# Røyskatt (Mustela erminea)

> Røyskatten regnes som Norges mest utbredte rovpattedyr. Se forskjellen fra snømus, hvordan vinterpelsen skifter og hva SSB og FHI sier om jakt og hus.

- Nettside: https://natursans.no/arter/royskatt
- Familie: [Mårdyr](https://natursans.no/grupper/mardyr.md) (*Mustelidae*)
- Andre navn: nordsamisk: buoidda · engelsk: stoat · Ermine (engelsk) · stoat, ermine (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Røyskatten regnes som Norges mest utbredte rovpattedyr. Den kan treffes fra kysten og opp til høyfjellet i nesten alle naturtyper, men ikke på Svalbard [1, 2]. Vinterpelsen er hvit med svart haletipp, og skinnet ble tidligere solgt som hermelin [3]. Røyskatten spiser mest smågnagere, og der gnagerbestandene svinger mye, svinger antallet røyskatter også [1, 3]. Siste publiserte tall fra jaktstatistikken er 1 520 felte i jaktåret 2024–2025 [4, 5]. Arten er livskraftig (LC) på rødlista [6].

## Hurtigfakta

- Kroppslengde (kropp, FHI): 18–31 cm [1, 3]
- Vekt (snitt hann / hunn, norsk studie): Hann 202, hunn 85 g [1, 3, 8]
- Unger per kull (vanligst): 5–8 unger [1, 2, 3]
- Aktiv drektighet: ca. 30 døgn [2]
- Levealder i naturen: 1–2 år [1, 2]
- Rødlistestatus: LC [6]
- Jakttid: 21. aug–15. mars [27]

## Kjennetegn: lang kropp, svart haletipp og hvit vinterpels

Halen ender i en svart dusk, og den er alltid svart [2]. Pelsen er kort, tykk og bløt [1]. I sommerdrakten er ryggen brun og buken lys, fra hvit til kremgul [1, 2]. Hodepartiet er mørkest, og brunfargen går et stykke ned langs yttersiden av føttene. Kroppen er langstrakt og muskuløs, og hannene er generelt større enn hunnene [2]. De korte beina er typiske for mårfamilien. Snuten er spiss, ørene er avrundede og værhårene lange. Hodet er lite og sitter på en lang, kraftig hals [1].

Sporene er hoppende parspor. Forbeina setter avtrykk på omtrent 2 centimeter i lengde og 1,5 i bredde, bakbeina på 3,5 og 1,3. Avføringen er pølseformet, snodd og spiss i enden, omtrent 5 millimeter tykk, og ligger ofte på en forhøyning i terrenget [3].

### Hvor stor er en røyskatt?

Kroppen er 18–31 centimeter lang, og halen kommer i tillegg med 5–12, ifølge FHI [3]. Hannene er generelt større enn hunnene [2]. Store norske leksikon oppgir en kroppslengde på 17–33 centimeter [1]. For Sverige oppgir Svenska Jägareförbundet en kropp på 16–29 centimeter og en hale på 8–12 [7].

> **Tallene spriker**
>
> I en norsk studie av 137 røyskatt fanget på to steder (101 hanner og 36 hunner) veide hannene i snitt 201,8 gram og hunnene 85,1, mer enn dobbelt så mye [8]. Hannen kan veie litt over 115 gram, skriver Store norske leksikon, som også påpeker at størrelsen varierer mye fra sted til sted i utbredelsesområdet [1, 2]. FHIs 450 gram er en øvre grense [3].

### Røyskatt, snømus, mink eller mår? Slik skiller du dem

Snømus er mindre enn røyskatt og har kortere hale [9]. En snømus kan forveksles med en røyskattunge, og halen er det letteste å se på [10]. Hos røyskatt er halen litt over en tredel av kroppslengden, hos snømus under en fjerdedel [1, 9].

Se så på haletippen. Røyskatten har en svart dusk. Noen snømus har noen få svarte hår helt ytterst på halen, men ingen dusk [10]. Om vinteren kan begge være hvite [3, 9]. Da er det den svarte halespissen som gjør det lett å skille røyskatt fra snømus [3]. Snømushanner veier gjerne 40–100 gram og er 19–23 centimeter lange med hale, mens hunnene veier 20–40 gram og er 17–18 centimeter [10].

Røyskatt kan fange og drepe snømus, og derfor holder snømusa seg som regel unna steder som lukter røyskatt [10].

Mink og mår kan bli mye tyngre. En minkhann kan veie inntil 1,5 kilo og de største mårene 2 kilo, mens FHI oppgir 450 gram som øvre grense for røyskatt [3, 11, 12]. Villminken er vanligvis mørk sjokoladebrun til svart og holder seg nær vann. Nesten alle mink har en hvit flekk på haken [11]. Måren har en skittengul strupeflekk og en buskete hale, mens røyskatten har en svart dusk [2, 13].

## Hermelin: brun om sommeren, hvit om vinteren

I november får røyskatten hvit pels. I mars–april skifter den tilbake til sommerdrakt. I Sør- og Mellom-Europa er pelsen brun hele året [2]. Kildene er ikke helt enige om hvor hvit den blir i Norge. Artsdatabanken og FHI skriver at vinterpelsen er helt hvit bortsett fra halen, mens Store norske leksikon knytter den helt hvite pelsen til nordlige områder [1, 2, 3].

Det hvite skinnet var tidligere et verdifullt pelsverk som gikk under navnet hermelin, og det ble brukt som fôr i kostbare kapper [1, 3].

Hvorfor skifter dyr farge? En oversikt fra 2018 omfatter mer enn 20 arter av pattedyr og fugler som blir hvite om vinteren. Den fant at hovedfunksjonen er kamuflasje mot snø, og at dagslengden er den viktigste driveren for når skiftet skjer. Forfatterne peker også på at slike arter blir tydelige mot bar mark når snødekket varer kortere, og at fargeskiftet er lite fleksibelt, så tilpasning over generasjoner trolig må til [14].

## Hvor i Norge finnes røyskatten?

Røyskatten hører til urfaunaen vår og finnes i hele landet unntatt Svalbard [1, 2]. Den holder seg ofte nær bebyggelse, og ellers foretrekker den åpent terreng med steingjerder eller ur å gjemme seg i [2]. Den kan også finnes i kantsoner mellom skog og barmark og langs elveleier, og den trenger gjemmesteder i ur og røyser [1].

SSBs jaktstatistikk teller felte dyr, og tallene bygger på det jegerne selv rapporterer [5]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt 590 røyskatt i Nordland, 400 i Troms og 130 i Trøndelag. Av fylkene med publisert tall hadde Telemark og Agder færrest, 10 hver. For Oslo, Østfold, Akershus og Vestfold har SSB ikke publisert tall. I jaktåret 2023–2024 var tallene 400 i Nordland, 360 i Troms, 210 i Trøndelag og 140 i Innlandet. SSB oppgir tallene i hele tiere [4].

Funn med åpen lisens i GBIF gir en annen rekkefølge. Av 5 543 funn fra 2000 til 2025 er 1 336 gjort i Finnmark, 1 115 i Vestland og 1 056 i Nordland. Færrest er det i Oslo (7) og Vestfold (14). Over fire av ti funn kommer fra ett prosjekt: 2 431 av 5 543 (43,9 prosent) er registrert av NINAs viltkameraer for overvåking av smågnagere på fjellet. Funntallene viser derfor også hvor kameraene står, og ikke bare hvor røyskatten lever [15]. Jakttallene måler noe annet igjen, nemlig felte dyr [5].

## Røyskattåret: paring om sommeren, unger våren etter

**Paring.** Paringstiden er vanligvis mai–juli, ifølge Artsdatabanken. Hannene blir kjønnsmodne ved om lag ett år. De fleste hunner har paret seg før første fødselsdag, ofte allerede som fem til åtte uker gamle småunger [2].

**Forsinket innplanting.** Røyskatten har forlenget drektighet: det befruktede egget fester seg ikke i livmora med en gang. Selve drektigheten varer bare om lag 30 døgn, men tiden mellom paring og fødsel kan bli opptil et år [2]. En ny tolkning av eksisterende data om formeringen foreslår at røyskatten i tillegg kan ha superfetasjon, altså at hunnen blir befruktet mens hun allerede er drektig [16].

**Unger.** Ungene fødes vanligvis i april og mai, men kan komme alt i februar–mars. Kullet er oftest fem til åtte unger, og i smågnagerår kan det bli et tosifret antall. Yngelbolet er ofte polstret med mose, tørt gress og fjær. Det kan ligge i mange slags hulrom, for eksempel i steinrøyser eller hule trær. Ungene er blinde ved fødselen og åpner øynene når de er omtrent seks uker gamle [2]. Ifølge Store norske leksikon er de uavhengige av mora innen omtrent åtte uker, mens FHI skriver at hunnen og ungene er sammen til juli eller august [1, 3].

> **Tallene spriker**
>
> Kildene oppgir ulike datoer og kullstørrelser. Artsdatabanken: paring i mai–juli, fødsel i april–mai (februar–mars er mulig) og fem til åtte unger som det vanligste [2]. Store norske leksikon: paring i mai–juni, fødsel i februar–mars og et snitt på seks unger. FHI: paring i mai–august, fødsel i april eller mai året etter og fem til tolv unger. FHI knytter kullstørrelsen til tilgangen på smågnagere, Store norske leksikon til tilgangen på mat [1, 3].

**Levetid.** Ifølge Artsdatabanken lever en røyskatt i snitt bare halvannet år og sjelden over fire. Store norske leksikon oppgir en vanlig levealder i naturen på ett til to år [1, 2].

## Hva spiser røyskatten?

Smågnagere dominerer menyen [3]. En norsk studie av mageinnholdet hos 137 røyskatt, fanget på to steder, fant smågnagere først, så menneskeskapt mat, fugler, insektetere og virvelløse dyr [8]. De vanligste byttedyrene var klatremus (*Myodes glareolus*) og fjellmarkmus (*Microtus oeconomus*) [8, 17]. Forskerne fant ingen tegn til at hanner og hunner spiste ulikt, og ingen signifikant forskjell mellom årstidene. De konkluderer med at røyskatten i Norge er en generalist som kan dra nytte av matavfall nær fast bosetning og hytter [8]. Den forsyner seg også gjerne av fiskerester og husholdningsavfall [2].

Ellers kan den ta hareunger, fugleegg og fugler opp til skogsfuglstørrelse [2]. Fugleunger, meitemark, insekter, frosk og bær er også på menyen [3]. Røyskatten hamstrer mat og samler også andre ting. Det er observert at den har fraktet spiker til en lagringsplass [2].

Jakten foregår mest om natten. Fangsten blir ofte større enn behovet, og resten lagres til magrere tider. Om vinteren kan den jakte under snøen, i gangene til smågnagerne [1]. Forskere som testet ni kamerafeller under snøen i et subarktisk område, fikk registrert røyskatt og to andre småpattedyr mens fellene sto ute gjennom vinteren [18].

## Alene, nysgjerrig og på jakt under snøen

Hannens område er ofte tre til fire ganger større enn hunnens, som vanligvis strekker seg noen hundre meter utover [3]. Størrelsen endrer seg gjennom året med mattilgangen, og ofte blir et dyr boende på samme sted hele livet [2]. Et dyr har gjerne flere hi innenfor området, for eksempel i et hult tre, en fjellsprekk eller en steinur [3]. Hannene tar vanligvis territorium nær stedet der de ble født, og de holder andre hanner unna. Hunner kan få være med i en hanns område, og sammen forsvarer de det mot inntrengere. Ellers lever røyskatten mest for seg selv, og unge dyr slipper til i de eldres områder i noen grad [2].

Lukt er det viktigste kommunikasjonssignalet. Dyrene markerer med ekskrementer, urin og sekret fra analkjertler, og markeringene viser både territoriegrenser og sosial status [2]. Røyskatten kan hvine skingrende. Hunnen holder kontakten med ungene ved å knurre, og slike lyder demper også aggresjon mellom dyr [3]. En sint røyskatt kan lage en skarp, smekkende lyd, og dyrene bruker kurring for å ta kontakt med hverandre [2].

Døgnet rundt kan røyskatten være på farten, men helst om natten og i skumringen [3]. Svenska Jägareförbundet skriver at hermelinen i Sverige er mest nattaktiv om vinteren og mer dagaktiv om sommeren [7]. Den klatrer utmerket og svømmer godt. Luktesansen er god og nattsynet rimelig bra, men synet er ellers dårlig. Av natur er den svært nysgjerrig [3]. Røyskatten kan selv bli byttedyr for rev, rovfugler og ugler. Rester av den er funnet i avføring og gulpeboller fra blant annet rødrev, kongeørn og hubro [2].

## Røyskatt i hus og hytte

Av og til kan røyskatten slå seg ned i eller under bygninger, skriver FHI. Hamstrer den mange gnagere der, kan de døde dyrene gi luktproblemer. Samtidig ser mange den som et nyttedyr der det er mye mus [3]. Forsvinner musene utenfor, søker røyskatten trolig innendørs, der den finner mus å jakte på. Jakter den inne, kan den krafse opp isolasjon i gulv, vegger og tak [2]. Kommer den inn i oppholdsrom, kan den ødelegge inventar, og du hører den ofte krafse [3].

Er røyskatten et skadedyr? Normalt gjør den ingen skade, skriver FHI [3]. Kan den ta høner? Artsdatabanken skriver at den kan ta fugler opp i skogsfuglstørrelse [2].

> **Blir du bitt?**
>
> Dette er FHIs råd om bittskader generelt, ikke om røyskatt spesielt. Ifølge FHIs håndbok for helsepersonell er bittskader en betydelig risiko for infeksjon, og såret bør alltid rengjøres straks. Bruk såpe og rennende vann. Les mer hos [FHI](https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/temakapitler/bittskader-og-infeksjoner/) [19].

Slik holder du røyskatten ute, ifølge FHI: sikre bygget og tett alle åpninger dyret kan bruke, også hull og sprekker høyt oppe, for røyskatten klatrer godt. Den gnager seg ikke gjennom myke tettematerialer som byggskum og plastnetting. Gift er ikke tillatt, og FHI anbefaler ikke ultralyd- eller vibrasjonsapparater, siden det ikke finnes vitenskapelige undersøkelser som viser at de virker [3].

Gjør røyskatten skade, kan den skadelidte selv ta ut bestemte individer. Viltforskriften § 3-4 tar med røyskatt blant artene som gjelder, og uttaket må være nødvendig for å hindre skade på blant annet avling, husdyr, tamrein og skog. Den skadelidte skal uten ugrunnet opphold melde fra om uttaket til kommunen. Dessuten må fem vilkår i § 3-3 være oppfylt: skaden må være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, forebyggende tiltak må være forsøkt i rimelig grad, uttaket må rettes mot dyret som gjør skade og kunne stoppe eller klart begrense skaden, og det må ikke true bestandens overlevelse [20]. FHI skriver at skadefelling kan skje hele året uten særskilt tillatelse. I tettbygd strøk er våpenbruk i alminnelighet forbudt, og da må tillatelse hentes fra politiet før felling [3].

## Smågnagerår og røyskattår

Der smågnagerbestanden svinger mye, svinger røyskatten også. Den trives best når det er mange gnagere, og i gode år blir kullene større. Slik er det typisk i nord, også i Norge [1]. Motsatt er matmangel den vanligste dødsårsaken. Kollapser smågnagerbestanden, dør røyskatter i hopetall [2].

Smågnagerne svinger i sykluser. Toppårene for mus og lemen kommer med tre til fire års mellomrom, og året etter er nesten alle borte igjen. I desember 2025 meldte NINA at et godt smågnagerår var ventet i 2025 fra Nordland og sørover, men at oppgangen uteble. En mild vinter med islag bidro til at bestandene krasjet i store deler av landet. Tallene kommer fra overvåking i fjellet [21]. COAT regner røyskatt og snømus blant rovdyrene som har spesialisert seg på smågnagere [22]. I det nasjonale overvåkingsprogrammet for smågnagere fanger kamerafeller i åtte fjellområder også opp røyskatt og snømus [21].

En norsk studie i Sørøst-Norge brukte snøsporing fra 2007 til 2014, og den skilte ikke røyskatt fra snømus. Forekomsten av de to, og av mår, hang positivt sammen med veksttakten hos smågnagerne. Rødreven viste ikke det samme mønsteret. Jordbruksland var viktig for alle rovdyrene i studien. Jo flere smågnagere det var, desto mindre betydde det for mårdyrene [23].

Hva gjør røyskatten med smågnagerne? En oversikt over 40 års studier i vest-sentrale Finland viser sykluser på 3–5 år hos markmus. Røyskatt og snømus, regnet samlet, sto for 77 prosent av drapene på markmus, mot 22 prosent for rovfugler. I et eksperiment med områder på 2,5–3 kvadratkilometer uteble den vanlige nedgangen i markmus sommeren etter når både små mårdyr og rovfugler ble redusert. Der bare snømus ble redusert, og i kontrollområdene, gikk bestanden ned. Forfatterne mener at den samlede effekten av små mårdyr og rovfugler trolig forklarer de kraftige syklusene hos markmus i Nord-Europa [24].

I SSBs tabell 03886 var antall felte røyskatt høyere enn både året før og året etter i jaktårene 2002–2003, 2005–2006, 2008–2009, 2011–2012, 2015–2016 og 2018–2019. Det er tre til fire år mellom toppene [25]. Det ligner på avstanden mellom smågnagernes toppår [21]. Det er et mønster i fellingstallene. NINA skrev i 2021 at det mangler kunnskap om hvor godt SSBs jaktstatistikk for mårdyrene speiler bestandsutviklingen, og at det samme gjelder for de fleste artene [26].

## Jakt og fangst: mellom 730 og 2 985 felte i året 2001–2023

Hvor mange røyskatt felles? Fra 2001–2002 til 2022–2023 felte jegerne mellom 730 (2013–2014) og 2 985 (2002–2003) i året, med topper hvert tredje eller fjerde år [25]. Svarprosenten har vært over 90 siden 2001–2002 [5]. Fra 2023–2024 står tallene i en ny tabell med brudd i serien: 1 270 felte i 2023–2024 og 1 520 i 2024–2025 [4, 5]. De bør ikke leses som en fortsettelse av de eldre tallene. SSB oppgir fire brudd i serien, alle fordi beregningsmåten ble endret: det siste i 2023–2024, de tre andre i 1993–1994, 1999–2000 og 2001–2002 [5].

SSB oppdaterte statistikken sist 19. november 2025. Neste publisering, planlagt 28. august 2026, har SSB utsatt på ubestemt tid, så 2024–2025 er det siste jaktåret med publiserte tall [5].

I dag jaktes og fanges røyskatt mest som viltstell og ikke for pelsens skyld, skrev NINA i 2021. Samme rapport sier at god dokumentasjon mangler på hvilken betydning røyskatt og mår har for bestandene av andre småviltarter [26].

Røyskatt har jakttid over hele landet fra 21. august til 15. mars. Jakttidsforskriften gjelder fra 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 [27]. Fangst kan bare drives innenfor fastsatte jakt- og fangsttider for arten, og bare med de artene, fellene og kravene som står i vedlegg 1 til utøvelsesforskriften [28].

Fangstbur av netting er tillatt til røyskatt, og buret skal passe arten. Feller som dreper viltet, og som står på bakken eller under to meter fra bakken eller fast snødekke, skal stå i kasser. Åpningen kan ikke være større enn 35 millimeter for røyskatt, og slagmekanismen skal sitte minst 30 centimeter fra åpningen. Vedlegg 1 har en liste over godkjente drepende feller for røyskatt, blant annet Bélisle Super X 110 og B.M.I 60. Levendefeller skal ses til hver morgen og kveld, men elektronisk tilsyn kan erstatte fysisk tilsyn. Drepende feller skal ses til minst en gang i uken. Fanget lovlig vilt skal avlives umiddelbart og uten unødig lidelse [28].

**Status og forvaltning.** Er røyskatten fredet eller truet? Nei. Den har jakttid over hele landet og er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, uendret fra 2015 [6, 27]. Den regnes også som livskraftig på IUCNs liste [1].

Hvor mange røyskatt er det i Norge? Gode bestandstall mangler, skriver rødlistevurderingen fra 2021. Observasjoner og jaktstatistikk tyder ifølge Pedersen m.fl. (2021) på svak vekst de siste årene. Norge har anslagsvis 1–5 prosent av den europeiske bestanden og under 1 prosent av den globale [6]. I andre nordiske land er bildet et annet. I Finland viste snøsporing fra 1989 til 2003 en nedgang for røyskatt [29]. I Danmark ble arten i 2019 ført som nær truet på den danske rødlista, fordi tettheten og bestandsutviklingen er ukjent [30].

Viltressursloven erstattet viltloven fra 1981 den 1. juli 2026. Jakt og fangst er tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov [31]. Fra 1. januar 2025 har Landbruksdirektoratet ansvaret for de høstbare viltartene, mens Miljødirektoratet fortsatt skal sette jakt- og fangsttidene, skrev Miljødirektoratet i januar 2025 [32].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [17]
- Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 1 520 dyr. Felte røyskatt i småviltjakta, hele landet. [4]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 5 543 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j33k5w> [34]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 24,1 % (1 336 funn), Vestland 20,1 % (1 115 funn), Nordland 19,1 % (1 056 funn), Troms 9,9 % (548 funn), Trøndelag 7,6 % (423 funn) [34]

## Kilder

- [1] Eli Knispel Rueness (2026). røyskatt. Store norske leksikon. <https://snl.no/røyskatt> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Artsdatabanken (2015). Røyskatt – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://www.artsdatabanken.no/arter/takson/31220/beskrivelse> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Røyskatt - FHI. <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/pattedyr-andre/royskatt/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [4] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (røyskatt, hele landet og fylker). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt – SSB. <https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/smavilt-og-radyrjakt?fane=om> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [6] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av røyskatt (Mustela erminea). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [7] Svenska Jägareförbundet. Hermelin - Svenska Jägareförbundet. <https://jagareforbundet.se/viltarter/daggdjur-hela-listan/hermelin/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Svenska Jägareförbundet (ingen åpen lisens oppgitt).
- [8] Piontek, Aleksandra M.; Wierzbowska, Izabela A.; Bevanger, Kjetil M.; Tokarz, Wojciech M. (2015). Comparison of the diet of stoat (Mustela erminea) in relation to sex and season in Norway. Mammal Research 60: 321-328 (sammendrag via Nasjonalt vitenarkiv). <https://doi.org/10.1007/s13364-015-0237-x> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent via Nasjonalt vitenarkiv, NVA).
- [9] Eli Knispel Rueness (2026). snømus. Store norske leksikon. <https://snl.no/snømus> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [10] Artsdatabanken (2015). Snømus – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31222/beskrivelse> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [11] Artsdatabanken. Mink – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31227/beskrivelse> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [12] Folkehelseinstituttet (FHI). Mår - FHI. <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/pattedyr-andre/mar/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [13] Artsdatabanken. Mår – Beskrivelse | Artsdatabanken. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/31214/beskrivelse> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [14] Zimova, Marketa; Hackländer, Klaus; Good, Jeffrey M.; Melo-Ferreira, José; m.fl. (2018). Function and underlying mechanisms of seasonal colour moulting in mammals and birds: what keeps them changing in a warming world?. Biological Reviews 93: 1478-1498. <https://doi.org/10.1111/brv.12405> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [15] GBIF.org, funn fra Artsobservasjoner (Artsdatabanken), NINA og andre norske datasett (2026). GBIF Occurrence Download (røyskatt, Norge, CC0 og CC BY): funn per fylke, 2000–2025. <https://doi.org/10.15468/dl.zfr78b> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (bare poster med CC0 eller CC BY 4.0).
- [16] Dean, Rebecca; Yamaguchi, Nobuyuki (2020). Does the combination of embryonic diapause and superfoetation occur in the stoat Mustela erminea? A reinterpretation of existing data. Mammal Review 50: 331-335. <https://doi.org/10.1111/mam.12217> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [17] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av klatremus (Myodes glareolus) og fjellmarkmus (Microtus oeconomus); brukt for de norske artsnavnene. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [18] Soininen, Eeva M.; Jensvoll, Ingrid; Killengreen, Siw T.; Ims, Rolf A. (2015). Under the snow: a new camera trap opens the white box of subnivean ecology. Remote Sensing in Ecology and Conservation 1: 29-38. <https://doi.org/10.1002/rse2.2> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [19] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Bittskader og infeksjoner – håndbok for helsepersonell - FHI. <https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/temakapitler/bittskader-og-infeksjoner/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [20] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) - Lovdata. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [21] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Smågnagerkrasj gir trøbbel for livet i fjellet. <https://www.nina.no/aktuelt/alle-artikler-og-nyheter/smagnagerkrasj-gir-trobbel-for-livet-i-fjellet> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [22] COAT (Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra) (2026). COAT > Moduler > Smågnagere / Sáhpánat. <https://www.coat.no/Smagnagere> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © COAT («Copyright 2026 COAT»); ingen åpen lisens oppgitt.
- [23] Cano-Martínez, Rocío; Carricondo-Sanchez, David; Devineau, Olivier; Odden, Morten (2021). Small rodent cycles influence interactions among predators in a boreal forest ecosystem. Mammal Research 66: 583-593. <https://doi.org/10.1007/s13364-021-00590-7> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [24] Korpimäki, Erkki; Banks, Peter B.; Klemola, Tero (2025). Insights From Observations and Large‐Scale Field Experiments on Vole Population Cycles in Northern Europe: A 40‐Year Study of Predator–Prey Interactions. Ecology and Evolution 15: e71419. <https://doi.org/10.1002/ece3.71419> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [25] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie, jaktårene 1991-1992 til 2022-2023 (røyskatt, hele landet). <https://www.ssb.no/statbank/table/03886> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] Pedersen, Hans Chr.; Follestad, Arne; Lorentsen, Svein-Håkon; Nilsen, Erlend B.; m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hdl.handle.net/11250/2733527> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA).
- [27] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [28] Lovdata (2002). Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - Lovdata. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [29] Hellstedt Paavo, Sundell Janne, Helle Pekka, Henttonen Heikki (2006). Large‐scale spatial and temporal patterns in population dynamics of the stoat, Mustela erminea , and the least weasel, M. nivalis , in Finland. Oikos 115: 286-298. <https://doi.org/10.1111/j.2006.0030-1299.14330.x> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [30] Konradsen, Sofie Nørgaard; Havmøller, Linnea Worsøe; Krag, Charlotte; Møller, Peter Rask; m.fl. (2024). Elusive mustelids—18 months in the search of near‐threatened stoat (Mustela erminea) and weasel (M. nivalis) reveals low captures. Ecology and Evolution 14: e11374. <https://doi.org/10.1002/ece3.11374> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [31] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [32] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt  - miljodirektoratet.no. <https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/januar-2025/landbruksdirektoratet-overtar-ansvar-for-hostbart-vilt/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [34] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [38] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Røyskatt i Norge: kjennetegn, hermelin og smågnagerår. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/royskatt