# Spettmeis (Sitta europaea)

> Spettmeisa er den eneste norske fuglen som klatrer ned trestammer med hodet først. Se kjennetegn, sang og hvordan den har spredt seg nordover.

- Nettside: https://natursans.no/arter/spettmeis
- Andre navn: nordsamisk: čáihnegaccet · engelsk: Eurasian nuthatch · niehttečáihni (nordsamisk) · Nuthatch (engelsk) · Wood Nuthatch (engelsk) · nuthatch (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Av alle norske fugler er det bare spettmeisa som kan klatre ned en trestamme med hodet først [1]. Den holder til i løvskog, parker og jordbruksland med store trær og er en utpreget standfugl [1, 2, 3, 4]. I Hagefugltellingen 2026 ble den påvist i 51 prosent av hagene. Aldri tidligere i tellingen, som begynte i 2008, har over halvparten av deltakerne registrert arten [5]. Den har spredt seg nordover de siste tiårene, og BirdLife Norge antar at mildere vintre er hovedårsaken [5, 6, 7]. Rødlista regner den som livskraftig [2].

## Hurtigfakta

- Lengde: Cirka 15 cm [1]
- Vekt: Rundt 23 g [1]
- Egg i kullet: 6–8 egg [1, 3]
- Tid i reiret: 20–26 døgn [1, 22]
- Hager med spettmeis: 51 % [5]
- Hekkebestand: 64 000–145 000 par [1, 2, 4]

## Kjennetegn: blågrå rygg, svart øyestripe og rødbrune flanker

Oversiden er blågrå, undersiden hvit og sidene rødbrune. Et svart bånd gjennom øyet gir den ifølge SNL et morskt uttrykk. Fuglen er tettbygd, med stort hode, kort hale og spisst nebb [1].

Kildene skiller kjønnene ulikt. Ifølge Fuglevennen har hannen hvit underside, mens hunnens er beigere [3]. SNL skriver at hann og hunn ser like ut, bortsett fra at hannen har kraftigere rødbrun farge på sidene. Hvor mye rødbrunt fuglen har, varierer fra individ til individ [1].

Fargen på sidene henger sammen med oppveksten. I en studie av en vill bestand fikk voksne hanner med lysere flanker make tidligere i sesongen. Flankeflekken finnes allerede i første fjærdrakt og er sterkere farget hos unger i dårlig kondisjon [8].

I lufta har spettmeisa kort hals og korte vinger, og flukten går i små, rykkvise buer [1].

Navnet kan villede. Spettmeis, stjertmeis, skjeggmeis og pungmeis har alle meis i navnet, men hører i dag til egne familier. Navnene stammer fra en tid da fuglene ble regnet som nærmere beslektet med meisene [9].

### Hvor stor er en spettmeis?

Lengden er cirka 15 centimeter, og vekten ligger rundt 23 gram [1]. Kjøttmeisa, den største av meisene, har omtrent samme lengde og veier rundt 20 gram [9].

### Forveksling: trekryper, granmeis og varsler

Trekryperen leter også etter insekter på trestammer, men den kryper oppover. Når den har sjekket ett tre, flyr den ned til roten av det neste [10, 11]. Den er mindre enn spettmeisa, om lag 13 centimeter og 8–10 gram [1, 10]. Oversiden er brunspraglet, undersiden hvit, og nebbet langt og svakt buet [10].

Granmeisa tilhører meisefamilien og er cirka 12 centimeter lang og 11–14 gram tung. Hodet har mattsvart hette, hvite kinn og svart strupeflekk, og vingen har en lys stripe mot den lysegrå oversiden [12].

Varsleren er en stor, langhalet fugl, omtrent som en stor trost, med grått og svart på hode og overside og hvit underside [13].

Hos spettmeisa er ryggen blågrå, og en svart stripe går gjennom øyet. Ingen annen norsk fugl klatrer ned stammen med hodet først [1].

## Sang og lokkelyder

Sangen består av kraftige fløytetoner, omtrent «pui, pui, pui», som enten stiger eller faller mot slutten [1, 3]. Lokkelydene spenner fra «huitt» og «tjutt» til nasale «gut» og skarpe, gjentatte «sitt». Repertoaret er stort og høylytt. Du kan høre det hele året, men mest om høsten og våren [1].

## Hvor i Norge finnes spettmeisa?

Spettmeisa er knyttet til løvskog med større trær, og i parker og jordbrukslandskap der store trær står innimellom er den også vanlig [2, 3]. Artsdatabanken knytter den til løvtrær med grov bark, gjerne med litt hassel imellom, og skriver at den i økende grad dukker opp i barskog også [2].

**Nordgrensen i kildene.** Artsdatabanken plasserer hekkeområdet langs kysten og i lavlandet på Østlandet, med Nord-Trøndelag som nordgrense. Rødlista fra 2021 har arten som kjent i Trøndelag og fylkene sørover, og regner den ikke som forekommende i Nordland, Troms og Finnmark. Det betyr at vesentlige deler av livssyklusen ikke foregår der, regnet med fylkesinndelingen per 1. januar 2018 [2]. Fuglevennens udaterte artstekst trekker grensen ved Trondheimsfjorden [3]. NOF-rapporten fra 2015 skriver at arten har spredt seg nordover siden forrige anslag i 1994, og at den antakelig er blitt vanligere i Trøndelagsfylkene [6]. Allerede i 2011 skrev en ornitolog på Fuglevennen at den sørnorske underarten var i ekspansjon og de siste ti årene hadde begynt å hekke i deler av begge Trøndelagsfylkene [14].

Lenger nord var bildet et annet. Samme ornitolog skrev at spettmeis kunne dukke opp i alle de nordlige fylkene, men at den helt i nord ikke hadde noen hekkebestand av betydning. Fuglene der var innvandrere av den nordøstlige underarten asiatica. Den er noe mindre enn den sørnorske, har mindre rødtoner, lys stripe over øyet og et tynnere nebb [14].

**Funn 2000–2025.** Fra 2000 til 2025 er det registrert 264 466 funn med åpen lisens i GBIF, med koordinater og under 5 kilometers usikkerhet. Flest kommer fra Trøndelag (36 850), Vestland (34 760) og Agder (30 678), regnet med fylkegrensene fra 2024. Fra Troms er det 2 funn i hele perioden, og fra Finnmark 4. Tallene viser hvor folk registrerer, ikke hvor mange fugler som finnes, og siden Artsobservasjoner startet i 2008, har registreringene blitt mye flere [15].

**Ruter og funn over tid.** I 2000–2009 hadde 847 ruter på 10 × 10 kilometer minst ett funn med åpen lisens i GBIF. I 2016–2025 var tallet 1 682. Funnene ble i samme tid over åtte ganger så mange (20 456 mot 171 719), mens rutetallet omtrent doblet seg. Rutetallene sier derfor mer om hvor folk har sett arten enn om hvor fort den sprer seg. Nordland hadde én rute og ett funn i 2000–2009 og 47 ruter og 282 funn i 2016–2025. I Trøndelag gikk det fra 119 til 270 ruter, og i Innlandet fra 125 til 341 [15].

**Før og nå.** Det europeiske hekkefugl-atlaset EBBA1 (1972–1995) fant spettmeis hekkende i 65 av 159 norske 50 km-ruter. I 2016–2025 har 101 ruter minst ett funn mellom 1. mai og 31. juli, som er hekketida: alle de 65 gamle og 36 nye. Sammenligningen har forbehold. Atlaset krevde at arten var registrert som hekkende, mens et funn i hekketida i dag ikke nødvendigvis er hekking [16]. Tallene sier noe om hvor arten er registrert, ikke hvor mye den har økt, siden registreringene har blitt mye flere [15, 16].

## Fra 39 til 51 prosent av fôringsplassene, 2008–2026

Hagefugltellingen måler hvor stor andel av fôringsplassene som har hatt besøk av arten, ikke hvor mange fugler det er. For spettmeis var andelen 39,1 prosent i 2008 og 51,3 prosent i 2026, med laveste verdi på 32,9 prosent i 2009 [17]. I 2026 sendte mer enn 13 000 hager inn rapport [5].

BirdLife Norge skriver at spettmeisa har gått jevnt fram siden 2008, og at den fortsatt blir flere og sprer seg videre [5]. Fuglevennens kurve for andelen svinger likevel fra år til år: 36,8 prosent i 2016, 47,3 i 2021 og 42,6 i 2022 [17].

BirdLife skrev i 2025 at spettmeis, kjernebiter og stillits hadde fått jevnt større vinterbestander siden 2008. Spettmeisa gikk mest fram i den nordlige delen av vinterutbredelsen, i Trøndelag og nordlige Innlandet [7]. I 2026 gikk kjernebiter, stillits og bokfink tilbake med 50 prosent fra året før, trolig fordi de fikk dårlig tilgang på favorittføde. Spettmeisa fortsatte derimot framgangen [5].

Hvorfor øker den? BirdLife regner mildere vintre som hovedforklaringen og mener flere fôringsplasser kan ha hjulpet til [5, 7]. SNL nevner også mildere vintre og mye mat på fôringsplassene som sannsynlige årsaker [1].

Også i Sverige og Danmark har bestandene vokst klart de siste 10–20 årene, skriver rødlistevurderingen fra 2021, og den europeiske bestanden økte både 1980–2017 og 2008–2017 [2]. I en svensk nasjonalpark hang antallet revir sammen med vintertemperaturen i femten år (1977–91) [18].

Arten er under ekspansjon i Norge, men rødlistevurderingen fra 2021 har ingen kvantitative tall på de pågående bestandsendringene [2].

## Spettmeisåret: revir, reir og unger

**Par og revir.** Spettmeisa lever i monogame par som holder sammen i reviret til en av dem dør [1]. Reviret forsvares også utenfor hekketida. I et forsøk med avspilt lokkelyd og en tremodell av en spettmeis falt reaksjonene fram til midten av desember og økte deretter mot våren. Om høsten var reaksjonene sterkere jo lengre dagen var, om våren jo kaldere det var [19]. I en studie av beitet gammel eikeskog var reviret i median 1,46–2,93 hektar, og parene valgte områder med flere trær og hull [20].

Utover høsten blir det uro blant spettmeisene. Fra midten av august og en god stund inn i oktober er det mye konflikt mellom fuglene, og striden kan ende i harde slåsskamper. Mange unge spettmeiser blir ikke etablert første høst og streifer rundt over store områder uten eget revir å forsvare. Ifølge SNL tilsier beregninger at færre enn halvparten av dem klarer vinteren [1].

**Reir.** Som regel velger spettmeisa et hult løvtre. Gamle hull etter spetter er populære, men den bruker også fuglekasser. Spettmeisa hakker ikke ut hullet selv. Er inngangen for vid, minsker fuglen åpningen med leire og prøver seg fram ved å gå inn og ut mens leira ennå er myk [1, 3]. I en engelsk studie av kassereir (Nordvest-England, 2011–2020) utgjorde barkflak 84 prosent av reirvekta, hasselbark var foretrukket, og fuglene pusset kassa med leire både inni og utenpå [21].

**Egg og unger.** SNL oppgir egglegging fra siste del av april og fram til midten av mai, mens Fuglevennen skriver at den starter midt eller sent i april [1, 3]. Kullet er seks til åtte egg, ett om dagen, og eggene er hvite med rødaktige flekker. Rugingen tar to uker, og hannen mater hunnen jevnlig underveis [1]. Det blir ett kull i året [3]. Ungene blir 20 til 26 døgn i reiret ifølge SNL, og en ornitolog på Fuglevennen viste i 2010 til 22–23 døgn, noen ganger lengre [1, 22]. Sult er ofte grunnen når en unge ikke klarer seg, og i snitt kommer omtrent 65 prosent gjennom oppveksten. I 10–14 dager følger de foreldrene, før de forlater reviret [1].

Resten av året har hannen overtaket, men i hekketida snur forholdet. Da er hunnen den dominerende, både ved reiret og ved matbrettet. Reiret forsvarer hun hardt, og hun kan gå til angrep på fiender på størrelse med en flaggspett [1].

**Alder.** Gjennomsnittsalderen hos hanner med revir ligger på omtrent 2,5 år, og hos hunnene på knapt to år. Fra én hekkesesong til den neste overlever 40 prosent av de voksne hunnene, mot rundt halvparten av hannene. Fra desember til mars følger overlevelsen vintertemperaturen [1]. Blant norskmerkede spettmeiser er rekorden 8 år og 4 måneder mellom merking og funn (per 1. april 2025) [23].

## Klatrer ned med hodet først

Spettmeisa er akrobatisk og like god til å klatre opp som ned langs stammen [1]. Spetter og trekrypere støtter seg på stive halefjær når de klatrer [10, 24]. Spettmeisfamilien er kompakt bygd, med kraftige føtter, og tilpasset klatring på stammer, også nedover med hodet først [25]. Underveis leter den etter insekter, edderkoppdyr, frø og nøtter [3].

**Flokk.** Å slå følge med andre fugler lønner seg: flere øyne oppdager fare raskere, og den første som ser en fiende, varsler de andre. I flokk kan spettmeisene få nær 60 prosent ekstra søketid sammenlignet med å være alene. Fra sen høst og gjennom vinteren sees spettmeisa ofte sammen med meiser, trekrypere og fuglekonger. I slike flokker følger den med så lenge de holder seg i reviret [1].

**Matlager.** Fra sensommeren og utover høsten er matlagring en stor del av hverdagen. Hovedsakelig lagrer fuglen nøtter og frø. Insekter gjemmer den også, i barksprekker, og dekker dem med biter av bark, lav eller mose [1]. I en sørsvensk skog tok det omtrent ett minutt å gjemme en bøkenøtt. En tredjedel av gjemmene lå under 1 meter, 20 prosent i bakken, og over 80 prosent ble dekket med materiale fra omgivelsene. I den kaldeste delen av vinteren hentet fuglene 1,1 nøtt i timen etter dårlig bøkemast og 4,6 etter rik mast [26].

**Trekker den?** Nei, den er en utpreget standfugl [1, 4]. Noen få flakker likevel omkring og dukker opp utenfor vanlig hekkeområde [1]. Den lengste avstanden mellom merking og funn for en norskmerket spettmeis er 375 kilometer [23].

**Farlig for andre fugler?** I januar 2024 skrev en leser om en spettmeis som hadde tatt en kjøttmeis eller blåmeis nede på bakken under fuglebrettet. Ornitologen svarte at han ikke hadde hørt om slik atferd hos spettmeis før, og at en kjøttmeis langt oftere dreper mindre fugler [27].

**Redskap.** I 2018 meldte forskere om en spettmeis som brukte redskap til å finne mat i en park i London. Så vidt de visste, var det første fotografiske bevis på redskapsbruk hos spettmeis [28].

## Hva spiser spettmeisa?

Sommermenyen er stort sett insekter og edderkopper som den plukker fra stammer, greiner og kvister. Utover høsten og vinteren blir frø og nøtter viktigst [1]. Om vinteren lever den mye på eikenøtter og hasselnøtter [3]. Nøtter og frø med hardt skall presser fuglen inn i en barksprekk. Så står den over sprekken og hakker dem i stykker [1].

Nebbet er drøyt en millimeter kortere fra oktober til april enn om sommeren. Forklaringen er slitasje på nebbspissen, ikke minst fra å hakke på harde nøtteskall [1].

Ungene får mest larver. I en polsk urskog (Białowieża, 1998–2004) var 53 prosent av matbesøkene larver, 14 prosent flyvende insekter, 11 prosent biller og 10 prosent edderkopper, og andelen larver steg når det var mer larver å ta [29].

## Fuglebrettet og fuglekassa

Spettmeisa er lite sky og kommer ofte til fuglebrettet om vinteren. Den jager vekk mindre fugler og kaster frø til alle kanter før den tar med seg et solsikkefrø [1]. I 2016 spurte en leser om en spettmeis som var rundere enn de andre og foretrakk meiseboller og brød. De to ornitologene svarte at det kunne være en ung fugl uten fast tilholdssted. Men det kunne også være en syk fugl: den så oppblåst ut på bildet, og det kunne tyde på for eksempel salmonella [30].

Oppdrag fuglekasse nevner spettmeis blant innflytterne til den lille kassa med 3,2 centimeters hull [31]. En ornitolog på Fuglevennen svarte i 2010 at 3,2 centimeter holder, men at spettmeisene ofte hekker i kasser for stær og spurveugle, med omtrent 4,5 centimeter åpning, og da kan mure hullet trangere [22].

> **Slik holder du fôringsplassen trygg (råd fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet)**
>
> Veterinærinstituttet skriver at salmonella går mellom fuglene via fôr og brett som er skitnet til av avføring, og at folk kan smittes av avføring på bakken og når de tar i fuglebrett. Ved sykdomsutbrudd på fôringsplassen kan det ifølge instituttet være fornuftig å flytte den eller stenge fôringen i noen uker. Døde fugler bør fjernes på forsvarlig måte, med en plastpose som vrenges rundt fuglen. Instituttet mener såpevask er viktig etter at du har håndtert en død fugl eller stelt fôringsanlegget. Barn er særlig utsatt og bør ikke leke nær fôringsplasser [32]. Mattilsynet sier at du under fugleinfluensa fortsatt kan mate småfugler i hagen som vanlig, men ikke bør begynne å fôre ville fugler ved innsjøer og i parker. Unntaket er faste matesteder der fuglene er vant til å bli matet [33]. Les mer hos [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) og [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa) [32, 33].

## Status og forvaltning

**Status.** Spettmeisa er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Begrunnelsen er at det ikke foreligger indikasjoner på bestandsnedgang [2]. Hekkefuglovervåkingen (TOV-E) ble bygd opp i 2005–2011, og i de første årene ble langt færre ruter talt enn nå [34, 35]. NINAs side for spettmeis har ingen indeks for bestandsendringer, bare meldingen «For få observasjoner for beregning» [36]. I 2025 ble arten registrert på 36 av 393 talte ruter. Antallet talte ruter har vokst fra 30 i 2006 til 393 i 2025. Vår enkle opptelling, som ikke er NINAs bestandsindeks, viser spettmeis på 6,5 prosent av de talte rutene i femårsperioden 2009–2013 og 7,8 prosent i 2021–2025 [35]. Forskjellen kan derfor ikke leses som en bestandsutvikling.

**Hvor mange?** NINA og SNL oppgir 64 000–145 000 hekkende par, og anslaget stammer fra NOF-rapporten i 2015 [1, 4, 6]. Anslaget hviler på én norsk tetthetsmåling i løvskog fra 1984 (Byrkjeland mfl.) og den laveste svenske tettheten. Forfatterne skriver selv at gode norske tetthetstall mangler [6].

> **Tallene spriker, men de er oppgitt i ulike enheter**
>
> Artsdatabanken oppgir hekkebestanden i 2015 til 128 000–290 000 individer og viser til den samme NOF-rapporten, av Shimmings og Øien [2]. Rapporten selv regner i par: 64 000–145 000. Regnestykket bygger på omkring 16 050 km² løvskog i artens område. Det forrige anslaget, fra 1994 og 2004, var 10 000–50 000 par [6]. Artsdatabanken oppgir til sammenligning anslagene 380 000 individer i Sverige i 2012 og 52 000 i Danmark i 2011 [2].

**Jakt.** Spettmeisa har ingen jakttid og kan derfor ikke jaktes [37, 38].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [40]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 264 466 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.xxxhku> [41]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 13,9 % (36 850 funn), Vestland 13,1 % (34 760 funn), Agder 11,6 % (30 678 funn), Akershus 9,8 % (25 927 funn), Vestfold 9,1 % (24 039 funn) [41]

## Kilder

- [1] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). spettmeis. Store norske leksikon. <https://snl.no/spettmeis> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av spettmeis (Sitta europaea), Norge. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28494> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Spettmeis (Sitta europaea). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=509> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [4] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Spettmeis, resultater 2006–2025. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Spettmeis> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [5] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3960> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [7] BirdLife Norge (2025). Hagefugltellingen: fargeklatter i antall som aldri før, og en spurv til bekymring. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3637> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [8] Galván, Ismael; Rodríguez‐Martínez, Sol (2018). Females mate with males with diminished pheomelanin‐based coloration in the Eurasian nuthatch Sitta europaea. Journal of Avian Biology 49: e01854. Journal of Avian Biology. <https://doi.org/10.1111/jav.01854> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [9] Olav Hogstad (2026). meiser. Store norske leksikon. <https://snl.no/meiser> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [10] Olav Hogstad (2026). trekryper. Store norske leksikon. <https://snl.no/trekryper> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [11] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Trekryper (Certhia familiaris). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=4347> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [12] Olav Hogstad (2026). granmeis. Store norske leksikon. <https://snl.no/granmeis> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [13] Morten Helberg (2026). varsler – fugleart. Store norske leksikon. <https://snl.no/varsler_-_fugleart> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [14] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2011). Spør en ornitolog: Spettmeis (spørsmål 02.02.2011, svar 03.02.2011). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=13453> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [15] GBIF.org (hovedsakelig Artsobservasjoner, Artsdatabanken) (2026). GBIF Occurrence Download for spettmeis i Norge 2000–2025, CC0 og CC BY (utdrag fra vår dataavledning). <https://doi.org/10.15468/dl.2hr6k3> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [16] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995) sammenlignet med GBIF-funn 2016–2025 (utdrag fra vår dataavledning). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [17] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2026). Fugler ved foringsplassen: Resultater, trender i Hagefugltellingen 2008–2026 (spettmeis). <https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?side=trend&periode=hagefugl> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet; datasettet kan være CC BY-NC. Bare enkelttall brukes, som fakta med kildehenvisning; serien gjengis ikke som tabell eller figur.
- [18] Källander, Hans (1997). The Nuthatch Sitta europaea population of Dalby Söderskog during 15 years: trend and fluctuations. Ornis Svecica 7: 143-148. Ornis Svecica. <https://doi.org/10.34080/os.v7.22967> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [19] Randler, Christoph; Kalb, Nadine; Dutour, Mylène (2023). Nuthatch (Sitta europaea) responses towards simulated territorial intrusion (STI) vary in strength during the non-breeding season — a matter of temperature and photoperiod?. Behaviour 161: 89-111. Behaviour. <https://doi.org/10.1163/1568539x-bja10252> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [20] Kašová, Martina; Naďo, Ladislav; Kaňuch, Peter (2014). Structure of tree vegetation may reduce costs of territory defence in Eurasian NuthatchSitta europaea. Bird Study 61: 413-420. Bird Study. <https://doi.org/10.1080/00063657.2014.933771> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [21] Briggs, Kevin B.; Deeming, D. Charles (2022). Effects of Year and Box Size on Construction of Eurasian Nuthatch Sitta europaea Nests. Ardea 110. Ardea. <https://doi.org/10.5253/arde.v110i1.a5> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [22] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2010). Spør en ornitolog: Spettmeiser (spørsmål 27.03.2010, svar 28.03.2010). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=11155> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [23] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [24] Olav Hogstad (2026). spetter. Store norske leksikon. <https://snl.no/spetter> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [25] Olav Hogstad (2026). spettmeiser. Store norske leksikon. <https://snl.no/spettmeiser> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [26] Källander, Hans (1993). Food caching in the European Nuthatch Sitta europaea. Ornis Svecica 3: 49-58. Ornis Svecica. <https://doi.org/10.34080/os.v3.23043> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [27] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2024). Spør en ornitolog: Spettmeis (spørsmål 03.01.2024, svar 03.01.2024). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=59775> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [28] Rutz Christian, Deans Simon (2018). Nuthatch uses tool in London park. Ethology 124: 135-138. <https://doi.org/10.1111/eth.12714> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [29] Wesołowski, Tomasz; Rowiński, Patryk; Neubauer, Grzegorz (2019). Food of Nuthatch Sitta europaea Young in a Primeval Forest: Effects of Varying Food Supply and Age of Nestlings. Acta Ornithologica 54: 85. Acta Ornithologica. <https://doi.org/10.3161/00016454ao2019.54.1.008> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [30] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2016). Spør en ornitolog: Merkelig spettmeis? (spørsmål 04.12.2016, svar 04.12.2016). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=30626> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [31] Oppdrag fuglekasse (Miljøagentene, BirdLife Norge og Naturvernforbundet) (2022). Aktivitetshefte: Oppdrag fuglekasse. <https://naturvernforbundet.no/content/uploads/2024/03/Aktivitetshefte-Oppdrag-fuglekasse-bm_2022.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [32] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [33] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [34] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/natur-pa-land/hekkende-fugl-pa-lang/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [35] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med spettmeis 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Spettmeis, grafmelding og art-tekst (utdrag). <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Spettmeis> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [37] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [38] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [39] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [40] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [41] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [42] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [43] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [44] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [45] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Spettmeis i Norge: kjennetegn, sang og spredning nordover. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/spettmeis