# Sjøkreps (Nephrops norvegicus) > Sjøkreps i Norge: kjennetegn, hvor den lever, bestandene i Skagerrak og Norskerenna, fiske med teiner, minstemål og fluktåpning fra 2027. - Nettside: https://natursans.no/arter/sjokreps - Andre navn: engelsk: norway lobster · bokstavhummar (nynorsk) · bokstavhummer · jomfruhummar (nynorsk) · jomfruhummer · scampi - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Sjøkreps er en blekoransje slektning av hummeren. Den graver huler i bløtbunn langs kysten fra svenskegrensen til Troms [1, 2]. Før ble den ofte kalt scampi [3]. Rødlista 2021 regner arten som livskraftig, men bestandene står ulikt [4]. Ifølge ICES-råd fra oktober 2025 økte bestanden i Skagerrak og Kattegat, mens Norskerenna ligger under Blim, den kritiske grensen, med betydelig usikkerhet i anslaget [5, 6, 7]. I yrkesfisket har teiner tatt over fra trål, og fra juli 2027 må teinene ha fluktåpning [1, 8]. ## Hurtigfakta - Største lengde: 24–25 cm [1, 2] - Levetid: Opptil 15 år [1, 2] - Dyp: 20–800 m [2] - Egg per hunn: 1 000–5 000 egg [1, 2, 3] - Minstemål: 13 cm [1, 2, 13] - Teiner i fritidsfiske: Opptil 20 teiner [24] ## Kjennetegn: blekoransje skall og nyreformede øyne Sjøkreps hører til tifotkrepsene og er i familie med hummeren [1]. Skallet er blekoransje. Navnet Nephrops betyr «nyreøyne» og viser til de nyreformede øynene. Øynene er store og svært følsomme for lys, og selv kort tid i lys kan skade netthinnen. Størrelsen tyder på at synet betyr mye når den leter etter mat [2]. Klørne er lange, men langt slankere enn hos hummeren, som er mye større. Forkroppen har et stort ryggskjold, og bakkroppen ender i en halevifte [3]. Hannene blir større enn hunnene [1]. ### Sjøkreps, hummer eller dypvannsreke? **Hummer.** Europeisk hummer kan nå rundt 50 cm [9]. Den holder til på hardbunn med skjulesteder, vanligvis på 5 til 40 meters dyp [10]. Sjøkrepsen graver i stedet huler i bløtbunn, og den lever dypere, på 20–800 meter [1, 2]. Fargen på sjøkrepsen skifter ikke ved koking [3]. **Dypvannsreke.** I norske farvann blir dypvannsreken sjelden over 12–13 cm, men arten kan nå 18 cm, målt fra øyet til halen [11]. Sjøkrepsen kan bli rundt 25 cm, målt fra pannehornet til halespissen [1]. ### Scampi og andre navn På norsk brukes scampi om tropiske tigerreker. På engelsk er scampi ett av navnene på sjøkreps, ved siden av langoustine, Norway lobster og Dublin Bay prawn [3]. Andre norske navn er bokstavhummer, keiserhummer og rekekonge [2]. Jomfruhummer er det danske navnet [3]. ## Hvor stor er en sjøkreps, og hvor gammel blir den? Største lengde er omtrent 25 cm, målt fra pannehornet til halespissen [1]. Havforskningsinstituttet (HI) oppgir 24–25 cm og en levetid på opptil 15 år [2]. Alderen er usikker. Fiskeridirektoratets arbeidsgruppe, med HI og Møreforsking, mener i rapporten fra mars 2024 at sjøkreps sannsynligvis kan bli opptil 15 år, men forsøk på å lese alder av årringer i tyggemagen er trukket i tvil. Lengdefordelingene gir heller ikke tydelige aldersgrupper [1]. Fangstene måles som ryggskjoldlengde. I rapporten fra 2024 var snittet 49,9 mm i teinefangster fra HIs Kystreferanseflåte. Trålfangstene ga 46,6 mm i reketrål og 45,5 mm i bunntrål. Målingene kommer fra Kystvaktens inspeksjoner i Nordsjøen og Skagerrak (data fra 2002–2021) og fra Kystreferanseflåten. HIs data tyder på at dyrene langs kysten nord for Stad blir større enn dem som lever i Nordsjøen og i Skagerrak [1]. I Skagerrak og Kattegat regner Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) med en gjennomsnittsvekt på 53 gram for landet sjøkreps, målt som snitt for 2022–2024 [5]. Sjøkrepsen vokser ved å skifte skall. I en merkestudie ved Vest-Irland skiftet omtrent halvparten av hannene skall to ganger i året, mens hunnene skiftet én gang. Etter omtrent ett år hadde hannene vokst 5,1 mm ryggskjoldlengde og hunnene 1,4 mm [12]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Minstemålet i Norge er 13 cm. Det måles fra pannehornet og bakover til den midterste svømmelappens bakkant [13]. HI skriver at det tilsvarer 40 mm ryggskjoldlengde, så grensen kan oppgis på to måter [1, 2, 13]. Svenske og danske fiskere i Skagerrak og Kattegat har brukt 32 mm i stedet for 40 mm siden 2016, fordi 40 mm ga mye utkast av undermålskreps, skriver arbeidsgruppen. HIs temaside tillegger EU endringen [1]. ## Hvor i Norge finnes sjøkrepsen? Sjøkrepsen finnes fra indre Skagerrak og nordover til Troms, både på den åpne kysten, inne i fjordene og ute i Skagerrak og Nordsjøen [1]. Utenfor Norge går utbredelsen fra Marokko og Middelhavet til Island og Storbritannia [2]. Bunntypen avgjør hvor den bor. Den trenger bløtbunn av sandblandet mudder eller leire, og utbredelsen blir ofte en mosaikk av små og store mudderområder [1, 2]. Den finnes i sjøvann på 6–17 °C med høyt saltinnhold og høy oksygenkonsentrasjon, og den er følsom for lite oksygen i bunnvannet [1]. Tettheten varierer langs kysten. På HIs kysttokt i 2005–2020 ble sjøkreps registrert på 7,7 prosent av alle bunntrålstasjoner, men på 54 prosent av stasjonene i område 07, kystområdet mellom Stad og Frohavet. Her tok toktet også de største fangstene [14]. I områdene 08 og 09, som dekker Skagerrak og Norskerenna, er medianfangsten nærmere 1 sjøkreps per trålte nautiske mil. Nord for Stad, i område 07, 06, 00 og 05, er den 2. Kysttoktet gir ikke inntrykk av at utbredelsen og fordelingen endret seg i 2005–2020 [1]. ICES deler sjøkrepsen i to bestandsenheter: nep.fu.3–4 for Skagerrak og Kattegat samlet, og nep.fu.32 for norsk sone i Nordsjøen [1]. En genetisk studie fant ingen populasjonsgenetisk struktur i Skagerrak, Kattegat og Norskerenna, men en grunn struktur mot prøver fra Skottland og Island. Forfatterne mener at ulikt fiskepress, ulik overvåking og ulike regler likevel er et argument for å beholde to forvaltningsområder, siden strømmene kan knytte bestandene sammen gjennom larvedrift [15]. Havforsker Fabian Zimmermann sier at grensene trolig er mer flytende enn forvaltningen gir inntrykk av [16]. Med klimaendringene venter HI en nøytral utvikling fram mot 2050, både i Norskerenna og i Skagerrak–Kattegat [2]. Arbeidsgruppen peker på at lavere oksygennivå kan redusere egnede områder, men at klimaendringene også kan øke produktiviteten i norske bestander [1]. **Funn med åpen lisens i GBIF.** Funnene forteller hvor og når sjøkreps er registrert, men ikke hvor tallrik den er. I 2000–2025 har Vestfold flest funn innenfor fylkesgrensene (76), foran Møre og Romsdal (55) og Trøndelag (45). I tillegg er 1 294 funn gjort i havet eller over riksgrensen, altså utenfor fylkene, og de er ikke med i fylketallene. Utvalget har bare funn med lisensen CC0 eller CC BY [17]. ## Sjøkrepsåret: paring, rogn og larver **Paring.** Hunnen må skifte skall før paringen, som skjer om sommeren [1]. HIs kysttoktrapport viser til litteratur som beskriver paring og eggutlegging i august–september og klekking våren etter, men skriver at kysttoktet kan tyde på en toårig syklus langs norskekysten [14]. **Rogn.** Hver hunn har 1 000–5 000 egg under halen. Hun bærer dem i 8–9 måneder, til de klekker året etter [1, 2]. Eggbærende hunner går sjelden ut av hulene [2]. **Toårig syklus nordover.** Arten får yngel én gang i året, men i nordligere områder kan syklusen være toårig. Få rognhunner og mange hunner uten rogn på kysttoktet peker i samme retning. Hos HIs referansefiskere i 2020 var nesten 60 prosent av dyrene hanner, under 10 prosent hunner med rogn og 30–40 prosent hunner uten rogn. Rognhunner dukket opp gjennom hele året [1]. **Larver.** Larvene driver med havstrømmene før de slår seg ned på bunnen. Ifølge modellene kan de drive mellom 100 og 650 km. Arbeidsgruppen skrev i 2024 at den ikke vet noe om larveutveksling mellom bestandene i Skagerrak–Kattegat og Norskerenna [1]. > **Tallene spriker** > > HI og arbeidsgruppen oppgir 1 000–5 000 egg [1, 2]. Store norske leksikon skriver flere hundre egg, og at de bæres helt til neste vår [3]. Larvene driver fritt i opptil 60 dager ifølge HIs temaside [2], men arbeidsgruppens rapport fra 2024 oppgir opptil 50 dager, avhengig av temperaturen [1]. **Fangst gjennom året.** Hos HIs referansefiskere i 2020 var fangstraten høyest i andre kvartal i område 07, kysten mellom Stad og Frohavet. I område 28 på Nord-Vestlandet falt den fra første til fjerde kvartal [1, 14]. ## Livet i hullet: døgnrytme og hvorfor tellingene bommer Voksne sjøkreps er stedbundne, og hulene deres er 20–30 cm dype [2]. De tilbringer mye tid der, mest hunner med rogn og unge dyr, så fangstene domineres ofte av hanner. I merkeforsøk i Frohavet i 2019–2021 ble 34 merkede dyr gjenfanget, men bare 15 av dem hadde registrert gjenfangstposisjon. De fleste ble funnet igjen i merkeområdet, mens to dukket opp mer enn 5 km unna [1]. På HIs kysttokt ble de fleste fanget mellom klokken 05 og 14 [14]. Aktiviteten utenfor hulene følger dypet. På grunt vann er sjøkrepsen nattaktiv, på mellomdyp viser den seg mest i skumringen og ved daggry, og de dypeste dyrene er mest ute om dagen [2]. En studie fra Biscayabukta, med video fra 28–133 meters dyp, fant at hvor mange som var ute av hulene, hang sammen med tidevannet, uavhengig av om det var dag eller natt [18]. Telling av sjøkreps er vanskelig. Bunntrål tar bare dyr som er utenfor hulene, og gir et altfor lavt anslag for tettheten. Flere land teller i stedet hull med undervannsvideo. Det gir ikke alltid et sikkert tall, siden hull kan være forlatt eller overtatt, og andre arter kan lage åpninger som ligner [2]. En studie av 3 055 videotransekter ved Irland fant i snitt ett synlig dyr per ti hulesystemer, og setter spørsmålstegn ved antakelsen om ett dyr per hule [19]. Arbeidsgruppen skrev i 2024 at det ikke tas videotokt i norske farvann, men at et slikt tokt går hvert år i den svenske og danske sonen i Skagerrak og Kattegat [1]. ## Hva spiser sjøkrepsen, og hvem spiser den? Sjøkrepsen er altetende. Den spiser krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, børstemark og åtsler, viser analyser av mageinnhold. Menyen varierer lite gjennom året, og hunner med rogn kan klare seg uten mat i lange perioder [1]. Mange bunnfisk, blant dem torsk, spiser sjøkreps [2]. Undermålskreps som kastes tilbake, kan snappes av sjøfugl, og større fisk kan ta den på veien ned [1]. ## Status: økning i Skagerrak, kritisk lavt i Norskerenna Rødlista 2021 setter sjøkreps i kategorien livskraftig (LC). Ekspertkomiteen for krepsdyr publiserte vurderingen 24. november 2021, og bestanden i norske farvann oppfyller ikke noen av IUCNs kriterier for rødlisting. Den viser til at ICES da regnet fisket som bærekraftig, og at lengdefordelinger fra kysten og Norskerenna tyder på lavere fiskepress enn lenger øst, i Skagerrak og Kattegat [4]. ICES' råd for Norskerenna fra 2025 tegner et annet bilde [6]. **Skagerrak og Kattegat.** Her er både fangst og bestand mye større enn i Norskerenna, med fangster på 6 000–8 000 tonn de siste årene, og mesteparten tas av Danmark og Sverige [16]. Norske landinger var 156 tonn i 2024 [5]. ICES vurderer fiskepresset som lavere enn FMSY, nivået som gir maksimalt langsiktig bærekraftig utbytte [1, 5]. Rådet for 2026 er høyst 19 273 tonn, 77 prosent mer enn rådet for 2025 [5]. Det er ikke definert referansepunkter for bestandsstørrelsen, og rådet bygger helt og fullt på video [5, 16]. Videotoktet anslo 2 918 millioner sjøkreps i 2024 og 5 063 millioner i 2025, regnet for dyr med over 17 mm ryggskjoldlengde [5]. Rådets økning skyldes hovedsakelig et høyere anslag for bestandstetthet siden 2024. HI viser til at svenske forskere har sett en betydelig økning i videoundersøkelsen sin, og Zimmermann sier at alt tyder på at en veldig sterk årsklasse kom inn i 2024 [5, 16]. **Norskerenna.** Ifølge ICES har rådet som mål å få bestanden over Blim i 2027. Blim er her satt til 0,3 av biomassen som gir maksimalt utbytte. I ICES' tabell lå den relative biomassen (B/BMSY) på 1,35 i 1997, 0,14 i 2016 og 0,21 i 2025 [6]. HIs kvoteråd, publisert 21. november 2025, beskriver bestandsindeksen som fallende siden slutten av 1990-tallet, med en svak oppgang etter 2022 [7]. Rådet for 2026 er høyst 53 tonn, medregnet fritidsfiske, omtrent 41 prosent mer enn de 38 tonnene for 2025 [6]. HI skriver at alt tyder på lav produktivitet, og at rådet derfor sikter på gjenoppbygging. Økningen kommer av at HIs reketokt så mer sjøkreps [16]. ICES skriver at biomasseanslaget er forbundet med betydelig usikkerhet, og at tråltoktet ikke dekker kysten der teinefisket foregår [6]. **Forvaltning.** Norge fastsetter ingen kvoter, men det settes en EU-kvote for norsk sone i Nordsjøen [2, 6]. Sjøkreps i Norskerenna er omfattet av det norske utkastforbudet fra 1. januar 2022 [7]. Det norske forvaltningsmålet er biodiversitet og økosystemets funksjon, ikke økonomisk avkastning. Arbeidsgruppen skrev i 2024 at kystbestanden ikke overvåkes, og at det nord for 62° N verken gis kvoteråd eller andre forvaltningsråd [1]. Hvor mye fritidsfiskerne tar, er uklart, og rødlistevurderingen mener at beskatningen på kysten kan være høy [4]. ## Fra trål til teiner: slik har fisket endret seg Det norske fisket ble bygget opp på 1950- og 1960-tallet og startet i Skagerrak. Arbeidsgruppens rapport fra 2024 viser at landingene varierte uten langsiktig trend fra 1990 til for noen år siden, men økte hvert år fra 2014 til 2022, da de nådde 489 tonn, det hittil høyeste i en landingsserie som starter i 1960. Tyngdepunktet har flyttet seg nordover. I område 07 (Møre og Sør-Trøndelag) økte landingene markant fra 2017, og de fem siste årene i rapporten kom 46 til 62 prosent av de norske landingene derfra [1]. Redskapene har også endret seg. Teinene sto for 9 prosent av landingene i 2001 og 35 prosent i 2010, tok mer enn halvparten (52 prosent) for første gang i 2011, og sto for 76 og 79 prosent i 2021 og 2022. Fangstverdien var 87,2 millioner kroner i 2021, mot 49–50 millioner i 2018–2019, og fiskerne har fått mer enn 60 prosent bedre betalt for teinefanget enn for trålfanget sjøkreps. Siden 2018 har mer enn 300 fartøy landet over 100 kg i året, mot 166 i 2005 [1]. Zimmermann sier at veksten i teinefisket blant yrkesfiskere har vært størst fra Vestlandet og nordover. Han mener det blant annet kan skyldes at de store fjordene på Vestlandet har mange beskyttede områder, og at tråling nær kysten har blitt mye sjeldnere der de senere årene [20]. En studie fra 2022 tyder på at fritidsfiskere var først ute før det kommersielle teinefisket tok av [21]. I rapporten fra 2024 lå de norske trålfangstene lavt, mens teinefisket økte, særlig i Møre og Romsdal [1]. ICES' nyere tabell for Norskerenna viser norske trållandinger på 19 tonn i 2022, 71 i 2023 og 85 i 2024, og teinelandinger på 55, 72 og 77 tonn [6]. Teinefisket har lite bifangst: i Frohavet hadde 2, 4 og 12 prosent av teinene bifangst i 2019, 2020 og 2021 [1]. > **Tallene spriker** > > Arbeidsgruppen oppgir 489 tonn som norske landinger i 2022 [1]. Zimmermann sa i 2022 at teinelandingene i 2021 var over 400 tonn og trållandingene omtrent 150 [20]. ICES oppgir norske landinger i delområde 4.a (bestandsområdet Norskerenna) på 74 tonn i 2022 og 162 tonn i 2024 [6]. **Fritidsfisket.** Arbeidsgruppen skrev i 2024 at antallet fritidsfiskere og fangstene ikke er kjent. To spørreundersøkelser, fra 2011 og 2014, gjaldt fritidsfiskere langs Skagerrakkysten og på Vestlandet. Svarene tyder på en dobling av deltakelsen mellom 2005 og 2010, og på en ny dobling fram til 2014. I 2012–2014 var snittet 42,5 sjøkreps per tur for fem fritidsfiskere på Vestlandet og 17,5 for 24 fiskere i Skagerrak [1]. ICES antar at fritidsfangsten i Norskerenna tilsvarer 25 prosent av de rapporterte teinelandingene, og anslår den til 19 tonn for 2024 [6]. **Undermålskreps.** Tidligere ble det antatt at sjøkreps som settes ut igjen, i stor grad overlever. HI skriver nå at ny kunnskap tyder på vesentlig større dødelighet. I Norge tas sjøkrepsen ofte på 200–300 meters dyp eller dypere. Et utsatt dyr må ned igjen, og på veien er risikoen for rovdyr stor [22]. Arbeidsgruppen skrev i 2024 at overlevelsen trolig er liten, og at ingen av de 125 merkede undermålskrepsene var gjenfanget [1]. En metaanalyse av europeiske trålfiskerier fant at tråltid, temperaturendring og størrelse påvirker overlevelsen [23]. ## Regler: minstemål, teiner og fluktåpning fra 2027 Du kan fange sjøkreps hele året [24]. Hovedregelverket er høstingsforskriften av 23. desember 2021. Den erstattet utøvelsesforskriften da den trådte i kraft 1. januar 2022 [1]. HIs temaside, oppdatert 1. desember 2025, nevner fortsatt «konsesjons- og utøvelsesforskriftene» [2]. Forskriften er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet og er sist endret 2. oktober 2026 [13]. Arbeidsgruppen skrev i 2024 at fisket i stor grad er uregulert, med få regler som begrenser uttak eller innsats [1]. **Minstemål.** Sjøkreps under 13 cm skal ikke fiskes. Det måles fra pannehornet bakover til den midtre svømmelappens bakkant. Det finnes ingen dybdebegrensning [24]. **Fritidsfiske.** Grensen er 20 teiner for hver person og hvert fartøy, uansett om flere deler en båt eller én person bruker flere båter. I Oslofjorden er grensen 10 teiner til skalldyr [24]. Teiner som settes fra land eller fra fartøy uten merkeregistrering, skal merkes med eierens navn og adresse [13]. Fangsten kan ikke selges fritt. Salg må gå via et salgslag eller en godkjent kjøper, og taket er 50 000 kroner per kalenderår. I noen hummerreservater gjelder redskapsbegrensninger også for sjøkreps [24]. **Teiner.** Yrkesfiskere hadde ingen grense for antall teiner da arbeidsgruppen skrev rapporten sin i 2024 [1]. Ifølge høstingsforskriften skal redskapene røktes minst hver sjuende dag, med mindre annet er bestemt [13]. Alle sjøkrepsteiner skal ha rømmingshull som holdes lukket av bomullstråd, slik at en mistet teine slutter å fiske [1, 13]. **Fluktåpning fra 1. juli 2027.** Fiskeridirektoratet meldte 7. oktober 2026 at alle sjøkrepsteiner skal ha minst én fluktåpning. Har teinen innerkalv, skal åpningen ligge i kammeret innerkalven fører til. Den skal sitte i sidepanelets nedre kant, aldri høyere enn midt på siden. Målene er minst 23 mm i høyden og 100 mm i bredden. Åpningen lar undermålskreps komme ut mens teinen står på bunnen [8]. HI skrev i et høringssvar, omtalt 19. mai 2026, at prinsippet er riktig, men at effekten av de foreslåtte målene ikke er godt nok dokumentert, og anbefalte flere forsøk før kravene utformes [22]. Møreforsking anslo ut fra tankforsøk og en modell at en spalteåpning på 23–24 mm lar nær 95–100 prosent av undermålskrepsen komme ut [1]. **Trål.** Utenom Skagerrak er trålfiske etter sjøkreps forbudt i en sone som går 4 nautiske mil ut fra grunnlinjene [13]. Forbudet kom 21. desember 2004, fordi forsøk viste at fangstene for det aller meste besto av fisk [1]. For stormasket trål og snurrevad er maskevidden minst 120 mm sør for 64° N. Nord for 64° N er den 130 mm i trål og 125 mm i snurrevad. I Skagerrak kan maskevidden gå ned til 70 mm ved fiske etter sjøkreps hvis du bruker sorteringsrist og kvadratmasket fiskepose. Sør for 62° N er det tillatt med inntil 15 prosent undermål i hver fangst ved fiske etter reker og sjøkreps [13]. ## Sjøkreps som mat: miljøgifter i prøver fra Førdefjorden HI-rapporten fra 2019 analyserer blant annet sjøkreps fra Førdefjorden, tatt i 2017. Den kaller undersøkelsen en basisundersøkelse som skal gi sammenligningsgrunnlag hvis fjorden får et deponi for gruveavfall [25]. **Halekjøtt.** Mattilsynet gjengir at kadmium og bly var lave i muskelkjøttet fra Førdefjorden i 2017, og at kvikksølv også var lavt [26]. Kadmiumnivåene i halekjøttet lå under grenseverdien [25]. **Brunmat.** Samleprøvene av brunmat fra Førdefjorden i 2017 hadde noe høyt kadmium, men for kadmium i brunmat finnes det ingen grenseverdi. I dem var summen av dioksiner, furaner og dl-PCB i snitt 8,9 pg/g TE, mot ca. 5 pg/g TE som er vanlig i brunmat fra krabbe [25]. Mattilsynet skriver at nivået var høyere enn i krabbe, og at brunmat ikke har noen grenseverdi for disse stoffene [26]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [28] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 284 funn analysert. Nedlasting: [29] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestfold 26,8 % (76 funn), Møre og Romsdal 19,4 % (55 funn), Trøndelag 15,8 % (45 funn), Agder 14,8 % (42 funn), Vestland 13,4 % (38 funn) [29] ## Kilder - [1] Skaar, Kristian L.; Søvik, Guldborg; Zimmermann, Fabian; Abotnes, Anne Marie; m.fl. (2024). Forvaltningen av sjøkreps i Norge. Rapport fra arbeidsgruppe med medlemmer fra Havforskningsinstituttet, Møreforsking AS og Fiskeridirektoratet (22. mars 2024). Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Møreforsking AS. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sjøkreps (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 01.12.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Lauritz S. Sømme (2026). sjøkreps. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [4] Artsdatabanken (2021). Vurdering av sjøkreps, Nephrops norvegicus, i Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) (2025). ICES Advice 2025: Norway lobster (Nephrops norvegicus) in Division 3.a, functional units 3 and 4 (Skagerrak and Kattegat), nep.fu.3-4 (publisert 31.10.2025; råd for fangst i 2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) (2025). ICES Advice 2025: Norway lobster (Nephrops norvegicus) in Division 4.a, Functional Unit 32 (northern North Sea, Norway Deep), nep.fu.32 (publisert 31.10.2025; råd for fangst i 2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kvoteråd 2026: Sjøkreps i Norskerenna (HI, publisert 21.11.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Fiskeridirektoratet (2026). Krav om fluktåpning i sjøkrepsteiner innføres fra 1. juli 2027 (Fiskeridirektoratet, publisert 07.10.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [9] Sømme, Lauritz S.; Kleiven, Alf Ring; Olssøn, Ragni (2026). hummer. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Hummer, europeisk (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 15.08.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Guldborg Søvik (2026). dypvannsreke. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [12] Haynes, Paula S.; Browne, Patricia; Fullbrook, Liam; Graham, Conor T.; m.fl. (2016). Growth in Nephrops norvegicus from a tag-recapture experiment. Scientific Reports 6: 35143. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften), FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-10-02-1999. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [14] Haugland, Kristina; Søvik, Guldborg; Zimmermann, Fabian (2021). Kysttokt 2005–2020. Fangstrapport for sjøkreps (Toktrapport nr. 15-2021). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Westgaard, Jon-Ivar; Søvik, Guldborg; Johansen, Torild (2023). Genetic population structure in Norway lobster (Nephrops norvegicus): management regime under panmixia. ICES Journal of Marine Science 80(4): 766–774. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Lorentzen, Erlend Astad (2025). Mer sjøkreps i Norskerenna og Skagerrak-Kattegat (HI, publisert 01.12.2025, oppdatert 03.12.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [17] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Nephrops norvegicus i Norge 2000–2025, funn per fylke. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [18] Bahamon, Nixon; Chatzievangelou, Damianos; Fifas, Spyros; Doyle, Jennifer; m.fl. (2025). Tidally modulated burrow emergence rhythms of Nephrops norvegicus. ICES Journal of Marine Science 82(11): fsaf205. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Aguzzi, Jacopo; Bahamon, Nixon; Doyle, Jennifer; Lordan, Colm; m.fl. (2021). Burrow emergence rhythms of Nephrops norvegicus by UWTV and surveying biases. Scientific Reports 11: 5797. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Kirkesæther, Liv Eva (2022). Teinefiske dominerer blant sjøkrepsfiskere (HI, publisert 22.04.2022). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Zimmermann, Fabian; Kleiven, Alf Ring; Ottesen, Merete Vik; Søvik, Guldborg (2022). Inclusion of recreational fishing in data-limited stocks: a case study on Norway lobster (Nephrops norvegicus) in Norway. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 79(6): 969–978. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Haanæs, Øystein Rygg (2026). Ja til fluktåpning i sjøkrepsteiner, og til mer forskning før kravene utformes (HI, publisert 19.05.2026). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Morfin, M.; Savina, E.; Benoît, H. P.; Teixeira Alves, M.; m.fl. (2025). A modeling framework to meta-analyse discard survival experiments illustrated by Nephrops norvegicus in European demersal trawl fisheries. Fisheries Research 290: 107513. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [24] Fiskeridirektoratet. Sjøkreps (Fiskeridirektoratet, fritidsfiske). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [25] Kögel, Tanja (2019). Førdefjorden: Analyse av tungmetaller, andre grunnstoff og persistente organiske forbindelser i sjømat fra Førdefjorden 2017 (Rapport fra havforskningen 2019-48). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [26] Mattilsynet. Miljøgifter i villfanget sjømat (Mattilsynet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Sjøkreps i Norge: bestander, fiske og regler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/sjokreps