# Slettsnok (Coronella austriaca) > Slettsnoken er ikke giftig og er fredet. Se hvordan du skiller den fra hoggorm, hvor den lever i Norge og hvorfor den er nær truet. - Nettside: https://natursans.no/arter/slettsnok - Gruppe: [Slanger og øgler](https://natursans.no/grupper/slanger-og-ogler.md) (*Squamata*) - Andre navn: engelsk: smooth snake - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Slettsnoken er en av tre slanger som lever fritt i Norge, og det eneste krypdyret på rødlista [1, 2, 3, 4]. Den er nær truet (NT) og lever spredt i lavlandet på Østlandet, Sørlandet og sørligste Vestlandet [5, 6]. Mange tar den for en hoggorm [7], men slettsnoken er ikke giftig, og de glatte ryggskjellene skiller den sikkert fra hoggormen [1, 6]. Den holder seg mest skjult, kan selv spise hoggorm og er fredet [1, 4, 6]. ## Hurtigfakta - Lengde (ifølge Artsdatabanken): Vanligvis 60–75 cm [1, 2, 6] - Vekt (ifølge SNL): 60–190 g [2, 9] - Unger per kull (ifølge Artsdatabanken): Vanligvis 7–8 unger [1, 2, 6, 9] - Ungene fødes: August–september [6] ## Slik kjenner du slettsnoken: to rader med flekker og rund pupill Slettsnoken er en middels stor slange, slankere enn hoggorm [2, 6, 8]. Hodet er forholdsvis lite og skiller seg lite ut fra kroppen. Vanligvis er den brun, men fargen kan gå mot grått eller oransjerødt. Langs ryggen går to rader med flekker i rødlig, brunt eller svart, og de er tydeligst foran. Flekkene kan flyte sammen til korte tverrstriper, og i svært sjeldne tilfeller til to lengdestriper [6]. Slike stripete dyr er funnet i Agderfylkene [2]. Oppå hodet sitter en stor, mørk flekk som kan minne om en liten krone. Den har gitt slekten navnet Coronella. En mørk strek går fra snuten gjennom øyet og ned mot nakken. Pupillen er rund, og øyet er lite. Glatte skjell uten kjøl har gitt arten navnet slettsnok. Buken er vanligvis mørkegrå, men kan være oransjerød hos hannen [6]. Før et hamskifte blir dyret mørkere, og flekkene er vanskelige å se. Gravide hunner blir også mørkere brune [6]. Ungene er mørkegrå med svarte flekker og oransje buk, og de blir først brune når de er ett eller to år. Voksne dyr skifter skinn to ganger om sommeren, og en forlatt ham ligger alltid med innsiden ut. Hos hoggorm og buorm er kjølen på ryggskjellene synlig også på hammen, så du kan se om et skinn ikke er fra slettsnok [9]. ### Slettsnok eller hoggorm? Skjellene avgjør Slettsnoken kan forveksles med hoggorm og buorm, og særlig med brune hoggormer [6]. Ofte kjenner du den igjen på helheten: rund pupill, en mørk stripe gjennom øyet, brun kropp og to rader med flekker langs ryggen, der hoggormen som regel har et sammenhengende sikksakkbånd. Men farge og flekker varierer hos begge, så det sikre skillet sitter i skjellene [2, 6, 8]. **Mot begge.** Slettsnoken har glatte ryggskjell, mens hoggorm og buorm har en liten, men tydelig kjøl midt på hvert skjell. Se midt på ryggen, for helt nederst mot buken kan kjølen mangle også hos hoggorm og buorm [6]. **Hoggorm.** Se på hodet. Slettsnoken har rund pupill, få og store skjell oppå hodet og bare én skjellrad mellom øyet og munnen [6]. Hos hoggormen er pupillen strekformet, oppå hodet sitter mange små skjell, og mellom øye og munn går det to skjellrader [6, 8]. Stol ikke på sikksakkbåndet alene: mørke hoggormer kan mangle det, og slettsnoken kan ha flekker som ligner [8]. Hoggormen har dessuten ofte et sterkt rødt øye og et utstående skjell over øyet som gir den et bistert uttrykk [6, 8]. Helt svarte dyr finnes hos hoggorm og buorm, men ikke hos slettsnok [1]. **Buorm.** Slettsnoken mangler de lyse nakkeflekkene og har en nokså ensfarget mørk buk. Hos buormen sitter det som regel to lyse flekker i nakken, og buken er brokete i svart og lyst [6]. Buormen mangler også den mørke streken som slettsnoken har langs siden av hodet. Begge har rund pupill, så her må du se på kjølen på ryggskjellene [10]. **Stålorm.** Stålormen ligner en slange, men er en øgle uten bein [11]. Den er også et av slettsnokens viktigste byttedyr [6]. Slettsnoken kan også spille hoggorm når den føler seg truet. Den spiler ut nakken så hodet ser bredere ut, kan kveile seg sammen og hogge mot det som truer, og en sjelden gang freser den, som hoggormen [2, 9]. ### Hvor stor er en slettsnok? Vanlig totallengde er 60–75 centimeter [6]. Den lengste som er målt i Norge, var 93,5 centimeter og ble funnet i 2019 [2]. Hoggormen blir til sammenligning vanligvis 35–85 centimeter, men slettsnoken er slankere [2, 8]. Voksne veier cirka 60–190 gram, og vekten varierer med alder, mageinnhold, årstid og reproduktiv status [2, 9]. Ved fødselen er ungene omtrent 20 centimeter lange og veier 3–3,5 gram [2]. Hunnene blir litt større enn hannene, og de lengste dyrene som er målt, er hunner [2, 6]. I en sammenligning med Nederland var norske hunner større og fikk større kull og større unger [12]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Kildene måler ikke det samme, eller sier ikke hva de har målt. Artsdatabanken oppgir 60–75 centimeter totallengde, Store norske leksikon cirka 75 centimeter kroppslengde, og FHI opp imot 75 centimeter uten å si hva som er målt [1, 2, 6]. En norsk forskningsartikkel oppgir 70–90 centimeter totallengde for voksne, men sier ikke hvor tallet kommer fra [13]. Om den største målte lengden er de nesten enige: 93,5 centimeter hos Artsdatabanken og SNL og 93 hos FHI [1, 2, 6]. ## Er slettsnoken giftig, og biter den? Slettsnoken er ikke giftig, og FHI kaller den helt ufarlig for mennesker [1, 6]. Den kan bite, men har ikke hoggtenner som hoggormen [2]. Forskere som jobber med slettsnok, opplever at noen dyr biter ofte og andre aldri [9]. Selve tennene er spisse, peker bakover og sitter i to rader på hver side av overkjeven [2]. «Ikke giftig» er likevel ikke hele bildet. Store norske leksikon og UiA Naturmuseum skriver at slettsnoken ikke har giftkjertler [1, 2, 9]. En anatomistudie fra 2026 beskriver for første gang to bakre fangtenner hos arten, dekket av hylser som er koblet til en gift- eller Duvernoy-kjertel. Slike tenner finnes også hos andre europeiske snoker. Forfatterne mener sekretet kan ha betydelig virkning på byttedyr og andre dyr, men sammendraget sier ingenting om virkning på mennesker [14]. > **Bitt av en slange?** > > FHI skriver at slettsnok ikke er giftig, og at hoggorm er Norges eneste giftige slange. Folk tar ofte feil av dem [1, 6, 7]. Helsenorge råder ved hoggormbitt til å ringe 113 ved symptomer som pusteproblemer, besvimelse, svimmelhet, oppkast eller hevelse som utvikler seg raskt. I andre tilfeller kan du kontakte Giftinformasjonen på 22 59 13 00, som har døgnåpen telefon [15]. Er hunden bitt av hoggorm, skriver FHI at du bør oppsøke veterinær [7]. Les [Helsenorges råd om hoggormbitt](https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/huggorm/) og [FHI om hoggorm](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/krypdyr-reptiler/hoggorm/) [7, 15]. ## Hvor i Norge finnes slettsnoken? Slettsnoken lever langs kysten, i et bredt belte som strekker seg fra Østfold til Stavanger [2]. Den finnes spredt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet og helt sør på Vestlandet, og Osloregionen er nordgrensen. Mest holder den seg nær kysten, men i Agder og Telemark finnes den også langt fra sjøen, i varme dalfører [6]. I slike dalfører er den enkelte ganger sett helt opp til 700 meter over havet [5]. Slettsnoken når 60° nord, mens hoggormen går opp til 1000 meter over havet og nesten 72° nord [3]. Blant funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000–2025 ligger tyngdepunktet i Agder: av 2 943 funn med brukbar posisjon er 1 971, eller 67 prosent, gjort der. Telemark har 266 funn, Vestfold 212, Østfold 198 og Akershus 162, mens Rogaland har 81 og Buskerud 53. De øvrige åtte fylkene har ingen slike funn. Fylketallene viser hvor folk har meldt inn slettsnok, ikke hvor mange dyr som lever der [16]. Slettsnoken trenger åpne, solrike steder: kystklipper og buskmark, lynghei, tørrbakker, steinurer og veiskjæringer [6]. Sol, stein og sprekker er stikkord, og jaktområder med byttedyr må ligge tett på [5]. Den er svært stedstro og sprer seg langsomt, så på nye hogstflater og rydninger finnes den stort sett ikke [6]. Utbredelsen er flekkvis fordi arten er varmekjær, og den er dårlig kartlagt [5]. Også menneskeskapte steder kan passe: i en polsk bestand lå hjemmeområdene til alle ni voksne hunner rundt en byggavfallshaug på 5,2 kvadratmeter [17]. I Akershus, langs nordgrensen, er bestandene små, isolerte og sårbare. Faste lokaliteter har vært overvåket der siden 1982. På ti faste lokaliteter er det funnet til sammen 149 ulike slettsnoker i de sju årene 2019–2025. På to av lokalitetene er slettsnokene helt borte, sannsynligvis fordi skog har vokst opp og skygger for solingsplassene [18]. Utenfor Norge finnes arten over det meste av Europa, men ikke i de nordligste områdene. I Sverige lever den i sør, i Danmark ser den ut til å være borte, og i Finland finnes den bare på Åland [6]. Genetiske data tyder på at bare den mellomste av tre linjer, med opphav på Balkan, nådde Skandinavia [19]. ## Slettsnokåret: dvale, parring og levende unger **Våren.** Slettsnoken våkner vanligvis i april, og i mildvær kan de første komme fram alt i mars [2, 6]. Håndbøkene sier ofte at hannene kommer først. Noen norske herpetologer har begynt å sjekke det, og hos slettsnok finner de oftest voksne hunner først, gjerne i slutten av mars [18]. Slettsnoken er aktiv om dagen, og dagen går med til sol og skjul: under steiner, i sprekker eller i vegetasjon [6]. **Parring.** Slettsnoken har en lang parringstid, fra sent i april til midt i juni, og den kan også parre seg om høsten [6]. I Norge varer parringstiden lenger enn hos buorm og hoggorm [13]. Hannen biter rundt hunnens hode eller nakke. Om han også snor seg rundt henne, er kildene uenige: Artsdatabanken skriver at han gjør det, UiA Naturmuseum at kroppene er avslappet og at han ikke snor seg tett rundt henne [6, 9]. Bittene blir ofte tatt for kannibalisme [9]. Hannene kan gå løs på hverandre i korte slåsskamper [6]. Parring om både vår og høst ble dokumentert i Norge for første gang i 2022 [13]. **Drektighet og fødsel.** Hunnene går gravide i 2–3 måneder, kortere når det er varmt [9]. Hele sommeren holder de seg til ett solingssted og spiser knapt [2]. Fordi de soler seg mer åpent, er de langt lettere å finne enn andre slettsnoker [18]. Ungene fødes vanligvis i august–september. Et kull er på 3–17 unger, vanligvis 7–8, ifølge Artsdatabanken [6]. UiA Naturmuseum oppgir 1–14 og FHI 2–15 [1, 9]. I norske data fra 1984–2021 kom den tidligste fødselen 30. juli og den seneste 30. september. Av fødselsdatoene i materialet kommer 52 fra hunner som var tatt inn og holdt innendørs mot slutten av drektigheten, men forfatterne tror ikke at det endret datoen vesentlig. Fødselsdatoen hang sammen med temperaturen: for hver grad varmere juli kom ungene i snitt tre dager tidligere. Juni- og augusttemperaturen ga ikke noe sikkert utslag når alle stedene ble sett under ett [13]. Under tørkesommeren 2018 kom noen unger alt i slutten av juli, og i 2025 skjedde noen fødsler like tidlig [9, 18]. **Annethvert år.** Hunnene føder vanligvis bare annethvert år, og året imellom jakter de og bygger opp fettreserver [2, 6]. I en studie som bygde på 34 år med norske data, fødte bare 15 prosent av de drektige hunnene igjen året etter. I Nederland var andelen 93 prosent [12]. Ifølge Artsdatabanken er det blitt vanligere at norske hunner føder to–tre år etter hverandre og så tar et hvileår [6]. **Alder.** Ifølge FHI blir slettsnoken kjønnsmoden når den er 3–5 år [1]. To hunner som ble funnet som nyfødte i Akershus i 2019, fødte for første gang i 2025, seks år gamle [18]. Tallene for levealder kommer fra England. I en studie over 31 år døde hunnene i snitt 7,8 år gamle og hannene 10,1 år gamle, og den eldste hunnen ble 15 år og den eldste hannen 25 [20]. **Dvale.** Dvalen begynner vanligvis rundt oktober, i hulrom eller sprekker i bakken [6]. Kildene oppgir ulik start, fra september til november [2, 9]. **Hjemmeområdet.** Slettsnoken holder seg hele livet innenfor et lite område. Rødlistevurderingen viser til en bacheloroppgave med radiopeiling i cirka 35 dager. Der var hjemmeområdene 0,12–2,45 hektar, og den lengste forflytningen på ett døgn var 290 meter. Alle dyrene i peilingen vendte tilbake til stedet der de ble merket [5]. ## Hva spiser slettsnoken? Også hoggorm Mest av alt spiser slettsnoken stålorm, mus og spissmus, og firfisler der de finnes. I Norge lever unge slettsnoker nesten bare av unge stålormer, og antakelig også av musunger [6]. Slettsnoken kan også ta slanger, smågnagere, fugleegg og fugleunger [2]. Den biter seg fast, slynger seg tett rundt byttet og kveler det. Byttet dør før eller mens det blir slukt, oftest med hodet først. Jaktmåten har gitt slettsnoken kallenavnet «Nordens kvelerslange» [2, 6]. Store slettsnoker kan spise mindre artsfrender, og derfor holder ungene seg unna de voksne de første årene [9]. En norsk DNA-studie undersøkte mageinnholdet til 17 konserverte slettsnoker fra Agder og fant åtte byttearter: fire krypdyr og fire pattedyr. Markmus og vanlig spissmus var vanligst, og stålorm fantes i fem prøver. I 75 avføringsprøver fra Oslo-regionen var stålorm vanligst, fulgt av spissmus. Forfatterne konkluderer med at pattedyr og slanger utgjør en større del av kosten i Norge enn i bestander lenger sør [21]. Nordfirfisle blir spist der den finnes, men den mangler i store deler av slettsnokens utbredelse [22]. I nesten alle mageprøvene fant forskerne også DNA fra buorm, og i én prøve DNA fra hoggorm. De tolker det som tegn på at slettsnoken spiser andre slanger [21]. Det finnes også direkte observasjoner: forskere har dokumentert voksne slettsnoker som prøvde å spise buorm og hoggorm. I tilfellet med hoggormen var den voksen og svart, og slettsnoken var i gang med å spise den da de ble funnet. Det er ikke kjent om slettsnoken fullførte, eller om hoggormen var drept eller allerede død. Ingen slangearter i Europa har spesialisert seg på å spise andre slanger, men slettsnoken tar dem av og til. En norsk fagartikkel viser til en britisk rapport fra 1983 der unge hoggormer utgjorde 6 prosent av kosten til slettsnok i England [3]. I Sør-Norge ble en slettsnok fotografert 5. juni 2015 mens den spiste fugleegg, det første fotobeviset på at arten tar egg. Slangen lå i et rede omtrent én meter over bakken, og måltidet varte i 45 minutter. Eggene var trolig fra en hagesanger [22]. ## Har du sett en slettsnok? Slettsnoken er vanskelig å få øye på. Når en slettsnok blir registrert, er den som regel funnet under en flat stein eller overkjørt på en skogsbilvei [1]. På solrike dager er den mest framme tidlig om morgenen og utpå ettermiddagen, mens den gjemmer seg midt på dagen. I overskyet vær er den ofte lettere å få øye på [6]. Den klatrer også godt, i busker og trær [1, 6]. Slettsnoken er fredet [1]. Zoologen Beate Strøm Johansen ved Universitetet i Agder mener at mange slettsnoker nok er drept fordi folk trodde de var hoggorm [4]. Arten skader verken hus eller bygninger, skriver FHI [1]. I et kartleggingsnotat fra Sabima i 2025 står det om en slettsnok som hadde viklet seg inn i et bærnett i en hage. Sabima ber folk sjekke slike nett jevnlig og ikke la dem ligge på bakken [18]. Ta gjerne et bilde og meld funnet i Artsobservasjoner. Mønsteret like bak hodet er unikt for hvert dyr, og på bilder kan dyrene skilles fra hverandre ved hjelp av det [2]. Ifølge Johansen kan forskerne lære mye når publikum hjelper til med kartleggingen [4]. ## Hvor mange slettsnoker er det i Norge? Rødlistevurderingen fra 2021 anslår antallet reproduksjonsdyktige slettsnoker i Fastlands-Norge til 14 950, antakelig et sted mellom 11 500 og 23 000 [5, 23]. Forekomstarealet er anslått til 2 000–3 000 kvadratkilometer, mest trolig 2 300. Arealet er summen av alle 2 × 2 km-ruter med kjent eller antatt forekomst [23]. Norge har 1–5 prosent av Europas slettsnoker [5]. Slettsnoken er svært krevende å studere og overvåke, skriver rødlistekomiteen, og det trengs mange timer og feltbesøk for å finne de samme dyrene igjen. Derfor er bestanden på hver lokalitet vanskelig å anslå, og mange lokaliteter har antakelig ikke mer enn ti reproduserende dyr [5]. I 2018 så Johansen at utbredelseskartet hadde hull: på flere steder der hun visste at arten levde, var den ikke meldt inn. Sommeren 2019 ba hun lokalavisene fra Rogaland til Østfold om hjelp, og det året la hun inn 513 observasjoner i Artsobservasjoner. Noen av dem som sendte bilder, lurte på om slangen var slettsnok, men det var buorm, hoggorm eller stålorm [4]. Per 7. oktober 2026 ligger det 3 328 funn av slettsnok fra Norge i den internasjonale funndatabasen GBIF. Vi bruker bare de 3 256 med åpen lisens og holder de 72 med ikke-kommersiell lisens utenfor. Av de 2 943 funnene som har brukbar posisjon og er fra 2000–2025, er 520 fra 2019, mot 181 fra 2018 og 145 fra 2017. I 2020–2025 lå tallet mellom 203 og 274 i året [16]. Toppen i 2019 sammenfaller med publikumsaksjonen [4, 16]. Funnene forteller hvor og når slettsnok er meldt inn, ikke hvor mange dyr det finnes. Meldingene har dessuten blitt langt flere siden Artsobservasjoner kom i 2008 [16]. ## Nær truet: hvorfor, og hva truer den? Slettsnoken har vært nær truet (NT) i rødlistene for 2010, 2015 og 2021. I 2021 begrunnet rødlistekomiteen kategorien med at forekomstarealet er begrenset, at delbestandene er sterkt oppsplittet, og at arten stadig mister leveområder og lokaliteter. Med strenge krav til leveområdet, små hjemmeområder og korte vandringer er den dessuten dårlig til å ta nye områder i bruk [5]. Slettsnoken er rødlistet i de fleste land der den finnes [9]. Bestanden har sannsynligvis gått noe tilbake, men nedgangen er vanskelig å tallfeste. Utbygging av hytter, hus og veier er trolig blant årsakene, sammen med gjengroing av det åpne kulturlandskapet. Forekomstene er splittet opp i bestander som er mer eller mindre isolert fra hverandre. I indre Oslofjord, der slettsnoken er overvåket i cirka 35 år, lever alle dyrene i slike isolerte bestander [5]. De faste kartleggerne melder om stabile eller synkende tall på lokalitetene de følger opp. Noen få bestander skiller seg ut med flere enn fire reproduserende hunner samtidig, og noen av dem er truet av utbygging. Huskatter, fugler og rovpattedyr kan ramme sårbare bestander hardt. Når snødekket mangler på overvintringsstedene, kan det være en grunn til at færre kjente dyr blir funnet igjen sesongen etter [18]. Gode bestander bør vernes mot utbygging, og det trengs nasjonal overvåking og mer kartlegging, mener rødlistekomiteen [5]. Et genetikkprosjekt skal vise hvor isolerte bestandene er [18]. **Status og forvaltning.** Slettsnoken er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for amfibier og reptiler [5]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og opphever viltloven fra 1981, og den regner krypdyr som vilt [24]. Alt vilt er i utgangspunktet fredet, og jakt og fangst er bare tillatt der en lov eller forskrift åpner for det [1, 24]. Slettsnoken er fredet [1]. Naturmangfoldloven tillater å avlive krypdyr når det trengs for å avverge skade på folk eller eiendom [25], men slettsnoken skal ikke bekjempes, skriver FHI, fordi den ikke er giftig [1]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [27] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 2 943 funn analysert. Nedlasting: [28] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 67 % (1 971 funn), Telemark 9 % (266 funn), Vestfold 7,2 % (212 funn), Østfold 6,7 % (198 funn), Akershus 5,5 % (162 funn) [28] ## Kilder - [1] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Slettsnok. Skadedyrhåndboka. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [2] Beate Strøm Johansen (2026). slettsnok. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Johansen Beate Strøm (2024). Attempted predation by Coronella austriaca on grass snakes Natrix natrix and an adult northern viper Vipera berus in Norway. The Herpetological Bulletin 169: 27–29. British Herpetological Society. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (diamond OA); ingen åpen lisens oppgitt i PDF. - [4] Beate Johansen (2021). Kartlegging av slettsnokens utbredelse i Norge 2019. Naturbloggen, Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av slettsnok (Coronella austriaca), Fastlands-Norge med havområder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Hallvard Elven, Beate Strøm Johansen (2024). Slettsnok Coronella austriaca Laurenti, 1768. Artshåndbok. Artsdatabanken (Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (tekst; bildene har egne lisenser og brukes ikke). - [7] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Hoggorm. Skadedyrhåndboka. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [8] Hallvard Elven, Beate Strøm Johansen (2024). Hoggorm Vipera berus (Linnaeus, 1758). Artshåndbok. Artsdatabanken (Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (tekst; bildene har egne lisenser og brukes ikke). - [9] Beate Strøm Johansen (2024). Slettsnok. Naturfakta. Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (bildene har egne rettigheter og brukes ikke). - [10] Hallvard Elven, Beate Strøm Johansen (2024). Buorm Natrix natrix (Linnaeus, 1758). Artshåndbok. Artsdatabanken (Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (tekst; bildene har egne lisenser og brukes ikke). - [11] Hallvard Elven, Beate Strøm Johansen (2024). Stålorm Anguis fragilis (Linnaeus, 1758). Artshåndbok. Artsdatabanken (Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (tekst; bildene har egne lisenser og brukes ikke). - [12] Dalessi Domin, Bolle Harm, Jongejans Eelke, Sørensen Pål, m.fl. (2020). Reproduction probabilities and size distributions of the smooth snake Coronella austriaca in the Netherlands and Norway. Amphibia-Reptilia 42: 167-178. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [13] Johansen, Beate Strøm; Sørensen, Pål; Nyberg, Svein Olav (2022). Mating activity and parturition of the smooth snake Coronella austriaca in Norway. The Herpetological Bulletin 160: 13–18. British Herpetological Society. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (diamond OA); CC BY i UiAs arkiv AURA (hdl 11250/3048839); lisens ikke oppgitt i tidsskriftets PDF. - [14] PATERNA ALESSANDRO, MEIER GRÉGOIRE (2026). Reclassification of the smooth snake. Analysis of the rear fangs, venom system, and the cephalic anatomy of Coronella austriaca (Serpentes: Colubridae). Zootaxa 5873: 145-160. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [15] Helsenorge (Norsk helsenett). Huggormbitt - rådene fra Giftinformasjonen - Helsenorge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [16] GBIF.org, funn fra Artsobservasjoner (Artsdatabanken) og andre norske datasett (2026). GBIF Occurrence Download (slettsnok, Norge, CC0 og CC BY): funn per fylke og år, 2000–2025. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (bare poster med CC0 eller CC BY 4.0). - [17] Szulc Barbara, Oleksa Andrzej (2025). Population size, home range size and habitat of the smooth snake Coronella austriaca in north-central Poland: implications for conservation. European Journal of Wildlife Research 71: 63. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [18] Beate Strøm Johansen (2025). Kartleggingsnotat 52, 2025: Kartlegging av slettsnok og andre herptiler i Norge 2025. Sabima. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen åpen lisens oppgitt). - [19] Galarza Juan A., Mappes Johanna, Valkonen Janne K. (2015). Biogeography of the smooth snake (Coronella austriaca): origin and conservation of the northernmost population. Biological Journal of the Linnean Society 114: 426-435. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [20] Reading Christopher J. (2024). Differential longevity in free-living smooth snakes Coronella austriaca. The Herpetological Journal 34: 266-271. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Phan Veronica Q. T., Samslått Marielle C., Cleary Alison C., Sørensen Pål, m.fl. (2025). Dietary adaptations along the northern limit of distribution: what does the smooth snake Coronella austriaca eat in Norway? Metabarcoding of stomach content and visual analysis of faeces. Wildlife Biology 2025: e01412. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Johansen, Beate Strøm; Flaatten, Øystein (2021). Oophagy in the smooth snake Coronella austriaca – first photographic record of bird egg predation. The Herpetological Bulletin 157: 35–36. British Herpetological Society. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (diamond OA); ingen åpen lisens oppgitt i PDF. - [23] Artsdatabanken (2021). Coronella austriaca - Rødlista 2021 | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, sist endret LOV-2026-06-19-61, i kraft 01.07.2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Lovdata (2026). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100, sist endret LOV-2025-12-22-130 fra 01.01.2026 og LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [32] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Slettsnok i Norge: kjennetegn, utbredelse og status. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/slettsnok