# Skogstokkmaur (Camponotus herculeanus)

> Skogstokkmaur er en av Norges største maurarter. Se kjennetegn, forskjell fra jordstokkmaur, sverming, skade på hus og rødlistestatus.

- Nettside: https://natursans.no/arter/skogstokkmaur
- Andre navn: engelsk: Hercules ant · herkulesstokkmaur
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Skogstokkmaur hører til Norges største maur [1]. Den bor i skog, og bolet ligger i råtnende ved, både i døde stokker og i levende trær. Den er vanlig i skog over hele landet, men kan også gjøre stor skade på treverk i hus. Normalt svermer maurene én gang, mellom slutten av mai og begynnelsen av juli [2]. Rødlista 2021 fører arten som livskraftig (LC) [3].

## Hurtigfakta

- Lengde, arbeider: 5–12 mm [2, 4]
- Sverming: Slutten av mai til begynnelsen av juli [2]
- Dronninger i store samfunn: 1–5 dronninger [2, 4]
- Arbeidere i en koloni: Flere tusen [2]

## Kjennetegn: brunsvart hode og brunrød mellomkropp

Hos arbeiderne er mellomkroppen brunrød og hodet og bakkroppen brunsvarte, med rødlige partier på lårene, petiolen (leddet mot midjen) og basen av første bakkroppsledd. Dronningen har mørkere mellomkropp enn de store arbeiderne og rødlige sider, mens hannen er brunsvart og har relativt lyse vinger. Arbeiderne finnes i to størrelser, og hodet viser forskjellen: soldatene har store og brede hoder, de vanlige arbeiderne små og smale. Arten virker nokså matt, og bakkroppen har relativt tett, liggende behåring [2].

### Hvor stor er en skogstokkmaur?

For arten oppgir Artsdatabanken 5–12 mm for arbeidere, 14–17 mm for dronninger og 7–11 mm for hanner [2]. For stokkmaur som gruppe er dronninger opptil 18 mm og arbeidere 5–14 mm [1, 4].

## Skogstokkmaur, jordstokkmaur eller rød skogmaur?

Norge har tre stokkmaurarter: skogstokkmaur, jordstokkmaur og sotstokkmaur. Skogstokkmaur og jordstokkmaur er tofargede, meget vanlige og svært like. Sotstokkmaur er sjelden og helt sort [4].

**Jordstokkmaur.** Ifølge Store norske leksikon holder jordstokkmauren seg til Sør-Norge og trives i varme, mens skogstokkmauren finnes over hele landet. Artsdatabanken skriver at jordstokkmaurens utbredelse er noe mer sørlig enn skogstokkmaurens [1, 5]. Den holder like gjerne til i jord på solåpen mark som i morken ved. Arbeiderne er 6–14 mm og dronningene 16–18 mm [5].

Hos arbeidere og dronninger er rødfargen på første bakkroppsledd avgrenset til basis hos skogstokkmaur, mens den hos jordstokkmaur strekker seg lenger bakover. Det liggende håret på bakkroppen er kort og tett hos skogstokkmaur og langt og glissent hos jordstokkmaur. I felt er skogstokkmaur ofte litt mørkere og mattere, litt tregere og med kortere bein. Hannene er vanskeligst, men tettere oppstående hår og noe lysere vinger peker mot skogstokkmaur. Selv med disse kjennetegnene er artene svært vanskelige å skille, og de kan også hybridisere [2].

**Rød skogmaur.** Arbeiderne av rød skogmaur måler 4,5–9 mm, så de minste stokkmaurarbeiderne kan forveksles med dem [4, 6]. Mange skogmaur sprøyter maursyre når de blir forstyrret, noe stokkmaur aldri gjør [2, 4]. Hodet og ryggen skiller også: stokkmaur har helt svart hode og jevnt krummet rygg, mens røde skogmaur har rødt og svart hode og humpete rygg [4]. Skogmaur ellers har oftest et mer rødlig hode, særlig fremst. Antennene sitter hos stokkmaur et stykke over munnskjoldet [2].

**Sotstokkmaur.** Arten er matt og helsort, lever på varme svaberg langs kysten og er i Norge kjent fra noen steder i skjærgården i Østfold [7].

## Hvor i Norge finnes skogstokkmauren?

Skogstokkmauren er vanlig i skog over hele landet [1, 2]. Utenfor Norge finnes arten i barskogbeltet fra Nord-Europa helt til Kamtsjatka og Japan. Lenger sør i Europa har den spredte forekomster, i høyereliggende strøk. Arten har også mange forekomster nord for polarsirkelen og i Nord-Amerika. Arten ble først meldt fra Norge av Siebke i 1880 [2].

**Fylkene.** Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert skogstokkmaur, ikke hvor den er vanligst eller hvor mange det finnes. I 2000–2025 er det 561 slike funn som kan plasseres i et fylke, med fylkesinndelingen fra 2024. Flest kommer fra Agder (108), Trøndelag (103) og Akershus (59). Færrest kommer fra Finnmark (8), Rogaland (8) og Vestland (9), men alle 15 fylker har funn [8].

## Kolonien gjennom året: dronninger, sverming og flygemaur

**Grunnlegging.** Dronningen biter vingene av seg, graver et lite rom i veden og har begynt å legge egg innen første året, så det er vanlig å finne enslige dronninger i død ved. Hun steller de første larvene selv, og i løpet av andre året har hun fått fram inntil 20 arbeidere som overtar. Nye kolonier kan også oppstå ved knoppskyting, og da kan flere kolonier henge sammen [2].

**Voksen koloni.** Hos stokkmaur som gruppe kan ett samfunn bestå i mange år, med én til fem dronninger og opptil 13 reir. Reirene kommer til på våren eller tidlig på sommeren. Eggleggingen pågår fra våren og fram til midten av august [4]. Det går mange år før en ny koloni produserer egne dronninger og hanner. Artsdatabanken oppgir 6 til 10 år for skogstokkmaur, mens FHI og Store norske leksikon gir 7 til 10 år for stokkmaur som gruppe [1, 2, 4].

**Sverming.** Flygemaur er kjønnsdyrene: hanner og unge dronninger [4]. Hos skogstokkmaur klekkes de sent på sommeren og overvintrer i bolet. Der deltar de i arbeidet til de svermer, den neste forsommeren [2]. For stokkmaur som gruppe skriver FHI at svermene kan bli store, og at hanner og dronninger som ikke har paret seg, kan finnes i reirene hele året. Hannene dør etter paringen, og dronningene forsøker å grunnlegge nye kolonier [4].

**Når blir den registrert?** Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025, summert over alle år, ligger høyest i uke 23 i juni, med 41 funn. Kurven bygger på 414 observasjoner med nøyaktig dato. Den viser tidspunktene folk har observert maur, ikke hvor mange maur det finnes [8].

## Hva spiser skogstokkmauren?

Skogstokkmauren spiser gjerne honningdugg fra bladlus på trær i nærheten, eller tresaft fra skadde trær [2]. Larvene får insekter og honningdugg som arbeiderne henter utenfor reiret [4]. Soldatene tar også små, myke virvelløse dyr og forsvarer bolet mot inntrengere som skogmaur [2]. Veden spiser maurene ikke. Flisene fra gangene bærer de ut av reiret [4, 9].

For stokkmaur som gruppe skriver Store norske leksikon at maurene henter maten ute, langs stier over og under bakken som ofte ender ved et tre. Der melker de bladlus eller fanger andre insekter og larver [1].

## Bolet: ganger mellom årringene og flere dronninger

Bolet er et nettverk av ganger. Arbeiderne gnager dem mellom årringene, så årringene blir stående igjen som tynne vegger [2, 9]. Naturhistorisk museum (sist endret 2013) skriver at inngangene kan være vanskelige å få øye på, og at gangene til dem kan strekke seg langt under bakken [9]. Bolene legges gjerne i ved som får noe sol, men arten finnes også i ganske tett skog. Arten bruker mange treslag, men bartrær ser ut til å være foretrukket. Ifølge Artsdatabanken ligger kolonien alltid i morken ved, enten i døde stokker og stubber eller i levende trær med råteskade [2]. FHI skriver at stokkmaur i det sørlige Norge også kan ha reir bare i jord [4].

**Flere dronninger i ett bol.** Store samfunn har vanligvis fra én til fem dronninger (oligogyni), og når det er flere, bor de i ulike deler av bolet. Samme koloni kan romme flere tusen arbeidere og strekke seg over en stor flate [2].

## Stokkmaur i huset: skade, tegn og råd

Det meste i denne delen gjelder stokkmaur som gruppe (slekta Camponotus). NIBIO skrev i 2017 at stokkmaur er de viktigste skadegjørerne blant maur i norske hus [10]. Store norske leksikon beskriver skogstokkmaur som en art som kan angripe hus. Jordstokkmaur og sotstokkmaur legger ifølge leksikonet gjerne koloniene i jord [1]. En FHI-rapport skriver at både skogstokkmaur og jordstokkmaur, de to vanligste artene i Nord-Europa og nordlige Skandinavia, lever i bygninger [11]. Skaden skjer ved at maurene gnager ut tre eller isolasjon for å lage reir, og de henter maten utenfor huset [4].

**Råte og fukt.** Store norske leksikon skriver at angrep alltid begynner i ved med råteskade, og at de senere kan nå friske bjelker [1]. NIBIO skrev i 2015 at stokkmaur også kan angripe frisk ved, men ofte kommer seg inn gjennom en vannskade eller råte, og at en innflytting i hus mest sannsynlig skyldes en slik skade [12]. FHI skriver at mange maurangrep hører sammen med fukt- eller råteskader [4]. Et FHI-skriv fra 2010 om skumplast og maur viser til laboratorieundersøkelser der stokkmaur og svart jordmaur forsøkte å slå seg ned i tørr isolasjon uten skader i løpet av få dager [13].

**Hvor i huset.** Gulv med varmekabler har vist seg særlig utsatt når de også er isolert med isopor. Ellers er solvarme vegger og plassene ved kjøleskap og oppvaskmaskin vanlige angrepssteder. Stokkmaur er varmekjære. Flertallet av angrepene sitter i yttervegger, ifølge FHI, mens også gulv og tak er viktige steder [4]. FHI viste i 2010 til en undersøkelse fra 2002 der stokkmaurreiret ikke ble funnet i 29 prosent av tilfellene. Nesten alle husene i denne gruppen hadde varmekabler og isolasjon i gulvene. Ifølge det samme skrivet anslo de største skadedyrfirmaene, spurt uformelt, at rundt 40 prosent av alle angrep av maur i hus hadde sammenheng med skumplast [13].

**Hvor alvorlig er skaden?** Naturhistorisk museum (sist endret 2013) skriver at et angrep må tas alvorlig, fordi bærebjelker etter en tid kan bli betydelig svekket [9]. FHI skrev i 2010 at maurangrep i noen tilfeller har fått gulv til å svikte [13]. En FHI-rapport beskriver et laboratorieforsøk med jordstokkmaur, ikke skogstokkmaur: maurene gravde ut isolasjonene EPS og XPS, men ikke Foamglas, og oppvarmede EPS- og XPS-blokker ble mer skadd enn kalde. Ifølge samme rapport ble den direkte kostnaden ved profesjonell bekjempelse av stokkmaur i Norge anslått til 1,5 millioner dollar i 2007 [11]. I Skadedyrstatistikken 2025 (sist endret 12.06.2026) skriver FHI at antallet bekjempelser av stokkmaur har ligget stabilt rundt 1000 de siste fem årene. Tallet gjelder stokkmaur som gruppe, og FHI antar at de innrapporterte bekjempelsene ligger nær det faktiske antallet [14]. I FHIs åpne tabell over bekjempelser per år står stokkmaur med 1 003 for 2024. Tabellen teller nye enkeltoppdrag som skadedyrfirmaene melder inn hver måned, og det er frivillig for firmaene å være med [15].

**Tegn på angrep.** Sagflis eller tygd isolasjon i hauger viser hvor maurene holder til [4]. Små trefliser som skyves ut gjennom sprekker, og en skrapende lyd når maurene gnager, er andre tegn [1]. Mange vingete maur om forsommeren, maur inne på senvinteren eller en jevn strøm av maur inn mot huset tyder også på angrep [4].

**Finne reiret.** Banking gjør maurene mer aktive. FHI nevner også at man kan bore et hull når man mistenker et reir i en hul vegg: kryper det maur ut, er reiret funnet. FHI regner det å følge maurstiene som en av de beste måtene å finne reiret på [4]. Ifølge Store norske leksikon leder stiene ofte også til inngangen til dronningkammeret, gjerne ved roten av et tre, der to kraftige arbeidere står vakt [1]. En studie fra 2009 prøvde radioaktivt merket honningvann, og i to av seks undersøkte bygninger avslørte det maurkolonier [16].

**Forebygging.** FHI skriver at effektiv forebygging er vanskelig. Blant tiltakene er å lufte krypkjeller og loft godt, rette opp vannskader raskt, male vinduskarmer jevnlig, la være å stable ved inntil veggen, fjerne gamle stubber i hagen og hindre at grener henger inn over huset. Kjemisk forebygging har ingen effekt på selve maursamfunnet [4]. Ved med stokkmaur bør ikke lagres inne, selv om mauren ikke så ofte følger med fyringsveden, skrev NIBIO i 2017 [10].

**Bekjempelse.** Tiltak som ikke treffer selve reiret, lykkes sjeldnere, og effekten av insektspray rundt reirene er usikker. Forgiftet åte brukes som regel som gel fra profesjonelle, legges i alle synlige maurstier og kan ta et par måneder. Åten virker best når den startes tidlig på sommeren, fordi maurene da leter etter sukkerkilder etter vinterdvalen. Et reir i huset henger ofte sammen med reir utenfor, så FHI råder til å fjerne stubber, råttent tre og vedstabler nær huset [4].

> **Maur i huset?**
>
> FHI skriver at bekjempelsen av stokkmaur som regel kan overlates til godkjente skadedyrbekjempere med erfaring. Det er viktig å finne alle reirene i huset, og flere reir bekjempes samtidig fordi maur som forstyrres kan flytte seg. Forgiftet åte skal stå slik at verken andre dyr eller mennesker kan få i seg den. FHI påpeker om kjemisk forebygging mot stokkmaurangrep at det alltid er en risiko for uønskede følger for miljøet, andre dyr og mennesker. [Stokkmaur (FHI)](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/maur/stokkmaur/) [4]

## Hvem lever av stokkmaur? Svartspett, bjørn og skog

**Svartspett.** Maur er svartspettens hovednæring, skriver ekspertkomiteen for Fugler i Rødlista 2021 [17]. Store norske leksikon skriver at maur i enkelte områder kan utgjøre 97 prosent av sommerdietten, og at stokkmaur er hovedføden om vinteren. Med lite snø hakker fuglen maurene ut av stubber og hogstavfall, og med mer snø henter den dem fra stammen på levende bartrær [18]. Et fotografi i et kapittel av Hågvar og Ødegaard (2025) viser en død gran i Sør-Norge med en koloni av skogstokkmaur og mange hull etter svartspett [19].

**Brunbjørn.** Swenson m.fl. (1999) fant i Sentral-Sverige at brunbjørn sterkt foretrakk skogstokkmaur blant maurene, som utgjorde 12, 16 og 4 prosent av avføringsvolumet om våren, sommeren og høsten. Maurene som bjørnene valgte i studien, var rolige når kolonien ble forstyrret, og de hadde lite maursyre og mye fordøyelig energi [20]. Stenset m.fl. (2016) analyserte 527 avføringsprøver fra det sørlige Sentral-Sverige, tatt i 1994–1996 og 2000–2001. Insektene var nesten bare maur, og Formica-arter og skogstokkmaur var vanligst [21].

**Hogstflater og trær.** Swenson m.fl. mente at skogstokkmaur kan ha vært ekstra tilgjengelig i studieområdet etter omfattende flatehogst [20]. Frank m.fl. (2015) undersøkte 1019 prøveflater i Sverige, 902 av dem på hogstflater, det vil si skog på 30 år eller yngre. Forfatterne mener at hogstflater ser ut til å gi mer skogstokkmaur, men om bjørnen har nytte av det, kan ikke avgjøres uten mer kunnskap om bær og andre viktige matkilder gjennom året og fra år til år. Det som best forklarte bjørnesporene på dødt trevirke, var om stokken hadde maurganger, og minst 88 prosent av stokkene med bjørnespor hadde også ganger. For maurenes valg av stokk var hardheten på veden viktigst. På hogstflatene var det i snitt 1,8 maurganger per flate, mot 0,8 utenfor. Når forskerne tok hensyn til at hogstflatene hadde mer dødt trevirke, ble de relative tallene 0,3 mot 0,2 for maurgangene og 0,03 mot 0,01 for bjørnesporene [22].

**Furu eller contortafuru.** Löfroth m.fl. (2022) sammenlignet 30 par av furuskog og plantasjer med contortafuru (Pinus contorta), en art fra Nord-Amerika, i Sentral- og Nord-Sverige. Fallfellene tok mer skogstokkmaur i skog med vanlig furu (Pinus sylvestris) enn i contortaplantasjene [23].

## Status og forvaltning

Skogstokkmaur står som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomité for Vepser og ble publisert 24. november 2021. Den gjelder Norge, inkludert norsk territorialfarvann og økonomisk sone. Arten var også LC i 2015 og 2010, og den oppfyller ikke kriteriene for rødlisting [3].

**Regler.** Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. Paragrafen ble sist endret i 2012 [24].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [26]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 561 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> [28]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 19,3 % (108 funn), Trøndelag 18,4 % (103 funn), Akershus 10,5 % (59 funn), Innlandet 9,6 % (54 funn), Østfold 9,3 % (52 funn) [28]

## Kilder

- [1] Ottesen, Preben S. (2026). stokkmaur. Store norske leksikon. <https://snl.no/stokkmaur> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/77427/beskrivelse> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser).
- [3] Ødegaard, Frode; Lønnve, Odd Jarl; Staverløkk, Arnstein; Sydenham, Markus A. K. (2021). Vepser: Vurdering av skogstokkmaur Camponotus herculeanus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for Vepser). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/32465> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Stokkmaur (Skadedyrhåndboka). <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/maur/stokkmaur/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [5] Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove. Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802): beskrivelse. Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/96058/beskrivelse> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser).
- [6] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Rød skogmaur (Skadedyrhåndboka). <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/maur/rod-skogsmaur/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [7] Artsdatabanken (utgivere: NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for naturforskning). Sotstokkmaur Camponotus vagus (Scopoli, 1763): beskrivelse. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/77430/beskrivelse> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser).
- [8] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Camponotus herculeanus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [9] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (2013). Våre minste husdyr: Stokkmaur. <https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/zoologi/insekter/minste_husdyr/arter/stokkmaur.html> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [10] Dybdal, Siri Elise (2017). Her er dine nye husdyr. NIBIO. <https://www.nibio.no/nyheter/her-er-dine-nye-husdyr> (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med henvisning til kilden.
- [11] Aak, Anders; Birkemoe, Tone; Heggen, Heidi Lindstedt; Edgar, Kristin Skarsfjord. Utgraving av isolasjonsmateriale forårsaket av stokkmaur (Camponotus ligniperda, årevinger; maur). Folkehelseinstituttet (FHI), avdeling for skadedyrbekjempelse. <https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/tema/skadedyr/utgraving-av-isolasjonsmateriale-forarsaket-av-stokkmaur-pdf.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [12] Dybdal, Siri Elise (2015). Mauren – både venn og fiende. NIBIO. <https://www.nibio.no/nyheter/mauren--bde-venn-og-fiende> (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med henvisning til kilden.
- [13] Folkehelseinstituttet (FHI) (2010). Bruk av skumplastprodukter gir mulighet for maurangrep. <https://www.fhi.no/contentassets/a452788d92fd4c96a022952cad908cbc/bruk-av-skumplastprodukter-gir-mulighet-for-maurangrep.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [14] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Statistikk om skadedyr (Skadedyrbekjempelse). <https://www.fhi.no/sk/skadedyrbekjempelse/statistikk-om-skadedyr/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [15] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Skadedyrstatistikken: antall bekjempelser per år (tabell 773), stokkmaur 2007–2024. <https://statistikk-data.fhi.no/skast> (lest 10. oktober 2026). Lisens: FHI: fritt å lagre, skrive ut, mangfoldiggjøre og videreformidle, med henvisning til kilden (FHI).
- [16] Ottesen, Preben S.; Birkemoe, Tone; Aak, Anders (2009). Tracing carpenter ants (Camponotus sp.) in buildings with radioactive iodine 131I. International Journal of Pest Management 55: 45-49. <https://doi.org/10.1080/09670870802450250> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [17] Artsdatabanken (ekspertkomité for Fugler) (2021). Fugler: Vurdering av svartspett Dryocopus martius for Norge. Rødlista for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/10294> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [18] Hogstad, Olav (2026). svartspett. Store norske leksikon. <https://snl.no/svartspett> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [19] Hågvar, Sigmund; Ødegaard, Frode (2025). Impact of Modern Forestry and Climate Change on Saproxylic Insect Diversity: Is Life in Dead Wood at Risk? Kapittel i Insect Conservation – Challenges and Possibilities in a Changing World. IntechOpen. <https://www.intechopen.com/chapters/1196406> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0.
- [20] Swenson, Jon E.; Jansson, Anna; Riig, Raili; Sandegren, Finn (1999). Bears and ants: myrmecophagy by brown bears in central Scandinavia. Canadian Journal of Zoology 77: 551-561. <https://doi.org/10.1139/z99-004> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [21] Stenset, Nina Emilie; Lutnæs, Paul Nilsen; Bjarnadóttir, ValgerÐur; Dahle, Bjørn; m.fl. (2016). Seasonal and annual variation in the diet of brown bears Ursus arctos in the boreal forest of southcentral Sweden. Wildlife Biology 22: 107-116. <https://doi.org/10.2981/wlb.00194> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [22] Frank, Shane C.; Steyaert, Sam M. J. G.; Swenson, Jon E.; Storch, Ilse; Kindberg, Jonas; Barck, Hanna; Zedrosser, Andreas (2015). A "clearcut" case? Brown bear selection of coarse woody debris and carpenter ants on clearcuts. Forest Ecology and Management 348: 164-173. <https://doi.org/10.1016/j.foreco.2015.03.051> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [23] Löfroth, Therese; Andersson, Jon; Roberge, Jean-Michel; Sjögren, Jörgen (2022). Flow-on effects of an introduced tree species: Lodgepole pine plantation affects function and performance of boreal ants. Forest Ecology and Management 512: 120160. <https://doi.org/10.1016/j.foreco.2022.120160> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [24] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026. <https://lovdata.no/lov/2009-06-19-100> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [25] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] Catalogue of Life. Catalogue of Life (engelske navn). <https://www.catalogueoflife.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [32] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Skogstokkmaur i Norge: stor maur i død ved og i hus. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/skogstokkmaur