# Sitronsommerfugl (Gonepteryx rhamni) > Hannen er sitrongul og hunnen grønnhvit, og arten overvintrer som voksen. Se kjennetegn, flyvetid, vertsplanter og hvor arten er funnet i Norge. - Nettside: https://natursans.no/arter/sitronsommerfugl - Gruppe: [Sommerfugler](https://natursans.no/grupper/sommerfugler.md) (*Lepidoptera*) - Andre navn: nynorsk: sitronsommarfugl · nordsamisk: sitrovdnabeaiveloddi · engelsk: common brimstone - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Sitronsommerfuglen er blant de tidligste dagsommerfuglene om våren [1, 2]. Den overvintrer som voksen, og i Sverige kan enkeltdyr bli opptil ett år gamle [1, 2, 3, 4]. Hannen er sitrongul og hunnen grønnhvit, og hunnene kommer fram senere enn hannene [1, 2, 3]. Vingene er trukket ut i en spiss ytterst på forvingen og midt på bakvingens kant [2]. Larvene lever på trollhegg og geitved [1, 2, 3]. I Rødlista 2021 står arten som livskraftig (LC) [5, 6]. ## Hurtigfakta - Vingespenn: 55–60 mm [2, 3] - Flyvetid i Norge: april–juli og juli–september [2, 3] - Overvintrer som: Voksen sommerfugl [1, 2, 3] - Larvens vertsplanter: Trollhegg og geitved [1, 2, 3] ## Kjennetegn: sitrongul hann og grønnhvit hunn Midt på hver vinge sitter en liten oransje prikk, hos begge kjønn. Både tuppen av forvingen og et punkt midt på ytterkanten av bakvingen stikker ut som en spiss [2]. Hunnen kjenner du på den grønnhvite fargen når den sitter nær deg, og ingen annen norsk dagsommerfugl har denne vingeformen, skriver heftet «Dagsommerfugler» fra Statsforvalteren og La Humla Suse (2025) [3]. Når sommerfuglen sitter, ser du bare undersiden av vingene, og oversiden viser den nesten aldri [3]. Den kantete vingeformen og de tydelige årene minner om blader når sommerfuglen hviler blant løv, ifølge Butterfly Conservation [7]. Hannene har dessuten et mønster i ultrafiolett lys på oversiden av vingene. En studie fra 2014 av 110 hanner samlet i Palearktis fant at formen på mønsteret på forvingen hang sammen med klima: det ultrafiolette området var relativt større der det var varmere og mer nedbør, og lenger sør [8]. ### Hvor stor er en sitronsommerfugl? Vingespennet er 55–60 mm [2, 3]. Til sammenligning har dagsommerfuglartene i Norge vingespenn fra 18 til 90 mm [3]. ### Hva ligner på sitronsommerfuglen? Hannen kan egentlig ikke forveksles når du ser den på ganske nært hold, enten den sitter eller flyr, ifølge heftet. Hanner av polargulvinge og myrgulvinge ligner mest, men begge har sorte tegninger på vingene. Polargulvinge finnes bare i Nord-Norge [3]. Hunnen er vanskeligere. Den kan forveksles med en kålsommerfugl i flukt, men ellers med ingen annen nordisk art, ifølge Artsdatabanken [2]. Ser du hunnen på avstand, bør du sjekke ekstra godt at det ikke er en stor kålsommerfugl, som har hvitere vinger med sorte tegninger, skriver heftet [3]. ## Hvor i Norge finnes sitronsommerfuglen? Arten er først og fremst vanlig i lavlandet sør i Sør-Norge, med forekomster stedvis opp til Trøndelag. Fra Nordland og Troms er det bare ett funn i hvert fylke, fra 2023. Det skriver heftet (2025) [3]. Arten er vanlig på Sørlandet og sørlige Østlandet og spredt på Vestlandet, nordlige Østlandet og i Trøndelag, ifølge Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 [2]. Den er vanlig over hele Sør-Norge, nordover til og med Nord-Trøndelag, skriver Store norske leksikon i en artikkel merket 2005–2007 [1]. **Funn per fylke.** Av 14 692 analyserte funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 kom flest fra Agder (3 778), Akershus (2 210), Østfold (2 094) og Vestfold (1 589). Færrest kom fra Troms (1), Nordland (1) og Finnmark (2), og alle de 15 fylkene har minst ett funn. Tallene viser hvor folk har sett og registrert arten, ikke hvor mange det finnes [9]. Den originale versjonen av Artsobservasjoner kom i 2008, og antallet registreringer har økt kraftig siden [9, 10]. **Vertsplantene.** Ifølge Store norske leksikon vokser trollhegg i Sør-Norge, i lavlandet, og nordover helt til Nordland [11]. Geitved er knyttet til lavlandet på Sørøstlandet, og noen steder ved Trondheimsfjorden har den slått seg ned [12]. I Nord-Wales utvidet arten utbredelsen etter at flere vertsplanter var plantet, og i Storbritannia som helhet følger utbredelsen vertsplantene tett, fant Gutiérrez og Thomas (2000) [13]. **Ellers i verden.** Arten finnes i Europa, Nord-Afrika, Tyrkia og Syria, og østover til Japan [2]. ## Sitronsommerfuglens år: dvale, vårflukt og ny generasjon **Vinter.** Vinteren tilbringer sommerfuglen som voksen i hulrom, blant annet i stubber og tuer eller under små, tette grantrær, skriver heftet [3]. De spisse utløperne på vingene gjør at regn og kondens lett renner av dyrene, som sitter opp ned med lukkede vinger i dvalen, ifølge Jordbruksverket i Sverige [4]. **Vår.** Avhengig av hvor du er og hvordan våren utvikler seg, kan arten være på vingene allerede i mars–april, skriver heftet [3]. I Sverige ses de første gule hannene alt sist i mars, ifølge et artsblad fra Jordbruksverket (april 2025) [4]. Arten har to flyveperioder, april–juli og juli–september, oppgir Artsdatabanken [2]. > **Tallene spriker** > > Hunnene viser seg omtrent en uke etter hannene, ifølge Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 [2]. Forskjellen er gjerne et par uker, skriver heftet (2025) [3]. Også i Sverige er hannene først ute, et par uker før hunnene, ifølge Jordbruksverket [4]. I en svensk tellestudie over tre sesonger (Wiklund m.fl. 1996) lå hannene foran med 21 dager i snitt for de første dyrene og 8 dager for toppen. Forfatterne mente at forskjellen trolig hang sammen med temperatur: hunnene trengte mer samlet varme enn hannene før de fløy, og hannene klarte seg med en litt lavere temperaturgrense [14]. **Sommer.** Alle dyrene i vårgenerasjonen dør. Bare den nye generasjonen, som dukker opp i juni eller juli, overvintrer, skriver heftet [3]. **Høst.** Sommerfuglen kan ofte være på vingene langt ut i august og september, sier heftet [3]. I september leter de nyklekte dyrene fra juli og august etter et godt overvintringssted, skriver Jordbruksverket i Sverige [4]. **Funn i GBIF.** Ukekurven under viser når funn med åpen lisens er sett og meldt inn, ikke hvor mange som flyr [9]. ## Kurtise, flukt og lange turer Heftet (2025) kaller kurtisen spektakulær. Hunnen leder an og holder høy fart: først flyr hun baklengs, så oppover, og hannen må henge med [3]. Etter minst seks måneder i dvale ved 4 °C parret både hanner og hunner seg i løpet av få minutter, fant Wiklund m.fl. (1996) i et laboratorieforsøk [14]. Voksne dyr tar ofte lange turer, og ifølge Artsdatabanken søker de opp nektarplanter langs veikanter, på enger og i hager [2]. Selv på åpent lende der det av og til blåser, leter den etter nektarrike blomster, skriver Jordbruksverket i Sverige, som kaller den en sterk flyger [4]. Hvor langt dyrene flytter seg, ble målt med merking og gjenfangst i Nord-Wales: 512 m i snitt, og halvparten av forflytningene var lengre enn 400 m. Forfatterne (Gutiérrez og Thomas 2000) mener selv at tallene er for lave [13]. Arten holder til i åpen skog og skogbryn der næringsplantene vokser, og i kulturlandskap [2, 3]. I Storbritannia beskriver Butterfly Conservation buskrik gressmark og skog, og arten ses ofte langs veikanter og hekker [7]. Forskerne bak Wales-studien mener at et oppdelt landskap trolig framstår for arten som spredte flekker med vertsplanter og nektarkilder, siden den er relativt mobil [13]. ## Fra egg til sommerfugl, og hvor gammel den blir Hunnen legger eggene ett og ett på knoppene til vertsplantene, skriver Jordbruksverket i Sverige [4]. Sommerfuglen klarte hele livssyklusen også på en innført plante i Nord-Wales, og trollhegg fikk flest egg av vertsplantene i studieområdet [13]. I en nederlandsk studie satt eggene hovedsakelig på greinene [15]. Inne i hunnene begynte eggene ikke å utvikle seg før dvalen var over, fant en svensk studie (Wiklund m.fl. 1996). Gjennom vinteren hadde de vært små og uten plomme. Det gikk 7–14 dager i romtemperatur før hunner som var parret sist i mars, begynte å legge egg. Hannene hadde mye sæd da dvalen begynte, og produksjonen hadde kommet i gang kort tid etter at de kom ut av puppen, viste studien [14]. Larven er grønn med hvite linjer langs sidene og finnes i mai–juni [1, 2]. Ifølge Artsdatabanken blir larven en puppe i juli, på en kvist av vertstreet, og omtrent to uker senere kommer sommerfuglen ut av puppen [2]. Fra egg til voksen tar det knapt to måneder i Sverige, ifølge Jordbruksverket [4]. Hanner og hunner brukte like lang tid fra egg til voksen i studien til Wiklund m.fl., og i Sverige skjer det fra april eller mai til juli [14]. **Hvor gammel blir den?** Sitronsommerfuglen overvintrer som voksen, og slike dagsommerfugler kan bli omtrent ett år gamle, mesteparten av tiden i dvale, skriver heftet [1, 2, 3]. I Sverige kan enkelte dyr holde seg i live fra juli og helt til mai eller juni neste år, og Jordbruksverket kaller den landets lengstlevende sommerfugl [4]. Den svenske studien fra 1996 ga ingen støtte for at hannene dør oftere enn hunnene i løpet av vinteren, verken i laboratoriet eller i felt [14]. ## Hva spiser sitronsommerfuglen? **Voksne.** Etter vinteren er nektaren i tysbast en viktig energikilde, ifølge fagbladet Park & Anlegg [16]. I Sverige besøker dyrene tussilago og pilearter som selje og vier når de søker nektar tidlig på våren, skriver Jordbruksverket. Rødkløver, lusern og åkertistel er populære nektarplanter i Sverige, og om sommeren søker de nyklekte dyrene mat i hager, langs veikanter og på beitemarker, og i de fleste andre blomsterrike miljøer, skriver Jordbruksverket [4]. Sent på sommeren kan tistler og blåknapp noen steder og i enkelte år trekke til seg mange titalls dyr på et lite område, skriver heftet [3]. **Larver.** Larvene lever bare på trollhegg (Frangula alnus) og slektningen geitved (Rhamnus cathartica), sa Lars Ove Hansen, leder i Norsk Entomologisk Forening, til Sabima i 2018 [11, 12, 17]. ## Bestanden og overvåkingen **Overvåking i Norge.** NINA overvåker dagsommerfugler og humler for Miljødirektoratet og har gjort det siden 2009 [18]. Tellingene foregår nå på 89 flater i lavlandet over hele landet, ikke i fjellet, ifølge NINAs beskrivelse av datasettet (2026) [19]. Hver flate er en rute på 1,5 × 1,5 km med 20 transekter på 50 meter i åpen skog og gressmark, og frivillige går transektene tre ganger hver sommer [19, 20]. Hver region har 17–19 flater, og tellingene gjøres bare i oppholdsvær, over 15 °C og med svak vind [20]. I Østfold og Vestfold startet overvåkingen i 2009. Siden 2013 har også Rogaland og det tidligere fylket Vest-Agder (nå en del av Agder) vært med, mens Trøndelag kom til året etter at frivillige ble med i 2010 [19]. Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) kom med i 2025, og NINA kaller det et prøveår der data mangler for noen perioder ved flere lokaliteter [20, 21]. Alle arter regnet med, ga tellingene 2519 dagsommerfugler i 2025, ifølge NINAs rapport for året [21]. Opplegget er laget for å gi indikatorer til Naturindeks for Norge [19]. **Europa og Sverige.** Det går bra med arten i de fleste delene av utbredelsesområdet i Europa, men den har i hvert fall gått betydelig tilbake i Nederland, skriver heftet (2025) [3]. Arten er avhengig av at vertsplantene finnes, men er ikke truet i Sverige, ifølge Jordbruksverket [4]. ## Status og forvaltning Sitronsommerfuglen er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 [5, 6]. Ekspertkomité for Sommerfugler gjorde vurderingen, og den ble publisert 24.11.2021 [5]. Klima- og miljødepartementet la fram Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028 i august 2021. Tiltakene skal bidra til levedyktige bestander av blant annet humler og sommerfugler [22]. Planen la opp til at overvåkingen av humler og dagsommerfugler skulle bli nasjonal, med omtrent fem ganger så mange flater [23]. Alle kan bidra til kunnskapen ved å registrere insektarter og leveområdene deres, skriver Miljødirektoratet [22]. Artsdatabankens artsside har en lenke for å registrere funn i Artsobservasjoner [6]. ## Sitronsommerfugl i hagen Årets første sitronsommerfugler er helt avhengige av trollhegg i nærheten, mener Lars Ove Hansen (Sabima, 2018). Selv har han en stor trollheggbusk hjemme, og den gir mange sitronsommerfugler hvert år [17]. Jordbruksverket i Sverige regner med å finne sommerfuglen overalt der vertsplantene vokser [4]. - **Tidlig nektar.** Rundt gården kan stikkelsbær, rips, perlehyasint og scilla gi nektar tidlig, ifølge Jordbruksverket i Sverige [4]. - **Vertsplanter, sol og le.** Jordbruksverket i Sverige anbefaler vertsplanter der sommerfuglen kan legge egg, i tillegg til blomsterrike partier som ligger i sol og helst i le [4]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [25] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 14 692 funn analysert. Nedlasting: [26] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 25,7 % (3 778 funn), Akershus 15 % (2 210 funn), Østfold 14,3 % (2 094 funn), Vestfold 10,8 % (1 589 funn), Oslo 5,6 % (822 funn) [26] ## Kilder - [1] Store norske leksikon (2026). sitronsommerfugl. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Sitronsommerfugl Gonepteryx rhamni (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser). - [3] Bengtson, Roald; Endrestøl, Anders; Bergersen, Ove; Østerhagen, Elin (2025). Dagsommerfugler: spektakulære pollinatorer til nytte og glede (hefte, 52 s.). Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og La Humla Suse (finansiert av Miljødirektoratet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Beskyttet av åndsverkloven (Statsforvalteren og La Humla Suse); ingen åpen lisens. - [4] Haldén, Petter (2025). Fjärilar i odlingslandskapet: Citronfjäril (OVR 308:4). Jordbruksverket (Sverige). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Jordbruksverket; ingen åpen lisens oppgitt. - [5] Elven, H.; Berggren, K.; Aarvik, L. (2021). Sommerfugler: Vurdering av sitronsommerfugl Gonepteryx rhamni for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for Sommerfugler). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Artsdatabanken. Sitronsommerfugl Gonepteryx rhamni: oversikt (artssiden). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Butterfly Conservation (Storbritannia). Brimstone (Gonepteryx rhamni). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Butterfly Conservation; ingen åpen lisens oppgitt. - [8] Pecháček, Pavel; Stella, David; Keil, Petr; Kleisner, Karel (2014). Environmental effects on the shape variation of male ultraviolet patterns in the Brimstone butterfly (Gonepteryx rhamni, Pieridae, Lepidoptera). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [9] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Gonepteryx rhamni i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [10] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Grindeland, John Magne (2026). trollhegg. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [12] Grindeland, John Magne (2026). geitved. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [13] Gutiérrez, David; Thomas, Chris D. (2000). Marginal range expansion in a host-limited butterfly species Gonepteryx rhamni. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Wiklund, Christer; Lindfors, Virpi; Forsberg, Johan (1996). Early Male Emergence and Reproductive Phenology of the Adult Overwintering Butterfly Gonepteryx rhamni in Sweden. Oikos 75: 227. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Peters, Dorette H.; Greenberg, Liana O.; Fatouros, Nina E. (2024). Oviposition strategies in Pieridae butterflies and the role of an egg‐killing plant trait therein. Ecology and Evolution 14: e11697. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Billing Hansen, Ole (2024). Trær og busker med dekorative blomster om våren. Park & Anlegg (fagblad om uterom). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Park & Anlegg; ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Sabima (2018). Robotklipperne ødelegger for insektene (intervju med Lars Ove Hansen, leder i Norsk Entomologisk Forening). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Sabima; ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Miljødirektoratet (2026). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge 2025. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [19] Gohli, J.; Åström, J. (2026). Bumblebees and butterflies in Norway (overvåking av humler og dagsommerfugler på faste ruter), GBIF-datasett. Norsk institutt for naturforskning (NINA), på oppdrag fra Miljødirektoratet; frivillige organisert av Sabima. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [20] Miljødirektoratet. Overvåking av humler og dagsommerfugler (overvåkingsprogram). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [21] Gohli, Jostein; Åström, Jens; Åström, Sandra; Bøhn, Kristoffer; Dahle, Sondre; Staverløkk, Arnstein; Ødegaard, Frode (2026). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2025 (NINA Rapport 2735). Norsk institutt for naturforskning (NINA), på oppdrag fra Miljødirektoratet. (lest 11. oktober 2026). Lisens: © NINA; «kan siteres fritt med kildeangivelse»; ingen åpen lisens. - [22] Miljødirektoratet. Pollinerende insekter (Miljødirektoratet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [23] Departementene (2021). Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [24] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [25] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Sitronsommerfugl i Norge: kjennetegn, flyvetid og utbredelse. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/sitronsommerfugl