# Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) > Signalkreps er en fremmed nordamerikansk kreps og symptomfri bærer av krepsepest. Les hvordan du kjenner den igjen, hvor den er funnet og hva som gjelder. - Nettside: https://natursans.no/arter/signalkreps - Andre navn: engelsk: signal crayfish · Columbia River Signal Crayfish (engelsk) · Klamath Signal Crayfish (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Signalkreps er en nordamerikansk ferskvannskreps som ikke hører hjemme i Norge [1, 2, 3]. Den ble funnet her første gang i 2006, og ifølge Fremmedartslista 2023 sprer den seg til nye lokaliteter i all hovedsak fordi folk setter den ut ulovlig [3, 4, 5]. Signalkrepsbestandene bærer nesten uten unntak soppen som gir krepsepest. Soppen kan smitte edelkreps og gi høy dødelighet [3]. Edelkrepsen er sterkt truet i Rødlista 2021, og signalkrepsen står i Fremmedartslista i kategorien svært høy risiko [3, 6]. Finner du en signalkreps, skal du melde fra til Mattilsynet [7]. ## Hurtigfakta - Kjønnsmoden: 6–9 cm [1] - Største rapportert: 16–18 cm [1] - Egg per hunn: 200–400 egg [1] - Parring: Oktober [1] - Klekking: Mars–juli [1] - Generasjonstid: 3 år [3] ## Kjennetegn: glattere skall og som oftest hvit flekk ved klørne Signalkreps ligner mye på edelkreps. Skallet er glattere, og bak furen mellom hode- og ryggskjold mangler de karakteristiske piggene som ellers sitter på skulderpartiet. Voksne dyr har som oftest en hvit eller hvit-turkis flekk ved klobasen [3]. Brosjyren «Kreps og krepsing» fra 2014 beskriver i tillegg et brunere skall og noe større klør i forhold til kroppen [5]. Arten trives i både elver og innsjøer. I hjemlandet finnes den i de fleste ferskvannshabitater, fra kysten til subalpine strøk, og den kan også overleve i brakkvann [1]. ### Hvor stor er en signalkreps? Artsdatabankens faktaark fra 2012 oppgir at signalkreps blir kjønnsmoden ved en totallengde på 6–9 centimeter, målt fra spissen av pannehornet til halefinnens ende. Den største lengden som er rapportert, er 16–18 centimeter, men så store dyr er sjeldne [1]. Til sammenligning er edelkreps vanligvis opptil 17–18 centimeter lang, ifølge Store norske leksikon [8]. Store dyr er ofte dominante og hevder skjul og territorier, og i tette bestander virker kannibalisme og konkurranse inn på overlevelsen, ifølge faktaarket fra 2012 [1]. I mange svenske vann har signalkreps utviklet tette bestander av svært små dyr, skriver brosjyren fra 2014 [5]. ### Signalkreps eller edelkreps? Edelkreps er Skandinavias eneste opprinnelige ferskvannskreps. I Norge er den mest vanlig på Østlandet. Norsk rødliste for arter 2021 vurderer den som sterkt truet (EN) [6]. Edelkrepsen har de karakteristiske piggene bak furen på skulderpartiet som signalkrepsen mangler [3, 5]. Den er sort, eller grønn og brun, i fargen [8]. Fangsten av edelkreps har falt. Rødlista oppgir 10–15 tonn i året de siste årene før 2021, mot 40 tonn i 1966 [6]. > **Tallene spriker** > > Rødlista 2021 oppgir 465 registrerte edelkrepslokaliteter i Norge [6]. Store norske leksikon oppgir 470 per 2020 [8]. ## Hvor i Norge finnes signalkrepsen? En NINA-rapport fra 2021 (nr. 1991) sier at signalkreps da var etablert i fire vassdrag. Den var også mulig etablert i en innsjø i Trøndelag [9, 10]. Her er noen av funnene, i årsrekkefølge: - **Telemark, 2006.** Første funn, i små dammer. Bestanden ble utryddet i 2008 [3, 11]. - **Haldenvassdraget i Østfold, 2008.** Dyrene bar på krepsepest. Vassdraget var for stort til å utrydde arten, så både signalkreps og krepsepest ble permanent etablert [3, 12]. - **Akershus, 2009.** Golfdammer, utryddet med samme metode [3, 13]. - **Trøndelag, 2011.** Funn av signalkreps [3, 10]. Mattilsynet laget 24. januar 2012 en forskrift (FOR-2012-01-24-44) om kontrollområde mot krepsepest i Fjelnavassdraget [14]. - **Østfold, 2012.** Funn på norsk side av en innsjø [3, 12]. - **Trøndelag, 2013.** Nytt funn i Trøndelag [3, 10]. - **Haldenvassdraget, 2014.** Nye funn i vassdraget. Kartleggingen i 2020 viste arten i flere innsjøer der [3]. - **Glomma, 2020.** Signalkreps funnet i elva [3, 10]. - **Innlandet, 2023, og Østfold, 2024** [7, 10]. Østfold-funnet i 2024 kom etter tips fra lokalbefolkningen. Et prøvefiske med tillatelse fra Mattilsynet ga 12 signalkreps, og Veterinærinstituttet påviste krepsepestsmitte hos halvparten av de undersøkte krepsene [2, 7, 10]. Veterinærinstituttets miljø-DNA-overvåking i 2025 viste ingen tegn til videre spredning. Miljø-DNA fra signalkreps ble påvist i Haldenvassdraget, og det ble ikke gjort nye funn i de undersøkte områdene [10, 15]. Fremmedartslista 2023 skriver at det i dag er vanskelig å anslå antallet signalkreps. Utviklingen følges best ved å telle bestander, særlig i innsjøer, eller ved å bruke forekomstarealet. Samme liste anslår at kjent forekomstareal vokste fra 15 km² i 2010 til 59 km² i 2020. Anslaget er grovt og regner med hele innsjøer der arten er funnet. Ekspansjonshastigheten er anslått til 226 meter i året, og spredning på egen hånd innad i ett vassdrag kan nå opp mot 1000 meter i året [3]. En kartlegging i 2020 viste at flere ulovlige utsettinger også har skjedd innad i Haldenvassdraget og i en innsjø i Østfold [9]. Funn med åpen lisens i GBIF gir 33 analyserte funn i Norge fra 2000 til 2025, og 27 av dem ligger i Østfold. Tallene sier hvor og når folk har registrert signalkreps, ikke hvor mange det finnes [16]. ### Fra Nord-Amerika til svenske og norske vassdrag Opprinnelig lever signalkrepsen i det nordvestlige USA og sørvestlige Canada [1, 2, 3]. Hensikten med den første utsettingen i Sverige var å få en art som ligner edelkreps i økologi, utseende, størrelse og smak. Den skjedde i 1959, som den første i Europa, for å erstatte edelkrepsbestander som krepsepest hadde tatt. I 1967–1969 kom store partier fra USA, og fra 1969 ble det satt ut mye svensk oppdrettsyngel. Fremmedartslista 2023 oppgir at arten nå er den dominerende ferskvannskrepsen i Sverige, med nær 10 000 lokaliteter, og at den er introdusert i 29 europeiske land. Det er svært sannsynlig at signalkrepsene i Norge stammer fra Sverige [3]. Det første funnet i 2006 lå omtrent 100 kilometer i luftlinje fra nærmeste kjente svenske bestand, uten vassdrag imellom. Forfatterne av førstefunnsartikkelen (2007) mente at utsettingen uten tvil var menneskeverk [4]. Ifølge Fremmedartslista 2023 er motivet bak ulovlige utsettinger å få en krepsebestand som kan høstes [3]. Krepsepest rammet edelkreps i Norge første gang i 1971 [13]. To nye utbrudd, i 1987 og 1989, gjorde at edelkrepsen forsvant fra store deler av Østlandet [12]. En molekylær studie fra 2014 av bevarte prøver fant at utbruddet i 1971–1974 skyldtes genotypegruppe A, mens alle senere utbrudd skyldtes gruppe B, som ifølge studien kom til Europa med signalkreps på 1960-tallet [17]. ## Signalkrepsåret: parring i oktober, klekking vår og sommer **Parring.** Artsdatabankens faktaark fra 2012 oppgir at signalkrepsen parer seg om høsten, i oktober, og at hunnen får 200–400 egg som hun bærer under halen [1]. **Klekking.** Hos viltlevende signalkreps klekkes eggene en gang fra sent i mars til sent i juli, alt etter temperaturen, ifølge faktaarket. Ungene blir hos moren gjennom to skallskifter [1]. **Alder.** Fremmedartslista 2023 oppgir generasjonstiden til 3 år [3]. Signalkreps kan bli omtrent 16 år, ifølge en studie fra 1998. Forskerne anslo alderen på viltlevende dyr fra en engelsk bekk ved å måle aldringspigmentet lipofuscin [18]. **Natt og kulde.** Signalkreps spiser mest om natten [19]. Modellberegninger i en studie fra 2022 tyder på at signalkreps og edelkreps over et helt år har omtrent like stor direkte virkning på byttedyrene sine, men at virkningen fordeler seg klart ulikt gjennom året. I samme studie hadde signalkrepsen høyere rutinestoffskifte enn edelkrepsen over 18 °C. Under 10 °C var det omvendt: edelkrepsen kunne da spise mer og hadde høyere rutinestoffskifte, og forskjellen var statistisk sikker. Forsøkene ble gjort ved temperaturer som ligner de naturlige i Finland [20]. **Forflytning.** En britisk studie fulgte 406 merkede signalkreps i en elv i knapt tre uker i 2004. Hvor langt dyrene flyttet seg, hang ikke sammen med kjønn eller størrelse, og en liten foss så ut til å stanse dem på vei oppstrøms. Lengste forflytning var 345 meter, mens medianavstanden fra utsettingssted til siste funnsted var 36,3 meter [21]. Utenfor vann kan signalkreps overleve i dager til uker, ifølge en forskningsartikkel fra 2018. I et laboratorieforsøk fra Storbritannia gikk hunner med egg på land like ofte og like fort som hunner uten egg. Av ungene forlot bare de med karapakslengde over 16,6 millimeter vannet [22]. ## Hva spiser signalkrepsen? En oversiktsartikkel fra 2015 viser til mageundersøkelser av signalkreps. Gjennom året bestod kosten hovedsakelig av larver av døgnfluer og fjærmygg, deler av kreps, trådformede grønnalger og planterester. Krepsene tok også fisk, og de spiste hverandre. Kreps er generelt altetende, men helst rovdyr, skriver forfatterne. Når det er lite bunndyr, tar de store mengder mindre attraktiv mat, blant annet vannplanter. Anslått dagsrasjon varierte fra 0,22 til 6,02 prosent av våt kroppsvekt, og var størst hos voksne dyr og om sommeren og høsten [19]. I en italiensk bekk fant forskerne omtrent samme næringsnisje hos unge og voksne signalkreps. Om sommeren levde begge aldersgruppene mest av virvelløse bunndyr og begroing (periphyton), om høsten mest av begroing. Ungene hadde likevel litt andre karbonisotopverdier, noe som kan tyde på et visst skifte i kosten med alderen [23]. I et svensk forsøk spiste signalkreps betydelig mer kransalger enn edelkreps, særlig ved høyere temperatur [19]. ## Er signalkreps farlig? For edelkrepsen er den det. Krepsepest er dødelig for all ferskvannskreps som ikke stammer fra Nord-Amerika, edelkreps inkludert [7, 12]. Veterinærinstituttet regner signalkreps som uønsket og fremmed i norsk natur. I en nyhetssak fra 2024 kalte en forsker ved instituttet den svært farlig for edelkrepsen, fordi dyrene bærer på krepsepestsmitte [2]. Krepsepest er ikke kjent for å gi sykdom hos mennesker eller andre dyr, ifølge Mattilsynet [7]. Mattilsynet skriver at signalkreps ofte bærer soppen uten å bli syk selv, og at edelkreps ikke overlever i vassdrag med signalkreps, siden krepsepesten alltid er til stede. Smitten kan spre seg mellom vassdrag på tre måter, oppgir etaten: med kreps og fisk som flyttes, med vann som tømmes etter bruk i smittede områder, og med båter eller utstyr som ikke er desinfisert eller tørket. Edelkreps som smittes, dør som regel i løpet av få dager [7]. Rødlista 2021 beskriver dødeligheten som 100 prosent for smittede dyr [6]. Smitten kan også ramme signalkrepsen selv. I en forsøksstudie gikk voksne dyr med høyt smittenivå sjeldnere på land. Etter at ungene var utsatt for sporer, var dødeligheten høy fire uker etter klekking, men ikke hos eldre unger [24]. Veterinærinstituttets rapport for overvåkingen i 2025 oppgir at ni vassdrag i Norge har vært rammet av krepsepest siden 1971 [10]. Mattilsynets side om krepsepest, oppdatert 18. august 2026, melder også om krepsepest påvist i 2026 [7]. Alle norske signalkrepsbestander som er undersøkt, har ifølge NINA-rapporten fra 2021 vært infisert, men andelen varierer. Den var 27 prosent i Fjelnavassdraget og 86 prosent av 44 undersøkte dyr i Haldenvassdraget [9]. En studie fra 2011 av én norsk bestand fant 86,4 prosent smittebærere og konkluderte med at et kraftig smittereservoar er permanent etablert i Norge [25]. Skade på edelkrepsen er ikke den eneste risikoen. Selv uten krepsepest kan signalkreps fortrenge edelkreps, fordi de deler nisje. Fremmedartslista peker også på negative samspill med stedegne arter og på påvirkning av artsmangfoldet i strandsone og elver [3]. Oversiktsartikkelen fra 2015 viser til kortere forsøk der invasive kreps fortrengte fisk fra skjul. Langtidsstudier gir ennå ikke noe klart svar om fisk, men signalkreps kan redusere virvelløse bunndyr og undervannsplanter, konkluderer artikkelen [19]. > **Funn av signalkreps og krepsepest** > > Funn av signalkreps skal varsles til Mattilsynet, siden arten er symptomfri bærer av krepsepest. Har du mistanke om krepsepest, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart [7]. Finner du syk eller død kreps i en restriksjonssone, skal du melde fra til Mattilsynet [26]. I områdene Mattilsynet har gjort til restriksjonssoner, er det forbudt å fange kreps. Har du brukt utstyr i en restriksjonssone, skal du desinfisere og tørke det helt før det brukes et annet sted. Les mer hos [Mattilsynet om krepsepest](https://www.mattilsynet.no/fisk-og-akvakultur/fiskesykdommer/krepsepest) [7]. ## Slik arbeider myndighetene mot signalkreps Veterinærinstituttet minner om at utsetting av fremmede arter er ulovlig, og at lovbruddet regnes som miljøkriminalitet [2]. Etter forskrift om fremmede organismer § 10 kreves det tillatelse for å sette ut organismer i sjø og vassdrag, med mindre de er av stedegen stamme eller unntatt etter § 11. Forskriften er fra 19. juni 2015 og sist endret i november 2024, med virkning fra 1. januar 2025 [27]. **Utrydding.** I Telemark ble dammene tilsatt et kjemisk middel og deretter tørrlagt, etter en omfattende kartlegging [3, 11]. Samme metode ble brukt i Akershus, og begge områdene er friskmeldt [3, 13]. Haldenvassdraget er for stort til at utrydding var aktuelt [3, 12]. Etter funnet i 2008 ble slusene i vassdraget stengt permanent [10]. **Restriksjonssoner.** Der krepsepest er påvist, gir Mattilsynet en egen forskrift om restriksjonssone, som også gjelder områder smitten kan spre seg til [26]. Forskriften for Haldenvassdraget (FOR-2015-05-26-592) trådte i kraft 26. mai 2015. Kontrollområdet omfatter hovedløpet nedstrøms Fosserdam, sideløp opp til første vandringshinder og landområder 1000 meter på hver side av høyeste målte vannstand etter 1. mai 2005. Der er det forbudt å fange og plukke kreps og å holde kreps i bur eller teiner. Utstyr må tørkes, rengjøres og desinfiseres før bruk utenfor området. Mattilsynet kan også påby stenging av sluser [28]. Brudd på krepsepestforskrifter er straffbart [26]. **Overvåking.** Overvåkingsprogrammet for krepsepest har siden 2016 vært Veterinærinstituttets ansvar, og det var først ute i instituttets akvatiske overvåking med å bruke miljø-DNA [13]. Instituttet leter både etter krepsepest, signalkreps og edelkreps, og ønsket status er edelkreps uten smitte og uten signalkreps [15]. Ifølge en NINA-rapport fra 2018 tok edelkrepsprogrammet fra og med 2018 også prøver av miljø-DNA fra 35 lokaliteter. Hensikten var å undersøke om begge artene finnes der [29]. Veterinærinstituttets overvåking i 2025 omfattet 45 vannprøvestasjoner [10]. En norsk studie fra 2019 fant at miljø-DNA påviste krepsepest opptil 2,5 uker før burmetoden under et naturlig utbrudd [30]. **Flytting og varsling.** Mattilsynet skal også få beskjed med en gang ved mistanke om andre listeførte eller nye sykdommer hos kreps [7]. I en nyhetssak fra 22. august 2024 oppga Veterinærinstituttet telefon 22 40 00 00 til Mattilsynet for syk eller død kreps. Samme sak viser til dyrehelseforskriften §§ 16 og 17 og skriver, i avsnittet om Øyeren, at flytting av akvatiske dyr, levende eller døde, innad i eller mellom vassdrag ikke er tillatt [2]. ## Status og forvaltning Fremmedartslista 2023 plasserer signalkreps i kategorien svært høy risiko (SE), med stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt. Vurderingen er utført av ekspertkomité for Limniske invertebrater og publisert 11. august 2023. Arten hadde samme kategori også i 2018 og 2012. Vurderingen regner med at arten blir værende i Norge i minst 650 år. I noen deler av områdene arten potensielt kan spre seg til, er risikoen lavere [3]. Norsk rødliste for arter 2021 setter signalkreps i kategorien NA (ikke egnet), slik fremmede arter vurderes [31]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: svært høy risiko (SE) [32] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [34] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 33 funn analysert. Nedlasting: [35] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 81,8 % (27 funn), Trøndelag 9,1 % (3 funn), Møre og Romsdal 3 % (1 funn), Innlandet 3 % (1 funn), Telemark 3 % (1 funn) [35] ## Kilder - [1] Johnsen, Stein Ivar; Skurdal, Jostein (2012). Signalkreps – Pacifastacus leniusculus. Artsdatabankens faktaark nr. 223 (arkivert kopi). Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Artsdatabanken: ingen åpen lisens oppgitt. - [2] Veterinærinstituttet (2024). Krepsepestsmitte påvist på ulovlig utsatt signalkreps i Øyeren. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [3] Velle, G.; Jensen, T.; Johnsen, S.I.; Kjærstad, G. (2023). Vurdering av signalkreps Pacifastacus leniusculus: Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Johnsen, SI; Taugbøl, T; Andersen, O; Museth, J; Vrålstad, T (2007). The first record of the non-indigenous signal crayfish Pasifastacus leniusculus in Norway. Biological Invasions. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [5] Johnsen, S.I.; Taugbøl, T. (2014). Kreps og krepsing. Hvordan hindre spredning av krepsepest og andre sykdommer? (brosjyre, Miljødirektoratet M-227). Norsk institutt for naturforskning (NINA), Miljødirektoratet og Mattilsynet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [6] Artsdatabanken (2021). Vurdering av edelkreps Astacus astacus: Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Mattilsynet (2026). Krepsepest. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [8] Sømme, Lauritz S.; Halleraker, Jo Halvard (2026). Edelkreps. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Johnsen, Stein Ivar; Strand, David A.; Vrålstad, Trude; Kollerud, Elin; m.fl. (2021). Signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i Norge. Historikk, utbredelse og bestandsstatus. NINA Rapport 1991. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (NVA: generelle bruksvilkår). - [10] Strand, David A.; Taugbøl, Annete; Mohammad, Saima N.; Amundsen, Marit M.; m.fl. (2026). The surveillance programme for Aphanomyces astaci in Norway 2025. Report 32/2026. Veterinærinstituttet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [11] Sandodden, Roar; Johnsen, Stein Ivar (2010). Eradication of introduced signal crayfish Pasifastacus leniusculus using the pharmaceutical BETAMAX VET. Aquatic Invasions. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Veterinærinstituttet (2026). Krepsepest. Faktaside om sykdommen. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [13] Veterinærinstituttet (2026). Krepsepest (Aphanomyces astaci). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [14] Lovdata (2012). Forskrift om kontrollområde for å begrense og bekjempe krepsepest i Fjelnavassdraget, Heim kommune, Trøndelag (FOR-2012-01-24-44). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [15] Mattilsynet (2024). Overvåkning og kartlegging av krepsepest. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [16] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download; utvalg: Pacifastacus leniusculus i Norge 2000–2025, funn per fylke. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [17] Vrålstad, T; Strand, DA; Grandjean, F; Kvellestad, A; m.fl. (2014). Molecular detection and genotyping of Aphanomyces astaci directly from preserved crayfish samples uncovers the Norwegian crayfish plague disease history. Veterinary Microbiology. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Belchier, Mark; Edsman, Lennart; Sheehy, Matt R. J.; Shelton, Peter M. J. (1998). Estimating age and growth in long‐lived temperate freshwater crayfish using lipofuscin. Freshwater Biology. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (sammendrag åpent). - [19] Vaeßen, Susanne; Hollert, Henner (2015). Impacts of the North American signal crayfish (Pacifastacus leniusculus) on European ecosystems. Environmental Sciences Europe (fulltekst, PMC). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [20] Ruokonen, T. J.; Karjalainen, J. (2022). Divergent temperature-specific metabolic and feeding rates of native and invasive crayfish. Biological Invasions. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Bubb, Damian H.; Thom, Timothy J.; Lucas, Martyn C. (2006). Movement patterns of the invasive signal crayfish determined by PIT telemetry. Canadian Journal of Zoology. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Thomas, JR; Fisher, J; Cable, J; Griffiths, SW (2018). Terrestrial dispersal of invasive signal crayfish during vulnerable life stages. Behavioural Processes. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Ercoli, Fabio; Ghia, Daniela; Gruppuso, Laura; Fea, Gianluca; m.fl. (2021). Diet and trophic niche of the invasive signal crayfish in the first invaded Italian stream ecosystem. Scientific Reports. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Thomas, John Rhidian; Robinson, Chloe V.; Mrugała, Agata; Ellison, Amy R.; m.fl. (2020). Crayfish plague affects juvenile survival and adult behaviour of invasive signal crayfish. Parasitology. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (sammendrag åpent). - [25] Vrålstad, T; Johnsen, SI; Fristad, RF; Edsman, L; m.fl. (2011). Potent infection reservoir of crayfish plague now permanently established in Norway. Diseases of Aquatic Organisms. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [26] Mattilsynet (2026). Reglene i restriksjonssoner for krepsepest. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Lovdata (2025). Forskrift om fremmede organismer (FOR-2015-06-19-716, sist endret FOR-2024-11-13-2826 fra 1. januar 2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Lovdata (2015). Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, Akershus og Østfold (FOR-2015-05-26-592). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Johnsen, S.I.; Strand, D.A.; Rusch, J.; Vrålstad, T. (2018). Nasjonal overvåking av edelkreps og spredning av signalkreps. Presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus. NINA Rapport 1590 (Miljødirektoratet M-1246). Norsk institutt for naturforskning (NINA), på oppdrag fra Miljødirektoratet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [30] Strand, David A.; Johnsen, Stein Ivar; Rusch, Johannes C.; Agersnap, Sune; m.fl. (2019). Monitoring a Norwegian freshwater crayfish tragedy: eDNA snapshots of invasion, infection and extinction. Journal of Applied Ecology. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Artsdatabanken (2021). Vurdering av signalkreps Pacifastacus leniusculus: Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Signalkreps i Norge: fremmed art, krepsepest og funn. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/signalkreps