# Sjuprikket marihøne (Coccinella septempunctata) > Artsdatabanken kaller sjuprikket marihøne vår mest kjente marihøne. Les om kjennetegn, forveksling, føde, overvintring, nytte mot bladlus og rødlistestatus. - Nettside: https://natursans.no/arter/sjuprikket-marihone - Andre navn: nordsamisk: čiežadielkogobbá · engelsk: seven-spot ladybird - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Artsdatabanken kaller sjuprikket marihøne den mest kjente marihønearten i Norge. Den har røde dekkvinger med sju svarte flekker, og arten er påvist i det meste av landet, selv i fjellet [1]. Både voksne og larver spiser bladlus [2]. Én larve trenger minst 300 til 400 bladlus for å bli voksen, ifølge NIBIO, og arten er til nytte i hager og jordbruk [3, 4, 5]. Rødlista regner den som livskraftig [6]. ## Hurtigfakta - Flekker på dekkvingene: 7 flekker [1] - Generasjoner i året: Normalt én [1] - Bladlus per larve: Minst 300–400 bladlus [3] - Overvintrer som: Voksen [1] ## Kjennetegn: røde dekkvinger med sju svarte flekker På de røde dekkvingene sitter sju svarte flekker av omtrent samme størrelse: tre på hver side og én bak skutellen. Arten er stor og karakteristisk, med fargetegninger som varierer lite. Antennene er rødbrune og ganske korte, med en mørk kølle. Hodet og beina er svarte, og hodet har to lyse flekker innenfor øynene. Halsskjoldet er også svart, bortsett fra de kremgule hjørnene foran. Snur du billen, ser du to hvite flekker foran på undersiden av brystet, én stor i hvert framhjørne av mellombrystet [1]. **Larven.** Larven er mørkegrå med blåaktig skjær og har svarte tuberkler langs bryst og bakkropp. Beina er svarte. Det er oransje flekker på sidene av bakkroppens første og fjerde ledd [1]. Det oransje mønsteret blir tydeligere utover i larvestadiene [7]. ### Hvor stor er en sjuprikket marihøne? Artsdatabanken oppgir at voksne dyr er 5,5 til 8 millimeter lange [1]. Til sammenligning er toprikket marihøne 4 til 5,5 millimeter [8]. Store norske leksikon oppgir at marihøner som gruppe er 1 til 9 millimeter store [9]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir 5,5 til 8 millimeter for sjuprikket marihøne [1]. Store norske leksikon oppgir 5,2 til 8 millimeter [2]. ### Sjuprikket, maurmarihøne, toprikket eller harlekin? Sjuprikket marihøne er én av opptil 59 marihønearter i Norge, skrev NINA i juli 2025 i forbindelse med faktaboka «Marihøner i Norge» [5]. Maurmarihøna er den eneste arten sjuprikket i prinsippet kan forveksles med, ifølge Artsdatabanken [1]. Du finner den helst nær maurtuer og maurstier, siden den lever av bladlus som skogmaur melker. I Norge er den funnet spredt rundt Oslofjorden, og innover i dalene på Østlandet, dessuten i Trøndelag og Nordland [10]. På undersiden har maurmarihøna et ekstra par hvite flekker lenger bak på brystet, i tillegg til de to foran. Sett ovenfra er midtflekkene større enn de andre, og maurmarihøna har høyere hvelving, med dekkvingkanter som bøyer seg mindre opp [1]. Toprikket marihøne er den andre av de to vanligste artene, sier NINA-forskeren Arnstein Staverløkk [5]. Hos den vanlige formen har hver av de røde dekkvingene én stor, svart flekk på midten. Halsskjoldet har brede hvite sidekanter [8]. Harlekinmarihøna er en fremmed art og ekstremt variabel [11]. Den typiske formen er rød eller gulaktig med opptil 19 flekker på dekkvingene [12]. Hos sjuprikket varierer fargetegningene lite [1]. Halsskjoldet hos harlekinmarihøna har brede kremgule sidekanter, og beina er overveiende rødgule. Overflaten er spesielt blank [12]. Hos sjuprikket er beina svarte [1]. Antall prikker er et av artskjennetegnene [3], men fargene alene er ikke nok til å skille artene, for én og samme art kan se svært ulik ut [9]. ## Hvor i Norge finnes sjuprikket marihøne? Artsdatabanken beskriver arten som svært vanlig og påvist over det meste av Norge, også til fjells. Den er funnet i byer, i kulturlandskapet og langs skogkanter, og den holder like gjerne til på løvtrær som på urter og gress [1]. Utenfor Norge er arten utbredt i resten av Norden, i Europa, Nord-Afrika og ellers i Palearktis. Den har også forekomster i Sørøst-Asia og tropisk Afrika, og i Nord-Amerika er den innført [1]. **Funn i GBIF.** Fylkestallene gjelder funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025. De viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor mange dyr det finnes. Utvalget har 3 592 funn. Flest er registrert i Trøndelag (709), Akershus (572) og Innlandet (397), færrest i Finnmark (7) og Troms (8) [13]. ## Marihønas år: overvintring og generasjoner **Vinter.** Om vinteren søker de voksne ly under stein, under bark eller i strøfall [1]. Store norske leksikon skriver at overvintringen ofte skjer i jorden, i store kolonier [2]. Flere marihønearter samles først om høsten, og finner så et skjulested, blant annet i husvegger, i tresprekker eller under løv [7]. **Forsommer.** Hos marihøner generelt begynner eggleggingen i mai eller juni, og eggene legges vanligvis i små klynger nær mat, for eksempel en bladluskoloni. Hunnen kan allerede være befruktet før vinteren, men det trenger hun ikke være [7]. **Sommer.** Hos marihøner generelt dukker de nye voksne opp i august eller september [7]. Sjuprikket marihøne har normalt én generasjon i Norge, men kan få to der klimaet er gunstig [1]. Funn med åpen lisens i GBIF er flest rundt uke 29, i juli. Kurven viser når folk ser og registrerer arten, ikke hvor mange individer som finnes [13]. **Store år.** Store norske leksikon nevner at det finnes år da arten kan bli så mangetallig at den blir en plage for folk [2]. **På vingene og i mørket.** Marihøner er dyktige flygere [9]. Larvene kommer ikke så lett unna som de voksne, som har vinger [3]. I en studie fra 2020 spiste sjuprikket marihøne like mye i mørket som i lyset, og forfatterne mener den kan jakte i mørket når det er mange byttedyr. I den mørke delen av døgnet ble den tydelig mer tiltrukket av lukten av bladlusbefengte planter enn av ubefengte, og den gikk mye mer på de befengte plantene. Hunnene spiste mer enn hannene [14]. ## Fra egg til voksen Dette avsnittet gjelder marihøner generelt. Store norske leksikon skriver at larvene gjerne spiser hverandre like etter klekkingen [9]. Larven har vanligvis fire stadier [3]. Rett før forpuppingen søker larven ly og fester seg med bakkroppen, for eksempel på et blad eller en stengel. Puppene kan være alt fra oransje til sorte, etter art og temperatur, og for et utrent øye kan de minne om en fuglelort [7]. NIBIO setter opp et regneeksempel: 200 larver etter ett marihønepar kan til sammen ta minst 80 000 bladlus på én sommer [3]. Store norske leksikon skriver at voksne marihøner som regel dør før det er gått et år, og at de ikke endrer utseende som voksne [9]. ## Hva spiser sjuprikket marihøne? Bladlus er hovedføden. I tillegg tar sjuprikket marihøne små larver av biller og sommerfugler, trips, mellus og nymfer av sikader og sugere. Kostholdet er allsidig [1]. Hos marihøner generelt jakter særlig larvene aktivt, og de voksne tar også pollen og nektar. Marihøner som gruppe er generalister: bladlus og bartrelus foretrekkes, men når det er lite av dem, kan de også ta egg og larver av flere insektgrupper, og midd [7]. Ikke alle marihøner er rovdyr: noen spiser planter og sopp [3]. **Slik jakter marihøner.** Marihøner fanger lusa med kjevene og suger i seg innmaten, mens voksne og store larver ofte spiser hele lusa. Oppdager de lus eller spor etter dem, går de saktere og leter grundigere i nærheten. Blader der de ikke fant lus, merker de med et duftspor. I laboratoriet observerte NIBIO også en marihøne som trakk seg unna en maur som beskyttet lus, men tok en lus da mauren en liten stund ikke passet på [3]. I en studie fra sukkerbetefelt, publisert i 2025, analyserte forskerne tarminnholdet hos sjuprikket marihøne, billen Cantharis lateralis og larver av gulløyearten Chrysoperla carnea. Forfatterne anslo at de to første, som begge er generalister, til sammen sto for 93 prosent av den samlede predasjonen fra de tre artene på bladlusarten Aphis fabae [15]. ## Marihøna i hagen og på åkeren NIBIO kaller marihøna en svært nyttig hjelper mot bladlus i hagen, og både voksne og larver spiser skadedyr [3, 4]. Staverløkk sier at marihøna egentlig er et glupsk rovdyr, og at den først og fremst er et nyttedyr fordi den spiser bladlus [5]. **Utsetting.** Sjuprikket og toprikket marihøne var ikke godkjent for salg eller bruk som nyttedyr i Norge, skrev NIBIO 15. juli 2018. I flere europeiske land selges de som nyttedyrpreparater. Hovedgrunnen var at dyrene i preparatene har utenlandsk opprinnelse, og at risikoen for norsk natur ved utsetting er usikker [3]. NIBIOs tabell over makroorganismer som er godkjent mot skadedyr i Norge, har 26 arter per mai 2026. Marihøna Cryptolaemus montrouzieri, godkjent mot ullskjoldlus, er den eneste marihøna i tabellen. Verken sjuprikket eller toprikket marihøne står der [16]. I 2018 foreslo NIBIO-forsker Nina Svae Johansen at man i hagen kan hente marihøner fra nærmiljøet og sette dem ut på planter med lus. Larvene er mest effektive fordi de ikke så lett stikker av [3]. **Gi dem et sted å være.** NIBIO skrev i 2020 at det kan være lurt å lage insekthotell for å lokke nyttige insekter som marihøner til hagen. Johansen sa at et godt hotell kanskje øker overlevelsen gjennom vinteren [17]. I jordbruket gir artsrik kantvegetasjon med blomstring hele sesongen nytteinsektene mat, skjulesteder og overvintringsplasser, mener NIBIO [16]. Plantevernmidler kan ramme mange insekter i nærheten, også nyttedyr som marihøner, skrev NIBIO i 2024 [4]. NIBIO skriver at luktstoffer som skal lokke marihøner og andre nytteinsekter til åkeren, er på forskningsstadiet [16]. ## Varselfarger, gult sekret og å spille død Fargene gjør marihøner lette å få øye på, men er også en advarsel til rovdyr [3]. En studie fra 2015 av flere marihønearter fant at kontrasten mellom fargene og bakgrunnen kunne forutsi hvor giftige dyrene var, og forfatterne tolker fargene som ærlige varselsignaler. I feltforsøk med modeller ble de som stakk minst ut, angrepet oftest [18]. Marihøner kan spille døde ved å trekke bein og antenner inn mot kroppen, og døde byttedyr vekker sjelden interesse hos rovdyr [3, 9]. NIBIO-forsker Nina Svae Johansen forklarer hvorfor mange rovdyr lar marihøner være: Når en marihøne føler seg truet, gir den fra seg en gulbrun og svakt giftig væske med vond lukt og bitter smak [3]. Væsken kan presses ut fra leddene i beina, og ifølge Plantevernleksikonet har mange av fiendene lært å unngå marihøner [7, 9]. Eggene er derimot lite beskyttet. Både rovdyr og snyltevepser kan drepe dem, og én snylteveps angriper også voksne marihøner [3]. ## Harlekinmarihøna og de stedegne marihønene Harlekinmarihøna er en fremmed art som Fremmedartslista 2023 plasserer i kategorien svært høy risiko (SE). Arten er etablert i Norge. Den fortrenger potensielt flere av våre stedegne marihøner, og den konkurrerer trolig med alle hjemmehørende marihøner. Når bladlusene er borte, tar den også andre insekter, blant annet andre marihønelarver [11]. Artsdatabanken skrev i 2021 at arten ble funnet her første gang i 2006, og at den siden har blitt svært vanlig enkelte steder på Østlandet, mest i byer [12]. Fremmedartslista skriver samtidig at det så langt ikke er sett store utbrudd her, slik det er gjort ellers i Europa. Samme liste oppgir at man i juli 2008 registrerte en etablert bestand i Oslo. Samme år ble det funnet 2 000 til 3 000 marihøner på importerte trevarer i Møre og Romsdal. Listen venter at arten trolig slår seg varig ned over store deler av det sørnorske lavlandet [11]. Høsten 2015 sanket NIBIO rundt 70 voksne marihøner fra lind i Oslo. Bare to av dem tilhørte de kjente norske artene [19]. Sjuprikket marihøne var den nest vanligste arten i en feltstudie i East Anglia i England (2006–2016), etter harlekinmarihøna, som samlet over de elleve årene var over tre ganger så tallrik. Blant de stedegne artene gikk bare voksne toprikkete marihøner og larver av Adalia-arter tydelig tilbake der [20]. I et laboratorieforsøk fra 2025 økte predasjonen mellom sjuprikket og harlekinmarihøne på hverandres egg med temperaturen fra 15 til 35 grader [21]. Toprikket marihøne er arten som har gått tilbake i flere av studiene. I Belgia og Storbritannia var nedgangen 30 og 44 prosent over fem år etter at harlekinmarihøna kom, ifølge en studie fra 2012 [22]. I overvåking i det nordvestlige Sveits (2006–2017) hadde arten, som i 2006–2009 var den tallrikeste stedegne marihøna på løvtrær, nesten forsvunnet etter 2010 [23]. For stedegne arter under ett varierer bildet mellom studiene. Studien fra 2012 fant tydelig tilbakegang hos fem av åtte vanlige og tidligere utbredte arter i Belgia og sju av åtte i Storbritannia etter at harlekinmarihøna kom [22]. I Sveits så andre stedegne arter så langt ikke ut til å gå markant tilbake, og det samlede antallet bladlusspisende marihøner sank heller ikke [23]. Forfatterne av 2012-studien mener harlekinmarihøna trolig fortrenger stedegne marihøner med stor nisjeoverlapp, gjennom predasjon og konkurranse [22]. ## Navn og myter: Maria, prikker og alder Ifølge en gammel myte er marihøna oppkalt etter jomfru Maria: det røde skulle minne om kappen hennes, og flekkene sto for hennes sju gleder og sorger [5]. NIBIO antar at navnet har sitt opphav i den røde, syvprikkede marihøna. Andre navn er «gullhøne», «gullsmed» og «Maria fly-fly» [3]. Mange tror at prikkene viser hvor gammel marihøna er, men det stemmer ikke [3, 5, 9]. Marihønas flukt varsler heller ikke godvær, sier Staverløkk [5]. ## Status **Rødlista.** Artsdatabanken vurderte sjuprikket marihøne som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Ekspertkomité for Biller gjorde vurderingen, og den ble publisert 24. november 2021. Arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting [6]. **Mer å lese.** NINA ga i 2025 ut faktaboka «Marihøner i Norge» av Arnstein Staverløkk og Frode Ødegaard [5]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [25] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 3 592 funn analysert. Nedlasting: [26] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 19,7 % (709 funn), Akershus 15,9 % (572 funn), Innlandet 11,1 % (397 funn), Østfold 7,9 % (283 funn), Oslo 6,8 % (246 funn) [26] ## Kilder - [1] Artsdatabanken (2021). Sjuprikket marihøne – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Store norske leksikon (2026). sjuprikket marihøne. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] NIBIO (2018). Marihøna bringer hell til hagen - Nibio. (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med tilvising til opphavskjelda. - [4] NIBIO (2024). Spill på lag med nytteinsektene i jordbruket - Nibio. (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med tilvising til opphavskjelda. - [5] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Alt du ikke visste om marihøna. (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [6] Artsdatabanken (2021). Coccinella septempunctata - Rødlista 2021 | Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] NIBIO (Plantevernleksikonet) (2022). Marihøner. (lest 10. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data); bilder fra NIBIO-ansatte kan brukes med kildehenvisning. - [8] Artsdatabanken (2021). Toprikket marihøne – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Anne Sverdrup-Thygeson (2026). marihøner. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Artsdatabanken (2021). Maurmarihøne – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Artsdatabanken (2023). Harmonia axyridis - Fremmedartslista 2023 | Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Artsdatabanken (2021). Harlekinmarihøne – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Coccinella septempunctata i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [14] Norkute, Milda; Olsson, Ulf; Ninkovic, Velemir (2020). Aphids‐induced plant volatiles affect diel foraging behavior of a ladybird beetle Coccinella septempunctata. Insect Science 27: 1266-1275. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [15] Jachowicz, Nika; Jacobsen, Stine Kramer; Sigsgaard, Lene (2025). Molecular gut content analysis reveals predator feeding preferences and potential for biological control of aphids in sugar beet fields. BioControl 70: 627-638. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] NIBIO (2026). Biologisk bekjempelse - Nibio. (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med tilvising til opphavskjelda. - [17] NIBIO (2020). De gode hjelperne i hagen - Nibio. (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med tilvising til opphavskjelda. - [18] María Arenas, Lina; Walter, Dominic; Stevens, Martin (2015). Signal honesty and predation risk among a closely related group of aposematic species. Scientific Reports 5: 11021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] NIBIO (2015). Harlekinmarihønen regjerer i Oslo - Nibio. (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med tilvising til opphavskjelda. - [20] Brown, Peter M. J.; Roy, Helen E. (2018). Native ladybird decline caused by the invasive harlequin ladybird Harmonia axyridis : evidence from a long‐term field study. Insect Conservation and Diversity 11: 230-239. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Wen, Xia; Gao, Guizhen (2025). Effects of Temperature and Extraguild Prey Density on Intraguild Predation of Coccinella septempunctata and Harmonia axyridis. Insects 16: 62. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Roy, Helen E.; Adriaens, Tim; Isaac, Nick J. B.; Kenis, Marc; m.fl. (2012). Invasive alien predator causes rapid declines of native European ladybirds. Diversity and Distributions 18: 717-725. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [23] Kenis, Marc; Nacambo, Saidou; Van Vlaenderen, Johan; Zindel, Renate; m.fl. (2020). Long Term Monitoring in Switzerland Reveals That Adalia bipunctata Strongly Declines in Response to Harmonia axyridis Invasion. Insects 11: 883. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [25] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [30] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Sjuprikket marihøne i Norge: kjennetegn, føde og overvintring. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/sjuprikket-marihone