# Sik (Coregonus lavaretus) > Sik i Norge: kjennetegn, utbredelse og utsettinger, gyting, føde, konkurranse fra lagesild, fiskeregler og status som livskraftig og regionalt fremmed. - Nettside: https://natursans.no/arter/sik - Familie: [Laksefisker](https://natursans.no/grupper/laksefisker.md) (*Salmonidae*) - Andre navn: nordsamisk: čuovža · engelsk: lavaret · botnsik (nynorsk) · bunnsik · grunnsik · grunnsik (nynorsk) · nebbsik · nebbsik (nynorsk) · risling · risling (nynorsk) · skadd · skadd (nynorsk) · straumsik (nynorsk) · strømsik · vintersik · vintersik (nynorsk) · schelly (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Siken er en laksefisk som lever i ferskvann mange steder i Norge [1]. Den kom inn i landet langs flere veier etter siste istid, og senere har mennesker flyttet den til nye vann [2]. Rødlista regner siken som livskraftig, mens Fremmedartslista vurderer den som regionalt fremmed i områdene der den er flyttet til [2, 3]. Den blir sjelden over ett kilo, og utseendet varierer fra innsjø til innsjø [1, 2]. ## Hurtigfakta - Sjelden over: 1 kg [1, 2] - Mest vanlige gytetid: Oktober–november [1] - Anslått antall bestander (2000): Rundt 700 bestander [3] - Kan bli: Over 30 år [1] ## Kjennetegn og forveksling: blank, tannløs og overbitt Til forskjell fra laks, ørret og røye har siken tannløs munn, forholdsvis store skjell og en blank kropp uten flekker. Halefinnen er tydelig kløftet. Noen sik har lang snute og tydelig overbitt, men hos de fleste stikker overkjeven bare litt lenger frem enn underkjeven. Hvordan siken ser ut, avhenger av innsjøen og bestanden: noen er små og slanke, andre store og kraftige [1]. ### Lagesild Lagesild tilhører samme slekt som sik, og mange har problemer med å se forskjell [4]. Se på munnen: lagesilda har underbitt, siken overbitt [4, 5]. Lagesilda blir i Norge sjelden lengre enn 25 centimeter, og siken er som oftest større [5]. Planktonspisende sik gjør saken vanskeligere, for noen steder går de under navnet siksild og minner mye om lagesild i både form og atferd [1]. ### Harr Ryggfinnen skiller sik og harr. Hos harren er ryggfinnen stor, blågrå og flekkete, og hannens finne er særlig høy og fargerik [6]. Siken har en mindre og kortere ryggfinne [1]. Harren gyter dessuten om våren, vanligvis i mai og juni, mens siken vanligvis gyter om høsten [1, 6]. ## Hvor stor blir en sik? Størrelsen avhenger av hvilken bestand det gjelder [1]. Det er uvanlig at en sik veier mer enn ett kilo, men eksemplarer over seks kilo er kjent [1, 2]. Hvor fort fisken vokser, varierer mye. I bestander som fiskes lite, kan siken nå en høy alder, gjerne over 30 år [1]. I mange norske innsjøer er bestandene enten små planktonspisere eller store bunndyrspisere. Småvokste former finnes blant annet i Isteren (siksilda) og Krøderen (skadden) [1]. ## Hvor i Norge finnes siken? Siken forekommer naturlig i store deler av landet [2]. Rødlista beskriver siken som en laksefisk med østlig innvandring [3]. En europeisk DNA-studie fra 2005 fant tre store slektslinjer, som forskerne knytter til ulike tilholdssteder under istiden. Den sibirske linjen strekker seg fra Polhavet til Sørvest-Norge [7]. Rødlista gjengir et anslag fra 2000: det kan være rundt 700 sikbestander på landsbasis [3]. **Østlandet.** Rødlista skriver at siken er vanlig i Glommavassdraget, og at den i Mjøsa finnes opp til Harpefossen i Gudbrandsdalslågen [3]. Store norske leksikon regner utbredelsen nordover til Femunden og Feragen og vestover til Krøderen, Sperillen, Randsfjorden og Mjøsa. Femunden alene har minst fem sikbestander [1]. En studie fra 2005 skilte fire former i innsjøen etter om fisken gyter på dypt vann, på grunt vann, i elv eller i en vik. Tilpasningene bak formene ser ut til å ha oppstått i selve innsjøen, selv om den kan ha blitt kolonisert fra mer enn én kilde [8]. Om Buskerud skriver NINA-rapporten fra 2016 at alle de store innsjøene har naturlige sikbestander (med henvisning til Huitfeldt-Kaas, 1918), men at siken også har spredt seg mye i flere deler av fylket [9]. **Sørlandet og Jæren.** Leksikonet tar også med Jæren og Sørlandet fra Tovdalsvassdraget og østover [1]. Rødlista skriver at bestandene i Tovdalsvassdraget og noen steder på Jæren kan ha en naturlig innvandring [3]. For Aust-Agder oppgir NINA-rapporten fra 2016 nærmere 30 innsjøer med sik. At siken er nevnt i Tovdalsvassdraget alt i 1723, tyder ifølge rapporten på at forekomsten i fylket er naturlig. Rapporten skriver samtidig at fylket indirekte har fått sik fra utsettinger i Telemark via Nidelvvassdraget, og viser til at Huitfeldt-Kaas (1918) dokumenterer flere direkte og indirekte introduksjoner. I Rogaland oppgir rapporten 33 innsjøer med sik, fordelt på seks kommuner på Jæren. Noen av bestandene er innført, men det er ikke kjent hvor mange. Huitfeldt-Kaas tenkte seg at siken kan ha nådd Jæren og Sørlandet med kraftige brakkvannsstrømmer for rundt 8 000–9 000 år siden, slik NINA gjengir det [9]. **Nord i landet.** Rødlista skriver at siken er spesielt vanlig i Alta- og Pasvikvassdraget i Finnmark [3]. I Trøndelag, Nordland og Troms kaller Store norske leksikon den spredt, og i Finnmark vanlig østover fra Alta–Kautokeinovassdraget [1]. **Ut i sjøen.** Noen sik vandrer ut i brakkvann, blant annet ved Øra ved Fredrikstad og i Iddefjorden [1]. Rødlista oppgir at noen få bestander skal være anadrome, for eksempel i Neiden, Drammenselva og Enningdalselva. Store norske leksikon har med Glomma i stedet for Enningdalselva, og skriver at det er lite kjent hvordan det står til med disse sjøvandrende bestandene [1, 3]. > **Tallene spriker** > > Rødlista 2021 har et fylkeskart (fylkene slik de var 1. januar 2018) med kjent forekomst i Finnmark, Rogaland, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark, Oslo og Akershus og Østfold, og «Ingen» for Troms, Nordland og Trøndelag [3]. Store norske leksikon (artikkelen sist endret 14. september 2026) beskriver sik som spredt i Trøndelag, Nordland og Troms [1]. Fremmedartslista 2023 oppgir naturlig utbredelse i vannområder i blant annet vannregionene Trøndelag, Nordland og Jan Mayen, og Troms og Finnmark. I Trøndelag oppgir Fremmedartslista dessuten kjent utbredelse av regionalt fremmed sik i vannområdet Nea–Nidelva [2]. Funn med åpen lisens i GBIF finnes i Trøndelag (8 fra 2000–2025, hvorav 2 fra 2016–2025) og i Troms (2 fra 2000–2025, begge fra 2016–2025) [10]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk og prosjekter har registrert sik, ikke hvor den er vanligst. Av Buskeruds 457 funn fra 2000–2025 er 61 fra 2016–2025. Akershus har 320 funn fra 2000–2025, og 288 av dem er fra 2016–2025. Finnmark har 167 fra samme periode, og 122 av dem er fra 2016–2025. En fiskeskjellsamling ved Universitetet i Oslo (45,7 prosent av de analyserte funnene) og Miljødirektoratets Vannmiljø (30,7 prosent) utgjør en stor del av materialet, så tallene sier også noe om hvor datasettene har samlet inn data [10]. ## Én art eller mange? Sik-systematikken I Norge regnes siken som én art, Coregonus lavaretus, og lagesilda som en egen art i samme slekt. Det er gjengs syn ifølge Store norske leksikon, og Rødlista legger det samme til grunn: formene speiler bare ulikt levesett [1, 3]. Ifølge leksikonet har slekten Coregonus vært blant de mest omdiskuterte blant europeiske fiskebiologer, og på 1930-tallet var over 100 europeiske arter i slekten beskrevet [1]. Den svenske Artdatabanken er enig i at Sverige har én sikart, men kaller den Coregonus maraena, ifølge Store norske leksikon [1]. Rødlista skriver at det verden over er beskrevet mange sikarter eller sikformer, som ofte skilles fra hverandre etter antall gjellegitterstaver og utformingen av dem [3]. Store norske leksikon skriver at telling av gjellegitterstaver senere har vist seg å være et dårlig kriterium, og at siken er så plastisk at utseendet henger tett sammen med miljøet fisken vokser opp i [1]. I den europeiske DNA-studien fra 2005 passet antall gjellegitterstaver dårlig med de store slektslinjene, noe forskerne tolker som at variasjonen er av nyere dato. De mener at systematikken i sikkomplekset bør vurderes på nytt [7]. Ifølge leksikonet handler uenigheten delvis om hvordan en art skal defineres: mange forskere har beskrevet arter etter utseende, mens nyere kriterier også tar med arvestoff og utviklingshistorie [1]. Fiskere på stedet kan kjenne igjen bestandene og navngi dem, for eksempel som grunnsik, strømsik og djupsik, etter om de gyter grunt, i elv eller på dypt vann [1]. ## Utsatt sik: både hjemmehørende og regionalt fremmed Siken er hjemmehørende i store deler av Norge, men mennesker har flyttet den utover den naturlige utbredelsen, mest i andre halvdel av 1800-tallet og noe tidlig på 1900-tallet [2]. Store norske leksikon peker særlig på årene 1850–1890, da en del sik ble satt ut. Siken er ofte i konkurranse med andre laksefisk, og etter hvert ble slike utsettinger regnet som uheldige, skriver leksikonet [1]. Spredningen av sik og lagesild har pågått i omtrent 150 år og er bedre dokumentert enn for mange andre arter, ifølge NINA. I Oppland var siken lite utbredt før midten av 1800-tallet, men siden har den spredt seg vidt i fylket. Et yngre eksempel er Lille Rensvikvatnet på Frei, der siken stammer fra en introduksjon på 1950-tallet [9]. Fremmedartslista 2023 ser bare på områdene der siken er regionalt fremmed, altså der mennesker har flyttet den utenfor den naturlige utbredelsen. Kjent utbredelse av regionalt fremmed sik finnes i vannområdene Sira–Kvina, Mandal–Audna, Lygna og Gjerstad–Vegår i Agder. Listen tar også med Hallingdal, Ryfylke, Jæren, Dalane, Sunnhordland og Nordfjord, og Nea–Nidelva i Trøndelag. Det kjente forekomstarealet for regionalt fremmed sik er 432 km² for 1950–2021, regnet i ruter på 2 × 2 kilometer, og beste anslag for forekomstarealet om 50 år er 500 km² [2]. Fremmedartslista regner det som relativt lite sannsynlig at sik introduseres til nye vassdrag i dag. Arten kan derimot spre seg selv i vassdrag den allerede er i, og utsetting for å skape fiskbare bestander kan ikke utelukkes. Fremmedartslista fører utsetting for fiske opp på to måter: som vei inn i norsk natur er den stanset, men kan komme tilbake, og som vei for videre spredning i naturen pågår den fortsatt [2]. Lakse- og innlandsfiskloven forbyr i dag å transportere levende fisk i og ved vassdrag uten tillatelse fra departementet. Forbudet gjelder ikke kommersiell transport av fisk på vei eller annen transportåre [11]. Siken ventes særlig å kunne spre seg vestover, og har trolig også spredt seg i Finnmark, men dataene der er usikre [2]. ## Siken gjennom året: høstgyting, vinter og sommer **Gyting.** Rennende vann er et vanlig gytested, men svært mange bestander gyter i selve innsjøen, der fisken samles på egne gytegrunner. Siken graver ikke ned eggene slik laks og ørret gjør. De gytes vanligvis fritt i vannet og synker til bunns. Sik gyter vanligvis om høsten, oftest i oktober og november, men det finnes også vinter- og vårgytere. Tidspunktet kan dessuten være ulikt både mellom vassdrag og mellom bestander i samme vassdrag [1]. Elvegytende sik kan ha fått det verre av vassdragsregulering, og Rødlista er usikker på om mer sediment i vannet i seinere år har svekket rekrutteringen deres [3]. **Sommer.** I Osensjøen i Sørøst-Norge tydet statistiske modeller på en sammenheng mellom lufttemperaturen i juli og august og styrken på årskullene av sik: varme somre gikk sammen med sterkere årskull. Forskerne tolker det slik at stigende sommertemperaturer gagner rekrutteringen hos både sik og lagesild. Lav vannstand og tidlig isgang kan derimot skade rekrutteringen hos sik. Det nye reguleringsregimet i Osensjøen fra 1981 har også slått negativt ut for den [12]. **Vinter.** I tre subarktiske bestander levde den allsidige formen bare av bunndyr om vinteren, og kondisjon, fettinnhold og mageinnhold sank moderat fra sommeren. Den pelagiske formen, som lever ute i de frie vannmassene, holdt seg der også om vinteren. Da byttedyrene der ble sjeldne, falt kondisjonen kraftig, og fisken var tilsynelatende nær sult [13]. **Temperatur og lys.** Isotoper i øresteinene viste at gjennomsnittlig temperaturbruk hos sik og lagesild i Pasvikvassdraget lå mellom 7,5 og 11,2 °C gjennom vekstsesongen [14]. En foreløpig studie av fire sikformer i en dyp, lagdelt subarktisk innsjø tyder på at formene brukte ulike temperaturnisjer, og at ungfisk levde i varmere vann enn voksne [15]. I grunne innsjøer har ekkolodd på bunnen vist at sik gjerne trekker helt opp mot overflaten ved fullmåne og klarvær, melder NIVA og NINA [16]. ## Hva spiser siken? Plankton, bunn og dyp Yngelen spiser dyreplankton, mens eldre sik oftest tar ulike bunndyr som insekter, snegler, muslinger og krepsdyr. Noen bestander har spesialisert seg på dyreplankton [1]. I Norsjø i Sør-Norge tydet isotopsignaturen på at siken fant mat både i strandsonen og i de frie vannmassene. Parasittene den bar på, var for det meste hakeormer og båndormer [17]. Nordlige innsjøer i Fennoskandia har opptil tre sikformer, knyttet til strandsone, frie vannmasser og dypvann [18]. I Stuorajávri er det tre økologisk og genetisk ulike former [16]. En studie i tre innsjøer viste at bunnlevende sik delte seg i spesialister på strandsone og dypvann, både med mageinnhold og med stabile isotoper. Forskjellen mellom bunnlevende og pelagisk sik var klar og robust, mens forskjellen mellom strandsone og dypvann var mindre tydelig [19]. En annen studie, også i tre innsjøer, fant at dypvanns- og strandsonesiken skilte seg i form på samme måte i alle tre innsjøene, selv om hver innsjø også hadde sine egne trekk. Det tyder på at naturlig utvalg knyttet til ulik føde driver fram forskjellen, holder den ved like eller begge deler [20]. En modellstudie fra 2020 peker på hva som må til for at pelagiske former og dypvannsformer skal oppstå i innsjøer der strandsoneformen kom først. Blant annet trengs nok genetisk variasjon, at fisken parer seg med fisk fra samme habitat og av samme størrelse, nok bæreevne i den nye nisjen og sterk predasjon i den opprinnelige [18]. ## Sik i endrede fiskesamfunn: lagesild, gjedde og abbor Siken er konkurransesterk overfor andre fisk som lever i frie vannmasser, for eksempel røye [3]. Fremmedartslista beskriver tilbakegang for siken i noen vannforekomster, på grunn av konkurranse fra andre introduserte arter, og ser det som usikkert om arealet i Norge totalt vil øke [2]. **Lagesild som konkurrent.** Fremmedartslista beskriver lagesild som en effektiv planktonspiser og en sterk næringskonkurrent til sik og røye. Fra utsettinger på finsk side spredte lagesilda seg til Pasvikvassdraget på 1980- og 1990-tallet, og den har siden etablert seg i samtlige av de ti innsjøene på norsk side. Ifølge Fremmedartslista taper planktonsiken konkurransen mot lagesilda [5]. Etter at lagesild kom til den subarktiske innsjøen Skrukkebukta i 1993, flyttet sikformen med tette gjellegitterstaver fra de frie vannmassene til bunnen. Femten år senere, i 2008, tydet genetikk og antall gjellegitterstaver på at to sikformer var smeltet sammen til én bestand [21]. I et nordnorsk innsjøsystem var pelagisk sik mindre avhengig av frie vannmasser der lagesild var til stede, og større bunnlevende sik fikk smalere nisje [22]. I nedre del av Pasvikvassdraget, der det var flere sik, skilte temperatur- og matbruk sikformene fra lagesilda. I øvre del dominerte lagesilda, og der var det ingen slik forskjell mellom formene og artene [14]. **Over tid.** En tidsserie over 20 år fra første forekomst av lagesild viser at den pelagiske sikformen først skiftet habitat, så gikk ned i bestand på grunn av økt dødelighet, og til slutt havnet i en ny, stabil tilstand med lavere tetthet. Den bunnlevende formen ble mye mindre påvirket [23]. I Osensjøen økte lagesild i antall mellom 1998 og 2009, mens den relative tettheten av sik i frie vannmasser sank. Veksten og størrelsen hos siken var uendret [12]. Fremmedartslista 2023 skriver, med henvisning til Sandlund m.fl. (2013), at siken i Osensjøen fremdeles har en livskraftig bestand [5]. **Gjedde i Krøderen.** Gjedde ble introdusert i Krøderen på 1990-tallet. Etter at den etablerte seg, ga bunngarna mindre fisk: i prøvefisket i 2006 og 2018 lå fangst per innsats 58 prosent lavere for sik, 98 prosent lavere for ørret og 43 prosent lavere for abbor enn i 1971, 1978 og 1989. Garnserien var en annen i 2006 enn i 2018. I 2018 var trålfangsten likevel nesten helt dominert av sik, med 98 prosent av fangsten [16]. **Abbor i Stuorajávri og krøkle i Mjøsa.** I Stuorajávri utgjorde sik 88 prosent av bunngarnfangstene i 1981, 40 prosent i 1984, 62 prosent i 2009 og 29 prosent i 2018, mens abbor gikk fra 4 prosent i 1981 til 54 prosent i 2018. Tallene er fra enkeltår. Ifølge rapporten tyder tallene på at abbor i bunngarnfangstene har gått fra vanlig til dominerende. Rapporten skriver at også mange andre norske innsjøer har fått mer abbor de siste tiårene, men at slike tidsserier ennå ikke er systematisert. Et forsøk på å fiske ut siken her, for å få en mer salgbar fisk, ble ikke fulgt opp, og bestanden er tilbake til strukturen den hadde før, med sterk parasittering. I Mjøsa utgjorde sik 9 prosent av bunngarnfangstene i 2018 og lagesild 6 prosent, mens krøkle var helt dominerende i trålfangsten, med nær 99 prosent av antall fisk [16]. ## Å fiske sik: kommersielt fiske, regler og fiskekort Fremmedartslista skriver at sik fiskes og selges kommersielt, for eksempel røkt, men i så liten skala at det regnes som et nisjeprodukt [2]. Sik står på lista over arter det er tillatt å fiske etter i innlandsfiskeforskriften. Kommunen kan forby fiske etter en art på lista dersom arten lokalt eller regionalt er truet, og Statsforvalteren kan forby fiske etter arter som ellers er tillatt, for å hindre videre spredning. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan også fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst, og kan gi regler om fangstrapportering [24]. Fiskekort kjøper du av grunneieren. Med det kan du fiske innlandsfisk i utmark, både fra land og fra båt, og barn under 16 år trenger ikke kort. For dem er innlandsfisket gratis mellom 1. januar og 20. august, men ikke i vassdrag der det går laks, sjøørret eller sjørøye [25]. ## Status og forvaltning Rødlista 2021 setter siken i kategorien livskraftig (LC) for Norge. Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for fisker og ble publisert 24. november 2021. Ekspertkomiteen konkluderer med at siken i dag har levedyktige bestander der den finnes [3]. Fremmedartslista 2023 vurderer siken for seg, for områdene der den er regionalt fremmed. Det var første gang arten ble risikovurdert. Resultatet er lav risiko (LO), med usikkerhet opp mot høy risiko (HI), og både invasjonspotensialet og den økologiske effekten har skår 2. Der siken settes ut, kan den konkurrere med stedegne arter, og Fremmedartslista antar at effekten er liten til middels. Listen antar et begrenset til moderat invasjonspotensial, på grunn av tilbakegang i eksisterende bestander [2]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [27] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 445 funn analysert. Nedlasting: [28] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Buskerud 31,6 % (457 funn), Innlandet 23,3 % (337 funn), Akershus 22,1 % (320 funn), Finnmark 11,6 % (167 funn), Telemark 3,5 % (51 funn) [28] ## Kilder - [1] Pethon, Per; Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). sik. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av sik (Coregonus lavaretus) for områder der arten er regionalt fremmed i Norge (uten Svalbard). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av sik (Coregonus lavaretus), Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). lagesild. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [5] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av lagesild (Coregonus albula) for Fastlands-Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). harr. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Østbye, K.; Bernatchez, L.; Næsje, T. F.; Himberg, K.-J. M.; m.fl. (2005). Evolutionary history of the European whitefish Coregonus lavaretus (L.) species complex as inferred from mtDNA phylogeography and gill-raker numbers. Molecular Ecology 14: 4371-4387. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [8] Østbye, K.; Næsje, T. F.; Bernatchez, L.; Sandlund, O. T.; m.fl. (2005). Morphological divergence and origin of sympatric populations of European whitefish (Coregonus lavaretus L.) in Lake Femund, Norway. Journal of Evolutionary Biology 18: 683-702. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [9] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2016). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205 (Miljødirektoratet M-506). Miljødirektoratet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [10] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Coregonus lavaretus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [11] Lovdata. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [12] Linløkken, Arne N.; Sandlund, Odd T. (2016). Recruitment of sympatric vendace (Coregonus albula) and whitefish (C. lavaretus) is affected by different environmental factors. Ecology of Freshwater Fish 25: 652-663. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Hayden, Brian; Harrod, Chris; Thomas, Stephen; Kahilainen, Kimmo K. (2022). Winter ecology of specialist and generalist morphs of European whitefish, Coregonus lavaretus, in subarctic northern Europe. Journal of Fish Biology 101: 389-399. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Kelly, Brianne; Amundsen, Per-Arne; Power, Michael (2015). Thermal habitat segregation among morphotypes of whitefish (Coregonus lavaretus: Salmonidae) and invasive vendace (C. albula): a mechanism for co‐existence?. Freshwater Biology 60: 2337-2348. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Kahilainen, Kimmo Kalevi; Patterson, William Paul; Sonninen, Eloni; Harrod, Chris; m.fl. (2014). Adaptive Radiation along a Thermal Gradient: Preliminary Results of Habitat Use and Respiration Rate Divergence among Whitefish Morphs. PLoS ONE 9: e112085. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Lyche Solheim, Anne; Schartau, Ann Kristin; Bongard, Terje; m.fl. (2019). ØKOSTOR 2018: Basisovervåking av store innsjøer. Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Overvåkningsrapport M-1464 (NIVA-rapport 7414-2019). Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [17] Olk, Tom Robin; Henriksen, Ann-Cecilie; Dolven, Solveig Irene; Haukø, Mathias Leithe; m.fl. (2020). Factors determining parasite abundance in European perch, Perca fluviatilis, European whitefish, Coregonus lavaretus, and Arctic charr, Salvelinus alpinus, in an oligotrophic lake, southern Norway. Fauna norvegica 40: 109-129. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Thibert-Plante, Xavier; Præbel, Kim; Østbye, Kjartan; Kahilainen, Kimmo K.; m.fl. (2020). Using mathematical modelling to investigate the adaptive divergence of whitefish in Fennoscandia. Scientific Reports 10: 7394. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Siwertsson, Anna; Knudsen, Rune; Præbel, Kim; Adams, Colin E.; m.fl. (2013). Discrete foraging niches promote ecological, phenotypic, and genetic divergence in sympatric whitefish (Coregonus lavaretus). Evolutionary Ecology 27: 547-564. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Siwertsson, Anna; Knudsen, Rune; Adams, Colin E.; Præbel, Kim; m.fl. (2013). Parallel and non‐parallel morphological divergence among foraging specialists in European whitefish (Coregonus lavaretus). Ecology and Evolution 3: 1590-1602. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Bhat, Shripathi; Amundsen, Per-Arne; Knudsen, Rune; Gjelland, Karl Øystein; m.fl. (2014). Speciation Reversal in European Whitefish (Coregonus lavaretus (L.)) Caused by Competitor Invasion. PLoS ONE 9: e91208. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Kelly, Brianne; Amundsen, Per-Arne; Power, Michael (2022). Trophic niche segregation among native whitefish and invasive vendace in a north Norwegian lake system. Ecology of Freshwater Fish 31: 143-153. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [23] Sandlund, Odd Terje; Gjelland, Karl Øystein; Bøhn, Thomas; Knudsen, Rune; m.fl. (2013). Contrasting Population and Life History Responses of a Young Morph-Pair of European Whitefish to the Invasion of a Specialised Coregonid Competitor, Vendace. PLoS ONE 8: e68156. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Lovdata. Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Miljødirektoratet. Fiske (veiledning om innlandsfiske, fiskekort og fiskeavgift). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [26] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [32] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Sik i Norge: laksefisken med mange former. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/sik