# Snømus (Mustela nivalis)

> Snømusa er verdens minste rovpattedyr. Se forskjellen fra røyskatt, hva vinterpelsen sier om Norge, hva den spiser og hva loven sier.

- Nettside: https://natursans.no/arter/snomus
- Familie: [Mårdyr](https://natursans.no/grupper/mardyr.md) (*Mustelidae*)
- Andre navn: nordsamisk: nirpi · engelsk: weasel · gádffáš (nordsamisk) · Least Weasel (engelsk) · weasel, least weasel (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Snømusa er verdens minste rovpattedyr, og dermed også Norges minste rovdyr [1, 2]. Den lever i det meste av landet, fra kysten til høyfjellet, men ikke på Svalbard. Ifølge Store norske leksikon veier den i snitt 55 gram, men vekten varierer mye [1]. Den kan forveksles med en røyskattunge, men har kortere hale og mangler røyskattens svarte dusk [2]. Arten er livskraftig (LC) på rødlista, og antallet svinger omtrent i takt med smågnagerne [2, 3].

## Hurtigfakta

- Kroppslengde (snitt, SNL): ca. 20 cm [1, 2]
- Vekt (snitt, SNL): 55 g [1, 2]
- Unger per hunn per år: Opptil 25 unger [2]
- Drektighet: 1 måned [1]
- Levealder i naturen: 1–2 år [1]
- Rødlistestatus: LC [3]
- Jakttid: Ingen [18]

## Kjennetegn: avlang kropp, kort hale og ingen svart dusk

Navnet til tross er snømusa ingen mus, men et rovdyr i mårfamilien, i samme slekt som røyskatten. Kroppen er avlang og beina korte, typisk for mårdyr. Halsen er lang, snuten spiss og ørene avrundede, og hodet er flatt. Pelsen er kort, tett og myk [1]. Sommerpelsen har lysebrun rygg og hvit buk, og den kommer i april–mai [2].

### Hvor stor er en snømus?

Hannene er tyngre enn hunnene. Ifølge Artsdatabanken veier en hann gjerne 40–100 gram og måler 19–23 centimeter med hale, mens en hunn veier 20–40 gram og måler 17–18 centimeter [1, 2]. Store norske leksikon oppgir et snitt på 55 gram og omtrent 20 centimeter, og skriver at norske snømus er noe større enn verdensgjennomsnittet [1].

> **Tallene spriker**
>
> Leksikonets 55 gram er et snitt for hele utbredelsesområdet, som når helt til Nord-Afrika, der de største dyrene kan veie over 70 gram [1, 2]. Artsdatabankens 40–100 gram er et vanlig spenn for hanner, ikke et snitt [2]. Tallene måler altså ikke det samme. Størrelsen varierer også innen arten: normalt er sørlige snømus betydelig større enn nordlige, og den sørlige, vinterbrune underarten *vulgaris* beskrives som større enn den vinterhvite *nivalis* [2, 4].

### Snømus eller røyskatt? Slik skiller du dem

Snømus er mindre enn røyskatt og har kortere hale [1]. Røyskatten har en kropp på 18–31 centimeter og en hale på 5–12 centimeter [5]. Hos røyskatt utgjør halen litt over en tredel av kroppslengden, hos snømusa under en fjerdedel [1, 6]. Halelengden er det enkleste å se etter [2].

Se så på spissen. Røyskatten har en svart dusk i enden av halen, og den er alltid svart [7]. Snømusa kan ha noen få svarte hår helt ytterst, men ingen dusk [2]. Om vinteren, når begge kan være hvite, skiller du lett røyskatt fra snømus på den svarte halespissen [5].

## Vinterpels: hvit i nord, men ikke overalt

Fra oktober–november har snømusa full vinterpels [2]. I nordlige områder, Norge medregnet, er den helt hvit, skriver Store norske leksikon [1]. Men ikke alle norske snømus blir helt hvite. I Sør- og Midt-Norge er det sett dyr som er delvis brune om vinteren, og Artsdatabanken omtaler rapporter om det samme [1, 2]. Lenger sør i Skandinavia beholder snømusa den brune pelsen hele året. Artsdatabankens artsbeskrivelse fra 2015 regner disse dyrene som en egen underart, men skriver at utbredelsen ikke er kjent [2].

Den brune formen finnes også i Norge, viser Ole Jakob Sørensen i tidsskriftet Fauna i 2020: i Aremark lever de to underartene side om side, og i 2019 ble den sørlige, vinterbrune *vulgaris* funnet i Aurskog-Høland og i Sør-Odal, det nordligste kjente funnet i landet. I litteraturen fant Sørensen lite konkret om *vulgaris* fra Norge. Den vinterhvite *nivalis* finnes over hele landet, mens *vulgaris* var kjent fra bare noen få funn i Østfold. Han kaller det en mulighet at den brune formen får fotfeste lenger nord og fortrenger den hvite i takt med klimaendringene. Hvor lenge snødekket varer, blir trolig en viktig faktor [4].

**Genetikk og klima.** I to overgangssoner i Europa, der dyr med hvit og dyr med brun vinterpels møtes, knyttet forskerne forskjellen til genet MC1R [8]. Mutasjonen som gir brun vinterpels, oppsto for rundt en million år siden og er holdt ved like i europeiske bestander [9]. I Białowieża-skogen i Polen sank andelen hvite snømus da antallet dager med snødekke gikk ned. I et lite felteksperiment ble attrapper som stakk seg ut mot bakgrunnen, oftere oppdaget av rovdyr [10]. En gjennomgang for Fennoskandia peker på at forventede mer ustabile vintre blir en utfordring for arter som skifter farge, og at feilfargede snømus kan bli lettere bytte, noe som kan påvirke smågnagerne [11].

## Hvor i Norge finnes snømusa?

Snømusa finnes i mange naturtyper, både i skog og på åpne sletter [1]. Den trives særlig godt i kulturlandskap, der smågnagerne er nokså jevnt tilgjengelige. Utenfor Norge finnes den rundt hele Nordpolen og i det meste av Europa [2]. Rødlistevurderingen fra 2021 anslår at Norge har under 1 prosent av den europeiske bestanden [3].

Funn med åpen lisens i GBIF viser snømus i alle de 15 fylkene. Av 2 257 funn fra 2000 til 2025 er 826 gjort i Finnmark, 286 i Trøndelag og 244 i Vestland, og færrest er det i Telemark med 30. Nesten halvparten av funnene (47,2 prosent) kommer fra ett prosjekt, NINAs viltkameraer for overvåking av smågnagere på fjellet. Funntallene sier derfor mest om hvor kameraene står og hvor folk har sett snømus, og lite om hvor stor bestanden er [12].

## Snømusåret: unger når maten tillater det

**Paring.** Hos snømus er det selve paringen som utløser eggløsningen. Både hanner og hunner kan ha flere partnere, og paringen innledes med en hard kamp og kan vare i over en time [1].

**Unger.** I Sverige fødes ungene i april–mai [13]. Når det er nok mat, kan de likevel komme til andre årstider, også om vinteren [1, 2]. Drektigheten varer én måned [1]. Hunnen bygger bolet i et hulrom, som ei ur, rommet under et golv eller en forlatt musegang, og fôrer det med pels fra byttedyr [1, 2]. Nyfødte unger er bitte små og hjelpeløse, men de vokser fort, og etter omtrent halvannen måned kan de greie seg på egen hånd [1]. I Sverige er de kjønnsmodne allerede ved fire måneders alder [13]. I gode smågnagerår kan hunnen få to kull og til sammen opptil 25 unger, og hunner fra et tidlig kull kan få egne unger samme høst [2].

**Sult.** Snømusa forbrenner svært raskt og klarer seg ikke en hel dag uten mat [1, 2]. Matmangel er den viktigste årsaken til at mange dør [1]. For å holde varmen krøller dyrene seg sammen til en liten ball [2].

**Levetid.** I naturen blir snømus i snitt ett til to år gamle, og i fangenskap opptil ti [1].

## Hva spiser snømusa?

Smågnagere er hovedmaten. Byttet dreper snømusa med bitt mot hode eller nakke. Kroppen er smal nok til å følge markmusa gjennom trange jordganger, og under snøen er den så smidig at jakten av og til ikke kan ses fra overflaten [2].

En markmus blir fire–fem måltider. Det snømusa ikke rekker å spise, lagrer den til senere, helst i eller ved bolet [2]. Den dreper ofte dyr som er større enn den selv [1]. I forsøk i store utendørs innhegninger (0,5 hektar) drepte snømus flere markmus (slekten *Microtus*) enn den trengte for å dekke energibehovet, når tettheten var høyest [14]. På svensk heter snømusa småvessla, og ifølge Svenska Jägareförbundet kan en voksen hunn spise over 200 smågnagere på tre måneder [13, 15].

Når musene er få, tar snømusa andre byttedyr. Om våren tar den også fugleegg og fugleunger, særlig når det er lite mus [2]. Ellers kan den ta amfibier, mark, insekter og åtsler [1].

## Smågnagerår og snømusår

I nordlige områder med store svingninger hos smågnagerne varierer antallet snømus fra år til år [1]. I vest-sentrale Finland fulgte antallet snømus smågnagertettheten med 9–12 måneders forsinkelse [16]. Forsvinner smågnagerne, kan svært mange snømus dø [2].

I Sørøst-Norge fulgte forskere sporene i snøen i åtte år, fra 2007 til 2014. Studien regnet røyskatt og snømus samlet. Mengden av dem og av mår hang positivt sammen med hvor raskt smågnagerbestanden vokste, men rødreven fulgte ikke samme mønster. Jordbruksland var viktig for alle rovdyrene i studien, men betydde mindre for mårdyrene jo flere smågnagere det var [17].

I vest-sentrale Finland har forskere fulgt smågnagerne og fiendene deres fra 1970-tallet til 2010-tallet. Snømus og røyskatt sto for 77 prosent av smågnagerne som ble drept, rovfuglene for 22 prosent. I et eksperiment reduserte forskerne både små mårdyr og rovfugler i områder på 2,5–3 kvadratkilometer. Da uteble den vanlige nedgangen i smågnagere sommeren etter. Der bare snømus ble redusert, og i kontrollområder, gikk bestanden ned. Forfatterne mener at den samlede effekten av små mårdyr og rovfugler trolig forklarer de kraftige syklusene hos smågnagerne i Nord-Europa [16]. Smågnagersyklusene er 3–5 år lange i boreal Fennoskandia og blir kortere mot sør. En oversiktsartikkel fra 2019 foreslår at snømusa er en nøkkelfaktor når smågnagerne krasjer og bunnperiodene blir lange [11].

## Alene og dagaktiv: territorium, lukt og lyd

Snømusa er en dagaktiv jeger. Voksne dyr lever stort sett alene og forsvarer leveområdet sitt [1]. Utenom ynglebolet ser de likevel ikke ut til å ha faste oppholdssteder, for de flytter seg stadig for å finne mat. Hvor store områdene er, avhenger i stor grad av mattilgangen. Når ungene er født, vandrer hannene mer, og territoriene brytes gradvis ned. I forplantningstiden kan hannens territorium være på 20–80 dekar, mens hunnens kan være så lite som 10 dekar og ligger inne i hannens [2].

Snømusa kommuniserer både med lyd og med lukt. Når den er opphisset, redd eller sint, skriker den, og det finnes flere varianter. Lave knurrelyder brukes når to voksne møtes i fred, og når hunnen holder kontakt med ungene. Under halen har den to små utposninger med luktstoff, og den har luktkjertler langs kroppssiden, buken og kinnene. Den stryker kroppen eller analåpningen mot ting den passerer, og urin og avføring brukes også til merking [2].

Større rovdyr, rovfugler og ugler får som regel ikke tak i snømusa, for den smetter inn i små hulrom [2]. Når den jakter, holder den seg unna åpent terreng. Der er den utsatt for rovfugler [1]. Røyskatt klarer derimot å fange og drepe snømus, og snømusa unngår som regel steder der det lukter røyskatt [2]. Svenska Jägareförbundet beskriver snømusa som modig og livlig, og skriver at den kan forsvare seg kraftig når den blir truet [13].

## Snømus i hus og hytte: hva loven tillater

Snømusa søker ofte skjul i steingjerder og under bygninger, og den kan lage bol under et golv [1, 2]. Svenska Jägareförbundet, som skriver om forholdene i Sverige, mener at den gjør liten skade i bygninger den slår seg ned i, og at den hjelper til å holde mus og sork nede [13, 15].

Kan du fange eller avlive den? Snømus har ingen jakttid, og alt uttak av viltlevende dyr må ha hjemmel i lov [18, 19, 20]. Røyskatten har jakttid fra 21. august til 15. mars over hele landet [18]. Viltforskriften har også en liste over arter som den skadelidte under visse vilkår kan ta ut selv når de gjør skade. Røyskatt står på den lista, snømus gjør det ikke [21].

For snømus er det statsforvalteren som etter søknad kan gi tillatelse til å ta ut et bestemt dyr som gjør skade på for eksempel avling, husdyr eller annen eiendom. Vilkårene står i viltforskriften § 3-3. Skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, og forebyggende tiltak må være forsøkt i rimelig grad. Uttaket må rettes mot dyret som gjør skade, være egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden og ikke true bestandens overlevelse [21].

> **Røyskatt i bygget? FHIs råd**
>
> FHI skriver om røyskatt, ikke snømus. For røyskatt i bygninger er rådet å sikre bygget og tette alle åpninger dyret kan bruke, også hull og sprekker høyt oppe, siden røyskatten er en dyktig klatrer. FHI skriver også, om røyskatt, at gift ikke er tillatt. Les mer hos [FHI](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/pattedyr-andre/royskatt/) [5].

## Hvor mange snømus er det i Norge?

SSBs småviltstatistikk omfatter 45 arter, blant dem røyskatt med 1 520 felte i jaktåret 2024–2025, men ikke snømus. Det finnes altså ingen felletall for snømus i tabellen [22].

I Finland viste snøsporing fra 1989 til 2003 en nedgang for både snømus og røyskatt [23]. I Danmark er de to vanskelige å overvåke fordi de er sky og setter få spor. Begge ble i 2019 ført som nær truet på den danske rødlista, fordi tettheten og bestandsutviklingen er ukjent [24]. Disse tallene gjelder Finland og Danmark, ikke Norge.

**Status og forvaltning.** Snømusa er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, uendret fra vurderingen i 2015 [3]. Store norske leksikon skriver at den internasjonale naturvernunionen IUCN også regner den som livskraftig [1]. Er snømusa fredet? Den står ikke i jakttidsforskriften, som gjelder fra 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, og jakt og fangst er bare tillatt der loven åpner for det [18, 19, 20]. Viltressursloven erstattet viltloven fra 1981 den 1. juli 2026 [20]. Viltforskriften, som regulerer skadefelling, ble endret fra samme dag og har fått viltressursloven som tilleggshjemmel [21].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [3]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 2 257 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j33k5w> [26]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 36,6 % (826 funn), Trøndelag 12,7 % (286 funn), Vestland 10,8 % (244 funn), Innlandet 7,2 % (163 funn), Agder 4,7 % (105 funn) [26]

## Kilder

- [1] Eli Knispel Rueness (2026). snømus. Store norske leksikon. <https://snl.no/snømus> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Bevanger, K. (2015). Snømus – Beskrivelse | Artsdatabanken (Bevanger, K., NINA). Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31222/beskrivelse> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av snømus (Mustela nivalis). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] Sørensen, O.J. (2020). Snømus – vil varianten Mustela nivalis vulgaris bli mer utbredt i Norge ved klimaendringer? Fauna 73(1–2): 2–13 (fagartikkel, sammendrag i Nasjonalt vitenarkiv). Nord universitet. <https://hdl.handle.net/11250/4210370> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv (NVA); artikkelen er en fagartikkel i Fauna.
- [5] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Røyskatt - FHI (Skadedyrhåndboka). <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/pattedyr-andre/royskatt/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [6] Eli Knispel Rueness (2026). røyskatt. Store norske leksikon. <https://snl.no/røyskatt> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [7] Artsdatabanken (2015). Røyskatt – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31220/beskrivelse> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [8] Miranda, I., Giska, I., Farelo, L., Pimenta, J. m.fl. (2021). Museomics Dissects the Genetic Basis for Adaptive Seasonal Coloration in the Least Weasel. Molecular Biology and Evolution 38: 4388-4402. <https://doi.org/10.1093/molbev/msab177> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [9] Miranda, I., Ruivo, R., Farelo, L., Alvarenga, M. m.fl. (2026). Balanced polymorphism underlies long-standing adaptation for seasonal camouflage in the least weasel. Communications Biology 9: 769. <https://doi.org/10.1038/s42003-026-09937-9> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [10] Atmeh, K., Andruszkiewicz, A., Zub, K. (2018). Climate change is affecting mortality of weasels due to camouflage mismatch. Scientific Reports 8: 7648. <https://doi.org/10.1038/s41598-018-26057-5> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [11] Ylönen, H., Haapakoski, M., Sievert, T., Sundell, J. (2019). Voles and weasels in the boreal Fennoscandian small mammal community: what happens if the least weasel disappears due to climate change?. Integrative Zoology 14: 327-340. <https://doi.org/10.1111/1749-4877.12388> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [12] GBIF.org, funn fra Artsobservasjoner (Artsdatabanken), NINA og andre norske datasett (2026). GBIF Occurrence Download (snømus, Norge, CC0 og CC BY): funn per fylke, 2000–2025. <https://doi.org/10.15468/dl.wpmsx9> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (bare poster med CC0 eller CC BY 4.0).
- [13] Svenska Jägareförbundet. Vessla – Svenska Jägareförbundet (viltarter: däggdjur). <https://jagareforbundet.se/viltarter/daggdjur-hela-listan/vessla/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Svenska Jägareförbundet (ingen åpen lisens oppgitt).
- [14] Sundell, J., Norrdahl, K., Korpimäki, E., Hanski, I. (2000). Functional response of the least weasel, Mustela nivalis nivalis. Oikos 90: 501-508. <https://doi.org/10.1034/j.1600-0706.2000.900308.x> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [15] GBIF Secretariat (2026). GBIF Backbone Taxonomy: Mustela nivalis Linnaeus, 1766, folkelige navn (vernacularNames, bl.a. Dyntaxa og Catalogue of Life). <https://www.gbif.org/species/5218987> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0 (GBIF backbone taxonomy).
- [16] Korpimäki, E., Banks, P.B., Klemola, T. (2025). Insights From Observations and Large‐Scale Field Experiments on Vole Population Cycles in Northern Europe: A 40‐Year Study of Predator–Prey Interactions. Ecology and Evolution 15: e71419. <https://doi.org/10.1002/ece3.71419> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [17] Cano-Martínez, R., Carricondo-Sanchez, D., Devineau, O., Odden, M. (2021). Small rodent cycles influence interactions among predators in a boreal forest ecosystem. Mammal Research 66: 583-593. <https://doi.org/10.1007/s13364-021-00590-7> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [19] Lovdata (2025). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100), sist endret ved lov 20. juni 2025 nr. 102 (i kraft 1. juli 2026). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [20] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102), i kraft 1. juli 2026. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [21] Lovdata (2026). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565), sist endret FOR-2026-06-26-1384 fra 01.07.2026. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [22] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (røyskatt, fylker). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [23] Hellstedt, P., Sundell, J., Helle, P., Henttonen, H. (2006). Large-scale spatial and temporal patterns in population dynamics of the stoat, Mustela erminea, and the least weasel, M. nivalis, in Finland. Oikos 115: 286-298. <https://doi.org/10.1111/j.2006.0030-1299.14330.x> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [24] Konradsen, S.N., Havmøller, L.W., Krag, C., Møller, P.R. m.fl. (2024). Elusive mustelids—18 months in the search of near‐threatened stoat (Mustela erminea) and weasel (M. nivalis) reveals low captures. Ecology and Evolution 14: e11374. <https://doi.org/10.1002/ece3.11374> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [25] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [30] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Snømus i Norge: kjennetegn, røyskatt og vinterpels. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/snomus
