# Spekkhogger (Orcinus orca) > Spekkhoggeren er den største arten i delfinfamilien. Les om kjennetegn, sildejakt, bestand, miljøgifter og reglene for hvalsafari. - Nettside: https://natursans.no/arter/spekkhogger - Gruppe: [Hvaler](https://natursans.no/grupper/hvaler.md) (*Cetacea*) - Andre navn: nynorsk: spekkhoggar · nordsamisk: fáhkan · engelsk: orca · killer whale (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Ingen delfin blir større enn spekkhoggeren [1]. Den er vanlig langs norskekysten hele året, og der silda står tett, finner du gjerne større ansamlinger [2]. Rødlista 2021 anslår bestanden i norske farvann til 15 056 dyr, ut fra tokt i 2014–2018, med stor usikkerhet [3, 4]. Arten er livskraftig (LC), og den er viktig for hvalsafari i Nord-Norge [2, 3]. Historien om spekkhoggeren i Norge handler like mye om sild, ringnot og hvalsafari som om selve hvalen. ## Hurtigfakta - Lengde, hann: 6–9 m [1, 2] - Drektighet: ca. 16 måneder [1, 2] - Tid mellom kalvene: ca. 5 år [1, 2] - Bestand 2014–2018: 15 056 dyr [2, 3, 4, 7] ## Kjennetegn: svart og hvit med salflekk og høy ryggfinne Spekkhoggeren er lett å kjenne igjen. Grunnfargen er svart, buken er hvit, og bak øyet sitter en hvit flekk. Bak ryggfinnen har den en grå salflekk [1, 2]. Hannen kjennes best på ryggfinnen, som er høy og trekantet og kan bli opptil to meter. Hunnens finne er sigdformet og noe mindre [2]. Tegningene varierer fra dyr til dyr, og mange har merker på finnen og i salflekken. Merkene kan stamme fra bitt fra andre spekkhoggere eller fra båtpropeller. Et bilde av finnen og salflekken kan fungere nesten som et fingeravtrykk og gjøre det mulig å kjenne igjen enkeltdyr. Kystfolk bruker fortsatt navnet staurkval, som viser til ryggfinnen som kan minne om en staur [2]. ### Hvor stor er en spekkhogger? Hannene blir litt lengre enn hunnene, og ryggfinnen deres er høyere [5]. Bildeteksten på HIs artsside oppgir at en hann kan bli 6–9 meter og veie ca. 6 tonn. For hunnen er tallene 5–7 meter og rundt 4 tonn [1]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon (SNL) oppgir om lag ni meter for hannene og rundt 7,5 meter for hunnene. Vekten kan ifølge samme leksikon nå 7–10 tonn [2]. I brødteksten på den samme HI-siden står det vel ni meter for hannene og opptil åtte for hunnene, og 4,5 til nesten sju tonn for voksne dyr [1]. Les tallene som et omtrentlig spenn, ikke som fasit. Kalvene er store allerede ved fødselen: vel to meter og inntil 200 kilo ifølge HI, og 2,2–2,4 meter ifølge SNL [1, 2]. ### Delfin, hval eller grindhval? Spekkhoggeren er en tannhval i delfinfamilien [2]. Langfinnet grindhval er en annen stor, mørk delfinart i norske farvann. Den kommer særlig om sommeren og finnes da fra Vestlandet og så langt nord som til sørlige Svalbard. Hvit strupe, en lys stripe langs buken og et lysere felt bak ryggfinnen skiller seg ut mot den ellers svarte eller mørkegrå kroppen. Foran på hodet sitter en tydelig, rund fettpukkel, og den sigdformede ryggfinnen står foran midten av kroppen. Grindhvalhannen blir 5–6 meter, mens hunnene neppe er lengre enn 4–5 meter [6]. For spekkhoggerhannen oppgir SNL om lag ni meter og HI 6–9 meter [1, 2]. ## Hvor i Norge finnes spekkhoggeren? I norske farvann finnes spekkhoggeren i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet og utenfor vestkysten av Svalbard [2]. Den forekommer langs hele norskekysten, med størst konsentrasjon utenfor Nord-Norge og Finnmark [7]. Rødlista 2021 regner med kjent forekomst i Nordsjøen, Norskehavet og sørlige Barentshavet, og i kystfylkene fra Finnmark til Østfold, men ikke i Buskerud, Oppland, Hedmark og Oslo og Akershus (fylkesinndeling per 2018) [3]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert spekkhogger, ikke hvor mange det finnes. For 2000–2025 ligger Nordland øverst med 358 funn og Troms like bak med 348, og de to står for 29,0 og 28,2 prosent av alle analyserte funn. Så følger Trøndelag med 143 og Vestland med 115. Akershus, Buskerud og Innlandet har ingen analyserte funn, mens Oslo og Østfold har to hver [8]. Rødlistas «kjent forekomst» og funn i GBIF er ikke det samme: rødlista regner ikke med kjent forekomst i Oslo og Akershus, men Oslo har to analyserte funn [3, 8]. I Troms gikk antallet funn fra 2 i 2000–2009 til 275 i 2016–2025. Året 2006 skiller seg ut med 95 funn, mot 4 året før og 2 året etter. Slike tall sier noe om registreringer, ikke om hvor mange dyr det er [8]. ### Når blir spekkhoggeren sett? Ifølge SNL samler spekkhoggerne seg i stort antall i kystnære farvann i Troms mens silda overvintrer der, fra november til februar [2]. Funn med åpen lisens i GBIF viser når folk har registrert spekkhogger, ikke når dyrene er mest til stede. Kurven har flest funn i uke 45 (142 summert over 2000–2025), mot 69 i uke 46 og 65 i uke 49. Nordland har 358 av de 1 233 funnene, og 2006 alene har 95. Kurven viser altså registreringer, ikke hvor mange dyr det er [8]. ## Spekkhoggerens år: sildesesong og kalving **Vinter og vår.** Mange spekkhoggere samles i overvintringsområdene i Nord-Norge i november–februar og på gytefeltene utenfor Møre i mars–april. Utover våren, når silda trekker sørover, følger spekkhoggerne gjerne etter [2]. En studie fra 2021 med satellittsendere på 29 hanner tyder på det samme: hvalene følger silda langt langs kysten, fra overvintringen inne i fjordene til gytefeltene til havs [9]. Silda skifter overvintringssted, og hvalene flytter med: gjennom 1980-årene og store deler av 1990-årene var begge i Vestfjorden, og senere har silda overvintret utenfor Vesterålen og Troms [2]. NAMMCO peker på at flere spekkhoggere på sildas overvintringsfelt trolig speiler flytting fra andre steder, ikke at bestanden vokser [7]. **Vår.** Ikke alle følger silda. I fem vårsesonger i 2014–2018 vendte minst 75 spekkhoggere, av en katalog på 971 individer, tilbake til Andfjorden i Nord-Norge og ble i opptil seks uker. Rognkjeks var det eneste byttet som ble identifisert ved 22 jaktepisoder, og de samme hvalene ble møtt på sildefeltene samme år, så forfatterne tolker det som at hvalene skifter mellom byttedyr gjennom året [10]. På Vestlandet besøker noen grupper fjordene på våren, skrev HI i 2025. Ifølge Eve Jourdain i Norwegian Orca Survey er det bare omkring 20 av de over 1 500 kjente spekkhoggerne i Norge som år etter år vender tilbake til de samme fjordene på Vestlandet. Disse hvalene tar sel og nise i tillegg til fisk [11]. **Sommer og høst.** Når silda holder seg ute i Norskehavet, finnes det mengder av spekkhoggere der [2]. **Kalving og brunst.** Både parring og fødsel kan forekomme gjennom det meste av året. De fleste kalvene fødes likevel trolig seint på høsten eller tidlig på vinteren [2]. Drektigheten varer ca. 16 måneder ifølge HI [1]. SNL regner med 16–17 måneder og en brunsttopp fra juli til september [2]. Hunnene får vanligvis én unge omtrent hvert femte år [1, 2]. SNL regner med at hunnene blir kjønnsmodne i åtteårsalderen og hannene rundt 15 år. Hannene søker hunner i andre flokker, aldri i sin egen, og bare et fåtall eldre hanner får parret seg [2]. > **Tallene spriker** > > Kildene gir ulike tall for levealderen. SNL skriver at hunner kan bli 80–90 år og hanner 50–60 [2]. HIs artsside (oppdatert desember 2024) sier i brødteksten at begge kjønn trolig kan nå ca. 50 år, og i faktaboksen ca. 30 år for hanner og ca. 50 for hunner [1]. En HI-nyhetssak fra mai 2025 oppgir ca. 30–45 år for hanner og ca. 50–90 år for hunner [11]. ## Hva spiser spekkhoggeren? Spekkhoggeren spiser mer variert enn noen annen hval, men ulike lokale bestander har i praksis spesialisert seg og tar én eller noen få typer byttedyr. Hvilken fisk som er viktigst, avhenger av farvannet: SNL skriver at sild dominerer i nord, mens makrell er viktigst i Nordsjøen og rundt De britiske øyer [2]. Sildejakten har et eget navn: karusell. For silda går det slik: stimen blir drevet sammen, og gjerne 10–15 spekkhoggere legger seg i ring rundt den. Så kommer slag med halefinnen, og fisk som blir slått ut, plukkes én etter én [2, 7]. En sildespisende spekkhogger trenger rundt 50–60 kilo sild i døgnet, ifølge en beregning ut fra energibehov [2]. Forskere som festet kamera og sensorer på fem hanner i 2016 og 2017, målte 1,08 sild i minuttet i karusell og 0,43 når hvalene spiste sild som ble kastet ved ringnotfartøy. Hvalene brukte minst 37–65 prosent av døgnet på å spise, og anslaget var 285–578 sild i døgnet [12]. Ikke alle spiser sild. Om sommeren er spekkhoggere sett ta selunger i steinkobbens ynglekolonier. Grupper kan tidvis beite på rognkjeks, og sei og torsk kan også stå på menyen. Noen kan også ta nise og større hvaler som vågehval [2]. En liten del av de norske spekkhoggerne jakter sel. Norwegian Orca Survey har funnet omkring 50 selspisere blant 1 145 gjenkjente individer (2020) [13]. En studie bygd på 29 år med bilder og observasjoner beskriver fire grupper som over flere år er sett jakte på havert og steinkobbe. Gruppene er små, holder seg nær land og er ikke møtt på sildefeltene [14]. Satellittmerkede selspisere holdt seg i snitt 6,9 kilometer fra kysten på vei sørover fra fjordene i nord, mens fiskespiserne gikk lenger ut, i snitt 45,1 kilometer fra land [15]. Isotopanalyser av 38 hvaler prøvetatt gjennom 2017–2018 delte dyrene i selspisere, sildespisere og rognkjeksspisere. Selspiserne spiser også fisk, og forfatterne mener at de enkeltvise observasjonene av spekkhoggere som tar annet enn fisk, viser en fast atferd [16]. I et nettverk av 457 gjenkjente hvaler (2008–2021) var 46 blandingsspisere av fisk og pattedyr, mens 411 bare spiste fisk [17]. ## Familieflokker og dialekter Spekkhoggerne lever i familieflokker. Kjernen i en flokk er en hunn og avkommet hennes, og både døtre og sønner blir hos moren gjennom oppveksten, også etter at hun er død. Eldre hunner ser ut til å styre mye av flokkens aktivitet. Hvalene i Norge holder seg i stor grad i stabile flokker, men enkelte voksne ser ikke ut til å høre til en fast flokk [2]. Studien av 457 gjenkjente norske spekkhoggere tyder på at slektskap er den viktigste drivkraften bak de sosiale båndene, og at kostholdet trolig følger av kulturell spredning snarere enn å styre hvem som holder sammen [17]. Hver flokk har sin egen dialekt. Plystrelydene kan vare opptil 10 sekunder og pulslydene 0,5–2 sekunder. Med klikk navigerer hvalene og finner byttedyr. Det er under spising og sosial aktivitet de har et rikt lydrepertoar, mens hvilende dyr gjerne er tause [2]. ## Hvor mange spekkhoggere finnes det i Norge? Det finnes ikke ett sikkert tall. Rødlista bruker 15 056 dyr (95 % konfidensintervall 8 423–26 914) fra tokt i 2014–2018, og vurderer bestanden i norske områder til over 90 prosent av høyeste nivå etter år 1900 [3, 4]. Bestandsavgrensningene er usikre, og kunnskapen om den delen av arten som lever til havs er liten [3]. > **Tallene spriker** > > For toktperioden 2014–2018 oppgir Leonard og Øien 15 056 dyr og NAMMCO 13 909 (7 733–25 018) [3, 4, 7]. SNL oppgir at bestanden antakelig er nærmere 14 000 [2]. De norske mosaikktoktene ga 18 213 for 2002–2007 og 8 984 for 2008–2013, med overlappende konfidensintervaller [7]. Fotokatalogene teller identifiserte dyr: 686 var katalogisert på overvintringsfeltet i 1986–2005 og 2007–2013, og Norwegian Orca Survey sa i en HI-sak i 2025 at forskerne har analysert over 1 500 kjente spekkhoggere i Norge [7, 11]. Norge fanget spekkhogger fram til 1981. SNL oppgir 2 345 dyr i 1938–1981, om lag to prosent av småhvalfangsten, mens NAMMCO etter fangstdagbøkene oppgir 2 435 [2, 7]. Fangstproduktene gikk i sin helhet til fôr i pelsdyrnæringen, og fangsten opphørte tidlig på 1970-tallet da markedet forsvant. Fra 1977 til 1981 tok fangsten seg opp igjen, og etter 1981 har det ikke vært fangst i Norge [2]. En gjennomgang av 111 studier (2019) mener at forurensning, støy og økende uregulert fangst på Grønland kan hemme en oppgang som ellers burde komme etter at fangsten tok slutt [18]. ## Spekkhogger og sildefisket Møtene mellom not og hval, særlig spekkhogger og knølhval, ble vanligere etter sesongen 2012/13. Da hadde mye av ringnotfisket etter norsk vårgytende sild flyttet inn mot kysten av Troms, til dels i trange fjorder. Sluttrapporten fra HI i 2026 nevner spesielt mange hendelser i 2016–2018, og flere endte med skade eller død for hvalene og tapt fangst eller ødelagt redskap for fiskerne [19]. Sjøpattedyrutvalget, som gir råd om forskning på og forvaltning av sjøpattedyr i Norge, møttes i Tromsø i november 2024. Der meldte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at fem spekkhoggere endte i snurpenota på et ringnotfartøy under sildefisket i oktober, og at fire av dem druknet. Utvalget stilte spørsmål ved hvilke lover, ansvarsforhold og prosedyrer som gjelder i slike tilfeller [20]. På møtet i november 2025 diskuterte utvalget hvor viktig det er at myndighetene gir fiskerne beskjed om reglene: hendelser med hval i not skal meldes, fangsten skal avbrytes, og Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste kan kontaktes for hjelp [21]. HI og samarbeidspartnere har testet korte lydsignaler som skal utløse en skvette-reaksjon og få dyrene til å svømme bort fra lydkilden [19]. I forsøk i vinterfisket etter sild i Troms-fjordene forsvant spekkhoggerne stort sett umiddelbart fra fiskebåtene når lydene ble spilt, fortalte HI-forsker Maria Tenningen i 2024 [22]. Sluttrapporten fra 2026 tallfester effekten: avstanden til lydkilden var opptil 60 prosent større, og aktiviteten i overflata var 85 prosent lavere nærmest kilden (0–40 m) og 65 prosent lavere litt lenger unna (40–80 m). Da lydene tok slutt, kom dyrene snart tilbake. Silda reagerte ikke på lydene i forsøk på forskningsfartøyet G.O. Sars, og forskerne konkluderer at fangstbarheten ikke påvirkes [19]. Knølhvalene volder fiskerne mest bry, ifølge Tenningen, og spekkhoggerne ender sjeldnere i nota [22]. SNL beskriver også konflikter med fiskere som bruker line eller garn. I fisket etter kveite og blåkveite i nord er spekkhoggere observert ved redskapene, der de tar fisk som kommer opp [2]. ## Miljøgifter: høyest hos selspiserne Ingen andre sjøpattedyr har så høye PCB-nivåer som enkelte spekkhoggerbestander, skriver SNL. Lang levealder og plassering øverst i næringskjeden gjør dem utsatt for miljøgifter [2]. Tidligere vurderinger av den norske bestanden la til grunn at fisk var hovedføden, og de plasserte bestanden under terskelverdiene for effekter [23]. En studie av hvaler fra Nord-Norge (Andvik m.fl. 2020) viste noe annet. Sum PCB i spekket var i snitt 46 µg/g fettvekt hos selspisere (7 dyr) og 11 hos fiskespisere (24 dyr), og alle selspiserne havnet over flere terskler for helseeffekter. Forfatterne mener bestanden har høyere risiko enn tidligere antatt, fordi noen spiser byttedyr høyere opp i næringskjeden [23]. I en annen undersøkelse lå PCB i spekket over terskelen for fysiologiske effekter (9 µg/g fettvekt) hos sju av åtte spekkhoggere som var strandet eller tatt som bifangst, også hos en nyfødt. Spekkprøvene var fra 2015–2017 [24]. NAMMCO viser til en modellstudie fra 2018 der 10 av 19 spekkhoggerbestander har moderat eller høy risiko for å dø ut på lengre sikt på grunn av PCB. Modellen er senere kritisert, og forfatterne mener risikoen ikke bør ignoreres. NAMMCO skriver at modellens mønster ville bety at spekkhoggere rundt Norge og Island som mest spiser fisk, kan klare seg, mens bestander som lever av sjøpattedyr, som ved Sørøst-Grønland, ville ha høy risiko for nedgang [7]. I desember 2021 ble en kalv fra en av vestlandsgruppene funnet død i Sognefjorden. Obduksjonen viste høye nivåer av miljøgifter i fettet, og i 2023 begynte forskerne å ta biopsiprøver [11]. ## Er spekkhoggeren farlig? Forsker Eve Jourdain sa i 2020 til NRK at hun ikke vil kalle selspisende spekkhoggere farlige, men at de er store rovdyr og at en vel aldri vet. Etter hennes syn er hvalene kloke nok til å skille byttedyr fra mennesker [13]. Lille norske leksikon sier at spekkhoggere ikke utgjør noen fare for mennesker [5]. Fiskeridirektoratet skrev i 2019 at svømming, dykking og kajakkpadling tett inntil fartøy i aktivt fiske er særlig farlig [25]. En studie fra Troms beskriver at vinterankomsten av spekkhoggere og andre storhval har trukket stadig flere turister siden 2017, med trengsel og til tider risikable situasjoner til sjøs. Samfunnsforskeren Sadie Hale skriver i 2025 at snorkling med spekkhogger ved Skjervøy i Troms skjer uten forbud, lisenskrav eller grense for antall båter [26]. Hvalsafariforskriften (under) har et generelt forbud mot å forstyrre hvalene (§ 3) og forbyr svømming, dykking og padling nær fiskefartøy (§ 4) [27]. ## Hvalsafari, svømming og dykking: slik lyder reglene > **Dette sier forskriften** > > Forskrift om utøvelse av hvalsafari (FOR-2019-12-05-1651) trådte i kraft 5. desember 2019 og er sist endret ved forskrift 28. oktober 2022 (i kraft 1. november 2022). Med hvalsafari mener forskriften alle aktiviteter for å observere hval i deres naturlige habitat, og den nevner uttrykkelig svømming, dykking og padling. I § 3 står det: «Det er forbudt å utøve hvalsafari på en måte som bidrar til at hvalene forstyrres i sitt naturlige habitat». Fartøy som driver hvalsafari, har ikke lov til å oppholde seg nærmere et fartøy i fiske, en steng eller faststående redskap enn 0,2 nautiske mil (370 m). Svømming, dykking og padling er forbudt nærmere enn 0,4 nautiske mil (740 m) fra slike fartøy og redskap (§ 4). Forsettlige eller uaktsomme brudd kan gi overtredelsesgebyr (§ 7) og straff etter havressurslova § 61 (§ 8). Les forskriften på [Lovdata](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-05-1651) [27]. Da Fiskeridirektoratet sendte forslaget på høring i mars 2019, fantes det ikke noe eget norsk regelverk for hvalsafari. Næringen hadde utviklet egne retningslinjer, og Fiskeridirektoratet anbefalte i 2019 å gjøre dem til nasjonale retningslinjer og be aktørene følge dem [25]. NRK skrev 2. oktober 2026 at disse retningslinjene ikke kan håndheves av noen myndighet, og at forskriften ikke sier hvor tett båter får gå på hvalene, hvor fort de får gå eller når noe regnes som forstyrrelse. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sa til NRK at departementet mener regelverket bør bli klarere, og at det jobbes med saken [28]. ### Strandet eller død spekkhogger Spekkhogger er blant tannhvalene i HIs ordning for strandede sjøpattedyr [29]. > **Strandet spekkhogger** > > Finner du et levende strandet dyr, skal du straks varsle Fiskeridirektoratet på telefon **55 23 83 36**, som er åpen hele døgnet. Fiskeridirektoratet vurderer situasjonen sammen med HI og kan sette i gang dyrevelferdstiltak. Er dyret dødt, kan du registrere funnet i HIs portal [Dugnad for havet](https://dugnadforhavet.no/) med funndato, funnsted og bilder. Les HIs veiledning: [Registrering av strandede sjøpattedyr](https://www.hi.no/hi/temasider/dialog/stranding-av-sjopattedyr) [29]. ## Status og forvaltning Spekkhoggeren er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010. I ekspertenes oppsummering står den som «naturlig sjelden topp-predator», med ingen fangst, lav bifangstdødelighet og ingen data som tyder på nedgang over de tre siste generasjonene [3]. NAMMCO skriver at spekkhogger ble fredet ved norsk lov i 1982 [7]. Den årlige forskriften for 2026 forbyr fangst av hval (§ 1) og gjør unntak bare for en kvote på 1 641 vågehval (§ 2) [30]. SNL skriver at forvaltningen av spekkhoggere i norske farvann skjer i NAMMCO [2]. NAMMCO selv skriver at kommisjonen gir råd om forvaltning og bevaringsstatus til medlemslandene Færøyene, Grønland, Island og Norge [7]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [32] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 233 funn analysert. Nedlasting: [33] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Nordland 29 % (358 funn), Troms 28,2 % (348 funn), Trøndelag 11,6 % (143 funn), Vestland 9,3 % (115 funn), Møre og Romsdal 5,6 % (69 funn) [33] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Spekkhogger. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Tore Haug (2026). spekkhogger. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Artsdatabanken (2021). Orcinus orca – Rødlista 2021. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Leonard, Deanna; Øien, Nils (2020). Estimated Abundances of Cetacean Species in the Northeast Atlantic from Norwegian Shipboard Surveys Conducted in 2014–2018. NAMMCO Scientific Publications 11. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [5] Anna Blix (2025). spekkhogger – Lille norske leksikon. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Begrenset gjenbruk (Lille norske leksikon). - [6] Tore Haug (2026). grindhval. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [7] NAMMCO. Killer whale. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [8] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Orcinus orca i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [9] Vogel, E. F.; Biuw, M.; Blanchet, M.-A.; Jonsen, I. D.; m.fl. (2021). Killer whale movements on the Norwegian shelf are associated with herring density. Marine Ecology Progress Series 665: 217-231. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [10] Jourdain, Eve; Karoliussen, Richard; de Vos, Jacques; Zakharov, Stanislav E.; m.fl. (2020). Killer whales (Orcinus orca) feeding on lumpfish (Cyclopterus lumpus) in northern Norway. Marine Mammal Science 36: 89-102. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). På sporet av vestlandsspekkhoggerne. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Matika, Aimee F.; Jourdain, Eve; Cade, David E.; Karoliussen, Richard; m.fl. (2022). Feeding characteristics and prey profitability in five herring-feeding killer whales (Orcinus orca) in northern Norway. Marine Mammal Science 38: 1409-1424. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Horn, Knut-Sverre (2020). Nesten ingen norske spekkhoggere spiser sel – men her ser du en ekspert. NRK. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Jourdain, Eve; Vongraven, Dag; Bisther, Anna; Karoliussen, Richard (2017). First longitudinal study of seal-feeding killer whales (Orcinus orca) in Norwegian coastal waters. PLOS ONE 12: e0180099. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (PLOS ONE). - [15] Vogel, Emma F.; Rikardsen, Audun H.; Blanchet, Marie-Anne; Blévin, Pierre; m.fl. (2024). Norwegian killer whale movements reflect their different prey types. Polar Research 43: 9840. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-NC 4.0 (åpen tilgang. - [16] Jourdain, Eve; Andvik, Clare; Karoliussen, Richard; Ruus, Anders; m.fl. (2020). Isotopic niche differs between seal and fish-eating killer whales (Orcinus orca) in northern Norway. Ecology and Evolution 10: 4115-4127. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Jourdain, Eve; Karoliussen, Richard; Fordyce Martin, Sarah L.; Langangen, Øystein; m.fl. (2024). Social and genetic connectivity despite ecological variation in a killer whale network. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 291: 20240524. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Jourdain, Eve; Ugarte, Fernando; Víkingsson, Gísli A.; Samarra, Filipa I. P.; m.fl. (2019). North Atlantic killer whale Orcinus orca populations: a review of current knowledge and threats to conservation. Mammal Review 49: 384-400. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Sluttrapport: Testing av metoder for å redusere interaksjoner mellom fiskeri og hval. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Sjøpattedyrutvalget 2024. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sjøpattedyrutvalget 2025. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Forskere har funnet lyder som holder spekkhoggere unna fiskenøter. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Andvik, Clare; Jourdain, Eve; Ruus, Anders; Lyche, Jan L.; m.fl. (2020). Preying on seals pushes killer whales from Norway above pollution effects thresholds. Scientific Reports 10: 11888. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Andvik, Clare; Jourdain, Eve; Lyche, Jan L.; Karoliussen, Richard; m.fl. (2021). High levels of legacy and emerging contaminants in killer whales (Orcinus orca) from Norway, 2015 to 2017. Environmental Toxicology and Chemistry 40: 1848-1858. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [25] Fiskeridirektoratet (2019). Høring: forslag til regulering av hvalsafari som næring. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [26] Hale, Sadie E. (2025). Snorkelling with orcas (killer whales) in Skjervøy, Northern Norway: Ambivalent encounters in a crowded tourism space. Environment and Planning E: Nature and Space 8: 770-790. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Lovdata (2022). Forskrift om utøvelse av hvalsafari (FOR-2019-12-05-1651), sist endret FOR-2022-10-28-1968. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Opheimsbakken, Oda Andrea (2026). Ny hvalsesong i Troms uten etterlengtede regler: Vondt i magen av hva vi så. NRK. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [29] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Registrering av strandede sjøpattedyr. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [30] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [37] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Spekkhogger i Norge: kjennetegn, bestand, mat og hvalsafari. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/spekkhogger