# Skjære (Pica pica)

> Skjæra er en svart-hvit kråkefugl som lever over hele Norge. Les om kjennetegn, reir, tyveriryktet, speiltesten, bestand og jakt.

- Nettside: https://natursans.no/arter/skjaere
- Andre navn: nynorsk: skjor · nordsamisk: skire · engelsk: Eurasian magpie · Magpie (engelsk) · Common Magpie (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Skjæra er en svart-hvit kråkefugl der stjerten utgjør omtrent halve lengden [1, 2]. Den er standfugl, finnes over hele landet og holder seg gjerne nær folk [1, 3]. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 200 000–400 000 individer, og arten er vurdert som livskraftig [4]. Antallet felte skjærer falt hvert jaktår fra 2018–2019 til 2022–2023 [5]. Ryktet om at skjæra stjeler det som glinser, fikk ikke støtte i en studie fra England [6, 7].

## Hurtigfakta

- Lengde (inkludert stjert): 44–50 cm [1, 2]
- Vekt: 182–272 g [2]
- Egg per kull: 6–8 egg [1]
- Rugetid: 17–18 døgn [1]
- Hekkebestand, anslag (anslag 2015): 200 000–400 000 individer [4]
- Jakttid: 10. aug.–28./29. feb. [10]
- Eldste ringmerkede: 10 år og 7 mnd. [1, 12]

## Kjennetegn: svart og hvit med lang, grønnskimrende stjert

Drakten er svart og hvit, og den lange stjerten skimrer grønt [1]. Skjæra er lett å kjenne igjen: ingen annen svart-hvit spurvefugl av samme størrelse finnes i Europa. Vingene er korte og avrundede, og de hvite feltene synes godt i flukt [2].

Ungfuglene har kortere stjert uten metallglans, og halsen virker tynnere. Kjønnene ser like ut, men hunnen er gjennomgående rundt ti prosent mindre [1].

Av og til er det hvite gult. To slike skjærer ble sett i Sømna i 2014, og Magne Husby fant bare 10–11 gule og svarte fugler i mer enn 4 000 bilder på nettet fra 1989–2015. Analysen av en fjær tydet på at fargen kom fra miljøet, trolig fra bading i rustent vann [8].

### Hvor stor er en skjære?

En skjære er 44–50 centimeter lang, og ifølge Store norske leksikon utgjør stjerten 20–30 centimeter [1, 2]. Den veier 182–272 gram og har et vingespenn på 52–60 centimeter [2].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon oppgir rundt 50 centimeter, BirdID 44–46. Ingen av dem sier hvorfor. Vi har regnet på tallene: forskjellen er omtrent 4–6 centimeter, mindre enn spennet på 10 centimeter i stjertlengden som leksikonet oppgir (20–30 centimeter). Det er en sammenligning av størrelser, ikke en forklaring [1, 2].

### Skjære eller kråke?

Kråka er grå, men hode, bryst, vinger og stjert er svarte [9]. Den er omtrent like lang som skjæra, nær 50 centimeter, men veier 500–600 gram, langt mer enn skjæra. Se på stjerten: skjæras er lang og trappet, kråkas tverrskåret [2, 9]. Låtene skiller seg også. Kråka har en litt hard, hes og rullende låt, krra krra krra, mens skjæra lokker med skvatrende sjakk-sjakk-sjakk [1, 9].

Reirene er ulike. Ifølge Store norske leksikon bygger ingen andre kråkefugler tak over reirskåla slik skjæra gjør [1]. Jakttidene er forskjellige: skjære 10. august–28./29. februar, kråke 15. juli–31. mars [10].

Nøtteskrika er mindre, bare 34–35 centimeter og rundt 170 gram, omtrent som en due. Den er rødbrun. På vingeknoken sitter et lyseblått felt, og fra nebbet og nedover siden går en bred, svart stripe. Vanligvis er den sky, men den kommer av og til på fuglebrettet. I flukta, som er litt uregelmessig og flaksende, er et hvitt felt over stjertroten et godt kjennetegn [11]. Arten er fredet i Finnmark, Troms og Nordland [10].

## Hvor i Norge finnes skjæra?

Skjære hekker vanlig over hele landet, helt opp til skoggrensen [3, 4]. Den holder seg tett på bebyggelse og setter reirene i trær ved husene. Nærheten til folk er trolig et vern mot eggrøvere som kråker [1, 3].

Skjæra er svært stasjonær. Ytterst få flytter seg mer enn 20 kilometer fra fødestedet, viser ringmerking, og selv i Finnmark holder den stand om vinteren [1, 3]. Den lengste avstanden mellom merking og funn for en norskmerket skjære er 210 kilometer, fra Tromsø til Kiruna i Sverige, ifølge Ringmerkingssentralens liste per 1. april 2025 [12]. DNA fra 61 skjærer fra sju steder i Norge viste svært liten genetisk forskjell, og forskerne mener at skjærene her stammer fra samme tilfluktssted etter siste istid [13]. Studien åpner for å vurdere underartsinndelingen på nytt [1, 13].

Jaktstatistikken teller felte skjærer, ikke bestanden [5, 14]. NINA skrev i 2021 at de for mange arter bruker jaktstatistikk som indikator, men ikke vet hvor godt den følger bestandsendringer [15]. I 2024–2025 ble 2 810 skjærer felt i Innlandet, 1 920 i Trøndelag og 1 230 i Agder. Vestland (1 100) og Akershus (1 010) fulgte [14]. Færrest ble felt i Oslo (0, avrundet til tiere) og Finnmark (120), deretter i Troms og Vestfold med 390 hver [14, 16]. Innlandet og Trøndelag lå også øverst i 2023–2024 [14].

Funnene folk melder inn, fordeler seg annerledes. Av funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000–2025 er flest gjort i Trøndelag (15,5 prosent), Vestland og Agder. Innlandet, der flest skjærer ble skutt både i 2023–2024 og 2024–2025, står for 5,7 prosent [14, 17]. Funnene viser hvor folk leter og melder, ikke hvor mange fugler det er [17].

Skjæra er også en vanlig gjest i hagene om vinteren. I Hagefugltellingen vinteren 2026 ble 38 000 skjærer sett i 10 000 hager, av mer enn 13 000 som rapporterte. Bare kjøttmeis og blåmeis lå foran, og antallet var stabilt sammenlignet med de siste årene [18].

## Skjæreåret: fra reirbygging i februar til ungene flyr ut

**Reirbygging.** Rundt 40 dager går med til å bygge reiret, og arbeidet begynner gjerne i siste halvdel av februar. Reiret ligger oftest i et tre. Det er stort og rundt, bygd av kvister, med tak og én eller to innganger på siden. Hvert år bygger paret et nytt reir, og ikke uvanlig oppå det gamle [1].

**Egg.** Eggleggingen starter 10–11 dager etter at reiret er ferdig, ofte mot slutten av april. Sju egg er vanligst i kullet, men det kan ha 6–8. Eggene er blekgrønne med grønnbrune flekker. Hunnen sitter vanligvis alene på eggene i 17–18 døgn, og hannen mater henne [1].

**Unger.** Ungene er uavhengige av foreldrene først ved 70–80 dagers alder [1]. Reiret forlater de lenge før, når de er fra vel tre uker til rundt 30 dager gamle og ennå ikke kan fly [1, 19]. Ved rundt 45 dager leter de selv etter mat på bakken. Veksten går raskt: nyklekkede unger veier under ti gram, men etter tre uker er de nær 200 gram, omtrent 80 prosent av voksenvekten [1].

**Par og territorium.** Skjæra lever i monogame par som holder sammen ut hekkesesongen. Noen par er sammen i flere år, mens omtrent en tredel skiller lag hvert år. Fugler som ikke hekker, kan provosere et par med territorium rett før eller under reirbyggingen, og det kalles skjæreting. Rundt en tredel av nyetableringene skjer slik [1]. Skjærer i Nord-Europa forsvarer territorier på omtrent 5–7 hektar, skriver Husby og Slagsvold [7].

## Skjæreunge på bakken: la den være

Skjæreunger hopper ut av reiret før de kan fly, og foreldrene mater dem på bakken. Slike unger bør helst få være i fred, svarte Roar Solheim på Fuglevennen i 2014 [19]. BirdLife Oslo og Akershus skrev i 2021 at du ikke skal ta med fugleunger hjem, fordi de skal være sammen med foreldrene. Foreldrene til fugleunger er nesten alltid i nærheten uten at du ser dem. Sitter en unge utsatt til på bakken, kan du flytte den opp på en grein, for foreldrene finner den uansett [20].

Den første tiden etter utflygingen er risikabel. Som regel lever bare hver femte ungfugl når april kommer året etter [1].

## Hva spiser skjæra?

Skjæra er altetende. Den tar virvelløse dyr som insekter, edderkopper, snegler og meitemark, men også åtsler, matrester, og egg og unger fra småfuglreir. Seint på sommeren og utover høsten spiser den mange sorter bær og korn, og dessuten smågnagere og småfugler. Det er kjent at skjærer drar stærunger ut av fuglekassene [1].

Maten endrer seg etter hvert som ungene vokser. De minste reirungene får fluer, sommerfugler og edderkopper, de eldre larver av stankelbein og årevinger og biller [1]. I en studie i og rundt Praha var virvelløse dyr, særlig biller, det vanligste byttet til reirungene både i byen og utenfor, men mat fra mennesker var vanligere i byen [21].

## Stjeler skjæra? Speiltest og skinnende ting

Store norske leksikon regner skjæra som en av landets mest intelligente fugler, og som den første som bestod speiltesten. Testen går ut på om et dyr skjønner at bildet i speilet er det selv [1]. En tysk studie fra 2008 mente å vise dette for første gang hos et dyr som ikke er pattedyr. Noen av fuglene oppførte seg foran speilet som om de testet hva egne bevegelser gjorde med bildet, og fugler som fikk et merke, rettet atferd mot det [22]. Bare to av fem skjærer besto merketesten. En gjentakelse med flere fugler i 2020 bekreftet ikke resultatet. Forfatterne skriver at slike gjentakelser ikke motbeviser en tidligere studie, men at resultatene bør tolkes med forsiktighet [23].

I europeisk kultur er det utbredt å tro at skjærer er ubetinget tiltrukket av skinnende ting og stjeler smykker [6]. Shephard og kolleger fant i en studie i England ingen tegn til det, verken hos fangne eller frittlevende skjærer. De frittlevende viste i stedet redsel for nye ting, uansett hva slags gjenstand det var [6, 7]. Forfatterne mener at vi legger merke til de gangene en skjære tar noe skinnende, mens det går ubemerket hen når den rører noe mindre iøynefallende [6].

Et forsøk i Frosta, Levanger og Verdal viste noe lignende. Skjærer som forsvarte territoriet, ventet lenger før de tok egg fra kunstige reir med en skinnende teskje enn fra reir uten pynt. På skjærenes territorier gikk det i median 16,5 timer før det første egget forsvant. Teskjeen rørte de knapt; de tok bare eggene. Husby og Slagsvold skriver at det er lite som underbygger ryktet om skjæra som tyv, men at skinnende gjenstander i noen få tilfeller er funnet i skjærereir [7]. I et forsøk publisert i 2026 startet plyndringen seinere i reir med hvit plast enn i reir uten, når begge sto side om side på samme territorium. Sto bare ett reir ute, var det ingen forskjell, noe forfatterne tolker som at økt synlighet veide opp frykten [24].

## Skjære og småfugl: hva sier forskningen?

Skjæra spiser egg og unger fra reirene til andre fuglearter. Spørsmålet er om det rammer bestandene. Store norske leksikon skriver at det til tross for mye forskning ikke er påvist nedgang hos artene som mister reir til skjæra [1].

En oversikt over 42 studier (Madden m.fl. 2015) fant ingen negativ innvirkning av kråkefugler på verken antall eller hekkeresultat hos andre fuglearter i 81 prosent av tilfellene. Negative effekter var vanligere for hekkeresultat enn for antall, 46 mot 10 prosent. Kråker hadde oftere negativ effekt på hekkeresultatet enn skjærer, 62 mot 12 prosent. For antallet fugler var det ingen forskjell mellom kråker og skjærer. Samlet var kråkefuglenes innvirkning liten, og bestandene ble i de fleste tilfeller trolig ikke begrenset av dem [25].

Alle jaktbare kråkefugler er reirpredatorer, skrev NINA i 2021, og de kan påvirke bestandene av andre viltarter. Motivet for å jakte skjære, kråke, ravn og nøtteskrike er trolig viltstell [15]. I Madden-oversikten ga forsøk der kråkefugler ble fjernet sammen med andre rovdyr oftere bedre hekkeresultat enn forsøk som bare fjernet kråkefugler, 60 mot 16 prosent [25].

## Skjærelyd: skratting, varsling og lavmælt sang

BirdID framhever et hardt, skrattende «chechechecheche» som skjæras mest markante lyd. Den brukes som varsel og når skjæra mobber rovdyr [2]. Ellers kan varselet komme som raske, hakkete rekker av tsje-tsje-tsje, og lokketonen skrives sjakk-sjakk-sjakk [1].

Oppdager skjærene en katt som nærmer seg, lager de svært intense rekker av tsche-tsche-tsje-tsje. Skjæra har også en sang: lavmælt, litt kvitrende og hørbar selv på kalde vinterdager [1]. En lavmælt kreksing som går over i en rullende «sang», er typisk skvaldring mellom skjærer, svarte ornitologen Roar Solheim på Fuglevennen i 2023 [26].

## Hvor gammel blir en skjære?

Hvert år dør rundt 30 prosent av de voksne skjærene, og en skjære som kommer seg gjennom de første månedene, blir i snitt omtrent tre år gammel. Av 449 ringmerkede skjærer som ble funnet døde fram til 2016, var 54 prosent skutt. Andre døde i feller, i garn eller bærnot, eller i trafikken [1].

> **Tallene spriker**
>
> Ringmerkingssentralens liste over norskmerkede fugler har 10 år og 7 måneder som lengste tid mellom merking og funn for en skjære, per 1. april 2025 [12]. Store norske leksikon oppgir 16 år og 11 måneder for den eldste ringmerkede skjæra i Norge, og 20 år for en tam fugl, men sier ikke hva tallet bygger på [1]. Vi bruker Ringmerkingssentralens tall.

Kommer det en bil, flykter de fleste skjærer på eller nær veibanen bort fra veien, viser norske undersøkelser. Hos rødvingetrost og fiskemåke krysser omtrent halvparten veien i stedet [1]. Fugler som leter etter mat i veibanen, blir oftere kjørt i hjel enn andre, fant Magne Husby da han registrerte 121 trafikkdrepte fugler langs 25 kilometer vei i Midt-Norge på 44 måneder; analysen omfattet 30 arter og artsgrupper [27]. Blant skjærene som dør i trafikken, er de fleste unger som nettopp har forlatt reiret [1].

## Hvor mange skjærer er det i Norge?

Rødlista fra 2021 bygger på et anslag fra 2015: 200 000–400 000 individer i hekkebestanden [4].

> **Tallene spriker mindre enn de ser ut**
>
> NINA og Store norske leksikon oppgir 100 000–200 000 par, uten årstall [1, 3]. Rødlista oppgir 200 000–400 000 individer i hekkebestanden, anslått i 2015 [4]. Ett par er to fugler, så 100 000–200 000 par tilsvarer 200 000–400 000 individer [1, 3, 4].

**Går det nedover?** Rødlista viser en nedgang fra 1996 til 2019, men skriver at nedgangen ikke er framtredende i 2007–2019. Den årlige nedgangen var 2,2 prosent i 1996–2019, noe som tilsvarer cirka 31 prosent (8–49) over 18 år. Rødlista antar at den skyldes naturlige svingninger, og at nedgangen over tre generasjoner trolig var under 15 prosent [4]. NINAs indeks fra Norsk hekkefuglovervåking var 1 i 2008 og lå mellom 0,69 og 0,94 i de andre årene fra 2007 til 2025, lavest i 2023. I 2025 var den 0,79, med usikkerhet fra 0,67 til 0,91 [3]. NINA skrev i 2021 at hekkebestandene av skjære, kråke og ravn hadde vært stabile det siste tiåret [15].

Vi har også regnet på de åpne dataene fra hekkefuglovervåkingen (TOV-E). Skjæra ble registrert på 16,7 prosent av de talte rutene i 2009–2013 og på 14,8 prosent i 2021–2025. Vi bruker andelen fordi antallet ruter økte fra 97 i 2007 til 393 i 2025 [28].

Rødlista viser til anslag fra tre nordiske land. Bestanden ble anslått til 440 000 individer i Sverige i 2012, 280 000–400 000 i Finland i 2011 og 360 000 i Danmark i 2011. I Finland har den gått ned 15–30 prosent over de siste tre generasjonene. For Europa samlet var det en liten nedgang på lang sikt (1980–2017) og stabilisering på kort sikt (2008–2017) [4].

## Skjærejakt: 12 950 felte i 2024–2025

Jakttiden for skjære er 10. august–28. eller 29. februar, i hele landet. Jakttidene gjelder til og med sesongen 2027–2028 [10].

SSBs tabell 03886 begynner med jaktåret 1991–1992, men der står bare «-», som i eldre tabeller betyr null [5, 29]. Det første året med felte skjærer i tabellen er 1992–1993, med 36 740 [5]. Året etter, da SSB endret beregningsrutinen, var tallet 30 950 [5, 16]. Fra 2001–2002 til 2018–2019 lå tallet mellom 21 480 og 26 280 i hvert jaktår. Deretter falt det hvert år, fra 18 540 i 2019–2020 til 14 670 i 2022–2023 [5]. Hva som ligger bak, sier ikke tallene. NINA skrev i 2021, med tall til og med 2019–2020, at antallet felte kråkefugler hadde gått ned, men at det var uklart om det skyldtes mindre bestander eller økt jaktinnsats [15]. I den nye tabellen 14380 er tallet 13 980 for 2023–2024 og 12 950 for 2024–2025, med brudd i serien i 2023–24 [14, 16].

Serien har flere brudd. SSB oppgir endret beregningsrutine i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24, og antar at de to bruddene rundt årtusenskiftet, 1999–2000 og 2001–02, ga små utslag [16]. I tabellnoten står det at tallene fra 1984/1985 til 1992/1993 bygger på et utvalg jegere. Fra 1993/1994 fikk alle som betalte jegeravgift rapportskjema, og i 1994/1995 til 1999/2000 kom i tillegg en utvalgsundersøkelse blant dem som ikke svarte. Fra 2000/2001 er det gebyr for manglende rapportering, og SSB legger ikke lenger til noe for dem som ikke rapporterer [5]. Fra 2023–2024 ligger tallene i en ny tabell, 14380 [5, 14].

## Hva sier reglene om skjærereir, egg og skadefelling?

**Reir og egg.** Naturmangfoldloven krever at du ved all aktivitet unngår unødig skade og lidelse på ville dyr og reirene deres [30]. Egg fra viltarter kan sankes dersom loven eller en forskrift åpner for det [31]. Jakttidsforskriften åpner for egg fra noen måker, ender og gjess, men ikke fra skjære [10].

**Skadefelling.** Gjør skjærer skade, kan den som rammes, under visse vilkår selv felle de fuglene som gjør skaden. Det gjelder når fellingen trengs for å stanse eller hindre skade på blant annet avling, husdyr, skog, fisk eller annen eiendom. Blant vilkårene er at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at tiltak mot den er forsøkt i rimelig grad, og at uttaket ikke truer bestanden. Bestemmelsen gjelder felling av bestemte fugler. Fellingen skal meldes til kommunen uten unødig opphold, med antall, art og hvilken skade fuglene gjorde [32].

**Status og forvaltning.** Skjære er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015. Overvåkingen viser nedgang, men den antas å skyldes naturlige svingninger [4]. Siden 1. januar 2025 har Landbruksdirektoratet ansvaret for de høstbare viltartene og for utøvelsen av jakt og fangst. Miljødirektoratet skrev i januar 2025 at de fortsatt skal sette jakt- og fangsttidene [33]. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og erstattet viltloven fra 1981 [31].

## Skjæra i folketroen

Skjæra har samlet mye overtro. Ifølge eldre folketro var den skapt av fanden, og den ble regnet som synsk, en fugl som hørte huldra til. Hekser på vei til Blokksberg på skjærtorsdag skal ofte ha ridd på skjærehaler framfor kosteskaft. Å rive ned reiret i tuntreet skulle bety ulykke, og den som drepte en skjære eller ødela reiret, skulle miste lykken med buskapen, for skjæra ville hevne seg. En bråkete skjære varslet regn. Skrek den nær huset eller hakket i veggene, varslet det fremmedfolk. Mange steder ble den likevel regnet som en lykkefugl [1].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [35]
- Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 12 950 fugler. Felte skjære i småviltjakta, hele landet. [14]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 474 499 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j33k5w> [37]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 15,5 % (73 545 funn), Vestland 14,5 % (69 012 funn), Agder 11,9 % (56 391 funn), Rogaland 9,3 % (44 064 funn), Akershus 8 % (37 841 funn) [37]

## Kilder

- [1] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). skjære. Store norske leksikon. <https://snl.no/skjære> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [2] Nord universitet (BirdID) (2026). BirdID: Eurasian Magpie (Pica pica). <https://birdid.no/birds/703> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Nord universitet. Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [3] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Skjære, indeks for bestandsendringer 2007–2025. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Skj%C3%A6re> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [4] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: skjære (Pica pica), Fastlands-Norge med havområder. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/32036> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (skjære, hele landet). <https://www.ssb.no/statbank/table/03886> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [6] Shephard TV, Lea SE, Hempel de Ibarra N (2015). 'The thieving magpie'? No evidence for attraction to shiny objects. Animal cognition. <https://doi.org/10.1007/s10071-014-0794-4> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © utgiver; sammendrag lest via Europe PMC.
- [7] Husby Magne, Slagsvold Tore (2025). The Neophobia Hypothesis: nest decoration in birds may reduce predation by corvids. Royal Society Open Science. <https://doi.org/10.1098/rsos.250427> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [8] Husby Magne (2015). Yellow and black Common Magpies Pica pica. Ornis Norvegica 38: 14. <https://doi.org/10.15845/on.v38i0.889> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [9] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). kråke. Store norske leksikon. <https://snl.no/kråke> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [10] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [11] Magne Husby (2026). nøtteskrike. Store norske leksikon. <https://snl.no/nøtteskrike> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [12] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [13] Lee Sang-im, Kim Woohjung, Choe Jae, Husby Magne (2016). Genetic assessment of the subspecies status of Eurasian Magpies (Pica pica) in Norway. Ornis Fennica 93. <https://doi.org/10.51812/of.133897> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [14] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (skjære, fylker). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [15] Hans Christian Pedersen, Arne Follestad, Svein-Håkon Lorentsen, m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hdl.handle.net/11250/2733527> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA).
- [16] Statistisk sentralbyrå (SSB). Småvilt og rådyrjakt  –  SSB. <https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/smavilt-og-radyrjakt> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [17] GBIF.org (hovedsakelig Artsobservasjoner, Artsdatabanken) (2026). GBIF Occurrence Download for skjære i Norge 2000–2025, CC0 og CC BY (utdrag fra vår dataavledning). <https://doi.org/10.15468/dl.wpmsx9> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [18] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter (publisert 4. februar 2026). <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3960> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [19] Fuglevennen (Spør en ornitolog) (2014). Skjæreunge funnet! (Spør en ornitolog, Roar Solheim, 22.06.2014). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=22858> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Fuglevennen / BirdLife Norge. Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [20] Håkan Billing (2021). Ikke fjern fugleunger fra foreldrene sine! (14.06.2021). BirdLife Norge (Oslo og Akershus). <https://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/osloakershus/nyheter/?id=2818> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge. Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [21] Kryštokofvá M., Fousová P., Exnerová A. (2011). Nestling diet of the Common Magpie (Pica pica) in urban and agricultural habitats. Ornis Fennica 88. <https://doi.org/10.51812/of.133776> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [22] Prior Helmut, Schwarz Ariane, Güntürkün Onur (2008). Mirror-induced behavior in the magpie (Pica pica): evidence of self-recognition. PLoS Biology 6: e202. <https://doi.org/10.1371/journal.pbio.0060202> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [23] Soler M, Colmenero JM, Pérez-Contreras T, Peralta-Sánchez JM (2020). Replication of the mirror mark test experiment in the magpie (Pica pica) does not provide evidence of self-recognition. Journal of comparative psychology (Washington, D.C. : 1983). <https://doi.org/10.1037/com0000223> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © utgiver; sammendrag lest via Europe PMC.
- [24] Slagsvold Tore, Husby Magne (2026). Birds Decorating Their Nests With Plastic May Suffer Less Egg Depredation by Corvids. Ecology and Evolution. <https://doi.org/10.1002/ece3.72966> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [25] Madden Christine F., Arroyo Beatriz, Amar Arjun (2015). A review of the impacts of corvids on bird productivity and abundance. Ibis 157: 1-16. <https://doi.org/10.1111/ibi.12223> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [26] Fuglevennen (Spør en ornitolog) (2023). Spørsmål om betydning av fuglelyd (skjære / pica pica) (Spør en ornitolog, Roar Solheim, 10.10.2023). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=59190> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Fuglevennen / BirdLife Norge. Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [27] Husby Magne (2016). Factors affecting road mortality in birds. Ornis Fennica 93. <https://doi.org/10.51812/of.133902> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [28] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med skjære 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Statistisk sentralbyrå (SSB). Standardtegn i tabeller  –  SSB. <https://www.ssb.no/diverse/standardtegn-i-tabeller> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] Lovdata (2026). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), LOV-2009-06-19-100. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [31] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [32] Lovdata (2026). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften), FOR-2020-04-01-565. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [33] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt  - miljodirektoratet.no. <https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/januar-2025/landbruksdirektoratet-overtar-ansvar-for-hostbart-vilt/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [34] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [37] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [38] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [39] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [40] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [41] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Skjære i Norge: kjennetegn, reir, jakt og mytene. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/skjaere
