# Sørgekåpe (Nymphalis antiopa)

> Sørgekåpe er en stor, mørkebrun dagsommerfugl med gul kant og blå flekker. Kjennetegn, flyvetid, utbredelse og hva kildene sier om svingende antall.

- Nettside: https://natursans.no/arter/sorgekape
- Gruppe: [Sommerfugler](https://natursans.no/grupper/sommerfugler.md) (*Lepidoptera*)
- Andre navn: nynorsk: sørgjekåpe · nordsamisk: fiskesholbi · engelsk: mourning cloak · Camberwell beauty (engelsk) · camberwell beauty (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Sørgekåpe er en stor, mørkebrun dagsommerfugl med bred gul kant og en rad blå flekker like innenfor [1, 2]. Den overvintrer som voksen og er blant de første sommerfuglene du ser om våren [2, 3]. Arten finnes mest i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, mens den er mer sporadisk i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet [1, 2]. Noen år dukker den opp i mengder: ifølge en studie fra 1995 ble den sett over hele Nord-Norge i 1989–1991, men i 1993 fikk forfatterne ingen meldinger om den [4]. Rødlista 2021 vurderer den som livskraftig (LC) [5].

## Hurtigfakta

- Vingespenn: 61–76 mm [1, 2, 3]
- Flyvetid i Norge: april–mai og august–september [1, 2]
- Larvens vertstrær: Bjørk og selje [1, 2]
- Overvintring: Som voksen [1, 2, 3]

## Kjennetegn: mørkebrun vinge med gul kant og blå flekker

Oversiden er dyp fløyelsbrun, med et bredt, gult bånd langs kanten av begge vingepar. Rett innenfor lyser en rad blå flekker mot svart [1]. Etter vinteren kan det gule ha blekt til nesten hvitt [1, 2]. På framkanten av framvingen sitter to ekstra gule flekker. Undersiden er mørk med fine svarte streker, og kantbåndet fra oversiden går igjen der i en blek, gulhvit tone [1].

Arten heter sørgjekåpe på nynorsk og fiskesholbi på nordsamisk [6]. Engelskspråklige kaller den mourning cloak, mens britene bruker navnet Camberwell beauty [7]. Under det navnet ble hele arvestoffet, genomet, til en hann publisert i 2025 [8].

## Hvor stor er en sørgekåpe?

Sørgekåpe er en stor dagsommerfugl, med et vingespenn på 61–76 millimeter ifølge både Artsdatabanken og heftet «Dagsommerfugler» fra Statsforvalteren og La Humla Suse (2025) [1, 2]. Store norske leksikon beskriver størrelsen som nokså variabel [3].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon skriver at vingespennet kan bli inntil 7 centimeter, mens Artsdatabanken (beskrivelse fra 1. juni 2014) og heftet fra 2025 går opp til 76 millimeter [1, 2, 3]. Leksikonteksten er signert 2005–2007 [3].

## Kan sørgekåpe forveksles med andre arter?

Tre norske kilder, Artsdatabanken, heftet fra 2025 og Lita Greve ved Universitetet i Bergen i 1997, mener at sørgekåpe ikke kan forveksles [1, 2, 9]. Heftet kaller den meget karakteristisk [2].

Et faktablad om admiral fra svenske Jordbruksverket tar likevel opp en mulighet: på sensommeren kan admiral muligens forveksles med sørgekåpe. Begge er store, mørke og suger saft fra nedfallsfrukt, men sørgekåpe mangler rødt på vingene og har et bredt gulhvitt bånd langs ytterkantene [10, 11]. Admiral har et rødt skråbånd over framvingen, med flere hvite flekker utenfor [12].

## Hvor i Norge ser vi sørgekåpe?

Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 kaller sørgekåpe temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge har sporadiske funn, og de skyldes muligens innvandring [1]. Heftet kaller arten utbredt, men vanligvis i små tall, og plasserer den hovedsakelig i lavlandet i østlige Sør-Norge [2]. Arten er funnet i alle fylker: heftet bygger på rundt 4 300 funn i Artskart fra januar 2025, fordelt på hele landet, og Store norske leksikon skriver at den finnes over hele landet [2, 3].

Den holder til i skogkanter med bjørk og i åpen skog, og i lysninger i blandingsskog der vertstrærne vokser [1, 2]. Utenfor Norge går utbredelsen østover til Japan, og arten finnes også i Nord- og Mellom-Amerika [1].

**Vestlandet og Trøndelag.** Lita Greve ved Universitetet i Bergen skrev i 1997 at museets samling hadde 19 sørgekåper, fra bare fem lokaliteter. Av eksemplarene kom 18 fra Hordaland og ett fra Sogn og Fjordane. Rogaland var ikke representert. Siden museet ikke hadde fått inn noen etter 1945, regnet hun arten som sjelden på Vestlandet [9]. Runar Krogen hadde bare sett sørgekåpe to ganger i Trondheimsområdet før 1996, begge ganger slitte overvintrere: ett eksemplar i juni 1985 og ett i juni 1990 [13].

**Funn med åpen lisens i GBIF.** I 2000–2025 kommer flest funn fra Akershus (899), Østfold (790), Vestfold (458) og Agder (438), og Oslo har 327. Færrest kommer fra Møre og Romsdal og Troms med 15 hver, og fra Vestland med 22. I Nord-Norge er 48 av Finnmarks 51 funn fra 2016–2025, 46 av Nordlands 48 og alle Troms' 15. For hele landet er 3 582 av 4 281 funn fra 2016–2025. Tallene viser hvor folk har registrert sørgekåpe, ikke hvor mange det finnes [14].

## Sørgekåpeåret: vårflukt, ny generasjon og vinterdvale

**Vinter og vår.** Sørgekåpe overvintrer som voksen. Dvaleplassene kan være hulrom i trær, rotvelter, steder under liggende trær og vedstabler [2]. Den flyr tidlig om våren [3]. Dagsommerfugler som overvintrer som voksne, er de første på vingene, og noen kan vise seg allerede i februar, men mars og april er langt vanligere. Hos sørgekåpe kan flyvingen begynne i mars–april, avhengig av sted og av hvor tidlig våren kommer [2].

**Ny generasjon.** Sommerfuglene flyr ofte til langt ut i september og iblant inn i oktober. Det er den nye generasjonen, som kommer på vingene fra juli, som overvintrer og fører arten videre, mens vårgenerasjonen dør [2].

> **Tallene spriker**
>
> Artsdatabankens beskrivelse fra 1. juni 2014 oppgir flyvetiden til august–september og april–mai [1]. Heftet fra 2025 oppgir flygetid fra mars–april og sier at sommerfuglene stundom flyr inn i oktober [2].

**Funn i GBIF.** Summert over 2000–2025 har funnene med åpen lisens to topper, 444 i uke 16 og 266 i uke 33, med en bunn på 19 i uke 27 [14]. Begge toppene faller innenfor periodene heftet gir for vårflyging og ny generasjon [2, 14].

## Fra larvespinn til ett år gammel sommerfugl

Sørgekåpene som har overvintret, parer seg først om våren, ifølge et amerikansk faktablad fra University of Florida. Bladet er skrevet for en profilserie om arter som er relevante for Florida, selv om forfatterne regner det som lite trolig at sørgekåpe bor fast der [7]. Eggene legges på løvtrær som bjørk og vier, og larvene spiser bladene [4]. Ifølge faktabladet sitter eggene samlet, mange sammen i ett lag rundt stilkene [7]. Artsdatabanken nevner også alm og osp som vertstrær, og heftet gir blader av yngre bjørk og selje, sjeldnere osp [1, 2].

Larvene lever sammen i et stort spinn. De er svarte og piggete, med røde, ovale flekker langs ryggen. En tynn svart linje deler hver av dem. En fullvokst larve er 50 millimeter lang og kryper langt fra spinnet før den forpupper seg [1].

**Snyltere og forsvar.** En fransk artikkel fra 2021 meldte at parasittvepsen Telenomus kolbei legger egg i eggene til sørgekåpe og dagpåfugløye [2, 15]. Faktabladet lister minst 17 arter snyltefluer og minst åtte arter snylteveps fra larver av sørgekåpe, hentet fra amerikanske kataloger. Larvene rykker samtidig når noe truer dem, og bladet antar at det er et forsvar mot rovdyr [7].

**Hvor gammel blir den?** Faktabladet skriver at de voksne lever i nesten ett år [7]. Heftet beskriver samme mønster hos dagsommerfugler som overvintrer som voksne: de kan leve omtrent ett år, mesteparten av tiden i dvale, mens voksne sommerfugler ellers normalt lever en uke eller to [2].

## Hva spiser sørgekåpe?

De voksne sørgekåpene lever mest av saft og frukt [1, 2, 7]. Sårede trær gir sevje, og om sensommeren søker de seg til frukthager, der de suger i seg væske fra råtten frukt på bakken [1]. Heftet nevner også bjørker som er skadet, ofte av løvtredreperlarver. Grusveier kan gi fuktighet og salter, og der sitter sommerfuglen ofte [2].

**Blomster eller ikke?** Kildene svarer ulikt, og de er fra ulike år. Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 sier at sørgekåpe ikke besøker blomster [1]. Heftet fra 2025 skriver at den vanligvis ikke oppsøker dem, med unntak av gåsunger etter overvintring [2]. Store norske leksikon, med tekst signert 2005–2007, nevner både blomster og bjørkesaft som næring [3]. Faktabladet nevner at de voksne av og til tar nektar fra blomster [7].

## Revir, seilflukt og hvile

Heftet beskriver sørgekåpe som ganske lite sky. Du ser den ofte i seilflukt, og den hviler gjerne på bakken eller på en trestamme [2].

Hannene sitter på utkikk og forsvarer revir. I en feltstudie fra Iowa i USA, publisert i 1983, var reviret mye større enn hos Polygonia comma, en annen nymfevinge. Hannene forsvarte områder som var mye større enn de patruljerte, og de byttet sitteplass ofte [16]. Faktabladet nevner at arten kan late som den er død når et rovdyr angriper, og at hannene flyr ut for å treffe hunner [7].

## Masseår og magre år

Kildene beskriver mengden med ord som «temmelig vanlig» på Østlandet og Sørlandet (Artsdatabanken, 2014) og «vanligvis ikke tallrik» (heftet fra 2025) [1, 2]. Funnene er ikke en telling: de 4 281 funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000–2025 er registreringer, ikke individer [14]. Hvor mange det er, svinger fra år til år. Artsdatabanken skriver at arten har vært svært fåtallig i perioder med dårlige somre [1]. Store norske leksikon skriver at den opptrer særlig tallrikt cirka hvert tiende år [3]. Heftet skriver at mønsteret er blitt langt mindre tydelig etter toppårene 1996 og 2006, og peker på et varmere klima som trolig forklaring [2].

**Nord-Norge 1989–1991.** Karl-Birger Strann, Arne Nilssen og Per Straumfors skrev i 1995 om en masseforekomst av sørgekåpe i hele Nord-Norge i somrene 1989–1991. Forfatterne regnet 1989 som invasjonsåret og mente at sommerfuglene det året trolig kom trekkende fra områder lenger sør [4]. Heftet nevner en masseforekomst i Nordland i 1990 og tror at mange sommerfugler i toppår kan dra på lange vandringer [2]. Kartene i studien fra 1995 viste arten både i innlandsdaler og langs kysten, så langt nord som 71 °N. Tidlig i juli 1990 ble det sett mer enn 20 individer samtidig i indre Troms. Antallet var høyest i 1990 og sank gradvis i 1991. De tre forfatterne mente at sommerfuglene i 1990 og 1991 hovedsakelig var avkom etter innvandrerne, og at de tidligste, fra juni, var overvintrere. Strann og medforfatterne la vekt på at innflygingen endte ulikt for de to artene de fulgte: sørgekåpe kan overvintre i nord, mens admiral må fly inn på nytt hvert år [4].

I 1992 ble det gjort svært få observasjoner, bare i den sørlige delen av området, og i 1993 fikk forfatterne ingen meldinger. De mente det tydet på en brå nedgang, og at arten bare hadde etablert seg i 3–4 år etter invasjonen. Årsaken var vanskelig å vurdere, skrev de. Juli 1992 var svært kald og regnfull, noe som måtte ha vært skadelig for en art tilpasset et langt varmere klima. Kalde, regnfulle forhold i kritiske perioder av en sommer, slik som i 1992 og 1993, mente de var nok til å utrydde bestanden [4].

**Andre år.** Lita Greve gjengir at Nordström (1955) beskrev økende forekomst i Sverige i 1933–37, og at arten i 1937 dukket opp mange steder i Skandinavia der den ikke var observert før [9]. Runar Krogen antok i 1996 at en sørgekåpe han fikk på sukkerlokking ved Trondheim var kommet trekkende fra sør eller sørøst. Han skrev også at arten hadde vært inne i en oppgangsperiode i det sørlige Skandinavia [13].

**Funn i GBIF.** Flest funn med åpen lisens kom i 2022, med 657 [14]. Registreringene har steget kraftig siden Artsobservasjoner kom i 2008: 3 582 av funnene er fra 2016–2025, mot 169 fra 2000–2009 [14, 17].

**Ellers i Europa.** I Europa går det ifølge heftet bra for arten i det meste av utbredelsesområdet, men den har gått tilbake i Romania, Østerrike og Belgia [2].

## Status og forvaltning

Sørgekåpe er vurdert som livskraftig (LC) i Rødlista 2021. Den er med i vurderingen fordi den regnes for å ha en etablert, fast reproduserende bestand i Norge [5].

NINA overvåker dagsommerfugler og humler for Miljødirektoratet og har gjort det siden 2009, med frivillige fra Sabima som teller i lavlandet, både på gressmark og i åpen skogsmark [18]. Dekningen er utvidet i flere omganger, fra Østfold og Vestfold i 2009 til Nord-Norge i 2025, så antall flater som telles, er ikke det samme hvert år. I disse dataene, som NINA har lagt ut i GBIF, er sørgekåpe registrert hvert år fra 2015 til 2025. Av de 66 funnpostene fra 2009–2025 er 15 fra 2022, flere enn i noe annet år. Datasettet er selv publisert i GBIF, så funnpostene er ikke uavhengige av GBIF-tallene i avsnittene om utbredelse og masseår [19].

NINA-rapport 2735 (2026) oppsummerer overvåkingen i 2025, som dekket fem regioner. Rapporten melder at dagsommerfuglene som gruppe går oppover i de tre regionene med lange tidsserier, og kaller utviklingen jevn og positiv [20]. Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021–2028 skal hjelpe til med å holde bestandene av blant andre humler og sommerfugler levedyktige [21, 22].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [24]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 4 281 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.dbua84> [25]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Akershus 21 % (899 funn), Østfold 18,5 % (790 funn), Vestfold 10,7 % (458 funn), Agder 10,2 % (438 funn), Innlandet 8,9 % (381 funn) [25]

## Kilder

- [1] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Sørgekåpe Nymphalis antiopa (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. <https://artsdatabanken.no/Pages/144818> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser).
- [2] Bengtson, Roald; Endrestøl, Anders; Bergersen, Ove; Østerhagen, Elin (2025). Dagsommerfugler: spektakulære pollinatorer til nytte og glede (hefte, 52 s.). Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og La Humla Suse (finansiert av Miljødirektoratet). <https://www-static.pollinatortelling.no/wp-content/uploads/2026/03/DagsommerfuglhefteDigitalt150dpi12juni2025.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Beskyttet av åndsverkloven (Statsforvalteren og La Humla Suse); ingen åpen lisens.
- [3] Store norske leksikon (2026). sørgekåpe. <https://snl.no/sørgekåpe> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [4] Strann, Karl-Birger; Nilssen, Arne C.; Straumfors, Per (1995). Invasion of Camberwell Beauty Nymphalis antiopa L. and Red Admiral Vanessa atalanta L. (Lepidoptera: Nymphalidae) in North Norway. Fauna norvegica Ser. B 42: 113–124. Norsk Entomologisk Forening. <http://www.entomologi.no/journals/nje/old/V42/NJE_42_02_1995.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Entomologisk Forening; skannet arkiv fritt tilgjengelig, ingen åpen lisens oppgitt.
- [5] Elven, Hallvard; Berggren, Kåre; Aarvik, Leif (2021). Sommerfugler: Vurdering av sørgekåpe Nymphalis antiopa for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/1900> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [6] Artsdatabanken. Sørgekåpe Nymphalis antiopa: oversikt (artssiden). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/29853> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [7] Hall, Donald W.; Butler, Jerry F. (2009). Mourning Cloak (known in the United Kingdom as the Camberwell Beauty) Nymphalis antiopa (Linnaeus). EENY 451/IN821 (Featured Creatures). University of Florida, IFAS Extension. <https://edis.ifas.ufl.edu/publication/IN821> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © University of Florida; ingen åpen lisens oppgitt.
- [8] Chittaro, Yannick; Bailey, Richard I.; Lucek, Kay; Wright, Charlotte J.; m.fl. (2025). The genome sequence of the Camberwell Beauty, Nymphalis antiopa (Linnaeus, 1758) (Lepidoptera: Nymphalidae). Wellcome Open Research 10: 421. <https://doi.org/10.12688/wellcomeopenres.24676.1> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [9] Greve, Lita (1997). Om sørgekåpe (Nymphalis antiopa L.) på Vestlandet. Insekt-Nytt 22(2–3): 13–17. Norsk Entomologisk Forening (medlemsbladet Insekt-Nytt). <http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/1997/IN_22_02+03_1997.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Entomologisk Forening; skannet arkiv fritt tilgjengelig, ingen åpen lisens oppgitt.
- [10] Jordbruksverket (Sverige) (2025). Fjärilar i odlingslandskapet: Amiral. <https://www2.jordbruksverket.se/download/18.37e9ac46144f41921cd2001b/1402561735058/ovr308_1.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Jordbruksverket; ingen åpen lisens oppgitt.
- [11] Lunds universitet (Svensk Dagfjärilsövervakning). Sorgmantel (Nymphalis antiopa): galleri, Svensk Dagfjärilsövervakning. <https://www.dagfjarilar.lu.se/forum/galleri/sorgmantel> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Lunds universitet; ingen åpen lisens oppgitt.
- [12] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Admiral Vanessa atalanta (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. <https://www.artsdatabanken.no/Pages/144815> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser).
- [13] Krogen, Runar (1996). En dagbok om sommerfuglmigrasjon i Sør-Trøndelag i 1996. Insekt-Nytt 21(4): 9–14. Norsk Entomologisk Forening (medlemsbladet Insekt-Nytt). <http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/1996/IN_21_04_1996.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Norsk Entomologisk Forening; skannet arkiv fritt tilgjengelig, ingen åpen lisens oppgitt.
- [14] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Nymphalis antiopa i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.dbua84> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [15] Kan, Pieter; Shaw, Mark R.; Kan-van Linburg Stirum, Brigitte; Warot, Sylvie; m.fl. (2021). First record of Telenomus kolbei (Hymenoptera, Scelionidae) in France, parasitizing the eggs of Nymphalis antiopa and Aglais io (Lepidoptera, Nymphalidae). Bulletin de la Société entomologique de France 126: 509–512. <https://doi.org/10.32475/bsef_2204> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [16] Bitzer, Royce J.; Shaw, Kenneth C. (1983). Territorial behavior of Nymphalis antiopa and Polygonia comma (Nymphalidae). Journal of the Lepidopterists' Society 37(1): 1–13. The Lepidopterists' Society. <https://images.peabody.yale.edu/lepsoc/jls/1980s/1983/1983-37(1)1-Bitzer.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © The Lepidopterists' Society; fritt tilgjengelig i selskapets arkiv, ingen åpen lisens oppgitt.
- [17] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [18] Gohli, Jostein; Åström, Jens; Åström, Sandra Charlotte Helene; Bøhn, Kristoffer; Dahle, Sondre; Staverløkk, Arnstein (2025). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2024. NINA Rapport 2527 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hdl.handle.net/11250/3177178> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [19] Norsk institutt for naturforskning (NINA), på oppdrag fra Miljødirektoratet; frivillige organisert av Sabima (2026). Bumblebees and butterflies in Norway (overvåking av humler og dagsommerfugler på faste ruter), GBIF-datasett. <https://doi.org/10.15468/mpsa4g> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [20] Gohli, Jostein; Åström, Jens; Åström, Sandra Charlotte Helene; Bøhn, Kristoffer; Dahle, Sondre; Staverløkk, Arnstein; Ødegaard, Frode (2026). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2025. NINA Rapport 2735 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hdl.handle.net/11250/5370145> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA (generelle bruksvilkår, NVA).
- [21] Miljødirektoratet. Pollinerende insekter (Miljødirektoratet). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/humler-og-bier-pollinatorer/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [22] Departementene (2021). Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028. <https://www.regjeringen.no/contentassets/5797b01a43fa4cdd8b220afb3df68791/212216-kld-tiltaksplan-web.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [23] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [24] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [25] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Sørgekåpe i Norge: kjennetegn, flyvetid og masseår. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/sorgekape