# Sørv (Scardinius erythrophthalmus) > Sørv: litt større sørv har røde finner. Naturlig i lavereliggende deler av Østlandet, flyttet av folk til Agder og Rogaland. Vurdert i Fremmedartslista 2023. - Nettside: https://natursans.no/arter/sorv - Andre navn: engelsk: common rudd · flossmort · flossmort (nynorsk) · planke · planke (nynorsk) · plunke · plunke (nynorsk) · sørje · sørje (nynorsk) · sorv · sorv (nynorsk) · syrje · syrje (nynorsk) · syrril · syrril (nynorsk) · Rudd (engelsk) · rudd (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Sørv er en karpefisk. Litt større sørv har røde finner og røde øyne. Naturlig hører den bare hjemme i lavereliggende deler av Østlandet [1]. Folk har flyttet den vestover, trolig fra 1940-tallet til østlige deler av Agder og fra 1966 til Rogaland [2, 3]. NINA skrev i 2012 at det er stor enighet om at fritidsfiskere har stått for mye av spredningen, med levende fisk som agn [3]. Fremmedartslista 2023 gir sørv svært høy risiko der den er regionalt fremmed [4], men i rødlista er den livskraftig (LC) [2]. ## Hurtigfakta - Lengde, under gode forhold: Opptil 45 cm [1] - Vekt, under gode forhold: Opptil 2 kg [1] - Norgesrekord, ifølge Villmarksliv: 1,46 kg [10] - Innførte bestander i Norge: Nærmere 150 bestander [4] - Gyting: Slutten av mai–midten av juli [4] - Fremmedartslista 2023: Svært høy risiko (SE) [4] ## Kjennetegn: ryggfinnen sitter bak bukfinnene Sørven har høy, sammentrykt kropp. Hos eldre fisk ligger det et bronseskjær over skjell som ellers er blanke. Munnen står på skrå og har underbitt [4]. Hos litt større sørv er sidene blanke og messingfargede, mens finnene og øynene er røde [1]. Se etter plasseringen av finnene: ryggfinnen sitter tydelig bak bukfinnene [1, 4]. Under gytingen får hannene små lekevorter på hode og rygg [4]. Systematikken er i endring. Store norske leksikon plasserer sørv i familien Leuciscidae og skriver at den tidligere stod i karpefamilien, mens Artsdatabanken fortsatt regner alle norske karpefisk til karpefamilien [1]. ### Sørv eller mort? Mort ligner sørv [1, 4]. Begge har rød iris, og ingen andre norske karpefisker har det, så øynene alene skiller dem ikke. Se på bukfinnene: hos mort sitter de rett under forkanten av ryggfinnen, hos sørv foran ryggfinnen [5, 6]. ### Sørv eller brasme? Hos brasmen er gattfinnen lang, og kroppen er høy og flat [7]. De to artene kan også krysse seg. Per Pethon undersøkte 83 karpefisker fra Akersvann i Sørøst-Norge i 1984 og 1985 og fant at de var naturlige hybrider mellom sørv og brasme, første gang dette ble meldt fra Norge. Farge og kroppsmål lå mellom foreldreartene, og Pethon antok at hybriden er steril og bare finnes som første generasjon. Han mente at krysningen hovedsakelig kom av at unge, gytemodne brasmehanner blandet seg inn i stimer av tidlig gytende sørv med for få hanner [8]. Sørv kan også krysse seg med flire, laue og mort [4]. I et forsøk med oppdrettede hybrider av flire og sørv viste fiskene all gyteatferd og fikk befruktede egg, men få av yngelen som klekket, var levedyktige [9]. ## Hvor stor blir en sørv? Store norske leksikon oppgir en øvre grense: under gode forhold kan sørven bli 45 centimeter lang og veie 2 kilo [1]. Norgesrekorden ligger lavere. Ifølge Villmarksliv, med en liste som er oppdatert 24. november 2025, er den 1,46 kilo og ble tatt i Skinnerflo 27. mai 2012 [10]. Fremmedartslista setter generasjonstiden til tre år [4]. ## Hvor i Norge finnes sørven? Sørv finnes i det meste av Europa [1]. I Norge er det naturlige området de nedre delene av Enningdalen, Halden, Glomma og Hobøl [3]. Rødlista oppgir nedre deler av Haldenvassdraget, Glomma, Mossevassdraget og Hobølvassdraget som de stedene der sørven er vanligst. I Glomma finnes den bare nedenfor Vamma [2]. Store norske leksikon skriver at sørv trolig var blant de siste ferskvannsfiskene som vandret inn etter istiden, og at den derfor ikke har kommet langt innover [1]. Lavereliggende strøk i Akershus, sørøstlige Vestfold og nedre Buskerud har den trolig nådd på egen hånd. Av seg selv kom den ikke så langt opp som Øyeren eller Mjøsa. I nedre Telemark er det usikkert om bestandene er naturlige, og Huitfeldt-Kaas mente i 1918 at sørven der for det meste var innført [3]. Av innsjøene med sørv i Østfold lå 86 prosent mellom 100 og 150 meter over havet, skrev NINA i 2012. I Agder og Rogaland lå innsjøene med utsatt sørv alle under 125 meter, og 85 prosent av dem under 50 meter. Én utsetting i Oppland lå derimot 457 meter over havet [3]. I 2016 skrev NINA at sørven under dagens klima neppe vil trives i innsjøer som ligger høyt over havet eller langt nordover [11]. Funn med åpen lisens i GBIF forteller hvor folk har registrert sørv, ikke hvor mange sørv det finnes. Av 313 funn fra 2000 til 2025 kommer 152 fra Østfold, 46 fra Akershus og 45 fra Agder [12]. > **Tallene spriker** > > Hvor mange sørvbestander finnes i Norge? Fremmedartslista 2023 skriver at det trolig er nærmere 150 innførte bestander, NINA-rapport 2099 fra 2022 at det trolig er minst 140 [4, 13]. For Aust-Agder pr. 2012 bygger to kilder på samme arbeid av Kleiven og Hesthagen (2012), men tallene er ulike: Fremmedartslista oppgir nærmere 60 lokaliteter og 16 nye i 2013–2021, NINA-rapport 669 46 innsjøer pluss Nidelva. Tallene teller bestander, lokaliteter og innsjøer, ikke fisk [3, 4]. ## Fra Østfold til Rogaland: slik ble sørven spredt NINA skrev i 2012 at sørv i tidligere tider neppe ble flyttet i stor stil, slik gjedde ble. Huitfeldt-Kaas mente i 1918 at sørven i Bjørkelangen og Øgderen i Haldenvassdraget var utsatt, en gang rundt 1900 eller før. I løpet av 1900-tallet spredte den seg til rundt 40 lokaliteter i nedre Telemark, uten at tidspunktet er godt kjent [3]. Lenger vest kom sørven først på 1900-tallet. Trolig ble sørv først satt ut i Aust-Agder i 1940. Den ble da påvist i Lundevatnet nederst i Vegårvassdraget. I minst sju lokaliteter dukket den opp bare på 2000-tallet, ifølge NINA i 2012 [3]. Rødlista 2021 skriver at sørven trolig finnes i minst 70 lokaliteter i østlige deler av Agder, med henvisning til upubliserte data fra 2012 [2]. I Mandalsvassdraget i Vest-Agder kom de første sikre registreringene våren 2002. NINA mener utsettingen mest sannsynlig skjedde rundt år 2000. Trolig hang den sammen med at utenlandske fiskere brukte sørv som agn. Noen opplysninger tyder på at den kom alt på 1970-tallet, men det kaller NINA usikkert [3]. I Rogaland ble sørv trolig satt ut i Bråsteinsvatnet i Sandnes i 1966. I 1968 ble den tatt på garn der, og bestanden var da allerede tallrik [3]. NORCE skrev i 2019 at Bråsteinsvatnet og Stokkalandsvatnet begge har tette sørvbestander, trolig etter utsettinger på 1960-tallet [14]. Fremmedartslista 2023 skriver at sørven trolig finnes i minst 20 lokaliteter i Vest-Agder, og at den finnes i minst 15 i Rogaland [4]. NINA-rapport 669 oppga i 2012 minst fem innsjøer i Mandalsvassdraget, minst 15 i Rogaland og trolig minst 40 i nedre Telemark [3]. I 2013–2021 registrerte NINA 31 nye spredningshendelser med sørv. Seksten var i Aust-Agder og ni i Vest-Agder, resten i Oslo, Oppland, Vestfold, Telemark og Rogaland. NINA-rapporten fra 2022 førte opp 25 av de 31 som «etablert» og 2 som «trolig etablert», med status slik den var da hendelsen ble meldt, og kalte tallene foreløpige. I 20 tilfeller er årsaken oppgitt som agn eller fôrfisk, i 11 som ønsket om en fiskebestand [13]. I Fauna norvegica (2026) rangerer Hesthagen og Vøllestad sørv som nummer tre blant de regionalt fremmede artene som ble flyttet, etter gjedde og ørekyt. De fører 27 av de 31 under «probable establishments», og skriver at nesten alle de nye sørvlokalitetene ligger nær Skagerrakkysten. Agnfisk som blir igjen i bøtta etter fisket, kan ifølge artikkelen bli sluppet ut levende [15]. NINA anslår at utsetting av agnfisk som ørekyt og sørv ligger bak rundt 20 prosent av den ulovlige spredningen av ferskvannsfisk i perioden [13]. Ålefiske er en del av forklaringen. Så lenge ålefiske var lovlig, var sørv en populær agnfisk ved stangfiske etter ål, og dette regnes som opphavet til de fleste forekomstene i Rogaland [3]. Sørv har trolig også havnet i flere vassdrag på Sørlandet på denne måten, og ålefiskeforbudet gjør denne veien mindre viktig [4]. Statsforvalteren i Agder skrev i 2026 at forbudet mot levende agn er ukjent for mange turistfiskere, siden bruken er vanlig i landene de kommer fra [16]. Et agnsnøre med én sørv lå i 2017 i Glomma i Os kommune, langt ovenfor artens naturlige område i vassdraget [13]. Sørven sprer seg også selv, nedover i vassdragene [3]. Fremmedartslista regner med at den trolig også sprer seg i begrenset grad til kystnære innsjøer via brakkvann, siden den tåler 12–15 promille salt, og at faren for videre spredning er størst i Hordaland, mens spredningen innad i Agder og Rogaland fortsetter [4]. ## Fiske etter sørv, og sørv som agn Sørv står på listen over arter det er lov å fiske etter i innlandsfiskeforskriften. For å hindre videre spredning kan statsforvalteren likevel forby slikt fiske, og statsforvalteren eller fylkeskommunen kan gi regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst [17]. Du kan ikke bruke sørv som agn i et vassdrag, med mindre fisken er død og tatt i samme vassdrag. Det følger av lakse- og innlandsfiskeloven § 37. Fisk du fanger og ikke slipper ut igjen med en gang, skal avlives straks, og fisk som ikke er av stedegen stamme, skal ikke slippes ut igjen, men avlives straks. Kravet om å avlive fanget fisk gjelder ikke edelkreps eller fiske med tillatelse etter § 13 eller naturmangfoldloven § 18. Å frakte levende fisk i og ved vassdrag krever tillatelse, men forbudet gjelder ikke kommersiell transport på vei eller annen transportåre. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, og grove brudd med bot eller fengsel inntil fem år [18]. Statsforvalteren i Agder presiserer at levende agn er strengt forbudt i Norge, bortsett fra meitemark og lignende, og at forbudet også følger av dyrevelferdsloven § 14. Skjer det skade eller fare for skade etter en utsetting, skal den ansvarlige sette inn tiltak og varsle Miljødirektoratet [16]. ## Sørv, ørret og abbor: hva skjer i innsjøen? Rødlista kaller spredningen en alvorlig trussel mot stedegne fiskearter og biologisk mangfold, og skriver at sørven vanligvis lager tette bestander [2]. NINA skrev i 2016 at sørvens rolle i norske innsjøer ennå ikke var undersøkt [11]. Siden er det kommet undersøkelser fra Agder. Rødlista viser til en av dem: sørv er også en sterk konkurrent til abbor [2]. NINA skrev i 2022 at sørv i flere innsjøer på Sørlandet har fått høye tettheter og blitt dominerende foran abbor [13]. Et eldre eksempel er Bjellandsvatnet i Tvedestrand, som fikk sørv tidlig på 1980-tallet og hadde vært et brukbart ørretvann. Prøvefisket i juni 1995 ga 198 sørv, 238 abbor og én ørret. Ifølge Fremmedartslista har spredningen trolig rammet flere ørretbestander på Sørlandet hardt; vurderingen bygger på hvor mye fisk prøvefiske ga [4]. Samtidig kjenner NINA eksempler på bra aurefiske i grunne, næringsrike sørvvann med gode gytebekker [3]. Fremmedartslista skriver at ørretens utvikling trolig til en viss grad avhenger av to forhold: om tilløpselver og bekker gir gyte- og oppvekstområder, og hvordan strandsonen er [4]. I Arendal-undersøkelsene fra 2018 og 2019 manglet abborrekrutter i alle vannene med sørv. Med ett unntak, et vann med gjedde, fantes det knapt store krepsdyr langs land. Sørv var dominerende art i Solbergvann og Kollakstjern, og i Solbergvann kom det en oppblomstring av blågrønnalger. Siktedypet i begge falt kraftig fra 2018 til 2019, fosfortilstanden ble verre, og planteplanktonet ble vurdert som «dårlig». De to største og dypeste vannene, Assævannet og Sørsvannet, hadde «svært god» tilstand for fosfor og planteplankton. Forfatterne peker på en hypotese: innsjøens form kan avgjøre utfallet. I store, dype vann er strandsonen en liten del av vannet, og sørven får begrenset plass. Lokale informanter mente at ørret og abbor hadde blitt større etter at sørven kom [19]. Oppfølgingen fram til 2021 i NINA-rapport 2096 viste ulik utvikling fra vann til vann. I Kollakstjern var sørven helt dominerende både i 2019 og 2021, og det siste året ble bare én abbor og én ørret fanget. I Solbergvann, der sørven kom rundt 2014, var abbor blitt den tallrikeste fisken i 2021, og yngre sørv var nesten borte. Abbor på 30–35 centimeter hadde sørv i magen. Kigevannet nær Mandal fikk sørv på 1980-tallet og ble regnet som et godt ørretvann. I 2010 gikk det fortsatt ørret der, men i 2021 ble det bare fanget sørv. Suterbestanden så ikke ut til å være berørt, verken i Kollakstjern eller i Solbergvann [20]. Vannkvaliteten gikk også ulike veier. I Kollakstjern gikk planteplanktonet fra «dårlig» til «moderat», og strandsonen var nesten renset for større krepsdyr, skrev NINA i rapport 2096 (2022), som dekker 2018–2021. Samme rapport kaller fosfortilstanden der «god» og stabil [20]. Rapporten fra 2020 skrev derimot at fosfortilstanden i Kollakstjern og Solbergvann ble verre fra 2018 til 2019 [19]. I Solbergvann var planteplanktontilstanden «svært god» i 2018, falt til «dårlig» i 2019 og gikk deretter opp igjen: «moderat» i 2020, «god» i 2021. Tilstanden for fosfor var «dårlig». I Kigevannet var tilstanden for både fosfor og planteplankton «dårlig» i 2021 [20]. Hva som ligger bak, er foreløpig usikkert. En masteroppgave ved NMBU fra 2024, som undersøkte Solbergvann og Kollakstjern, mistenker at sørv som beiter hardere og utkonkurrerer andre arter står bak endringene i vannloppesamfunnet [21]. Statsforvalteren i Agder beskriver sørv og andre karpefisker mer allment som arter som virvler opp bunnen. Vannet blir uklart, næringsstoffer løses ut og kan gi algevekst, og fiskene tar mat og gyteplass fra stedegne arter [16]. ## Sørvåret: gyting på forsommeren **Gyting.** Sørven gyter fra slutten av mai og utover til midten av juli, ifølge Fremmedartslista. Den krever en vanntemperatur på rundt 15 grader før den begynner. Gytingen skjer helt inne ved land, på 10–90 centimeters dyp. Gytefisken samler seg gjerne i et belte som er to til tre meter bredt og kan strekke seg opptil 100 meter. Klekkeresultatet er best når eggene sitter på blad og stengler, så sørven trenger til en viss grad strandvegetasjon for å lykkes med gytingen. Etter tre til ti døgn klekker eggene. Yngelen fester seg til plantene og blir sittende der til plommesekken er tom [4]. I en polsk studie av sørv fra Oder og Dąbie-sjøen ble eggene lagt i porsjoner fra begynnelsen av mai til midten av juni, og hunnene la minst to porsjoner [22]. ## Atferd: døgnvandring i to innsjøer og vandring til brakkvann Sørven lever i grunne, plantefylte elver og innsjøer [1]. NINA skrev i 2016 at mort og sørv likner hverandre i kravene til føde og habitat, men at sørven synes å velge leveområde i innsjøen mer nøye og holde seg tettere til strandsone med vegetasjon [11]. I Arendal-vannene ble det fanget mest sørv på 0–3 meters dyp, mens abboren var tallrikest på 3–6 meter [19]. En masteroppgave ved NMBU fra 2024 undersøkte døgnmønsteret i Solbergvann og Kollakstjern i Arendal. Der holdt sørven seg i strandsonen om dagen og vandret ut i det åpne vannet om natten. Tilsynelatende vandret ikke vannloppene inn mot land. Forfatteren konkluderer med at sørven får tilgang til næringsrikt dyreplankton ved å gå ut i åpent vann [21]. I Kigevannet hadde enkelte sørv spist dafnier selv om strandsonen var nesten fri for store krepsdyr. NINA mener det betyr enten at dafniene vandrer inn mot land eller at sørven går ut for å spise [20]. Om sommeren kan sørven gå ut i brakkvann [1]. I en masteroppgave fra 2013 ble 455 sørv PIT-merket i Storelva-systemet for å finne ut hvorfor noen vandrer ut i brakkvann og andre ikke. Utvandringen hang sammen med vannføringen i elva, og tilbakevandringen med saltholdigheten i fjorden. Sørv under 12–13 centimeter overlevde svært dårlig i brakkvann. Ferskvannssørven vokste litt bedre, og vandrerne hadde lavere gjennomsnittlig «fitness». Forfatteren foreslo at mye gjedde i Lundevann kan drive vandrerne ut, men konkluderte med at drivkreftene fortsatt er uklare. Vandrerne kan bidra til spredning langs kysten og inn i nye vassdrag, mente forfatteren [23]. ## Hva spiser sørven? Menyen er bred: ulike bunndyr og dyreplankton, i tillegg til detritus, alger og diverse vegetasjon [1]. Fremmedartslista beskriver føden som planteføde, med snegler og insektlarver som tillegg. Samme kilde regner sørv blant de mest plantespisende fiskene i Europa, men mener at den likevel kan ha liten betydning for mengden vannplanter [4]. Fremmedartslista viser til en studie fra New Zealand, der introdusert sørv skiftet føde med alderen: fra plankton via bunndyr til planter, jo større fisken ble. En nordamerikansk studie, som den også viser til, fant at sørv kunne ta fiskeyngel om våren, når planteføde var knapt [4]. I Arendal-vannene var dafnier den desidert viktigste føden i magene, mens krepsdyrene som vanligvis lever i strandsonen, bare ble funnet av og til. Mange unge sørv hadde allerede begynt på plantekost [19]. I to tsjekkiske innsjøer var sørv i vannet med mye vannplanter mer avhengig av føde fra strandsonen enn i vannet med få planter, trolig fordi den der i stor grad spiste planter [24]. ## Status og forvaltning Sørv er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter fra november 2021. Arten er med på lista fordi den har en etablert bestand, og havner i LC fordi kriteriene for rødlisting ikke er oppfylt [2]. Fremmedartslista fra august 2023 regner likevel sørv som en etablert, regionalt fremmed art. Sørv får invasjonspotensial 4 (stort) og økologisk effekt 4 (stor), som gir svært høy risiko (SE). Kategorien er den samme som i 2018, og i 2012 var arten ikke risikovurdert [4]. Store norske leksikon, sist endret i 2026, oppgir middels økologisk effekt, men plasserer arten i samme høyeste risikoklasse [1]. Fremmedartslista 2023 oppgir kjent forekomstareal på 236 km² for perioden 1950–2021, regnet i ruter på 2 × 2 kilometer. Beste anslag for i dag er 768 km², med et lavt anslag på 264 og et høyt på 2 560 km². Fremmedartslista regner med at et varmere klima øker risikoen for spredning og virkningene på økosystemet noe, fordi sørven må ha omkring 15 grader for å gyte [4]. ### Kan sørven fjernes? Statsforvalteren i Agder skrev i august 2026 at en fremmed fisk er svært vanskelig å bli kvitt når den først har slått seg ned i et vann, og at forebygging derfor er det viktigste tiltaket de har [16]. Likevel er det prøvd. Gjedde, sørv og gullfisk ble fjernet fra Gillsvann i Kristiansand med rotenon i 2021, skrev NINA i rapport 2099, og rapporten kaller rotenon i mange tilfeller den eneste måten å bli kvitt uønsket fisk på [13]. I 2012 kjente NINA ikke til forsøk med rotenon mot sørv eller suter. Begge kan likevel trolig være vanskelige å bli kvitt, skrev forfatterne, av samme grunn som gjedde: der hadde rotenon som oftest ikke fjernet nylig innførte bestander. Mot uønsket fisk i små innsjøer hadde rotenon likevel lyktes i mange tilfeller. NINA skrev i 2012 at tynningsfiske trolig er det eneste som lar seg gjøre i praksis når en art har etablert seg i mange vann i samme område. Siden sørv ansees som dårlig til å forsere strøm, kan hindre mot oppstrøms vandring ofte være teknisk mulig, skrev NINA, men de hindrer som regel også nødvendige vandringer hos stedegne arter, og vandring nedstrøms er i de aller fleste tilfeller umulig å stoppe [3]. I 2022 pekte NINA på miljø-DNA som et viktig redskap for å oppdage tidlig at arter er i ferd med å spre seg videre, og tok sørv som eksempel, på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland [13]. Statsforvalteren gjennomfører kartlegging i Agder og oppfordrer deg til å melde fra om fisk du mistenker er en fremmed art [16]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [26] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 313 funn analysert. Nedlasting: [27] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 48,6 % (152 funn), Akershus 14,7 % (46 funn), Agder 14,4 % (45 funn), Vestfold 7,3 % (23 funn), Telemark 6,7 % (21 funn) [27] ## Kilder - [1] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). sørv. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av sørv (Scardinius erythrophthalmus), Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2012). Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket spredning. NINA Rapport 669. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [4] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av sørv (Scardinius erythrophthalmus) for områder der arten er regionalt fremmed i Norge (uten Svalbard). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av mort (Rutilus rutilus) for områder der arten er regionalt fremmed i Norge (uten Svalbard). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). mort. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). brasme. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Pethon, Per (1985). A natural hybrid between rudd Scardinius erythrophthalmus and bream Abramis brama from Lake Akersvann, SE Norway. Fauna norvegica Ser. A 6: 29–34. Fauna norvegica. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Nzau Matondo, Billy; Ovidio, Michaël; Philippart, Jean Claude; Poncin, Pascal (2013). Spawning behaviour and mating success in hybrids of silver bream (Blicca bjoerkna L.) and rudd (Scardinius erythrophthalmus L.) in an experimental environment. Animal Biology 63(2): 119–130. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [10] Villmarksliv (Klikk.no) (2025). Sportsfiskerekordene i ferskvann (offisielle norske sportsfiskerekorder). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] Sandlund, Odd Terje; Pettersen, Oskar; Hesthagen, Trygve (2016). Effekter av spredning av karpefisk på biologisk mangfold. En litteraturgjennomgang. NINA Kortrapport 35 (Miljødirektoratet M-671). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [12] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Scardinius erythrophthalmus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [13] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [14] Postler, Christoph; Espedal, Espen Olsen (2019). Kartlegging av gjedde og sørv i Storånavassdraget, Sandnes kommune (sammendrag). NORCE Research AS. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (NVA: copyright-act). - [15] Hesthagen, Trygve; Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). Recent human-mediated translocations of non-native and regionally alien freshwater fish species in Norwegian watercourses. Fauna norvegica 45: 21–29. Fauna norvegica. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] Statsforvalteren i Agder (2026). Hjelp oss med å stoppe spredningen av fremmede fiskearter. Statsforvalteren i Agder, publisert 18. august 2026. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [17] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) (FOR-2009-06-26-851), sist endret FOR-2021-10-08-2958. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [18] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) (LOV-1992-05-15-47), sist endret LOV-2025-06-20-88. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [19] Walseng, Bjørn; Hesthagen, Trygve; Skjelbred, Birger (2020). Introduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) – en katastrofe eller kun til irritasjon? En undersøkelse av 10 vann i Arendal kommune – Aust-Agder. NINA Rapport 1764 (sammendrag). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [20] Walseng, Bjørn; Hesthagen, Trygve; Skjelbred, Birger (2022). Introduksjon av sørv (Scardinius erythrophthalmus) – en katastrofe eller kun til irritasjon? En supplerende undersøkelse. NINA Rapport 2096 (sammendrag). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [21] Eidsgård, Odin (2024). Horisontal døgnvandring av sørv og vannlopper i to innsjøer i Sør-Norge. Masteroppgave (sammendrag). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (NVA: copyright-act). - [22] Domagała, Józef; Kirczuk, Lucyna; Dziewulska, Katarzyna; Pilecka-Rapacz, Małgorzata (2020). The Annual Reproductive Cycle of Rudd, Scardinius erythrophthalmus (Cyprinidae) from the Lower Oder River and Lake Dąbie (NW Poland). Folia Biologica 68(1): 23–33. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Johnsen, Sara Egenes (2013). To migrate or not to migrate - that's the question: why do rudd (Scardinius erythrophthalmus) in the Storelva system migrate to Sandnesfjorden? Masteroppgave (sammendrag). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (NVA: copyright-act). - [24] Vejříková, Ivana; Eloranta, Antti P.; Vejřík, Lukáš; Šmejkal, Marek; m.fl. (2017). Macrophytes shape trophic niche variation among generalist fishes. PLOS ONE 12(5): e0177114. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [31] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Sørv i Norge: kjennetegn, utbredelse og spredning. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/sorv