# Sild (Clupea harengus) > Sild i Norge: kjennetegn, bestandene, gyting og vandringer, ICES' råd for 2027, kvoter og minstemål, og hva HI sier om kveis. - Nettside: https://natursans.no/arter/sild - Andre navn: nordsamisk: sallit · engelsk: Atlantic herring · bladsild · bladsild (nynorsk) · feitsild · feitsild (nynorsk) · mussa · mussa (nynorsk) · sildi (nordsamisk) · Bank Herring (engelsk) · Fall Herring (engelsk) · Hern (engelsk) · Herning (engelsk) · Herring (engelsk) · Herron (engelsk) · Labrador Herring (engelsk) · Murman Herring (engelsk) · Norwegian Herring (engelsk) · Sea Atlantic Herring (engelsk) · Sea Herring (engelsk) · Shore Herring (engelsk) · Sild (engelsk) · Spring Herring (engelsk) · Summer Herring (engelsk) · Yawling (engelsk) · herring (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Sild er en sølvblank stimfisk som lever i de frie vannmassene [1, 2]. Norge forvalter sild som flere bestander. De to største, norsk vårgytende sild og nordsjøsild, er også de viktigste for fisket. Rødlista regner arten som livskraftig [3]. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) gir råd bestand for bestand, og for 2027 er rådet høyst 588 004 tonn for norsk vårgytende sild og høyst 396 680 tonn for nordsjøsild [4, 5, 6, 7, 8]. ## Hurtigfakta - Største størrelse (norsk vårgytende sild): Opptil 40 cm og 500 g [1, 12] - Gyting (norsk vårgytende sild): Februar–mars [1] - ICES-råd for 2027, norsk vårgytende sild: 588 004 tonn [5, 6] - ICES-råd for 2027, nordsjøsild: 396 680 tonn [7, 8] - Minstemål: 20–25 cm [34] ## Kjennetegn: sølvblank kropp, underbitt munn og kløftet hale Silda er sølvblank og har en stor, kløftet halefinne. Munnen er underbitt, og øynene er store. Kroppen er langstrakt og flat fra side til side, ryggen er ofte noe mørkere, og sidelinjen er vanskelig å se [2]. Silda går i tette stimer, og stimen beveger seg som én enhet [1]. ### Sild, brisling eller ansjos? Brisling er mindre enn sild: den blir opptil 19,5 cm og 54 gram ifølge HI [9]. Fra sild kan du skille den på undersiden: brislingen har en skarp kjøl under buken, og kanten er laget av skjellene [10]. Ansjos har en kjegleformet snute som rager ut over underkjeven, og munnen er overbitt. Ifølge Store norske leksikon forekommer ansjos regelmessig langs sør- og vestkysten, men bare i lite antall. Samme kilde nevner at HI i 2024 dokumenterte en relativt tallrik forekomst innerst i Oslofjorden. Navnet kan forvirre: den norske retten «ansjos» er laget av brisling [11]. Også «sardiner» kan være brisling: ifølge Store norske leksikon blir brisling på 9–11,5 cm lagt ned som sardiner [10]. ## Hvor stor blir en sild? Det kommer an på bestanden. Norsk vårgytende sild kan bli 40 cm og 500 gram, og HI oppgir 25 år som maksimal levetid [1]. Nordsjøsilda blir sjelden over 25 cm lang eller 0,4 kg tung, og sjelden eldre enn 15 år [12]. > **Tallene spriker** > > HI oppgir 25 år som maksimal levetid for norsk vårgytende sild [1]. En HI-forsker sier i en nyhetssak fra 2025 at den kan bli 15–20 år [13]. For nordsjøsild oppgir HI sjelden mer enn 25 cm [12]. Store norske leksikon oppgir opptil 45 cm for arten som helhet og sier at sild over 40 cm er sjelden, blant annet fordi silda fiskes hardt [2]. Tallene gjelder to bestander og arten som helhet. De er øvre grenser eller sjeldne størrelser, ikke størrelsen på en vanlig sild [1, 2, 12]. Størrelsen varierer også med forholdene. I en tidsserie på 80 år fant HI-forskere at voksen norsk vårgytende sild vokser mindre når sjøen er varmere, men sammenhengen ble svakere jo lenger tilbake de så [14]. En studie av årsklasser fra 1921 til 2014 viste at maksimal lengde sank når tettheten av sild økte [15]. Ved gytetoktet i 2026 var femåringene fra 2021-årsklassen kortere og lettere enn femåringene året før, og toktrapporten peker på tregere, tetthetsavhengig vekst som en mulig årsak [16]. ## Flere bestander: norsk vårgytende sild, nordsjøsild og fjordsild Sild er ikke én bestand. Rødlistevurderingen fra 2021 nevner flere bestander ved siden av de to store. Det gjelder lokale fjordbestander og vestlig baltiske vårgytere i Skagerrak. Av de lokale er det bare Trondheimsfjordsilda som forvaltes med egne reguleringer [3]. **Norsk vårgytende sild.** Store norske leksikon regner den som den største sildebestanden i nordeuropeiske farvann [2]. HI plasserer den i den atlantoskandiske sildestammen, der også islandsk sommergytende og islandsk vårgytende sild hører hjemme [1]. **Nordsjøsild.** Den finnes i Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat, og de høstgytende fiskene dominerer [12]. **Fjordsild og stillehavssild.** Lokale bestander finnes blant annet i Lysefjorden, Beitstadfjorden og Trondheimsfjorden, ifølge Store norske leksikon [2]. I Porsangerfjorden forsvant den siste resten av en lokal sildestamme tidlig på 1990-tallet, skriver et HI-essay fra 2020. Silda i fjorden i dag kommer hovedsakelig fra norsk vårgytende sild [17]. I Balsfjorden og Rossfjordvatnet i Troms lever isolerte bestander av stillehavssild sammen med vanlig sild [18]. I Balsfjorden viste en genetisk studie fra 2023 at stillehavssilda er blitt en stabil hybridbestand etter genflyt fra atlantisk sild. Arven fra atlantisk sild er anslått til 25–26 prosent [19]. **Grensene er uskarpe.** En genetisk studie fra 2024 delte sild fra nordeuropeiske hav i 12 populasjoner, og hvert forvaltningsområde rommet flere av dem. I enkelte prøver var halvparten av silda eller mer fra en annen populasjon enn området skulle tilsi, blant annet høstgytende nordsjøsild nord for 62° N (i snitt 19,2 prosent) og norsk vårgytende sild sør for 62° N (13,5 prosent). Forfatterne mener forvaltningsområdene bør justeres [20]. På et kystnært gyteområde blandet gytemodne vår- og høstgytere seg om våren, viste en studie fra 2023 [21]. Langs Skagerrak-kysten, der strandnottrekk har gitt tall siden 1919, hang mengden 0-gruppe sild sammen med rekrutteringen i nabobestanden vestlig baltisk vårgytende sild. Forfatterne mener at sild fra nabobestanden kan bruke kysten som oppvekstområde [22]. ## Hvor i Norge finnes silda? Ved gytetoktet i februar 2026 sto 64 prosent av biomassen av norsk vårgytende sild vest for Lofoten, og HI skriver at fordelingen samsvarer med de siste årene. Det norske fisket vinteren 2025/2026 foregikk i og rundt overvintringsområdet i Kvænangen og Altafjord [16]. Nordsjøsilda har hovedgyteområdet i den nordvestlige Nordsjøen, og larvene driver til oppvekstområder i den sørøstlige Nordsjøen og i Skagerrak og Kattegat [12]. Rødlistevurderingen regner med kjent forekomst i Grønlandshavet, Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen [3]. Sørgrensen for arten går ved Biscaya og Cape Cod. I nord finnes den helt til Barentshavet, Island, Vestgrønland og Newfoundland, og ved Jan Mayen, skriver Store norske leksikon [2]. Med fylkesgrensene fra 2024 har Finnmark flest funn med åpen lisens i GBIF i 2000–2025 (1 521, 24,9 prosent av funnene innenfor fylkene), foran Nordland (1 014) og Troms (889). I Oslo og Buskerud er det bare 10 og 6. Tallene viser hvor det er samlet inn data, ikke hvor det er mest sild. Av funnene innenfor fylkene kommer 96 prosent fra tokt og overvåking, og ett datasett fra HIs forsknings- og leiefartøy står for 92,9 prosent av dem. I tillegg ligger 38 079 funn utenfor fylkesgrensene og er ikke med i fylketallene [23]. ## Sildeåret: gyting, beitevandring og overvintring **Gyting.** Hovedgytingen hos norsk vårgytende sild skjer i februar–mars utenfor Møre, men en del av silda gyter også lenger nord, ved Nordland og Vesterålen. Eggene legges på bunnen og klekkes etter omtrent tre uker [1]. Gytingen skjer som regel på bunn av fjell, stein eller sand, på 10–150 meters dyp, og eggene kleber seg fast [2]. Om vinteren er omtrent 20 prosent av vekten rogn og melke [1]. I 2026 tyder tallene på at gytingen kom senere enn vanlig: ved toktet i februar var bare omtrent 12 prosent av silda gytende eller gytemoden, den laveste andelen som er målt i toktene fra 2017 til 2026 [16]. Nordsjøsilda gyter fra august til februar [12]. **Larver og oppvekst.** Larvene driver nordover langs kysten og kommer til oppvekstområdene i Barentshavet tidlig på sommeren, der de blir til småsild [1]. Først lever de av plommesekken, så av små planktonkreps, og de begynner å gå i stim når de er 3–4 cm lange [2]. En analyse av data fra 1948 til 2010 fant at årene med høy rekruttering sammenfalt med sørvestlige vinder og svak oppstrømning om våren og sommeren, og dermed en sterkere nordgående kyststrøm [24]. Andre forklaringer har fått dårligere støtte: en gjennomgang fra 2021 fant støtte for bare to hypoteser, at makrell spiser sildelarver og at temperatur påvirker rekrutteringen. Den siste ble tvetydig da de nyeste årene kom med, fordi sammenhengen da skiftet fra positiv til negativ [25]. Ved 3–4 års alder går ungsilda sørover og vestover langs kysten og blir en del av gytebestanden [1]. Årsklassene kan variere enormt: forskjellen mellom en sterk og en svak kan være 1:100, og etter flere svake år på rad er det lite fisk å høste, ifølge Store norske leksikon [2]. Store årsklasser blir gjerne kjønnsmodne et år senere, skriver HI-forskerne [26, 27]. Nordsjøsild begynner å bli kjønnsmoden ved 2–3 år [12]. **Beitevandring.** Når gytingen er over, trekker de voksne fiskene ut i Norskehavet for å beite. Raudåte er maten gjennom sommeren. Silda beiter i Norskehavet, mest midt i og vest i havet, der kaldt arktisk vann møter atlanterhavsvann [1]. Etter 2005 har silda beitet lenger sørvest og kommet senere tilbake mot nord, viser en studie fra 2022. Den la også på seg mer, mest fordi den beitet lenger ut på høsten [28]. **Overvintring.** Om høsten, i september–oktober, samler silda seg utenfor Troms og Finnmark for å overvintre. I januar går ferden sørover langs kysten mot gytefeltene [1]. Overvintringen skjer gjerne inne i en fjord, skriver Store norske leksikon, men hvor den skjer varierer sterkt fra år til år [2]. ## Hva spiser silda, og hvem spiser den? Plankton er hovedføden, og norsk vårgytende sild beiter særlig på raudåte (Calanus finmarchicus) [1, 2]. En studie fra 2022 fant at magene hos sild i den sørvestlige delen av Norskehavet var fullere i mai 2017–2020 enn i mai 2007–2011. Den første perioden hadde større innstrømning av vann som fører copepoder inn i Norskehavet, og i 2020 hadde silda spist mer av den store og næringsrike arten Calanus hyperboreus [29]. I Nordsjøen spiser silda hoppekreps og blir selv spist av andre fisk, sjøfugl og sjøpattedyr [12]. Norsk vårgytende sild er viktig mat for torsk, sei og annen bunnfisk, og for hval. Store flokker av spekkhoggere følger den på vandringene [1]. ## Er silda truet? Rødlista og rådene fra ICES Ikke ifølge rødlista. Ekspertkomiteen for fisker vurderte sild som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021. Vurderingen skiller mellom bestandene. For norsk vårgytende sild viste den til en gytebestand på 3,184 millioner tonn i 2020, lavere enn før, men fortsatt over føre-var-nivået. Vurderingen knyttet nedgangen mest til naturlige svingninger, fordi rekrutteringen etter 2004 hadde vært svært lav [3]. ICES' vurdering fra 2026 gir 2,67 millioner tonn for samme år, og ICES skriver at gytebestanden for 2020 og 2021 er revidert nedover fordi modenhet etter alder er regnet om for årsklassene 2016 og 2017 [5]. Rødlistevurderingen oppgir også at snittet for gytebestanden de siste par årene til og med 2020 lå omtrent 26 prosent under nivået tre generasjoner (21 år) tidligere for norsk vårgytende sild og omtrent 24 prosent under for nordsjøsild [3]. **Norsk vårgytende sild.** I ICES' siste vurdering (30. september 2026) er fiskepresset under FMSY, nivået som gir størst varig utbytte. Gytebestanden ligger under føre-var-nivået Bpa, som her er det samme som utløserpunktet MSY Btrigger, men over det kritiske nivået Blim [4, 5]. Gytebestanden er anslått til 2 930 910 tonn i 2026, mot 7 641 221 tonn i 2007. Føre-var-nivået er 3,177 millioner tonn, og Blim på 2,286 millioner tonn tilsvarer gytebestanden i 1991. Rådet for 2027 er høyere enn for 2026 fordi årsklassene fra 2021 og 2022, som begge er sterkere enn gjennomsnittet, kommer inn i gytebestanden. ICES venter 3,223 millioner tonn i 2027 og regner 4,1 prosent sjanse for at bestanden faller under Blim i 2028 hvis rådet følges. Siden 2013 har fangstene konsekvent ligget over ICES' råd, skriver ICES [5]. Referansepunktene ble endret i 2025 etter en metoderevisjon, som ifølge HI ga mindre justeringer av trenden men ikke av selve bestandsnivået [4]. Gytetoktet i februar 2026 målte en bestand 33 prosent lavere enn året før. Året før var nedgangen 23 prosent. HI påpeker at toktet ikke er hele sannheten, men én av flere kilder til kunnskap om bestanden [16, 26]. Årsklassene fra 2016 og 2021 sto for 64 prosent av antallet og 66 prosent av biomassen i toktet [16]. Vurderingen bygger ikke på én telling. ICES kombinerer fangst etter alder med fire tokt- og merkeindekser, blant annet gytetoktet i februar–mars og økosystemtoktet i Nordiske hav, og en merkeserie med RFID fra 2017 [5]. Gytetoktet har gått siden 1988 med flere opphold, og siden 2015 med innleide fiskefartøy [16]. Etter metoderevisjonen i 2025 er toktserien delt i to deler, 1988–2008 og 2015 og utover, fordi toktdesignet er endret [4]. **Nordsjøsild.** ICES' råd fra 30. april 2026 viser fiskepress under FMSY og en gytebestand over alle referansepunktene, anslått til 1 505 176 tonn for 2026. Rådet for 2027 er 38 prosent høyere enn for 2026, fordi bestandsanslaget ble justert opp [7]. HI skriver likevel at bestanden har vært i en lavproduktiv fase siden 2002, at rekrutteringen i 2026 ligger under snittet for ti år, og at fiskepresset på ungsild i 2025 var det høyeste i den perioden [8]. Fisket tar også vestlig baltisk vårgytende sild, en bestand under Blim, og ICES råder til nullfangst av den [7]. ## Fra 16 millioner tonn til under 50 000: kollaps og gjenreising En forskningsartikkel fra 2000 av Toresen og Østvedt rekonstruerte gytebestanden av norsk vårgytende sild for 1907–98. Den vokste til omtrent 14 millioner tonn rundt 1930, sank til omtrent 10 millioner tonn rundt 1940, nådde rekordhøye 16 millioner tonn rundt 1945 og falt deretter i omtrent 20 år til under 50 000 tonn mot slutten av 1960-årene. Langtidssvingningene i gytebestanden henger tett sammen med temperaturen i innstrømmende atlanterhavsvann, skriver de [30]. Ifølge HI vokste fisket i tiårene etter andre verdenskrig, og i 1965 kollapset bestanden [13]. Fangsten var størst i 1956, da det ble fisket 12,3 millioner hektoliter, oppgir Store norske leksikon [2]. Et HI-essay fra 2020 oppgir at fangstnivåene lå på opptil 2 millioner tonn i 1950–1968, mot noen få tonn i 1969. Tallene gjelder gytemoden sild som overvintret i Norskehavet [17]. HI peker på overfiske og dårlig rekruttering som årsaker [14]. Gjenreisingen gikk sakte. Bestanden tok seg gradvis opp gjennom 1970- og 1980-årene, og etter sterke årsklasser i 1983 og 1990–1992 var gytebestanden tilbake på omtrent 10 millioner tonn, ifølge Toresen og Østvedt [30]. HI knytter oppgangen til en periode med fiskeforbud og en kraftig årsklasse fra 1982/83 [13]. ICES' fangsttall viser resultatet: 86 411 tonn i 1990, 1 426 507 i 1997 og 1 687 371 i 2009 [5]. Toresen og Østvedt brukte virtuell populasjonsanalyse, en annen metode enn ICES' modell, som begynner i 1988 [5, 30]. Nordsjøsilda gikk samme vei. Kraftblokk tidlig på 1960-tallet mangedoblet utbyttet, bestanden kollapset på 1970-tallet og fisket ble stengt i 1977. I 1980-årene økte bestanden og fangstene igjen til en ny topp i 1988, skriver HI [12]. ## Fisket: kvoter, minstemål og fritidsfiske **Norsk vårgytende sild.** Forskriften for 2026 forbyr norske fartøy å fiske og lande arten, men gir fartøy med adgang til å delta en totalkvote på 342 666 tonn nord for 62° N, ved Jan Mayen og i internasjonalt farvann. Gruppekvotene er 157 172 tonn for ringnot, 28 499 tonn for trål og 155 155 tonn for kystfartøy i lukket gruppe [31]. Norske fartøy tar mest sild på gytefeltene og i overvintringsområdet, og mest med ringnot. Om sommeren, mens silda er på beitevandring, er kvaliteten dårligere enn om vinteren, og norske fartøy tar lite av den da [1]. ICES anslo den samlede fangsten i 2025 til 419 205 tonn, 55 prosent med ringnot og 45 prosent med pelagisk trål, og Norge tok 258 254 tonn [5]. > **Tallene spriker** > > For 2026 gjelder tre ulike tall for norsk vårgytende sild. Nærings- og fiskeridepartementet meldte 21. oktober 2025 at kyststatene ble enige om en totalkvote på 533 914 tonn, tilsvarende ICES' råd, og at Norge vil fortsette å arbeide for en fordelingsavtale [32]. ICES skriver 30. september 2026 at det ikke var enighet om TAC, og at fangsten de la til grunn for 2026, 584 025 tonn, er summen av kyststatenes ensidig erklærte kvoter. HI skriver på en temaside oppdatert 1. oktober 2026 at det ikke var internasjonal enighet om totalkvote [1, 5]. Totalkvoten for norske fartøy i forskriften er 342 666 tonn [31]. **Nordsjøsild.** Den avtalte totalkvoten (TAC) for 2026 er 328 566 tonn, mens ICES' råd var 287 772 tonn [8]. Forskriften, sist endret 16. september 2026, gir norske fartøy inntil 89 260 tonn sild i norsk sone i Nordsjøen. Av dette kan inntil 26 078 tonn fiskes i britisk sone og inntil 2 700 tonn i EU-sonen, men fisket i EU-sonen stoppes fra og med 27. juli 2026. I tillegg kommer inntil 250 tonn i Skagerrak [33]. Etter haustingsforskriften er det forbudt for fartøy på 21 meter eller mer å fiske sild i et avgrenset område i Nordsjøen fra 15. mai til 31. juli [34]. **Minstemål.** Etter haustingsforskriften § 47, i versjonen sist endret 2. oktober 2026, er det forbudt å fiske sild under 25 cm nord for 62° N, under 20 cm sør for det og under 23 cm for Trondheimsfjordsild [34]. HI oppgir 25 cm, altså grensen nord for 62° N, og skriver at fisket derfor mest tar voksen fisk [1, 34]. Ved fiske etter norsk vårgytende sild kan inntil 20 prosent av fangsten, regnet i antall, være under minstemål [34]. **Fritidsfiske.** Minstemålene gjelder alle som fisker i sjøen, også fritidsfiskere, skriver Fiskeridirektoratet [35]. Samlet garnlengde kan være inntil 210 meter, og 165 meter hvis du fisker torsk [36]. Etter haustingsforskriften § 19 er minste maskevidde 126 mm for bunnsatte garn sør for 62° N, men kravet gjelder ikke sildegarn av multifilament (polyamid) med maskevidde under 64 mm [34, 36]. ## Sild som mat: kveis, miljøgifter og kostråd Helsedirektoratets kostråd til befolkningen er 300–450 gram fisk i uken. Av dette bør minst 200 gram være fet fisk, for eksempel laks, ørret, makrell eller sild [37]. Den vanligste kveisarten i norske farvann, Anisakis simplex, kalles også sildemark. I mer enn 20 år har HI fulgt med på kveis i sild, makrell og torsk. Hos sild og makrell virker situasjonen stabil. For torsk fra det sørlige Barentshavet tyder HIs data på at forekomsten av sildemark har økt [38]. > **Kveis i rå eller lettbehandlet villfisk** > > Kveis dør når fisken varmebehandles til over 60 grader, og den dør ved frysing, skriver HI. HI anbefaler at villfisk som skal spises rå eller lettbehandlet, for eksempel som sushi, fryses først: minus 20 grader i minst ett døgn. Spiser du fisk med levende kveis, kan det gi akutt magesykdom eller allergiske reaksjoner, skriver HI. Les mer: [HI om kveis](https://www.hi.no/hi/temasider/arter/kveis) [38]. I Mattilsynets kontrollprogram for villfisk i 2025 var det bare to prøver av sild, begge norsk vårgytende sild fra Norskehavet. Gjennomsnittet for dioksiner og dioksinlignende PCB var 0,460 ng TE/kg våtvekt, mot en grenseverdi på 6,5 [39]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [41] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 6 099 funn analysert. Nedlasting: [42] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 24,9 % (1 521 funn), Nordland 16,6 % (1 014 funn), Troms 14,6 % (889 funn), Vestland 9,6 % (583 funn), Agder 7,1 % (435 funn) [42] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Sild – norsk vårgytende (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 01.10.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). sild. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Artsdatabanken (2021). Vurdering av sild (Clupea harengus), Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Naturlig dødelighet høyere enn antatt for makrell – små endringer for nvg-sild (HI, 13.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [5] ICES (International Council for the Exploration of the Sea) (2026). Herring (Clupea harengus) in subareas 1, 2, and 5, and divisions 4.a and 14.a, Norwegian spring-spawning herring (the Northeast Atlantic and Arctic Ocean). ICES Advice 2026, her.27.1-24a514a (publisert 30.09.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd: Norsk vårgytende sild 2027 (HI, publisert 30.09.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] ICES (International Council for the Exploration of the Sea) (2026). Herring (Clupea harengus) in Subarea 4 and divisions 3.a and 7.d, autumn spawners (North Sea, Skagerrak and Kattegat, eastern English Channel). ICES Advice 2026, her.27.3a47d (publisert 30.04.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd: Nordsjøsild 2027 (HI, publisert 30.04.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Brisling (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 30.07.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). brisling. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). ansjos. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sild – nordsjøsild (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 27.02.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Prøver fra 1910 skal vise om varmere vann har påvirket sildegenene (HI, 07.03.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] Havforskningsinstituttet (HI) (2022). Sild vokser mindre i varmere hav (HI, 23.02.2022). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Stenevik, Erling Kåre; Hølleland, Sondre; Enberg, Katja; Høines, Åge; m.fl. (2022). Predicting density-dependent somatic growth in Norwegian spring-spawning herring. ICES Journal of Marine Science 79(4): 1340–1352. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring during the spawning season in 2026 (Toktrapport 2026-10, HI, publisert 07.04.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [17] Havforskningsinstituttet (HI) (2020). Essay om fiskerier i Porsangerfjorden før og nå (Rapport fra havforskningen 2020-41, HI, 25.11.2020). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [18] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). stillehavssild. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [19] Pettersson, Mats E; Fuentes-Pardo, Angela P; Rochus, Christina M; Enbody, Erik D; m.fl. (2023). A Long-Standing Hybrid Population Between Pacific and Atlantic Herring in a Subarctic Fjord of Norway. Genome Biology and Evolution 15(5): evad069. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Seljestad, Gaute Wilhelmsen; Quintela, María; Bekkevold, Dorte; Pampoulie, Christophe; m.fl. (2024). Genetic Stock Identification Reveals Mismatches Between Management Areas and Population Genetic Structure in a Migratory Pelagic Fish. Evolutionary Applications 17(10): e70030. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Mueller, Jonas; dos Santos Schmidt, Thassya C.; Seljestad, Gaute Wilhelmsen; Clemmesen, Catriona; m.fl. (2023). Analysis of reproductive traits reveals complex population dynamics on a small geographical scale in Atlantic herring. Frontiers in Marine Science 10: 978694. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Berg, Florian; Kvamme, Cecilie; Nash, Richard D. M. (2022). The Dynamics of 0-Group Herring Clupea harengus and Sprat Sprattus sprattus Populations Along the Norwegian Skagerrak Coast. Frontiers in Marine Science 9: 831500. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Clupea harengus i Norge 2000–2025, funn per fylke. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [24] Skagseth, Øystein; Slotte, Aril; Stenevik, Erling Kåre; Nash, Richard D. M. (2015). Characteristics of the Norwegian Coastal Current during Years with High Recruitment of Norwegian Spring Spawning Herring (Clupea harengus L.). PLOS ONE 10(12): e0144117. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Garcia, Théo; Planque, Benjamin; Arneberg, Per; Bogstad, Bjarte; m.fl. (2021). An appraisal of the drivers of Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus) recruitment. Fisheries Oceanography 30(2): 159–173. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Sildegytetoktet: Færre tiåringar, litt påfyll av femåringar (HI, 07.04.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [27] Vatnehol, Sindre; Hølleland, Sondre; Salthaug, Are; Høines, Åge; m.fl. (2024). Exploring cohort-based density-dependent effects on maturity in Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus). ICES Journal of Marine Science 81(10): 2028–2036. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Homrum, Eydna í; Óskarsson, Guðmundur J.; Ono, Kotaro; Hølleland, Sondre; m.fl. (2022). Changes towards stable good somatic condition and increased gonad investment of Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus) after 2005 are linked to extended feeding period. Frontiers in Marine Science 9: 803171. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Kristiansen, Inga; Hátún, Hjálmar; Jacobsen, Jan Arge; Eliasen, Sólvá K.; m.fl. (2022). Spatial Variability of the Feeding Conditions for the Norwegian Spring Spawning Herring in May. Frontiers in Marine Science 9: 823006. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Toresen, R.; Østvedt, O.J. (2000). Variation in abundance of Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus, Clupeidae) throughout the 20th century and the influence of climatic fluctuations. Fish and Fisheries 1(3): 231–256. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [31] Lovdata (2025). Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2026 (FOR-2025-12-19-2844). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Nærings- og fiskeridepartementet (Regjeringen) (2025). Sildekvoten øker i 2026 (pressemelding, Nærings- og fiskeridepartementet, 21.10.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14) for offentlige dokumenter; ellers fri gjenbruk med navngivelse. - [33] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2026 (FOR-2025-12-19-2828, sist endret FOR-2026-09-16-1812). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (haustingsforskriften, FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-10-02-1999). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet, lest 9.10.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [36] Fiskeridirektoratet. Fritidsfiske med garn i sjøen (Fiskeridirektoratet, lest 9.10.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [37] Helsedirektoratet. Kostrådene for befolkningen (Helsedirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [38] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kveis (HI temaside, publisert 27.01.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [39] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Fremmedstoffer i villfisk 2025 (Rapport fra havforskningen 2026-42, HI, publisert 10.09.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [40] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Sild i Norge: bestander, størrelse og regler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/sild