# Sei (Pollachius virens) > Sei i Norge: kjennetegn, størrelse, hvor den lever, pale og seiyngel, ICES-rådene for 2027 for begge bestander og reglene for fritidsfiske. - Nettside: https://natursans.no/arter/sei - Familie: [Torskefisker](https://natursans.no/grupper/torskefisker.md) (*Gadidae*) - Andre navn: nordsamisk: sáidi · engelsk: saithe · grønnspor · grønspor (nynorsk) · høling · høling (nynorsk) · klakkesei · klakkesei (nynorsk) · kod · kod (nynorsk) · pale · pale (nynorsk) · seikod · seikod (nynorsk) · snadd · snadd (nynorsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Sei, eller pale som småseien heter på deler av Vestlandet, er en torskefisk og en av Norges viktigste fiskearter [1, 2, 3, 4]. Du kjenner den på det svake underbittet og den rette sidelinjen [2]. Den er livskraftig i rødlista fra 2021 [5]. Likevel får begge de viktigste bestandene, nordøstarktisk sei og Nordsjø-sei, lavere kvoteråd for 2027. For Nordsjø-seien er rådet det laveste havforskerne noen gang har gitt, ifølge HI [1, 6, 7, 8, 9]. Fisker du til eget bruk, gjelder ikke minstemålet, så lenge du ikke selger fangsten [10, 11]. ## Hurtigfakta - Størrelse (nordøstarktisk sei): Opptil 130 cm [2, 12] - Levetid (nordøstarktisk sei): Opptil 30 år [2, 12] - Gyting: Vinter, topp i februar [2, 12] - Rødliste: Livskraftig (LC) [5] - Kvoteråd 2027 (nordøstarktisk sei): 127 807 tonn [6, 7, 8, 9, 31] - Minstemål (fritidsfiske): Ingen, hvis du ikke selger [10, 11] ## Kjennetegn: underbitt, rett sidelinje og vanligvis ingen skjeggtråd Seien er en kraftig, muskuløs torskefisk og en god svømmer [2]. Buk og sider er sølvgrå, og ryggen går fra mørk blågrønn til svart. Sidelinjen er lys og nesten rett, og hos eldre fisk er den nesten hvit [1]. Seien har vanligvis ingen skjeggtråd [12]. Underbittet kaller HI svakt, mens Store norske leksikon skriver at munnen har tydelig underbitt [1, 2]. ### Sei, lyr eller torsk? Ingen annen torskefisk ligner mer på seien enn lyren [13]. Den har gulaktige tegninger på rygg og sider, en mørk sidelinje som buer nedover og en underkjeve som stikker lenger frem [13, 14]. Torsken er svakt overbitt og har skjeggtråd [15]. Seien har underbitt og vanligvis ingen skjeggtråd [1, 2, 12]. Hysa skiller seg lett ut: Den har en svart flekk under den fremste ryggfinnen [16]. ## Hvor stor blir en sei? Nordøstarktisk sei kan bli 130 centimeter lang, veie 20 kilo og bli opptil 30 år gammel [2]. Sei i Nordsjøen blir opptil 115 centimeter, 20 kilo og 20 år. Der vokser seien raskere enn nord for Stad og blir kjønnsmoden tidligere. Første høst er den omtrent 20 centimeter, som treåring 35–40, og den blir kjønnsmoden ved omtrent 50 centimeter, mellom fire og seks år gammel [12]. De store tallene gjelder de største fiskene, ikke vanlig størrelse. Store norske leksikon oppgir 1,3 meter og 20 kilo for arten som helhet [1, 2, 12]. På HIs kysttokt høsten 2025 veide treåringene i snitt 439 gram og femåringene 1 465 gram [17]. ## Hvor i Norge finnes seien? Arten lever over store deler av Nord-Atlanteren, fra Biscaya mot sør til Barentshavet og Island i nord [1]. Den nordøstarktiske seien lever langs norskekysten fra Stad til Kolahalvøya [2]. I Nordsjøen og Skagerrak lever en egen bestand [1, 9]. Seien står både fritt i vannmassene og nær bunnen. Nordøstarktisk sei finnes fra overflaten ned til 300 meters dyp, og i Nordsjøen ned til 600 meter [2, 12]. Rødlista fra 2021 regner sei som kjent langs kysten fra Østfold til Finnmark, med fylkesinndelingen per 1. januar 2018. Den oppgir ingen forekomst i Oslo og Akershus eller i Buskerud [5]. Funn med åpen lisens i GBIF gir likevel 8 registreringer i Oslo, 132 i Akershus og 2 i Buskerud fra 2000 til 2025, med dagens fylkesgrenser. Ett datasett med HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy står for 85,5 prosent av de analyserte funnene, så kartet viser delvis hvor HI har lett, ikke bare hvor seien finnes [18]. På kysttoktet høsten 2025 var ekkomengden av sei, et akustisk mål på mengde, 125 prosent høyere enn i 2024 utenfor Vesterålen, Lofoten og Vestfjorden og 20 prosent høyere utenfor Finnmark. Utenfor Møre og Romsdal var den 31 prosent av snittet for de fem siste årene [19]. I Nordsjøen finnes seien om sommeren over hele Nordsjøplatået, fra omtrent 57°N til 62°N. Om vinteren samler den seg rundt gytefeltene, fra vest av Shetland og bort til Tampen og Vikingbanken [12]. Seien i det nordøstlige Atlanterhavet deles i seks bestander. To av dem er viktige for Norge: Nordsjøen og norskekysten nord for 62°N [1, 2]. Merkeforsøk viser at fisk vandrer mellom bestandene. Mye ungsei fra de sørlige kystområdene kan dra til Nordsjøen, og eldre fisk fra nordligere strøk kan ende på Island og Færøyene. Det er få eksempler på motsatt vei [2]. En gjennomgang av merkedata fra 2013 fant at 6,6 prosent av voksen sei merket i norske farvann ble gjenfanget utenfor Skottland, Nordsjøen og Norge [20]. En genetisk studie fra 2015 fant fire grupper i Nord-Atlanteren, og forfatterne mener at forvaltningsenhetene trolig ikke svarer til de biologiske enhetene [21]. ## Seiåret: gyting, larver og vandring **Gyting.** Nordøstarktisk sei gyter om vinteren, med topp i februar. De viktigste feltene ligger utenfor Vesterålen, Lofoten, Helgeland og Møre og Romsdal, og ved Vikingbanken, Tampen og vest av Shetland [2]. I Nordsjøen gyter seien fra januar til mars på 150–300 meters dyp langs eggakanten, og eggene flyter i de øverste vannlagene [12]. **Larver.** Larvene driver først sørover langs vestkanten av Norskerenna og blir deretter ført på tvers av kyststrømmen [12]. Forskere målte svømmingen til 132 larver, 48–62 dager gamle, i den norske delen av Nordsjøen. 93 prosent svømte orientert, men i ulike retninger. I en modell av spredningen ga denne atferden 15 prosent høyere samlet rekruttering i 2023 og 11 prosent i 2024 enn passiv drift [22]. **Vandring.** Om våren har treåringer og fireåringer relativt dårlig kondisjon, og leveren er rød, liten og lite fet. Da vandrer mesteparten av årsklassen over Norskerenna til Nordsjøen [12]. Stor sei følger den norske vårgytende silda ut i Norskehavet, noen ganger helt til Island og Færøyene [2]. ## Pale og seiyngel: fra fjæra til kystbankene Pale er et lokalt navn på småsei langs deler av Vestlandet [4]. HI oppgir også kod, seikod, mort, palemort og grønspor som norske navn på sei, og Store norske leksikon har kot for småsei [2, 4, 12]. Den første tiden lever seien i fjæra og svømmer etter hvert ut på dypere vann. De første observasjonene av seiyngel på Vestlandskysten gjøres i april–mai. Størsteparten står på Vestlandet, men i år med sterk årsklasse kan yngelen også dukke opp langs Skagerrakkysten [12]. Om sommeren finnes ung sei i strandsonen helt nord til Finnmark [1]. I en studie av akustisk merket ungfisk holdt sei seg mest på grunt vann nær land, og spredningen ut fra fjordområdet skjedde da vanntemperaturen var høy [23]. Nordøstarktisk sei vandrer ut til kystbankene og Nordsjøen som 2–4-åring [2]. Etter HIs kysttokt fra Varanger til Ålesund høsten 2025 tyder alt på at 2022-årsklassen er svært tallrik. Fiskene er likevel langt mindre enn vanlig for alderen. Tre- og fireåringene hadde lavere vekt enn noen gang siden toktet fikk dagens form i 2003. Staby mener at mange fisk som konkurrerer om maten, kan forklare det, og at matmangel i Norskehavet kan spille inn [19]. ## Hva spiser seien? De yngste nordøstarktiske seiene spiser mest raudåte, krill og andre pelagiske krepsdyr. Eldre sei tar i økende grad sild, brisling, kolmule, øyepål og hyseyngel [2]. I Nordsjøen består maten de første årene mest av plankton, særlig raudåte og krill, men like gjerne kan det være fiskelarver og yngel. Etter at seien har krysset Norskerenna, legger den om til øyepål, sild og annen fisk i tillegg til krill [12]. Hovedbyttet til tre- og fireåringene er krill og andre større krepsdyr. Staby ser at flere planktonarter i Norskehavet har gått tilbake eller holdt seg lave de siste årene. Færre små dyreplankton merkes trolig også hos de større krepsdyrene, og dermed i seiens mattilgang [19]. Sel og hval spiser sei [2]. ## Stim, døgnrytme og sei under merdene Seien er en utpreget vandrefisk som drar på nærings- og gytevandringer. Den opptrer ofte i tette konsentrasjoner og står pelagisk der strømmen samler byttedyrene [2]. Ungsei står ofte i stim i de øverste vannlagene, mens eldre fisk går dypere [12]. Sei er klart den tallrikeste fisken som besøker oppdrettsanlegg på norskekysten. Den kan samle seg i store mengder under merdene. Forskere fulgte sei med akustiske sendere ved 15 anlegg i nesten to år. Fisken sto vanligvis på 25–50 meters dyp om sommeren og 60–90 meter om vinteren. Den viste døgnrytme og var mindre aktiv om natten. Midtvinters sto den 10–20 meter nærmere overflaten. Årsaken er ukjent. Kunstig lys i merdene kan spille inn. Studien tyder på at sei har faste oppholdsområder nær anleggene [24]. En studie fra Sørvest-Norge konkluderer med at oppdrettsnæringen påvirker hvor seien står lokalt, mens virkninger på hele bestanden er vanskeligere å påvise [25]. ## Er seien truet? Nei, ikke ifølge rødlista. Sei er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021 av ekspertkomiteen for fisker. Vurderingen summerer nordøstarktisk sei og Nordsjø-sei, og bestanden hadde økt sammenlignet med tre generasjoner (21 år) tidligere. Vurderingen bygger på ICES-tall fra 2019, og Nordsjø-seien holdt seg da over føre-var-nivået fram til 2020 [5]. ICES reviderte referansepunktene og modenhetsdata i 2026, så tallene fra 2019 og 2026 er ikke direkte sammenlignbare [5, 26]. I ICES-vurderingen fra juni 2026 er gytebestanden av Nordsjø-sei under det kritiske nivået og føre-var-nivået [9]. **Hvor mange sei er det?** Bestanden beregnes med en modell som bruker fangststatistikk og en toktindeks, og ICES oppgir gytebestanden i tonn [26, 27]. Modellen anslår også hvor mange fisk som blir tre år gamle. For nordøstarktisk sei var det rundt 207 millioner treåringer i 2025, over seriens geometriske snitt for 1960–2025 på 160 millioner, men usikkerheten er stor (124–345 millioner) [27]. Hvor mye som kan fiskes, vurderes hvert år etter anbefaling fra ICES [1]. For 2026 fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet seikvoten nord for 62°N etter forvaltningsregelen, og for Nordsjøen inngikk Norge en trepartsavtale med EU og Storbritannia [28, 29]. På lengre sikt venter HIs klimastatus, som viser til en studie fra 2021, en positiv utvikling for nordøstarktisk sei fram mot 2050 og en negativ for Nordsjø-seien [2, 12]. ## Opp og ned: gytebestandene gjennom seks tiår Gytebestanden av nordøstarktisk sei har svingt mye. I ICES-vurderingen fra 2026 var den rundt 481 000 tonn i 1960. Den falt til rundt 68 000 tonn i 1987, det laveste i serien fra 1960, og var oppe i nær 557 000 tonn i 2005. For 2025 anslås rundt 234 000 tonn [27]. I ICES' serie fra 1967 var gytebestanden av Nordsjø-sei størst i 1974 (rundt 523 000 tonn) og minst i 2024 (rundt 105 000 tonn) [26]. Fangstene i 2021 og 2022 var rundt 50 000 tonn, de laveste på over 50 år, og omtrent halvparten tas av norske fiskere, skrev HI i 2024 [30]. Tallene er modellanslag som blir revidert. ICES skriver at vurderingen av nordøstarktisk sei viser et vedvarende mønster der gytebestanden overvurderes og fiskedødeligheten undervurderes i ettertid, og at usikkerheten er stor. Modelljusteringen i 2026 har redusert mønsteret, men ikke fjernet det [27]. ## Nordøstarktisk sei: lavere råd for 2027 For 2027 er rådet 127 807 tonn, 22 prosent under både rådet og kvoten for 2026 [6, 7]. Prosenten sammenligner to ulike vurderinger: modellen ble revidert i 2026, og HI har nedjustert bildet av bestanden de siste årene [7]. Rådet går ned både fordi gytebestanden er på vei ned, og fordi den er regnet ned [27]. De 22 prosentene betyr altså ikke at bestanden har krympet med 22 prosent [7, 27]. Av årene 2009–2025 var gytebestanden størst i 2022, med 392 392 tonn i ICES' tabell [27]. Ifølge HI avtar den nå, men ligger fortsatt godt over føre-var-nivået. For 2027 venter ICES 197 518 tonn, mot et kritisk nivå på 93 923 tonn og et føre-var-nivå på 131 492 tonn [7]. Forvaltningsregelen har likevel en høyere tiltaksgrense på 220 000 tonn, og den ventede gytebestanden ligger under den [7, 27]. Da gjelder ikke regelen om at kvoten høyst kan endres med 15 prosent i året [6]. Med 15-prosentsregelen ville rådet vært 139 527 tonn [27]. Kvoten for nordøstarktisk sei ble ikke tatt i 2024 og 2025, og HI mener det tyder på at rådene har vært for høye [7]. ICES anslår fangsten til 184 770 tonn i 2024 og 147 482 tonn i 2025, mot kvoter på 223 123 og 193 117 tonn [27]. Forklaringen ligger i årsklassene. Seien får som regel en sterk årsklasse hvert tredje år, men 2020-årsklassen ble langt under middels. Fiskerne slet derfor med kvotene, og det var mindre sei over seks år å få tak i [3]. I 2023 var det rundt 59 millioner treåringer, det laveste i serien fra 1960 [27]. 2022-årsklassen ser bedre ut: HI regner rekrutteringen av treåringer i 2025 som over middels, og høsttoktet i 2025 ga foreløpige tegn til at årsklassen er sterkere enn middels [3, 6]. Det er den samme årsklassen som kysttoktet fant så mange av, men så små (se «Pale og seiyngel» lenger opp) [17, 19]. HIs ressursoversikt fra februar kaller likevel rekrutteringen av torsk og sei «lav». Der er «lav» et snitt av de tre siste årene med målinger, målt mot hele tidsserien [3]. De eldste fiskene mangler også. På toktet var det 58–76 prosent færre fem- til åtteåringer enn langtidsgjennomsnittet, og hvorfor det er så få sju år gamle og eldre, har HI foreløpig ikke noe godt svar på [6, 19]. Havforsker Arved Staby kalte det «noe mystisk» i april. Han tror den svake 2020-årsklassen kan ha ført til at det er tatt uforholdsmessig mye eldre sei, og at forskerne kan ha overvurdert én årsklasse [19]. For å spare småsei er feltene for seinotfiske stengt på forhånd i 2026 [28]. > **Tallene spriker** > > Seikvoten nord for 62°N for 2026 er 164 149 tonn, det samme som ICES-rådet [7, 28, 31]. Regjeringens melding fra desember 2025 oppga norsk kvote til 150 399 tonn etter foreløpige avsetninger til andre land, mens forhandlingene ennå ikke var avsluttet [28]. Forskriften, sist endret 1. oktober 2026, lar norske fartøy fiske 150 770 tonn i norsk sone [32]. Alle tre tallene gjelder 2026, mens rådet for 2027 ikke er en kvote [6, 7]. ## Nordsjø-sei: lavest kvoteråd noen gang Rådet for 2027 er 48 320 tonn og gjelder Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat, Rockall og vest av Skottland. Det er det laveste kvoterådet havforskerne noen gang har gitt for Nordsjø-sei, ifølge HI [8, 9]. Rådet er 20 prosent lavere enn rådet for 2026 og 19 prosent lavere enn fastsatt kvote. Blir fangsten som rådet, har den ikke vært så lav siden før 1967 [8]. ICES skriver at nedgangen i rådet hovedsakelig skyldes et endret syn på fiskepress og bestandsstatus. ICES har senket målet for fiskepresset og hevet både det kritiske nivået og tiltaksgrensen. Reviderte data og modell for kjønnsmodning bidro også til å trekke gytebestanden i 2025 og 2026 ned under det kritiske nivået. Prosentene kan derfor ikke uten videre leses som en utvikling i bestanden [9, 26]. ICES vurderer at fiskepresset er over nivået for maksimalt langtidsutbytte. Gytebestanden i 2026 er under det kritiske nivået og under føre-var-nivået og tiltaksgrensen, som begge er 191 280 tonn [9, 26]. HIs ICES-representant Bjarte Bogstad sier at bestanden er under det kritiske nivået, og at evnen til å produsere sterke årsklasser da ventes å være redusert. Rådet er lavt for å snu nedgangen [8]. ICES venter en gytebestand på 142 869 tonn i 2027, noe over det kritiske nivået på 137 653 tonn og under føre-var-nivået på 191 280 tonn [9]. Rekrutteringen har vært stabilt lav i en årrekke. Kvoten er ikke fisket opp de siste årene, men ifølge HI har fiskedødeligheten likevel vært litt for høy, fordi fisken har vokst dårlig, særlig i 2023 [3]. Sei er den viktigste bunnfiskarten for norske fiskere i Nordsjøen [8]. ICES anslår at de samlede landingene av Nordsjø-sei har ligget på rundt 50 000 til 68 000 tonn i årene 2021–2025 [26]. I HIs sak fra 30. juni 2026 var fangsten hittil i år under halvparten av fangsten på samme tidspunkt i fjor [8]. Totalkvoten for 2026 er 59 662 tonn, og norsk kvote er 28 108 tonn [29]. ## Fritidsfiske etter sei: ingen minstemål hvis du ikke selger fangsten Ifølge Store norske leksikon er høst og vår beste tid for sportsfiske etter sei, særlig ved flo sjø [1]. Seien står gjerne der strømmen samler byttedyrene [2]. Alle som fisker i sjøen må følge reglene om minstemål, men Fiskeridirektoratet sier at det ikke er minstemål på sei for fritidsfiskere så sant fangsten ikke skal selges (høstingsforskriften § 48) [10, 11]. Skal fangsten selges, gjelder 45 centimeter nord for 62°N og 40 centimeter sør for 62°N [11]. Som fritidsfisker kan du selge fangst for høyst 50 000 kroner per kalenderår, gjennom et fiskesalslag eller en godkjent kjøper [33]. Også for lyr er det ingen minstemål i fritidsfisket [10]. Fiskeridirektoratet skriver at en fiskestopp for yrkesfiskerne også kan gjelde deg, hvis det står i stoppmeldingen. Da må du begrense fisket til eget hushold [33]. I 2026 kan gjester ved registrerte turistfiskevirksomheter føre 15 kilo fisk ut av landet inntil to ganger i løpet av året. Fra 1. januar 2027 er grensen 10 kilo, inntil to ganger hvert kalenderår. Den som fører ut fisken, må være fylt 12 år [34, 35]. Les mer hos [Fiskeridirektoratet](https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/minstemaal) [10]. Som fritidsfisker kan du bruke en maskindrevet jukse eller dorg i tillegg til håndsnøre og stang. Garn kan være opptil 210 meter, og liner kan ha opptil 300 angler. Levende dyr og fisk er ikke tillatt som agn [36]. Sei kan samle seg under merdene, men det er forbudt å fiske nærmere enn 100 meter fra oppdrettsanlegg og å ferdes nærmere enn 20 meter [37]. Lokale begrensninger kan gjelde, for eksempel torskefisket i Lofoten og lysfisket i Skagerrak [36]. Nord for 62°N er 2 000 tonn sei satt av til fritids-, ungdoms- og turistfiske i 2026 [32]. ## Kveis og lever i sei: dette sier Mattilsynet og HI Kveis er rundormlarver som er parasitter i fisk og sjøpattedyr [38, 39]. I en HI-undersøkelse for Mattilsynet, med 321 fiskeprodukter fra 19 norske foredlingsanlegg i 2025 (59 av dem sei), var en femtedel av produktene åpenbart smittet av synlige parasitter, hovedsakelig kveis. Brosme var mest rammet, fulgt av sei [40]. Kveisen sitter for det meste i tarmene, men kan også finnes i fiskekjøttet [38, 39]. > **Kveis i fisk** > > HI skriver at kveis dør når fisken varmes til over 60 grader eller fryses. Skal fisken spises rå eller lettbehandlet, for eksempel i sushi, anbefaler HI minst ett døgn i frysen ved minus 20 grader [38]. Mattilsynet skriver at bare levende kveis er en helsefare, og at den kan gi akutt magesykdom eller allergiske reaksjoner. Steking og koking dreper parasittene, og det gjør også frysing, sterk salting og marinering i saltlake på 6–14 prosent over flere uker [39]. Les mer: [Mattilsynet om parasitter i fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/fakta-om-parasitter-i-fisk) og [HI om kveis](https://www.hi.no/hi/temasider/arter/kveis) [38, 39]. > **Fiskelever og miljøgifter** > > Fiskelever har høye nivåer av dioksiner og PCB. Derfor advarer Mattilsynet mot å spise lever av fisk du har fanget selv i skjærgården. Unntaket Mattilsynet nevner, er torsk på åpent hav [41]. Barn, gravide og ammende advares også mot fiskelever og leverprodukter som rognleverpostei. Samtidig er det ønskelig at befolkningen, barn inkludert, får i seg mer fisk og sjømat, skriver Mattilsynet. Advarselen gjelder leveren [42]. Mattilsynet skriver at det ikke er noen akutt helsefare, og at det er inntaket over tid som teller [41]. Les mer: [Ikke spis fiskelever fra selvfangst](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikke-spis-fiskelever-fra-selvfangst) og [Mattilsynets råd om fiskelever til barn og gravide](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-fiskelever-og-rognleverpostei) [41, 42]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [44] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 8 745 funn analysert. Nedlasting: [45] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Nordland 23,2 % (2 033 funn), Finnmark 22,1 % (1 936 funn), Troms 8,8 % (773 funn), Trøndelag 8,8 % (771 funn), Møre og Romsdal 8,8 % (767 funn) [45] ## Kilder - [1] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). sei. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sei – nordaustarktisk (HI temaside, oppdatert 13.01.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Ressursoversikt 2026 (Rapport fra havforskningen 2026-7, HI, 17.02.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Store norske leksikon (2026). pale. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [5] Artsdatabanken (2021). Vurdering av sei (Pollachius virens), Norsk rødliste for arter 2021 (Artsdatabanken, publisert 24.11.2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). ICES: Nye kvoteråd for kysttorsk, sei og uer (HI, 12.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2027: Nordøstarktisk sei (HI, publisert 12.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Lågaste kvoterådet for sei nokon gong (HI, 30.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2027: Sei i Nordsjøen, ved Rockall, v. av Skottland, i Skagerrak og Kattegat (HI, publisert 30.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske | Fiskeridirektoratet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [11] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) (FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-09-14-1783), kapittel 10 om minstemål. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Sei i Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland (HI temaside, oppdatert 23.07.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lyr. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [14] Havforskningsinstituttet (HI). Lyr | Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). torsk. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [16] Havforskningsinstituttet (HI). Hyse | Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [17] Havforskningsinstituttet (HI). Akustisk mengdemåling av sei Finnmark - Møre, Høsten 2025 | Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [18] GBIF / Havforskningsinstituttet m.fl., bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Pollachius virens i Norge 2000–2025: funn per fylke og datasett (utdrag fra data/species/sei.json). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [19] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kysttoktet i desember: Masse, men skrinn ungsei (HI, 28.04.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Homrum, Eydna í; Hansen, Bogi; Jónsson, Sigurður Þór; Michalsen, Kathrine; m.fl. (2013). Migration of saithe (Pollachius virens) in the Northeast Atlantic. ICES Journal of Marine Science 70: 782-792. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Saha, Atal; Hauser, Lorenz; Kent, Matthew; Planque, Benjamin; m.fl. (2015). Seascape genetics of saithe (Pollachius virens) across the North Atlantic using single nucleotide polymorphisms. ICES Journal of Marine Science 72: 2732-2741. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [22] Cresci, Alessandro; Sandvik, Anne D.; Sævik, Pål N.; Myksvoll, Mari S.; m.fl. (2026). Orientation and Swimming Behavior of Saithe (Pollachius virens) Larvae Increases the Chance of Recruitment to Nursery Areas. Fisheries Oceanography 35: 199-211. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [23] Nickel, Anja K.; Campana, Steven E.; Ólafsdóttir, Guðbjörg Ásta (2025). Temperature and body size affect movement of juvenile Atlantic cod (Gadus morhua) and saithe (Pollachius virens) at nearshore nurseries. Journal of Fish Biology 106: 1554-1569. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [24] Skilbrei, Ove T.; Otterå, Håkon (2016). Vertical distribution of saithe (Pollachius virens) aggregating around fish farms. ICES Journal of Marine Science 73: 1186-1195. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [25] Otterå, Håkon; Skilbrei, Ove T. (2014). Possible influence of salmon farming on long-term resident behaviour of wild saithe (Pollachius virens L.). ICES Journal of Marine Science 71: 2484-2493. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [26] ICES (2026). Saithe (Pollachius virens) in Subareas 4 and 6, and in Division 3.a (North Sea, Rockall and West of Scotland, Skagerrak and Kattegat). ICES Advice 2026, pok.27.3a46 (publisert 30.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] ICES (2026). Saithe (Pollachius virens) in subareas 1 and 2 (Northeast Arctic). ICES Advice 2026, pok.27.1-2 (publisert 12.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Nærings- og fiskeridepartementet (regjeringen.no) (2025). Regulering av torsk, hyse og sei i nord i 2026 (pressemelding, Nærings- og fiskeridepartementet, 19.12.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [29] Nærings- og fiskeridepartementet (regjeringen.no) (2025). Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale (pressemelding, Nærings- og fiskeridepartementet, 05.12.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [30] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Svak oppgang i tilrådd seikvote for Nordsjøen (HI, 28.06.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [31] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Nye kvoteråd for kysttorsk, reke og sei (HI, 06.06.2025, oppdatert 13.06.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [32] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i 2026 (FOR-2025-12-19-2826, sist endret FOR-2026-10-01-1977). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Fiskeridirektoratet. Sal og utførsel | Fiskeridirektoratet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [34] Lovdata (2026). Forskrift om utførselsregulering av fisk og fiskevarer fra sportsfiske (FOR-2006-06-01-570, sist endret FOR-2025-07-02-1401). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Fiskeridirektoratet. Utførselskvote og fiskesmugling | Fiskeridirektoratet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [36] Fiskeridirektoratet. Generelle reglar | Fiskeridirektoratet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [37] Fiskeridirektoratet. Ferdsel ved oppdrettsanlegg | Fiskeridirektoratet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [38] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kveis | Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [39] Mattilsynet (2025). Fakta om parasitter i fisk | Mattilsynet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [40] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Sjekka kveis i fisk klargjort for sal | Havforskningsinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [41] Mattilsynet (2023). Ikke spis fiskelever fra selvfangst (Mattilsynet, 14.08.2023). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [42] Mattilsynet (2023). Barn, gravide og ammende bør ikke spise fiskelever og rognleverpostei (Mattilsynet, 11.08.2023). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [43] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [49] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Sei i Norge: bestander, råd og fritidsfiske. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/sei