# Røye (Salvelinus alpinus) > Røye i Norge: røye og sjørøye, dvergrøye og dypvannsrøye, fangst i elvene, regler for fiske og Mattilsynets råd om kvikksølv. - Nettside: https://natursans.no/arter/roye - Familie: [Laksefisker](https://natursans.no/grupper/laksefisker.md) (*Salmonidae*) - Andre navn: nordsamisk: valas · engelsk: Arctic char · bleike (nynorsk) · bleke · gautefisk · gautefisk (nynorsk) · gib · gib (nynorsk) · kolmunn · kolmunn (nynorsk) · røe · røe (nynorsk) · rør · røyr (nynorsk) · sjørøye · sjørøye (nynorsk) · stilk · stilk (nynorsk) · storrøye · storrøye (nynorsk) · vassrør · vassrøyr (nynorsk) · Arctic charr (engelsk) · Arctic Charr (engelsk) · Charr (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Røya er Norges nest vanligste ferskvannsfisk, etter ørret. Den lever i kaldt og rent vann i alle fylker [1, 2]. Sjørøya er samme art, men vandrer ut i sjøen om våren, og den finnes fra Nordland og nordover [1]. I flere innsjøer lever flere røyeformer side om side [3, 4]. Røya er tilpasset kaldt vann, og SNL regner den som den ferskvannsfisken som trolig taper mest på oppvarmingen [1]. ## Hurtigfakta - Norgesrekord røye: 8,285 kg [14] - Rekord sjørøye: 2,670 kg [14] - Innsjøer med røye: Ca. 10 000 innsjøer [2] - Sjørøye i elvefiske 2025 (foreløpig): 2 920 sjørøye [18, 35] - Rødliste: Livskraftig (LC) [2, 36] - Kvikksølvråd: Ikke over 1 kg [39] - Gyting: Høst [1, 8, 11] ## Kjennetegn og forveksling: gytedrakt, ørret og bekkerøye Røye, ørret og bekkerøye hører alle til laksefamilien [1, 5, 6]. I gytetiden er røya lett å kjenne igjen. Da blir buken rød og skinnende, og bryst- og bukfinnene får hvit kant. Drakten er tydeligst hos store og gamle fisk, og hannene kan få de kraftigste fargene [1]. Røyer har generelt lyse prikker mot en mørkere grunnfarge [7]. Ørret fra rennende vann er som regel mørk, og på sidene har den mange svarte og røde flekker. Sjøørret blir sølvglinsende [5]. Bekkerøya er nært beslektet med røya, men er biologisk mer lik ørret. Den skiller seg fra røya ved mange striper i blått eller grønt og svart på ryggen. Arten er ikke naturlig i Norge. Den ble satt ut første gang i 1883 og senere i forsurede vann i 1970–1990, og en oversikt fra 2018 fant over 200 levedyktige bestander [6]. Småvokst røye fra dype innsjøer har ofte store øyne, som hjelper den å finne mat i mørket [1]. ## Én art, to levemåter: røye i innsjø og sjørøye Det finnes to hovedtyper røye i Norge. Ferskvannsrøya blir i ferskvann hele livet, i alle landsdeler. Sjørøya går fram og tilbake mellom ferskvann og sjø. Skillet er ikke skarpt. I en sjørøyebestand vandrer ikke alle til sjøs, og samme fisk kan gå ut noen år og bli i ferskvann andre år [1]. De fleste norske sjørøyevassdragene har også fisk som blir i ferskvann, og grensen mellom gruppene er ikke klar [8]. Sjøoppholdet er kort. Ifølge SNL er de fleste ute fire til seks uker i fjordene, og overvintringen trenger ikke å skje i hjemvassdraget [1]. HI oppgir 30–60 dager og at sjørøya alltid overvintrer i ferskvann [8]. Utvandringen skjer på våren, og sjørøya er som regel tilbake i elva i juli [1, 8]. Turen koster. I en undersøkelse over 25 år av sjørøye og ørret i Nord-Norge var dødeligheten per døgn 5–15 ganger høyere i sjøen enn i ferskvann, og høyest for fisk på første tur [9]. Gevinsten for sjørøya er mat: den drar ut på havet for å vokse seg stor [1]. ## Flere røyer i én innsjø: dverg, dypvannsform og kannibal Røya varierer mer enn både laks og ørret i form, atferd og livshistorie [8]. Normalrøya er den vanlige formen i de fleste innsjøer. Den holder til i de øvre vannlagene og tar ofte dyreplankton ute i åpent vann [1]. Dypvannsrøye er ikke en egen art, bare et navn på røye som lever dypt i store innsjøer [10]. I en del dype innsjøer finnes en småvokst form, ofte kalt dvergrøye, som vokser langsomt og sjelden blir over 20 cm. Formene har ofte egne gyteplasser og gytetider, og de er genetisk skilt fra hverandre [1]. **Skogsfjordvatn.** Her lever tre røyeformer: en som lever og gyter grunt, en stor fiskespisende dypvannsform og en liten dypvannsform som tar bunndyr [11, 12]. De gyter til ulik tid. Den grunne formen gyter tidlig i oktober, den lille dypvannsformen i november og den store i desember [11]. **Tinnsjøen.** Tinnsjøen ved Rjukan er 460 meter dyp. Røya der har delt seg i fire former: en planktonspiser i alle habitater utenom det dypeste, en dverg i grunt til moderat dyp, en fiskespiser og en tidligere ubeskrevet form i det dypeste partiet. De fire er genetisk forskjellige, og forfatterne mener at sammenfallet mellom genetisk isolasjon og leveområde tyder på økologisk artsdannelse [3]. Den minste formen ble oppdaget da biologer så en dokumentarfilm om vraket av ferga «Hydro», som ble senket i 1944. Filmen viste små, nesten gjennomsiktige fisk ved vraket. Forskerne fikk 32 fisk i feller på 150–350 meters dyp, med ridderost som agn. Den er under ti centimeter lang, veier ett til fem gram og får trolig færre enn femti egg [4]. Dyplevende røye kan også bli stor. Kolmunn i Randsfjorden og gautefisken i Tinnsjøen lever av annen fisk og er ofte kannibaler [1]. ## Hvor stor blir røya? Det kommer an på hvilken røye du snakker om. I tette bestander blir fisken liten, og normalrøya blir da sjelden over 30 cm. Når forholdene er gode, kan det lett bli for mange røyer, og da strekker ikke maten til, så fisken blir mager. Holdes bestanden nede, blir fisken av utmerket kvalitet, skriver SNL. Forskere ved UiT har undersøkt dette i detalj i Takvatn [1]. En annen studie, av en småvokst bestand i en subarktisk innsjø, viste at de fleste røyene ble kjønnsmodne tidlig, vokste sakte til 13–14 cm og sjelden ble eldre enn seks år. Noen få gikk over til kannibalisme, vokste til over 40 cm, ble kjønnsmodne senere og ble eldre [13]. Er det færre fisk, kan røya nå 2–3 kilo, som i mange innsjøer på Finnmarksvidda [1]. Sportsfiskerekorden for røye i ferskvann er 8,285 kilo, tatt i Skogseidvannet 2. mai 2002, og for sjørøye 2,670 kilo, tatt i Eibyelva 26. juli 2017. Begge er fra Villmarksliv [14]. Røye kan bli 25 år gammel, viser overvåkingen på Svalbard og Bjørnøya [15]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Rekorden på 8,285 kilo er én registrert fisk fra Norge [14]. SNL skriver at kolmunn i Randsfjorden kan nå rundt ti kilo [1]. HI skriver at kjønnsmodne røyer kan veie fra 3 gram til 12 kilo, som eksempel på variasjonen i arten som helhet, og viser til Klemetsen m.fl. (2006) [8]. For de minste dypvannsrøyene i Tinnsjøen oppgir SNL 1–4 gram for de få fiskene som var fanget [1]. UiT oppgir 1–5 gram, og forskerne fikk 32 fisk [4]. ## Hvor i Norge finnes røya? Hvor mange røye er det i Norge? Rødlista svarer med innsjøer, ikke fisk: omtrent 10 000 innsjøer over 0,04 km² har røye, etter en beregning fra 2003, og nesten halvparten av bestandene er satt ut av mennesker [2]. Stasjonær røye finnes i alle fylker, og i Nord-Norge er den svært vanlig. I Sør-Norge var det opprinnelig bare spredte forekomster, og de siste 100–150 årene har det kommet mange utsettinger [1, 2]. Folk har flyttet røye fra gammelt av, så det er vanskelig å si hvor langt den opprinnelig nådde i innlandet. Fordi røya klarer sterk strøm dårligere enn ørret, kom den ikke langt til fjells. Den vandret inn tidlig etter siste istid, trolig som den første av artene [1]. **Sjørøye.** Sjørøye finnes langs kysten fra Nordland og nordover, i rundt 100 vassdrag i Nord-Norge, og mange av bestandene er sårbare [1, 16]. HI skriver i en rapport fra 2026 at den bare forekommer i de tre nordligste fylkene og på Svalbard [8]. SSBs foreløpige tall for 2025 oppgir derimot 11 avlivede sjørøye i Vestland. Av sjørøya som ble avlivet i elvefisket i 2025 (foreløpige tall), tok fiskerne 1 498 i Troms, 909 i Nordland og 502 i Finnmark. De største elvene i 2025 (foreløpige tall) var Salangsvassdraget med 380, Flostrandvassdraget med 303 og Laksvatnvassdraget i Balsfjord med 230 [17, 18]. Dette er fangst i elvefiske, ikke en bestandstelling. Fiske i sjøen er ikke med, og for Numedalslågen, Neiden og Tana er fangst med annet redskap medregnet [19]. ## Røyeåret: gyting om høsten og vinter under isen **Gyting.** Sjørøya gyter alltid i ferskvann [8]. For røye er gyting i rennende vann mindre vanlig enn i innsjøer, og eggene trenger god tilgang på friskt vann. Hunnen graver gytegroper på grusbanker, og eggene kan graves ned der [1]. Røya gyter hovedsakelig på høsten [1], men gytetiden kan avvike med fem måneder innen arten [8]. I videoopptak av 157 gytinger hos frittlevende røye skjedde omtrent halvparten under spermkonkurranse, med i snitt 2,7 hanner [20]. **Gytedrakt.** I en studert bestand varierte både hanner og hunner i hvor rød buk og finner var. En studie av hunnene fant ingen sikker sammenheng mellom fargen og eggenes karotenoider, kondisjon, hvite blodceller eller parasitter. For karotenoidene var sammenhengen negativ og nesten statistisk signifikant [21]. **Vinter.** I en subarktisk innsjø i Nord-Norge holdt både røye og ørret seg mest i strandsonen under isen. De spiste hele vinteren, men mye saktere enn om sommeren, og det ble ikke målt noen vekst [22]. ## Hva spiser røya? Maten følger røyeformen og hvor i innsjøen den står. Normalrøya tar dyreplankton i frie vannmasser. Er det ingen ørret i vannet, står den ofte også i strandsonen og tar bunnlevende virvelløse dyr [1]. Den lille dypvannsformen i Skogsfjordvatn og Fjellfrøsvatn lever mest av fjærmygglarver, små muslinger og små krepsdyr, og næringsnisjen er nesten identisk i de to innsjøene [12]. Det dypeste partiet av Tinnsjøen byr på lite mat, og nesten alt som finnes der, er fjærmygglarver [4]. Store røyer kan ta annen fisk. I en annen studie av en subarktisk innsjø hadde 52 prosent av den fiskespisende dypvannsformen spist røye, og i november–januar var andelen 68–80 prosent [23]. I Skasen i Sørøst-Norge holdt røya seg i dypet selv i juni, og forfatterne mener bestanden er «presset» av konkurranse og av å unngå rovfisk [24]. I den samme nordnorske innsjøen som i vinterstudien over tok røye under 20 cm mest bunnlevende insektlarver under isen, særlig fjærmygg, og krepsdyret Gammarus lacustris. Røye over 20 cm tok mest Gammarus lacustris. Store ørret i samme innsjø var mest fiskespisende om vinteren og tok ungfisk av røye [22]. ## Kaldtvannsfisk i et varmere Norge Ifølge SNL ser røya ut til å tåle høyere temperaturer og mer organisk materiale i vannet særlig dårlig, og gjedde er en art den ikke trives sammen med [1]. Rødlista noterer bestandsnedgang de siste tiårene og reduserte bestander flere steder, men regner arten likevel som livskraftig. Klimaendringer kan ha ført til negative effekter, både direkte og gjennom økt konkurranse fra ørret [2]. **Is og konkurranse.** I 190 norske innsjøer hang lengre isdekke sammen med lavere ørretbiomasse, men bare der ørret levde sammen med røye. I forsøk med simulert isdekke kunne røya vokse i mørket og tok opp mer mat, mens ørreten ikke vokste [25]. **Sjørøya i fangststatistikken.** Fangststatistikk fra 1993 til 2018 for elver i Nord-Norge og på Island viste at høyere temperaturer hang sammen med lavere andel sjørøye og høyere andel sjøørret. For laks var det ingen slik sammenheng. Tok forfatterne hensyn til forskjellen mellom elve- og innsjøsystemer, hadde ørreten begynt å erstatte røya i alle regioner. De advarer om at endringer i forvaltning, fiskernes valg og innsats kan påvirke slike mål [26]. **Andre arter.** Røya er tilpasset kaldt og næringsfattig vann med få konkurrenter, og nye konkurrenter, som regionalt fremmed sik, har gjentatte ganger fortrengt den [27]. **Sjørøya i sjøen.** I fjordene trives sjørøya best der vannet er kaldest. Det er mindre kjent hvordan lakselus påvirker sjørøya enn laks og sjøørret, men eksisterende kunnskap tyder på at arten er svært sårbar [8]. ## Forsuring: omtrent 500 bestander rammet Forsuring var flere steder i Sør-Norge en viktig grunn til at røyebestander forsvant [1]. Rødlista oppgir at omtrent 500 røyebestander ble utryddet eller skadet. Etter hvert som den sure nedbøren har avtatt, antar Rødlista at de fleste skadde bestandene har tatt seg opp igjen [2]. I Ronvatn, en fjellsjø i Sør-Norge, døde røya ut tidlig på 1980-tallet, da pH var 5,2–5,4 i snitt. Etter at pH steg til 5,8–5,9 på 1990-tallet ble 250 røyer fra et nabovann satt ut, og prøvefiske i 2004, 2008 og 2012 viste en relativt tett bestand med flere årsklasser [28]. ## Fiske etter røye: kort, kvoter og isfiske Røye er en av artene det er tillatt å fiske etter i vassdrag [29]. For å fiske innlandsfisk må du som hovedregel ha fiskekort fra grunneieren, enten du står på land i utmark eller fisker fra båt. Mange steder har dessuten lokale fiskeregler [30]. Barn under 16 år har rett til å fiske innlandsfisk gratis mellom 1. januar og 20. august. Det gjelder ikke i vassdrag med laks, sjøørret eller sjørøye [30, 31]. **Sjørøye.** Er du fylt 18 år, skal du betale fiskeavgift til Statens fiskefond når du fisker anadrome laksefisk. Stangfiske i sjøen er unntatt, og avgiften gir ikke rett til fiske et bestemt sted [31, 32]. For sjørøye i vassdrag trenger du i tillegg fiskekort, mens barn under 18 år ikke betaler avgift [30]. I vassdrag kan du bare fiske sjørøye med stang og håndsnøre, og bare i de vassdragene, til de tidene og med de kvotene som står i vedlegg I til forskriften. Forskriften gjelder ikke Tanavassdraget, Neidenelva, Grense Jakobselv, Pasvikelva og Enningdalselva [33]. Sjørøya har egen fisketid og egne kvoter. I Signaldalselva i Storfjord er fisketiden 1.–31. juli, med døgnkvote på én og sesongkvote på fem sjørøye. Utgytt fisk, vinterstøing, er fredet [33]. I sjøen er stangfiske etter anadrome laksefisk i utgangspunktet åpent hele året, men flere steder er det stengt deler av våren, og noen steder er det nullfiskeområder hele året. Av områdene der sjørøya lever, gjelder en slik stenging bare Nordland: der er fiske fra båt stengt 1. mars–31. mai, i Skjerstadfjorden innenfor fylkesvei 17 til 30. juni [1, 34]. Ved utløpet av vassdrag som står i vedlegg I eller II til vassdragsforskriften er alt fiske etter anadrome laksefisk og saltvannsfisk forbudt innenfor 100 meter fra elvemunningen. Unntaket er stang og håndsnøre fra land mens det er åpnet for arten i elva [34]. **Isfiske.** Mange steder tar folk mye røye gjennom isen om vinteren [1]. I innsjøen der forskerne fulgte røye og ørret gjennom vinteren, sto den småvokste røya mest i dypet om sommeren, men under isen holdt den seg mest på grunt vann i strandsonen [22]. ## Sjørøye i elvefisket: hva SSB har registrert SSB teller sjørøye som er avlivet i elvefiske. For 2025 er tallet 2 920 (foreløpige tall), mot 2 817 i 2024 og 2 803 i 2023 [18, 35]. I tillegg ble 1 235 sjørøye sluppet ut igjen (også foreløpig) [18, 19, 35]. Tabellen har sjørøyetall helt fra 1993, med 11 436 det første året og flest i 1999, 19 423 [35]. Innsamlingen har likevel endret seg underveis. Elektronisk rapportering ble mulig fra 2004, og fra 2009 skal fisk som slippes ut igjen, rapporteres. Ifølge SSBs omtale av statistikken samles opplysninger om fangst av sjørøye inn fra og med 2019 [18]. Kvaliteten på tallene for utsluppet fisk er noe usikker de første årene [18, 19, 35]. For statistikken som helhet skriver SSB at fisketider, kvoter og regler er endret i noen elver, og at den reelle fangsten er noe høyere enn den registrerte [18]. NINA fant i 2012 at fangstene i Nordland, Troms og Finnmark var lavest i 2008–2010. Da fangsttallene ble standardisert, gikk det relativt sett dårligere med sjørøya enn med sjøørret og laks, i alle tre fylkene. Fangstratene i vassdragene med tellinger var stort sett 6–25 prosent, og forfatterne mente at for høy beskatning derfor ikke kunne forklare nedgangen. Det finnes få kvantitative data om hvordan bestandene har endret seg i størrelse [16]. ## Røye på Svalbard: fisken i innsjøer som ikke fryser til bunnen Røya har vært den eneste ferskvannsfisken som lever og formerer seg på Svalbard. Rødlista 2021 melder at trepigget stingsild nylig har dukket opp i ett vassdrag, og at noe pukkellaks går opp i elver [36]. Røya lever i praktisk talt alle innsjøer under marin grense som ikke fryser til bunnen, altså dypere enn to meter. Innsjøene preges i stor grad av 1,5–2 m tykk is, en isfri periode på 1–2 måneder og sommervann på opptil 6–7 °C [37]. Sjørøya er trolig til stede i 10–20 vassdrag, men bare fire–fem bestander på Spitsbergen er store, og på Bjørnøya finnes ingen sjørøye [36]. Etter sterk beskatning på 1970- og 1980-tallet ble fisket forbudt i de tre viktigste sjørøyevassdragene i 1993–2000, og siden 2008 er det bare tillatt å fiske i ferskvann i navngitte vann med kvoter [36]. Sysselmesterens forskrift for 2026 gjelder fiskeåret 1. januar–15. oktober, og fiske krever fiskekort fra Sysselmesteren. I 2026 er det åpnet for 24 vann med kvoter fra 10 til 150 fisk over 25 cm, blant dem Linnévatnet (100) og Vårfluesjøen (150). Fangsten skal rapporteres innen 25. oktober [38]. I Ellasjøen på Bjørnøya er noen av de høyeste PCB-verdiene i arktisk ferskvannsfisk målt i stasjonær røye. MOSJ forklarer det med at de største og eldste fiskene spiser yngre røye, og at guano fra sjøfugl når innsjøen. Tallene er hentet fra MOSJs side, sist oppdatert 24. juni 2016. I 2010 var gjennomsnittet for dioksinlignende PCB i røyefilet fra Ellasjøen 42,5 ng/kg våtvekt, uttrykt som TEQ-verdi (laveste og høyeste fisk: 1,93 og 81,3). MOSJ sammenligner med grensen for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB i fisk som kan selges, 6,5 ng TEQ/kg [15]. ## Å spise røye: kvikksølv og forurensede områder Fisken tar opp metylkvikksølv fra føden, og fiskeetende arter har mer enn fisk som tar små byttedyr. Stor, fiskeetende ferskvannsfisk kan ligge over grenseverdien på 0,5 mg per kilo, og fisk over grensen kan ikke selges [39]. > **Kvikksølv i røye** > > Gravide, ammende og barn under fem år advares mot å spise ferskvannsfisk de har fanget selv, uansett størrelse. For alle som fisker til eget bruk har Mattilsynet en landsdekkende advarsel: ikke spis røye over én kilo, ørret over én kilo eller stor gjedde og abbor over ca. 25 cm. Rådet gjelder fisk fra ferskvann. Nivået kan variere fra fisk til fisk i samme vann, og Mattilsynet har ikke oversikt over alle innsjøer. Les rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ferskvannsfisk-og-kvikksolvforurensing) [39]. > **PCB og dioksin** > > Mattilsynet har kostråd for fisk og skalldyr fra flere norske havner, fjorder og innsjøer som lokale utslipp har påvirket [40]. Rådene gjelder bestemte arter på bestemte steder, og under hvert sted står det hvilken fisk og sjømat advarselen gjelder. Sjekk listen for vannet du fisker i. Mattilsynet skriver at advarslene bygger på til dels eldre og begrenset datagrunnlag [41]. Les listen hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/unnga-fisk-og-skalldyr-fra-forurensede-havner-fjorder-og-innsjoer) [40, 41]. Røye oppdrettes også. I 2025 ble det solgt 950 tonn slaktet røye, og det var 60 tillatelser per 31. desember 2025 [42]. ## Status og forvaltning Røye er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, både for Fastlands-Norge og Svalbard. På fastlandet var den det også i 2015 og 2010 [2, 36]. Om sjørøya skriver HI at den har gått tydelig tilbake i hele området den finnes [8]. Miljødirektoratet har fastsatt forskriftene om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og i sjøen, med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven [33, 34]. På Svalbard er det Sysselmesteren som har fastsatt forskriften om røyefiske for 2026. Den hviler på svalbardmiljøloven og forskriften om høsting på Svalbard, og gjelder til 31. desember 2026 [38]. Uten tillatelse er det forbudt å sette ut fisk i vassdrag for kultiveringsformål [43]. Det er også forbudt å transportere levende fisk i og ved vassdrag, men ikke kommersiell transport på vei [31]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [45] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: livskraftig (LC) [45] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 6 842 funn analysert. Nedlasting: [46] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 38,5 % (2 637 funn), Finnmark 20,1 % (1 375 funn), Buskerud 18,2 % (1 242 funn), Troms 6,8 % (463 funn), Innlandet 5 % (343 funn) [46] ## Kilder - [1] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). røye. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av røye (Salvelinus alpinus), Fastlands-Norge med havområder. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Østbye, Kjartan; Hagen Hassve, Marius; Peris Tamayo, Ana-Maria; Hagenlund, Mari; m.fl. (2020). “And if you gaze long into an abyss, the abyss gazes also into thee”: four morphs of Arctic charr adapting to a depth gradient in Lake Tinnsjøen. Evolutionary Applications 13: 1240-1261. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [4] Moe, Trude Haugseth (2020). Hemmelighetene på dypet. UiT Norges arktiske universitet (Labyrint). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Per Pethon; Ole Kirkemo; Leif Asbjørn Vøllestad (2026). ørret. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). bekkerøye. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Alaska Department of Fish and Game. Arctic Char Species Profile. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © State of Alaska (tekst). - [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Råd om akseptabelt utslippsnivå av lakselus. Rapport fra havforskningen 2026-36. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Jensen, Arne Johan; Finstad, Bengt; Fiske, Peder (2019). The cost of anadromy: marine and freshwater mortality rates in anadromous Arctic char and brown trout in the Arctic region of Norway. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 76: 2408-2417. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [10] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). dypvannsrøye. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [11] Smalås, Aslak; Amundsen, Per-Arne; Knudsen, Rune (2017). The trade-off between fecundity and egg size in a polymorphic population of Arctic charr (Salvelinus alpinus (L.)) in Skogsfjordvatn, subarctic Norway. Ecology and Evolution 7: 2018-2024. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Knudsen, Rune; Amundsen, Per-Arne; Eloranta, Antti P.; Hayden, Brian; m.fl. (2016). Parallel evolution of profundal Arctic charr morphs in two contrasting fish communities. Hydrobiologia 783: 239-248. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Amundsen, Per-Arne (2016). Contrasting life-history strategies facilitated by cannibalism in a stunted Arctic charr population. Hydrobiologia 783: 11-19. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Villmarksliv (2025). Sportsfiskerekordene i ferskvann. Klikk.no / Villmarksliv. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [15] MOSJ – Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (Norsk Polarinstitutt) (2016). Pollutants in char. (lest 8. oktober 2026). Lisens: «All rights reserved MOSJ»: ingen åpen lisens oppgitt. - [16] Svenning, Martin-A.; Falkegård, Morten; Hanssen, Øyvind Kanstad (2012). Sjørøya i Nord-Norge – en fallende dronning? NINA Rapport 780. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Generelle bruksvilkår (NVA/NINA); sammendraget brukes som fakta-kilde. - [17] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08991: Elvefiske. Fangst, etter elv/vassdrag, fiskeslag og bruken av fangsten 2024-2025 (per elv og fylke, sjørøye). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [18] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Elvefiske (statistikkside med «Om statistikken»). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08991: Elvefiske. Fangst, etter elv/vassdrag, fiskeslag og bruken av fangsten 1993-2025 (tabellnotater). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [20] Brattli, Magnus B.; Egeland, Torvald B.; Nordeide, Jarle T.; Folstad, Ivar (2018). Spawning behavior of Arctic charr (Salvelinus alpinus): Spawning synchrony, vibrational communication, and mate guarding. Ecology and Evolution 8: 8076-8087. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Nordeide, J. T.; Mohus, Å.; Nicolaisen, O.; Volden, R.; m.fl. (2008). Offspring or ornaments? Is carotenoid-based ornamentation in female Arctic charr, Salvelinus alpinus (L.), condition-dependent and traded off against offspring? Ecology of Freshwater Fish 17: 328-339. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] Amundsen, Per-Arne; Knudsen, Rune (2009). Winter ecology of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in a subarctic lake, Norway. Aquatic Ecology 43: 765-775. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [23] Knudsen, Rune; Gjelland, Karl Øystein; Eloranta, Antti P.; Hayden, Brian; m.fl. (2016). A specialised cannibalistic Arctic charr morph in the piscivore guild of a subarctic lake. Hydrobiologia 783: 65-78. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Sandlund, Odd Terje; Haugerud, Eivind; Rognerud, Sigurd; Borgstrøm, Reidar (2013). Arctic charr (Salvelinus alpinus) squeezed in a complex fish community dominated by perch (Perca fluviatilis). Fauna norvegica 33: 1-11. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [25] Helland, Ingeborg P.; Finstad, Anders G.; Forseth, Torbjørn; Hesthagen, Trygve; m.fl. (2011). Ice-cover effects on competitive interactions between two fish species. Journal of Animal Ecology 80: 539-547. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [26] Svenning, Martin-A.; Falkegård, Morten; Dempson, J. Brian; Power, Michael; m.fl. (2022). Temporal changes in the relative abundance of anadromous Arctic charr, brown trout, and Atlantic salmon in northern Europe: Do they reflect changing climates?. Freshwater Biology 67: 64-77. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Artsdatabanken (2023). Regionalt framande ferskvassfisk. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Hesthagen, Trygve; Saksgård, Randi (2018). Arctic charr (Salvelinus alpinus) re-established in a formerly acidified and highly dilute mountain lake under declining acidic deposition. Fauna norvegica 38: 30-36. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-NC 4.0 (artikkel) – vi bruker bare fakta fra sammendraget. - [29] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) (FOR-2009-06-26-851, sist endret 8. oktober 2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Miljødirektoratet. Veileder: Hvor kan jeg fiske?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [31] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) (LOV-1992-05-15-47, sist endret LOV-2025-06-20-88 fra 1. juli 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Lovdata (2026). Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (FOR-2026-05-18-859). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Lovdata (2026). Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag (FOR-2021-03-15-798, sist endret FOR-2026-04-13-589). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Lovdata (2026). Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen (FOR-2021-03-15-797, sist endret FOR-2025-12-16-2613 fra 1. januar 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08991: Elvefiske. Fangst, etter elv/vassdrag, fiskeslag og bruken av fangsten 1993-2025 (hele landet, sjørøye). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av røye (Salvelinus alpinus), Svalbard. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Norsk Polarinstitutt. Arctic ecosystems in fresh water. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [38] Lovdata (2026). Forskrift om fiske etter røye på Svalbard i 2026 (FOR-2026-01-07-12). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [39] Mattilsynet (2024). Ferskvassfisk og kvikksølvforureining. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [40] Mattilsynet (2023). Dioksin og PCB. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [41] Mattilsynet (2023). Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [42] Fiskeridirektoratet (2026). Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [43] Lovdata (2021). Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål (FOR-1993-11-11-1020, sist endret FOR-2020-12-14-3367 fra 10. september 2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [44] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [50] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Røye i Norge: sjørøye, dypvannsrøye og fiskeregler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/roye