# Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) > Rognkjeks: kjennetegn, størrelse, utbredelse, gyting, rødliste, rognfisket og bruken som rensefisk i lakseoppdrett, med tall til 2026. - Nettside: https://natursans.no/arter/rognkjeks - Andre navn: nordsamisk: rundierpmis · engelsk: lumpsucker · áhkabiddu (nordsamisk) · áhkacincu (nordsamisk) · rognkall · rognkall (nynorsk) · rognkylsa · rognkylsa (nynorsk) · runcuksu (nordsamisk) · steinbit · steinbit (nynorsk) · lumpfish (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Rognkjeks er en rund, klumpete havfisk med sugeskive på buken, og den er vanlig langs hele norskekysten [1, 2]. Hunnen heter rognkjeks og hannen rognkall [1]. Fisket gjelder rogna, som blir til kaviar, og ung oppdrettet rognkjeks settes ut i laksemerder for å plukke lakselus [3]. Rødlista vurderte arten som livskraftig i 2021 [4]. For 2026 anbefaler HI et lavere uttak av rogn [2, 5]. Havforsker Caroline Durif i HI begrunner det med relativt få voksne fisk de siste tre årene [6]. ## Hurtigfakta - Største lengde, HI: Opptil 63 cm [2] - Vanlig levealder, SNL: 7–8 år [1] - Kjønnsmoden, SNL: 2–4 år [1] - Gyting, HI: Februar–mai [2] - HIs kvoteråd for 2026: 270 tonn rå rogn [2, 5] - Norsk rognfangst 2025: 106 tonn rogn [5] ## Kjennetegn: sugeskive og beinknuter Under buken sitter en sugeskive av omdannede bukfinner, og kroppen er kort og tykk. Hunn og hann har ulik farge. Hos hunnen er ryggen gråbrun, mens sidene og buken er lysere og blågrønne. Hannens rygg er blågrå, og buken er lysere. Under gytingen får hannens buk en kraftig oransjerød farge. Beinknuter sitter i flere lengderekker i huden, og første ryggfinne ligger skjult under tykk hud på ryggen [1]. HI mener fasongen er så særegen at rognkjeks ikke forveksles med andre arter. Rognkjølse er et annet norsk navn [2]. ### Rognkjeks eller vanlig ringbuk? HI fører rognkjeks og ringbuker sammen i familien Cyclopteridae [2]. Store norske leksikon har egne familier: rognkjeksfamilien for rognkjeks og ringbukfamilien for vanlig ringbuk [1, 7]. Kildene grupperer de to artene altså ulikt, så inndelingen du møter, avhenger av hvor du leser [1, 2, 7]. Ringbuken lever blant tang og tare langs hele norskekysten, og du finner den ofte sugd fast til bunnen, og da er halen bøyd inn mot kroppen. Den likner et rumpetroll, og fargene varierer mye: brun, rød eller gulaktig [7]. I størrelse er forskjellen stor. Ringbuken blir høyst 15 centimeter lang, mens rognkjeks oppgis til opptil 60 eller 63 centimeter, avhengig av kilde [1, 2, 7]. ## Hvor stor blir rognkjeks? Det kommer an på hvem du spør. HIs faktaboks gir opptil 63 centimeter og 5,5 kilo [2]. Hunnene blir mye større enn hannene, som ifølge Store norske leksikon stopper på 30 centimeter [1]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon setter taket for hunner til 60 centimeter og ti kilo [1]. HIs klimastatus fra 2020 nevner rundt 60 centimeter [8]. Faktaboksen hos HI står på en temaside som sist ble oppdatert 27. februar 2025 [2]. Hvor gammel rognkjeks blir, varierer også mellom kildene. Vanlig levealder er sju til åtte år ifølge Store norske leksikon [1]. HIs temaside sier mer enn 7–8 år, kanskje 15, og klimastatusen fra 2020 setter høyeste alder under ti år [2, 8]. Kjønnsmodningen kommer etter to til fire år [1]. I en merkestudie fra Norskehavet og Irmingerhavet varierte veksten hos merket fisk fra 1,2 til 11,1 centimeter i året. Forskerne mener hanner over 20 centimeter og hunner over 25 centimeter om sommeren kan vokse nok til å nå gytestørrelse våren etter [9]. Rødlista setter generasjonstiden til 5,0 år [4]. ## Hvor i Norge finnes rognkjeks? Rognkjeks lever på begge sider av Nord-Atlanteren, også i Østersjøen, og den er vanlig langs hele norskekysten [1]. Mesteparten av den norske bestanden gyter i Nordland, Troms og Finnmark, selv om det er mye gytefisk også ellers langs kysten [1, 2]. Leveområdet strekker seg sørover til Biscaya og nordover til Island og det nordlige Barentshavet [2]. Tråldata fra Barentshavet for 1980–2012 viser at arten er utbredt i de frie vannmassene der. Omtrent 60 prosent av ungfisken stod i vann på 5–7 grader og 70 prosent av de voksne i 4–7 grader, noe forskerne tolker som en sterk tilknytning til atlantisk vann [10]. Hvor mange egne bestander det finnes, er ikke avklart. HI kaller strukturen i den norske bestanden usikker [2]. En stor genetisk studie fra 2023 fant en hovedinndeling mellom øst- og vestsiden av Atlanterhavet og flere underinndelinger, blant annet i Barentshavet og Norge. Fisk fra Isfjorden på Svalbard skilte seg tydelig ut [11]. En genomstudie fra samme år fant bare svake tegn til bestandsstruktur langs norskekysten, men sterk støtte for lokal tilpasning [12]. HI viser også til en genetisk unik bestand i de sørvestlige fjordene, som kan være ikke-migrerende [13]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor rognkjeks er registrert, ikke hvor mange det er. For 2000–2025 har Vestland flest funn med 459, foran Finnmark (403) og Nordland (256). Troms har 181 og Trøndelag 174. Lenger sør finnes det også funn, blant annet i Akershus (10), Telemark (7) og Østfold (6). Tokt- og forskningsfartøydatasettet fra HI står for 83,7 prosent av de 1 712 analyserte funnene, så fylketallene viser delvis hvor HI har samlet inn prøver [14]. ## Rognkjeksåret: tarebelte, åpent hav og gyting **Gyting.** Eggene gytes fra februar til mai, og hannen inviterer hunnene til gyteplassen han vokter. Befruktede egg blir klebrige og festes til fjell eller stein på bunnen. Eggene fra flere hunner havner i samme klump, og fargen varierer fra hunn til hunn, så klumpen kan være grønn, gul og rød. Hver hunn gyter en syvendedel av kroppsvekten sin [2]. Hannen passer eggene i opptil to måneder, til de har klekket [1, 2]. Rognkjeks gyter normalt én gang i livet, sjelden to [8]. **Oppvekst.** Ungene klekkes om sommeren og vokser opp i tareskogen. Der holder de seg skjult og fester seg til tareblad med sugeskiven, og HI beskriver dem som små knopper. Ved ett års alder, litt større enn en golfball, drar de til åpent hav. Etter to til fire år som planktonspisere der vender de tilbake til kysten for å gyte [2]. **Rognfiske.** Rogn fiskes om våren, mens rognkjeksen er på vei inn mot kysten for å gyte. HIs rådgivningsrapport for 2026 nevner mai–juni, temasiden fra februar 2025 april–juni [2, 3, 4]. Forskriften for 2026 lar fartøy med adgang til fisket starte allerede 1. januar [15]. **Høst.** Rognkjeks regnes som vårgyter, men noen kjønnsmodne individer er rapportert om høsten, skriver HI [3]. Under snorkling ved Frøya i Midt-Norge 6. oktober 2025 så forskere to voksne rognkjeks som tilsynelatende oppførte seg som før gyting, i grunt tareområde. De kaller det overraskende, siden arten ellers regnes som vårgyter. Forfatterne viser til genomisk arbeid som har funnet en liten, genetisk særegen høstgytende gruppe i Norge, og de mener observasjonen støtter det [16]. ## Klumpete, men en langdistansevandrer Rognkjeksen ser ikke ut som en god svømmer. Svømmeevnen virker dårlig, og den er verken atletisk eller strømlinjeformet [1, 17]. Likevel viste en merkestudie at den ofte vandrer langt. Forskerne merket 2 750 rognkjeks over seks år i Irmingerhavet rundt Island og i Norskehavet. Av dem ble 17 gjenfanget, og fire var mer enn 1 000 kilometer fra merkestedet. To fisk merket øst for Island ble gjenfanget ved Danmarks kyst, den ene 1 612 kilometer unna. Forskerne mener rognkjeks ofte vandrer langt mellom sommerens beiteområder i åpent hav og vårens gyteplasser nær kysten, og at Norskehavet er et felles beiteområde for flere ulike bestander [9]. Merkeforsøk på Island viser ifølge HI at fisken også kan vandre langs kysten i gytesesongen [2]. Spekkhoggeren er blant de få kjente rovdyrene på rognkjeks [8]. I Andfjorden i Nord-Norge registrerte forskere 22 tilfeller der spekkhoggere tok byttedyr i vårsesongene 2016–2018, og rognkjeks var det eneste byttet de identifiserte [18]. ## Hva spiser rognkjeks? Hovedføden er plankton i åpne vannmasser [2]. Klimastatusen beskriver næringsvalget som sterkt opportunistisk: de voksne tar mest store planktonorganismer i overflaten og midtvannet. Mageundersøkelser har funnet krill, mysider, ribbemaneter, amfipoder, isopoder, små sil og flerbørstemark. Rognkjeks tar også bunndyr, særlig dyr som lever på tang og tare. Ribbemaneter er en av hovedrettene, og få andre arter konkurrerer om dem [8]. Store norske leksikon regner rognkjeksen blant de få fiskene i norske farvann som spiser maneter [1]. ## Rødliste, bestand og regler **Rødlista.** Rognkjeks er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og den stod som LC også i 2015 og 2010. I vurderingen fra 2021 skrev ekspertkomiteen at nivået i Norskehavet hadde vært høyt og stabilt siden 2016, og at det i Barentshavet hadde vært lavt, men stabilt, siden 2014 [4]. ### Hvor mange rognkjeks er det? HI vurderer bestanden ut fra to tokt, ett i Norskehavet og ett i Barentshavet [2]. For 2024 finnes anslag fra begge. I Norskehavet var det 67 978 tonn og 117 millioner individer, i Barentshavet 31 640 tonn og 40 millioner individer. For Norskehavet i 2025 er anslaget 72 445 tonn og 101 millioner individer. Rapporten fra november 2025 har ikke noe anslag for Barentshavet i 2025: HI skriver at dataene derfra ennå ikke er tilgjengelige. Når bestanden vurderes i august, finnes bare data fra Norskehavet, og HI anslår da gytepotensialet i Barentshavet som snittet av de fire siste årene [3]. HI kaller forekomsten i Norskehavet relativt lav de siste tre årene, i rådgivningsrapporten fra 4. november 2025. Antallet voksne der har svingt mye, med topper i 2015, 2020 og 2022, mens yngelmengden har vært svært stabil de siste 12 årene. I Barentshavet hadde yngelmengden en topp i 2024, men den er ennå ikke synlig blant de voksne. Gytepotensialet, altså mengden egg i vekt, lå i 2025 innenfor konfidensintervallet til referansenivået i Norskehavet. I Barentshavet var det i 2024 lavere enn konfidensintervallet for referansenivået [3]. ### Rådet for 2026 HIs råd for 2026 er et samlet uttak på høyst 270 tonn rå rogn, tilsvarende 1 496 tonn rognkjeks i rund vekt med omregningsfaktor 5,54 [2, 5]. Faktoren var 6,7 fram til 2020, da Fiskeridirektoratet endret den [3]. Rådet for 2025 var 400 tonn rogn [2, 5]. HI begrunner rådet med relativt få voksne fisk i Norskehavet og Barentshavet de siste tre årene, noe som krever ekstra forsiktighet [6]. Rapporten regner med at en kvote på 400 tonn rogn ville gitt et fiskepress på 7,4 prosent i 2026 [3, 5]. Høstingsregelen er bygd slik at fiskepresset skal holdes under 5 prosent [3]. > **Tallene spriker** > > Rødlista fra 2021 gjengir HIs råd som 400 tonn rogn, eller 1 320 tonn fisk [4]. HIs temaside, oppdatert 27. februar 2025, regner 400 tonn rogn som 2 216 tonn fisk, men har kvoteråd og kvote for 2024 i nøkkeltallene [2, 5]. ### Regler for rognfisket i 2026 Fiskeridirektoratet fastsatte forskriften for 2026 (FOR-2025-12-19-2744) 19. desember 2025, og den gjelder hele kalenderåret. Utgangspunktet er et forbud mot å fiske og lande rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark, men fartøy med adgang til fisket kan fiske og lande en ubegrenset kvote rogn [15]. I 2024 og 2025 var båtkvoten ifølge HI henholdsvis 7 500 og 5 000 kilo rogn [2, 5]. Fangstperioden starter 1. januar. Vest for 26° Ø, i de tre fylkene, slutter den 20. juni, og øst for 26° Ø i Finnmark slutter den 10. september. Kvoten kan ikke overføres til et annet fartøy. Skal fisken brukes som stamfisk, kan Fiskeridirektoratet gi dispensasjon fra fredningstiden [15]. Ungdomsfiskeordningen er for ungdom som fyller 12 år senest i 2026 og ikke hadde fylt 25 år da forskriften trådte i kraft, og ikke for manntallsførte fiskere. Ordningen gir inntil 600 kilo utilvirket rogn per fartøy og per person, fra 1. mai til 20. juni vest for 26° Ø og til 10. september i Finnmark øst for 26° Ø. I Nordland, Troms og Finnmark må fartøyet være under seks meter [19]. For fritidsfiske med garn er minste maskestørrelse for rognkjeks 267 millimeter i hele landet [20]. ## Rognfangsten: 1 300 tonn rogn på toppen i 1987, 106 tonn i 2025 Fisket har pågått siden 1950-tallet [2, 4]. Det drives fra småbåter på strekningen Lofoten–Varangerhalvøya. Dybden er 10–40 meter, og noe av fisket skjer lenger ut. Bare kjønnsmodne rognkjeks høstes for rogn [2]. Fra hunnfisken beholdes bare rogna, og den saltes til kaviar [3]. Ifølge HI var landingene på topp i 1987, med 1 300 tonn rogn. Siden begynnelsen av 2000-tallet har de gått jevnt nedover, og HI forklarer det med lav etterspørsel etter rogn. Laveste år var 2014 med 14 tonn rogn [2]. Etter MSC-godkjenningen i 2017 økte deltakelsen fram til 2019, og så falt den igjen [21]. I 2023 var landingene 42 tonn rogn og bare 18 fartøy deltok. I 2024 var kvoten 7 500 kilo rogn per båt, 119 fartøy deltok, og fangsten var 139 tonn rå rogn [2]. Fiskeridirektoratet peker på kvotenedgangen i torskefisket som hovedårsak til at flere fartøy deltok i 2024 [21]. I 2025 deltok 108 båter med en kvote på 5 000 kilo, og landingene ble 106 tonn rogn. Det tilsvarer 27 prosent av HIs anbefalte maksimum [5]. Rogna blir stort sett saltet og sendt til Europa, i første rekke Sverige, hvor den brukes til kaviar. Noe av rogna fra tidlig i sesongen sendes fersk til auksjon i Danmark. Skrottene går stort sett til ensilasje, skrev Fiskeridirektoratet i 2024 [21]. > **Tallene spriker** > > For 2024 har HI 139 tonn rå rogn og 119 fartøy [2]. Fiskeridirektoratet har 152,9 tonn omregnet til utilvirket rogn og 74 fartøy, per 24. september 2024. Direktoratet teller registreringsmerker for fartøy som leverte minst 50 kilo rognkjeks gjennom Norges Råfisklag [21]. For 2019 er tallene 190 fartøy hos HI og 175 hos direktoratet [2, 21]. ### Bifangst i garnene Det finnes et garnfiske etter rognkjeks i Nord-Atlanteren. En gjennomgang av dette fisket fant at de fleste fuglene som ble tatt som bifangst, var dykkeender, skarver og alkefugler. Ifølge forfatterne kan fisket utgjøre en betydelig risiko for noen bestander av dykkende sjøfugl. De peker på store forskjeller mellom land, og på at datagrunnlaget har så store hull at de ikke kan vurdere omfanget fullt ut [22]. Når det gjelder sjøpattedyr, opplyste HI i 2025, i en oppdatering til Sjøpattedyrutvalget, at de har dårlig oversikt over bifangstrisikoen i det norske fisket. Erfaringer fra Island tilsier stor risiko for nise, fordi garnene er grovmaskede og står på grunt vann. HI beskriver det norske fisket som lite i omfang, og det foregår på senvinteren og våren [23]. ## Rognkjeks som rensefisk i lakseoppdrett Rensefisk er fisk som brukes i oppdrett mot lakselus. Metoden kom i bruk mot slutten av 1980-tallet, og i Norge har både rognkjeks og flere leppefisk vært brukt [24]. Mattilsynet omtaler rognkjeks og leppefiskartene berggylt, grønngylt, bergnebb og gressgylt som to grupper, med rensefisk som fellesnavn på begge [25]. All rognkjeks til dette formålet kommer fra oppdrett, men i hovedsak fra villfanget stamfisk [13]. Rognkjeks tåler kulde og brukes derfor over hele landet, mens berggylt og bergnebb brukes fra Trøndelag og sørover [2, 21]. Bare yngelen viser avlusende atferd. Den settes ut i merden når den er omtrent sju centimeter, og slutter å spise lakselus når den nærmer seg 400 gram [3]. ### Hvor mange rognkjeks settes ut? I 2024 ble det satt ut 9 962 tusen rognkjeks i merder med laks og regnbueørret, av 22 512 tusen rensefisk, viser Fiskeridirektoratets Nøkkeltall [26]. Veterinærinstituttet viser til en nedgang for rensefisk samlet: 48,3 millioner i 2021 og 18,9 millioner i 2025. Utsettet var 69 prosent lavere i 2025 enn i toppåret 2019. Instituttet skriver at deler av nedgangen kan skyldes tidligere feilrapportering av utsett og døde rensefisk, og rettelser i rapporteringen til Fiskeridirektoratet. Av all rensefisk som settes ut, er om lag 46 prosent oppdrettet rognkjeks, ifølge Fiskehelserapporten 2025 [27]. > **Tallene spriker** > > For 2024 viser Fiskeridirektoratets Nøkkeltall 22 512 tusen utsatte rensefisk [26]. Fiskehelserapporten 2025 har 24,1 millioner, med data fra direktoratet hentet i februar 2026 [27]. Nøkkeltall viser dessuten 8 656 tusen solgte oppdrettede rognkjeks i 2024, mens 9 962 tusen utsatt rognkjeks omfatter både oppdrettet og villfanget fisk [26]. ### Velferd og sykdom i merdene Veterinærinstituttet kaller dødelighet og tap hos rensefisk et stort velferdsproblem, og det har vært krevende å beregne dødeligheten i prosent [28]. Tap av rensefisk fordeles ikke på årsak. Siden datakvaliteten er svak, kan instituttet ikke fastslå om færre registrerte døde betyr at en mindre andel dør [27]. Veterinærinstituttets faktaark viser til Fiskehelserapporten 2024. For rognkjeks i merd med laks pekte rapporten ut tre hovedårsaker til dødelighet og dårlig velferd: medikamentfri avlusing, håndtering og avmagring [28]. I spørreundersøkelsen for 2025 nevnte fiskehelsepersonell avmagring, håndtering og atypisk furunkulose. Rognkjeks tåler høye sjøtemperaturer dårlig, og utsett i sommermånedene i Sør-Norge ble registrert også i 2025 [27]. Den svømmer dårligere enn laks og trives ikke der strømmen er moderat til sterk [28]. En studie av 160 729 rognkjeks i forsøk og kommersiell bruk 2013–2020 ved en forskningsstasjon i Nord-Norge fant at sykdom var hovedårsaken til dødelighet i klekkerier og små merder. I store merder var transport, sortering og mekanisk avlusing de viktigste årsakene [29]. Blant sykdommene har viruset CLuV vært blant de største utfordringene på landsbasis, særlig i settefiskfasen, men med gradvis færre påvisninger de siste årene. Pasteurellose kan gi svært høy dødelighet, iblant nær total [27]. I januar 2026 meldte HI at smitteforsøk i kar viser at rognkjeks kan bli smittet av parasitten som gir spironukleose hos laks. Havforsker Bjørn Olav Kvamme sier at den derfor ikke kan brukes som rensefisk på anlegg med utbrudd [30]. Alle rensefiskartene har samme vern som matfisk, skriver Mattilsynet [25, 28]. Rensefisk skal normalt fôres daglig og sorteres ut på en skånsom måte før belastende inngrep som avlusing [25]. Sommeren 2025 ble unntaket som lot rensefisk bli stående i enheten under operasjoner, fjernet [28]. Veterinærinstituttet skriver at regelendringen har bidratt til at flere oppdrettere har sluttet å bruke rensefisk [27]. ### Effekt og anbefalinger To oversikter, fra 2022 og 2026, vurderer effekten ulikt. En gjennomgang fra 2022 av Imsland og Reynolds konkluderte med at publiserte data viser at rognkjeks beiter på lakselus og kan redusere lusetrykket betydelig. Beitingen er liten for rognkjeks over 200–250 gram [31]. Overton og kolleger skriver i en oversikt fra 2026 at rensefisk ble tatt i bruk for raskt, uten solid dokumentasjon av effekt og velferd i kommersiell skala. De anbefaler å fase ut rognkjeks og villfanget leppefisk. Begrunnelsen er usikker effekt, dårlig velferd og en vurdering av at forbedringer ikke vil få dødeligheten ned til regjeringens mål. Ifølge oversikten er det siden 1998 satt ut over en halv milliard rensefisk i norske merder [32]. ### Gener og rømming Ifølge HI har utsatt rognkjeks ofte ikke lokalt eller regionalt opphav. AquaGen har dessuten et avlsprogram med stamfisk fra hele norskekysten. Rømt, selektert fisk som blander seg med ville bestander, kan endre bestandenes genetiske og biologiske egenskaper [13]. Jansson og kolleger, som stod bak den store genstudien fra 2023, mener den fine bestandsstrukturen må tas med når rognkjeks hentes og flyttes til bruk som rensefisk [11]. ## Rogn, kaviar og kjøtt Mattilsynets veileder om rensefisk, som er fellesnavn på rognkjeks og leppefisk, sier at rensefiskene ikke brukes til mat [25]. Verdien ligger i rogna: rognkjeksen er ettertraktet på grunn av den, og i Norge saltes rogna og blir kaviar [1, 3]. Rognkall som går i garnet, slippes ut igjen, fordi HI ikke regner dem som egnet matfisk [3]. Forskere har likevel undersøkt hva som skjer med oppdrettet rognkjeks etter tiden i merden. Etter en tid slutter fisken å spise lus og tas ut uten videre bruk. I en studie fra 2021 analyserte de rognkjeks fra to norske lakseanlegg. Fisken inneholdt omtrent 90 prosent vann og 6 prosent protein, og fettinnholdet var 0,9–3,7 prosent med mye EPA og DHA. Miljøgifter og tungmetaller lå under EUs grenseverdier, og forfatterne konkluderer med at fisken er trygg å spise og at den har potensial til å utnyttes også etter tiden som rensefisk. Konklusjonen bygger på fisk fra de to anleggene [33]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [35] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 712 funn analysert. Nedlasting: [36] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestland 26,8 % (459 funn), Finnmark 23,5 % (403 funn), Nordland 15 % (256 funn), Troms 10,6 % (181 funn), Trøndelag 10,2 % (174 funn) [36] ## Kilder - [1] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). rognkjeks. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Rognkjeks/rognkall (temaside, Havforskningsinstituttet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Durif, Caroline (2025). Rognkjeks kvoterådgivning fra Havforskningsinstituttet for 2026 (Rapport fra havforskningen 2025-70). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Hesthagen, Trygve; Wienerroither, Rupert; Bjelland, Ove; Byrkjedal, Ingvar; m.fl. (2021). Fisker: Vurdering av rognkjeks Cyclopterus lumpus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2026: Rognkjeks (Havforskningsinstituttet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [6] Paolantonacci, Pauline (2025). Rognkjeks: lavere kvoteråd for rå rogn (HI-nyhet 4. november 2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). vanlig ringbuk. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Durif, Caroline; Eriksen, Elena (2020). Climate status: Lumpfish, Barents Sea and Norwegian Sea (Havforskningsinstituttet, klimastatus for bestander, 24. januar 2020). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Kennedy, James; Post, Søren; Nøttestad, Leif (2025). Long-distance migrations, population mixing, and growth rate of lumpfish (Cyclopterus lumpus) revealed from tag-recaptures. Journal of Fish Biology 106(3): 717–724. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [10] Eriksen, Elena; Durif, Caroline M. F.; Prozorkevich, Dmitry (2014). Lumpfish (Cyclopterus lumpus) in the Barents Sea: development of biomass and abundance indices, and spatial distribution. ICES Journal of Marine Science 71(9): 2398–2402. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [11] Jansson, Eeva; Faust, Ellika; Bekkevold, Dorte; Quintela, María; m.fl. (2023). Global, regional, and cryptic population structure in a high gene-flow transatlantic fish. PLOS ONE 18(3): e0283351. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Maduna, Simo Njabulo; Jónsdóttir, Ólöf Dóra Bartels; Imsland, Albert Kjartan Dagbjartarson; Gíslason, Davíð; m.fl. (2023). Genomic signatures of local adaptation under high gene flow in lumpfish: implications for broodstock provenance sourcing and larval production. Genes 14(10): 1870. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Sandlund, Nina; Halvorsen, Kim; Jansson, Eeva; Nedreaas, Kjell; m.fl. (2024). Fiskeri og bruk av rensefisk i norsk oppdrett: kunnskapsstatus til risikorapport (Rapport fra havforskningen 2024-31). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Cyclopterus lumpus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [15] Lovdata (2025). Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2026 (FOR-2025-12-19-2744, gjelder 01.01.2026 til 31.12.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [16] Henriksen, Ole; van Deurs, Mikael; Jacobsen, Rasmus; Warnar, Thomas; m.fl. (2026). Beyond spring season: An autumn observation of adult lumpsuckers (Cyclopterus lumpus) in coastal Norway Frøya archipelago raises questions on extended spawning activity. Journal of Fish Biology 108(6): 2211–2215. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Haanæs, Øystein Rygg (2025). «Klumpete kokosbolle» viste seg å vere ekte maratonsymjar (HI-nyhet 23. mai 2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [18] Jourdain, Eve; Karoliussen, Richard; de Vos, Jacques; Zakharov, Stanislav E.; m.fl. (2020). Killer whales (Orcinus orca) feeding on lumpfish (Cyclopterus lumpus) in northern Norway. Marine Mammal Science 36(1): 89–102. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av ungdoms rett til å delta i fisket i 2026 (ungdomsfiskeordningen) (FOR-2026-04-17-614). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [20] Fiskeridirektoratet (2026). Fritidsfiske med garn i sjøen (Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [21] Fiskeridirektoratet (2024). Sak 7/2024: Regulering av fisket etter rognkjeks i 2025 (Fiskeridirektoratet, reguleringsmøtet november 2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [22] Christensen-Dalsgaard, Signe; Anker-Nilssen, Tycho; Crawford, Rory; Bond, Alexander; m.fl. (2019). What's the catch with lumpsuckers? A North Atlantic study of seabird bycatch in lumpsucker gillnet fisheries. Biological Conservation 240: 108278. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sjøpattedyrutvalget 2025: tilrådning om forskning og forvaltning (Rapport fra havforskningen 2025-83). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] Misund, Bård; Sæteren, Annichen Kongsvik (2026). rensefisk. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [25] Mattilsynet. Veileder om rensefisk (Mattilsynet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [26] Fiskeridirektoratet (2025). Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2024 (Fiskeridirektoratet), kapittel 8 om rensefisk og tabell 5 om tillatelser. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [27] Moldal, T.; Wiik-Nielsen, J.; Oliveira, V. H. S.; Svendsen, J. C.; m.fl. (2026). Fiskehelserapporten 2025 (Veterinærinstituttets rapportserie nr. 5a/2026), inkludert kapittel 14 om helse og velferd hos rensefisk. Veterinærinstituttet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [28] Veterinærinstituttet (2026). Velferdsutfordringer hos arter brukt som rensefisk (Veterinærinstituttet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Reynolds, Patrick; Imsland, Albert Kjartan Dagbjartarson; Boissonnot, Lauris (2022). Causes of mortality and loss of lumpfish Cyclopterus lumpus. Fishes 7(6): 328. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Haanæs, Øystein Rygg (2026). Lakseparasitt kan gje dødeleg sjukdom hos rognkjekse (HI-nyhet 22. januar 2026). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [31] Imsland, Albert Kjartan Dagbjartarson; Reynolds, Patrick (2022). In lumpfish we trust? The efficacy of lumpfish Cyclopterus lumpus to control Lepeophtheirus salmonis infestations on farmed Atlantic salmon: a review. Fishes 7(5): 220. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [32] Overton, Kathy; Barrett, Luke T.; Oppedal, Frode; Oldham, Tina; m.fl. (2026). The rise and fall of cleaner fish use in Norwegian salmon farming. Aquaculture Environment Interactions 18: 1–16. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [33] Ageeva, Tatiana N.; Lorentzen, Grete; Nilsen, Heidi A.; Lian, Kjersti (2021). Lumpfish (Cyclopterus lumpus) used as cleaner fish: characterization and suitability for human consumption. Applied Food Research 1(2): 100008. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [34] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [40] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Rognkjeks i Norge: rogn, rensefisk og lange vandringer. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/rognkjeks