelse og varighet hang sammen med om rovfugler var til stede. Forfatterne mener dansen først og fremst er en tilpasning mot rovdyr. Den er ifølge dem neppe et middel for å samle flere fugler og få varmere overnatting [14].

## Hva spiser stæren?

Under hekkingen består kosten hovedsakelig av insekter og smådyr, som stæren finner på bakken [2]. Kosten skifter mye med årstiden. Meitemark, snegler og insekter er viktige, og stæren spiser også frø, frukt og bær. Rogn, hegg og moreller liker den godt [3]. På bakken finner den insekter og meitemark med det lange nebbet, og i fjæra leter den etter smådyr blant tang [1]. BTO skriver at stæren ofte kommer til fuglebrett i hager i Storbritannia [8].

**Fødesøk og beitedyr.** Når stæren leter etter mat, er den avhengig av gressmark med kort gress, gjerne fuktig. Beitemark i drift er derfor viktig for arten [2]. I Sør-Sverige var stær oftere i beite med storfe enn uten, og oftere ved dyr i aktivitet enn ved hvilende. Fuglene fulgte dyrene og pikket insekter fra vegetasjonen nær føtter og munn, mest i juli og august [15]. Ved en dansk melkegård valgte stær med GPS-loggere oftest beitet mark, så kort gress, bar jord, eng og vinterkorn. Områder 500 meter eller mer fra reiret ble valgt over 100 ganger sjeldnere enn områder innenfor 100 meter [16].

## Hvor mange stær er det, og går det bra?

**Hvor mange?** NOF anslo i 2015 at det hekker 100 000–200 000 par i Norge. Det bygger på svenske tettheter i jordbruksland, regnet over Norges dyrka mark [9]. NINA oppgir samme intervall uten årstall [4].

> **Tallene spriker**
>
> NOF og NINA oppgir 100 000–200 000 par [4, 9]. Rødlistevurderingen gir 200 000–400 000 individer for 2015 og viser til NOF-rapporten. Enhetene er ulike, og vurderingen forklarer ikke hvordan tallet i individer er regnet ut. Samme vurdering har også to spenn for nedgangen: 13–42 prosent i teksten og 8–38 prosent i kriterietabellen, begge med 29 prosent som sentralverdi [2].

**Rødlista.** Stæren er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen bygger på overvåkingsdata for 1996–2019, som gir en nedgang på 2 prosent i året, omtrent 29 prosent over 18 år. De 18 årene er tre generasjoner à seks år. Spennet er stort og rommer både livskraftig, nær truet og sårbar, men nær truet er mest sannsynlig. Stæren stod som nær truet også i vurderingene fra 2015 og 2010. Ifølge vurderingen fra 2021 utgjør den norske bestanden 1–5 prosent av den europeiske og under 1 prosent av den globale. Bestanden var da på 50–90 prosent av sitt høyeste nivå etter år 1900 [2].

**Før 2021.** Rødlistevurderingen skriver at bestanden i 2015 ble regnet som stabil. NOF-rapporten bak anslaget viser til en årlig nedgang på 1,8 prosent i 1996–2013, som ikke var statistisk signifikant [2, 9].

**Andre tellinger.** Trekktellinger ved fuglestasjonene på Lista og Jomfruland viser ingen generell trend i 2001–2019. Hvor stor andel av de tellede fuglene som hekker i Norge, kan ikke fastslås. Takseringer i jordbrukslandskapet peker på store svingninger, både i antall og i hvor arten finnes, i 2000–2017 [2].

**Utvikling.** NINAs indeks for hekkebestanden kommer fra Norsk hekkefuglovervåking. Overvåkingen startet i 2005, og nettverket med omkring 500 ruter ble bygget ut fram til 2011 [17]. For stær starter indeksen i 2008, og da står den på 1,00. Siden har den gått opp og ned mellom 0,65 og 1,13, og i 2025, siste år i serien, var den 0,65. Usikkerhetsbåndet er 0,51–0,79 for 2025 og 0,91–1,35 for 2022 [4]. Indeksen svinger altså mye fra år til år, og referanseåret ble talt mens nettverket ennå ble bygget [4, 17].

**Nabolandene og Europa.** I rødlistevurderingen er nedgangen anslått til omtrent 48 prosent de siste 15 årene i Sverige og 30–50 prosent over tre generasjoner i Danmark, mens bestanden i Finland har økt på kort sikt etter lang nedgang [2]. Store norske leksikon skriver derimot, uten å oppgi periode, at nedgangen er 30–50 prosent i både Finland, Sverige og Danmark [3]. For Europa samlet var nedgangen 70 prosent på lang sikt (1980–2017), med noe stabilisering i 2008–2017 [2].

**Kan stær jaktes?** Viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, regner fugler som vilt. Jakt og fangst er tillatt dersom en lov, eller en forskrift gitt i medhold av en lov, åpner for det [18]. Stær har ingen jakttid i jakttidsforskriften for jaktsesongene 2022–2028 [19].

## Hvorfor går stæren tilbake?

Ingen enkelt forklaring er slått fast. Store norske leksikon sier at årsakene ikke er kjent. Mulige forklaringer er mangel på hekkeplasser og på egnede overvintringsområder, og at færre dyr på beite gir færre virvelløse dyr [3]. Rødlistevurderingen nevner endrede driftsformer i landbruket og drenering av jordbruksområder. Vurderingen gir også en liste over påvirkninger med omfang. Endrede frøblandinger i jordbruket påvirker flertallet av bestanden, 50–90 prosent. Drenering, skogreising på tidligere åpen mark og opphørt eller redusert beitedrift påvirker hver et mindretall, under 50 prosent. Alle fire er oppgitt som pågående, med alvorlighetsgraden langsom, men betydelig reduksjon (under 20 prosent over ti år eller tre generasjoner) [2].

**Danmark.** Hekkebestanden gikk ned med 2,24 prosent i året i 1976–2015, til sammen 60 prosent. Regionale nedganger i 2001–2014 hang sammen med tap av høyt beitetrykk fra melkekyr, da mer husdyrhold flyttet innendørs. Den langsiktige nedgangen hang sammen med antallet melkekyr på utebeite [20].

**Sverige.** I en nestkassestudie fra 17 områder gikk antallet hekkeforsøk ned med omtrent femti prosent i 1981–2002, og i ingen områder økte tallet over tid. Forfatteren mener at mindre jordbruk og beiting trolig var viktigst, siden bestandene ikke gikk ned der jordbruket fortsatte. Nedgangen var begrenset til små åpne områder omgitt av stor skog [21].

**Nederland.** Over 52 år, 1960–2012, sank ungfuglenes overlevelse statistisk signifikant, voksnes overlevelse svingte, og hekkesuksessen hadde ingen trend. Forfatterne mener at lavere overlevelse hos ungfuglene er den viktigste årsaken [22].

**Storbritannia.** Den britiske hekkebestanden gikk ned 61 prosent fra 1995 til 2024. BTO skriver at det finnes gode holdepunkter for at endringer i overlevelsen første vinter best forklarer nedgangen der, men at de økologiske årsakene er dårlig forstått [8].

**Europa.** En analyse av overvåkingsdata fra 24 land siden 1975 fant økende bestandstrender i Sentral- og Øst-Europa og synkende i Nord- og Vest-Europa. Det var noe støtte for at antall storfe betyr noe, men ingen støtte for at gressareal, temperatur eller overvintringsområde forklarer trendene [23].

## Stæren som innført art

Opprinnelig fantes stæren kun i Europa og Asia. Senere er den innført til blant annet Nord-Amerika og Australia. Rundt 100 fugler ble sluppet i Central Park i New York i 1890–1891, og Store norske leksikon oppgir at etterkommerne nå er over 200 millioner. Leksikonet skriver at stæren går ut over hullrugende fugler som er opprinnelige i Nord-Amerika: den er dominant og utkonkurrerer dem der de konkurrerer om hekkeplasser [3].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [25]
- Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: ikke egnet (NA) [25]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 361 374 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.xxxhku> [26]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Rogaland 17,9 % (64 850 funn), Agder 16,5 % (59 547 funn), Trøndelag 15,1 % (54 492 funn), Vestland 10,8 % (39 133 funn), Vestfold 7,3 % (26 271 funn) [26]

## Kilder

- [1] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Stær (Sturnus vulgaris). <https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=214> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [2] Artsdatabanken (ekspertkomiteen for fugler) (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av stær (Sturnus vulgaris), Norge. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28518> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Morten Helberg (2026). stær. Store norske leksikon. <https://snl.no/stær> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [4] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Stær, indeks for bestandsendringer 2006–2025. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Stær> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [5] Naturvernforbundet. Stær. <https://naturvernforbundet.no/staer/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] Schandy, Tom (2026). svarttrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/svarttrost> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [7] Morten Helberg (2026). rosenstær. Store norske leksikon. <https://snl.no/rosenstær> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [8] British Trust for Ornithology (BTO). Starling (BirdFacts). <https://www.bto.org/understanding-birds/birdfacts/starling> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [9] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Ornitologisk Forening: opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [10] Pinxten Rianne, Eens Marcel, Verheyen Rudolf F. (1989). Polygyny in the European Starling. Behaviour 111: 234-256. <https://doi.org/10.1163/156853989X00682> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [11] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler. <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [12] The Danish Bird Migration Atlas. Common Starling (Stær), The Danish Bird Migration Atlas. <https://dk.birdmigrationatlas.dk/uk/species/common-starling> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [13] Vīgants, Viesturs; Keišs, Oskars; Dinsbergs, Ivo; Jaunzemis, Valts; m.fl. (2023). Migration strategies, performance and annual activity budget in a short-distance migrant, the common starling Sturnus vulgaris. Journal of Avian Biology 2023: e03080. <https://doi.org/10.1111/jav.03080> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [14] Goodenough, Anne E.; Little, Natasha; Carpenter, William S.; Hart, Adam G. (2017). Birds of a feather flock together: Insights into starling murmuration behaviour revealed using citizen science. PLOS ONE 12: e0179277. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0179277> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [15] Källander, Hans (2004). Starlings Sturnus vulgaris and cattle—a widespread feeding association. Ornis Svecica 14: 11-20. <https://doi.org/10.34080/os.v14.22795> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [16] Heldbjerg, Henning; Fox, Anthony D.; Thellesen, Peder V.; Dalby, Lars; m.fl. (2017). Common Starlings (Sturnus vulgaris) increasingly select for grazed areas with increasing distance-to-nest. PLOS ONE 12: e0182504. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0182504> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [17] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/natur-pa-land/hekkende-fugl-pa-lang/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [18] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102 (sist endret LOV-2026-06-19-61). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [19] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128 (sist endret FOR-2026-06-26-1380). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [20] Heldbjerg, Henning; Fox, Anthony D.; Levin, Gregor; Nyegaard, Timme (2016). The decline of the Starling Sturnus vulgaris in Denmark is related to changes in grassland extent and intensity of cattle grazing. Agriculture, Ecosystems & Environment 230: 24-31. <https://doi.org/10.1016/j.agee.2016.05.025> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [21] Svensson, Sören (2004). The recent decline of the Starling Sturnus vulgaris population in Sweden: a 22-year nest-box study. Ornis Svecica 14: 28-46. <https://doi.org/10.34080/os.v14.22797> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [22] Versluijs, Martijn; Turnhout, Chris A.M. van; Kleijn, David; Jeugd, Henk P. van der (2016). Demographic Changes Underpinning the Population Decline of Starlings Sturnus vulgaris in The Netherlands. Ardea 104: 153-165. <https://doi.org/10.5253/arde.v104i2.a7> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [23] Heldbjerg, Henning; Lindström, Åke; Moshøj, Charlotte; Nellis, Renno; m.fl. (2019). Contrasting population trends of Common Starlings (Sturnus vulgaris) across Europe. Ornis Fennica 96. <https://doi.org/10.51812/of.133957> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [24] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [25] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [31] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Stær i Norge: kjennetegn, trekk og hva vi vet om nedgangen. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/staer