# Rødstrupe (Erithacus rubecula)

> Rødstrupa har rustrødt bryst og synger også om natta. Se hvordan du kjenner den, når den trekker, og hvor den overvintrer.

- Nettside: https://natursans.no/arter/rodstrupe
- Andre navn: nynorsk: raudstrupe · nordsamisk: guovssoloddi · engelsk: European robin · ruksesraddi (nordsamisk) · Robin (engelsk) · robin, european robin (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Rødstrupa er en liten fugl med rustrødt bryst og olivenbrun rygg [1]. Den hekker vanlig over det meste av Sør-Norge, og i 2015 ble hekkebestanden anslått til 1–2 millioner fugler [2, 3]. De fleste drar sørvestover om høsten, men en del blir igjen langs kysten [3]. Kulde og snø kan drive dem inn mot hager og fuglebrett [4]. Arten er livskraftig i rødlista fra 2021 [3]. Hann og hunn ser like ut, og begge synger [1, 5, 6].

## Hurtigfakta

- Lengde: 14 cm [1]
- Vekt: 16–22 g [1]
- Egg: 6–7 egg [1, 24]
- Rugetid: 12–14 dager [1]
- Hekkebestand: 0,5–1 mill. par [1, 2, 3]
- Hager med rødstrupe: 44 % [4]

## Kjennetegn: rustrødt bryst hos de voksne

Voksne rødstruper har rustrød panne, strupe og bryst, og ryggen er olivenbrun [1]. Du kan ikke se på fjærdrakten om det er en hann eller en hunn, for kjønnene er like [1, 5].

Ungfuglene har ikke rødt bryst. De er brune og flekkete med gyldenbrunt [7]. Voksendrakten kommer på ettersommeren [8].

### Hvor stor er en rødstrupe?

Rødstrupa er 14 centimeter lang og veier 16–22 gram, altså på høyde med en kjøttmeis [1]. Kroppen er rund [9].

### Forveksling: rødstjert eller ung rødstrupe?

Se på halen. Rødstjerten har en klar oransjerød hale som den ofte dirrer med. Hunnen og ungfuglene er brunere, men har noen kastanjebrune halefjær [10]. Hannen har dessuten svart strupe og ansikt og hvit panne, og brystet er rødbrunt. Hunnen er ellers nokså ensfarget gråbrun. Rødstjerten overvintrer i Afrika sør for Sahara og er tilbake i Norge i april–mai [11].

En ung rødstrupe kan likevel lure deg. En leser sendte inn en fugl med litt rødt på brystet og i noen av halefjærene og lurte på om den var en ung rødstjert. Fuglevennens ornitolog svarte at det var en ung rødstrupe [12].

Rødt bryst har flere arter. Også dompaphannen har det, men den har svart hode, grå rygg og hvite vingebånd. Dompaphunnen har brunt der hannen har rødt [13]. Dvergfluesnapperen er enda mindre, 11–12 centimeter, og har en hvit stripe langs hver side av halen. Hannen har oransjebrun strupe. Den hekker svært sjelden i Norge. Store norske leksikon gjengir et anslag fra Norsk ornitologisk forening på ett til fem par [14].

## Sang: også om natta og midtvinters

Rødstrupa synger i tidlig grålysning og om kvelden, og helst fra toppen av et tre. Sangen er klar og boblende, og Store norske leksikon sammenligner den med en «sildrende bekk» [1, 9]. Fra tette busker hører du ofte en tikkende lyd, i skrift «tikk-ikk-ikk» [9]. «Tiurklokke» er et annet navn på arten, siden den begynner morgensangen enten sammen med tiuren eller en liten stund før [1].

Rødstrupa synger også utenom våren. Den hevder vinterterritorier med sang og synger ofte om natta [9]. Så lenge det er mildt, synger rødstrupe og gjerdesmett vinteren igjennom, og som regel er det dem du hører i grålysningen [15, 16].

Hunnen synger også. Forskere spilte av sang for rødstruper i felt og fant at hanner og hunner økte stemmeprestasjonen like mye når de ble utfordret, uansett hvilket kjønn inntrengeren hadde. Hunnene sang kortere sanger enn hannene. Begge kjønn forsvarer et eget vinterterritorium med sangen [6].

I Bergen, i oktober–mars, var rødstrupe, svarttrost og gjerdesmett regelmessig i aktivitet flere timer før soloppgang. Om natta holdt rødstrupene seg nærmere gatelysene enn tilfeldig, og forfatterne konkluderte med at noen arter kan forlenge dagen med 4–5 timer midtvinters [17]. En annen studie av rødstruper i byer fant at fuglene sang om natta i områder som var støyende om dagen, og at lys hadde langt svakere virkning enn dagstøy [18]. I støyende omgivelser endret rødstrupene også høstsangen: de brukte høyere minimumsfrekvens og færre, men lengre stavelser per frase [19].

## Hvor i Norge finnes rødstrupa?

Rødstrupa finnes i alle typer skog, og også i hager og parker. Den er vanlig i det meste av Sør-Norge og mer spredt og fåtallig lenger nord [2]. Helst holder den til i tett og skyggefull skog, og på Dovrefjell er den påvist minst 1000 meter over havet [1]. Den er fåtallig i Finnmark, og mer fåtallig også i Troms [1, 9]. NINA skriver at arten er på ekspansjon nordover [2].

**Funn i åpne data.** Fra 2000 til 2025 er det registrert 405 253 funn av rødstrupe i GBIF med åpen lisens og brukbar posisjon. Flest kommer fra Agder (65 402), Vestland (57 792), Rogaland (55 461) og Trøndelag (52 111), færrest fra Finnmark (554) og Troms (1 695), regnet med fylkegrensene fra 2024. Tallene viser hvor folk har registrert fugler, ikke hvor mange rødstruper det er, og det er registrert langt flere funn etter at Artsobservasjoner startet i 2008. Antall registreringer topper seg i uke 16, i april [20]. Det er samme måned som vårtrekket ved Lista fuglestasjon har sin tyngde [21].

**Før og nå.** Atlasen EBBA1 fant rødstrupe som hekkende i 135 av 164 norske 50 km-ruter i 1972–1995. I 2016–2025 har 152 ruter funn i hekketida, 1. mai–31. juli: 132 av de 135 gamle rutene og 20 nye, mens 3 er uten funn. Sammenligningen har noen forbehold. Atlasen krevde tegn på hekking. Nå inngår alle funn i hekketida, også fra streifere og fugler på gjennomtrekk, og det er langt flere observatører. Den gir et grovt bilde av hvor arten fortsatt finnes, men måler ikke endringen presist [22].

## Rødstrupeåret: ankomst, reir og høsttrekk

**Vår.** Fangstene ved Lista fuglestasjon i Agder viser at vårtrekket kommer i gang mot slutten av mars når det ikke er for kaldt. Stort sett hele april er det jevnt med fugler, og i begynnelsen av mai avtar det nokså brått, med noen etternølere. I 1990–2014 var mediandatoen 14. april, og i 80 prosent av årene lå den mellom 3. og 26. april. Mediandatoen ble forskjøvet med fem dager i perioden, mindre enn hos mange andre spurvefugler. De tre årene med median før 3. april er alle fra 2007 eller senere, og stasjonen ser det som tegn på tidligere trekk [21].

**Reir og egg.** Reiret ligger i et hulrom på bakken [1]. Fuglen er også funnet hekkende i naturlige trehull, men da 1–2 meter over bakken. Reiret ligger helst skjult under vegetasjon, og fuglen vil ha en bregne eller annen plante hengende over. I noen få tilfeller har den bygd sitt eget tak [23]. Begge kjønn ruger, men trolig gjør hunnen mest. Rødstrupa legger ett egg om dagen, til sammen seks til sju hvitaktige egg med røde prikker [1, 24]. Rugetiden er 12–14 dager, og når ungene er rundt 14 dager gamle, forlater de reiret [1].

**Par.** Parene holder sammen bare i hekketiden og tar ikke nødvendigvis samme partner neste år [24]. I en studie av 70 rødstrupefamilier i Białowieża nasjonalpark i Polen, 2018–2019, hadde 5,7 prosent av reirene unger etter en annen far enn partneren [25].

**Høst.** Høsttrekket ved Lista strekker seg fra slutten av august til midt i november, og toppen kommer rundt månedsskiftet september/oktober. I 1990–2014 var mediandatoen 22. september, og 10 til 90 prosent av fuglene ble fanget mellom 20. august og 18. oktober. Stasjonen peker på at kullene blir trekkeklare til ulik tid som en del av forklaringen på det lange høsttrekket. Rødstrupa trekker om natta, og den trekker kortere, kommer tidligere og drar senere enn for eksempel buskskvetten [21].

**Levealder.** Dødeligheten er høy det første leveåret, så gjennomsnittet er trolig lavt, kanskje rundt ett år. Enkelte kan bli opp mot 8–10 år [24]. Den lengste tiden mellom merking og funn blant norskmerkede rødstruper er 6 år, 2 måneder og 18 dager, ifølge Ringmerkingssentralens liste per 1. april 2025 [26].

## Reir på bakken, sjelden i kasse

Rødstrupa er fleksibel i valg av reirplass: reiret kan være halvåpent eller lukket, og det kan ligge på bakken eller flere meter over den [27]. Likevel er kasser uvanlige. Fuglevennens ornitolog viser til Svein Haftorns «Norges fugler», som bare nevner én påvist hekking i fuglekasse. Den satt 3,5 meter oppe på en husvegg, i en grå fluesnapperkasse med halve fronten åpen. Rådet er en vanlig kasse, festet tett inntil et tre og lavt over bakken. Rødstrupe er likevel svært uvanlig i kasser, og det kan ta tid før noen flytter inn [23].

I Litauen ble tre- og stærkasser sjekket på fem studieområder i 1978–2020, til sammen mer enn 18 000 kasse-sesonger, og forskeren registrerte 90 tilfeller med rødstrupe. Fuglene valgte gamle, store og ganske grunne kasser med vid åpning, som stærkasser eller meisekasser med utvidet hull. Hekkesuksessen var ikke høyere enn på bakken. Skogmår og tre arter syvsovere, blant dem hasselmus, var de viktigste reirrøverne i kassene, og i områder med syvsovere lønte lukkede kasser seg ikke for rødstrupa [27].

## Trekkfugl, men ikke alle drar

Rødstrupa er trekkfugl, og en stor del av de norske fuglene vinterer i Middelhavsområdet og Nord-Afrika. Samtidig overvintrer en del lenger nord, også i Norge [21]. Kildene beskriver størrelsen ulikt: Rødlista 2021 sier at «en del» kan tilbringe vinteren langs kysten av Sør-Norge, mens NINAs artsside, som ikke er datert, sier at «mange» kan det [1, 2, 3]. Lista fuglestasjon, også uten årstall, kaller det en ikke ubetydelig andel [21].

Gjenfunn fra ringmerking tyder på at de fleste rødstrupene som fanges ved Lista, hekker i Norge eller ellers i Skandinavia [21]. Den lengste flyturen blant norskmerkede rødstruper i Ringmerkingssentralens liste går fra Kurefjorden i Rygge til Marokko, 3 161 kilometer (per 1. april 2025) [26]. En europeisk analyse av ringmerkingsdata fra 1947–2011 delte bestandene inn i grupper etter hekke- og overvintringsområde. Gruppen med Skandinavia og Nordøst-Europa kom ut som fullstendig trekkende, mens gruppen på Britiskøyene og i Vest-Europa kom ut som delvis trekkende. Inndelingen gjelder grupper av bestander, ikke enkeltfugler. I den nordøstlige gruppen ble trekkavstanden kortere over tid fordi overvintringsområdene flyttet seg mot nordøst, og når vintertemperaturene i hekkeområdene var lave, trakk fuglene lenger [28].

Ifølge Fuglevennens ornitolog er overvintring vanlig, både langs Sør-Norges kyst og et godt stykke inn i landet [24]. Særlig langs Vestlandskysten kan rødstrupa overvintre, siden vintrene der er mildere og som regel snøfattige [29]. Ifølge Miljølære, som heller ikke oppgir år, ligger de tetteste vinterforekomstene på Vestlandet, og arten er ikke sjelden i Trøndelag og på Sør- og Sørøstlandet. Lenger nord er individene mer spredt [9]. I Hagefugltellingen 2021 fulgte vinterutbredelsen kysten fra svenskegrensa i Viken til Tromsø [30]. BirdLife Norge skrev i 2019 at vinterutbredelsen utvides i Norge [31]. På en fôringsplass i Bærum ved Oslo, fulgt daglig i 1997–99, overvintret rødstrupa uregelmessig, særlig i milde vintre [32].

I våre egne tall fra åpne data ligger omtrent 15 prosent av funnene fra 2000 til 2025 i uke 49 til og med uke 9, grovt sett desember til februar. Tallet viser hvor mange som er registrert, ikke hvor mange fugler som er igjen [20].

Kulde og snø er en utfordring for dem som blir igjen. Lista fuglestasjon venter at deler av de nordlige vinterbestandene går tilbake etter en kald vinter [21]. Når snøen legger seg, blir rødstrupa ganske avhengig av en fôringsplass, og arten er spesielt sårbar for lange perioder med snø og kulde [9, 29].

## Hagefugltellingen: hvor mange hager har rødstrupe?

Hagefugltellingen startet i 2008. I 2026 deltok mer enn 13 000 hager, omtrent én av 200 husstander i landet [4]. Andelen hager med rødstrupe var 35 prosent i 2014, 37 prosent i 2019 og 44 prosent i både 2021 og 2026, da den kom på sjetteplass [4, 30, 31, 33].

BirdLife Norge forklarer tallene ulikt fra år til år. I 2014, etter en vinter som var mild og snøfri mange steder, regnet de rødstrupe blant artene som hadde en god vinter, siden de finner mat på bakken [33]. I 2019 var det mye snø og kulde under tellingen [31]. I 2026, med kulde over hele landet under tellingen, mente BirdLife at rødstrupe og svarttrost viste tydeligst hvordan snø og kulde driver fuglene mot hager og fôringsplasser [4]. I den milde tellingen i 2020 ble rødstrupe funnet i rekordlave tall, men det betyr ikke færre fugler: de kan like gjerne finne mat i skog og mark når forholdene tillater det [34].

## Én rødstrupe om gangen: revir og kamp

Får du bare én rødstrupe på fuglebrettet, har det en forklaring. Rødstruper som overvintrer, holder vinterterritorium, og ved en fôringsplass kan du få et par, men aldri en liten flokk slik du får med finkefuglene [35]. Rødstrupa vokter maten den har funnet og er aggressiv mot andre rødstruper [9, 29]. Dukker det opp en til, blir det slåsskamp [31]. Aggresjonen rammer andre rødstruper ved fôringsplassen [9].

Det er ikke bare hannene som holder revir. Hunnene forsvarer også et eget vinterterritorium, og de gjør det med sang [6].

Rødstrupa kan selv bli jaget bort fra mat og vann av svarttrosten. Hvorfor er usikkert. Fuglevennens ornitolog tror svarttrosten kanskje ser rødstrupa som en sterkere konkurrent om maten enn frøeterne [36].

## Hva spiser rødstrupa?

Om sommeren spiser rødstrupa insekter og andre smådyr, og om vinteren overveiende bær [1]. Mye av maten finner den på bakken, og insekter, meitemark og edderkopper hører til det den er mest glad i. Når bakken fryser og dekkes av snø, blir fôringsplassene viktige [30].

## På fuglebrettet: melorm, frukt og små smuler

Rødstrupa kommer gjerne alene til fôringsplassen og leter etter melorm, meiseboller eller nøtter [9, 30]. Melorm er populært hos de fleste fugler, særlig rødstrupe, troster og meiser. Den kan kjøpes i dyrebutikker, men er trolig dyr. Maggot som brukes til fiskeagn, går også an [37, 38]. Overmodne epler og pærer fungerer også. Del dem i to og pigg dem fast på greiner i buskene. Siden rødstrupe spiser små matbiter, går oppsmuldrede julekaker og brødrester i små smuler også [37]. Mugne frøblandinger eller mugnet brød må ikke gis til fuglene, men kastes [39].

Ifølge Mattilsynet kan du mate småfugler i hagen som vanlig. Hygieneråd fra dem: «Vask hendene godt med såpe og vann etter kontakt med fuglebrett eller lignende, eventuelt kan du bruke hansker.» Veterinærinstituttet skriver at salmonella smitter mellom småfugler via fôr og brett tilsølt med avføring, og at det ved utbrudd mest er finkefugler som blir syke [40, 41].

## Hvor mange rødstruper finnes, og går det bra?

**Status.** Hekkebestanden i Norge er anslått til 1–2 millioner individer, i 2015. Rødstrupe er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010 [3].

> **Tallene spriker mindre enn de ser ut**
>
> Artsdatabanken oppgir 1–2 millioner individer, anslått i 2015, og skriver at bestanden da ble vurdert som i nedgang [3]. NINA oppgir 0,5–1,0 millioner par, og Store norske leksikon gjengir 500 000–1 000 000 par fra Norsk ornitologisk forening [1, 2]. Et par er to fugler, så de tre tallene beskriver det samme spennet [1, 2, 3]. Bare rødlista oppgir årstall for anslaget [3].

**Utvikling.** I Europa som helhet har bestanden økt både siden 1980 og siden 2008, til 2017. I Norge viser Hekkefugltakseringene en årlig nedgang på omtrent 1 prosent i 1996–2019, men bestanden var stabil i vurderingsperioden 2008–2019, ifølge rødlisten. Rødlista gjengir anslag fra Sverige (7,6 millioner individer i 2012), Finland (4–6 millioner i 2011) og Danmark (320 000 i 2011), og bestandene der ser ut til å være relativt stabile eller økende [3].

Norsk hekkefuglovervåking kom i gang i 2005. Nettverket på omkring 500 faste ruter ble bygd opp i 2005–2011, og frivillige teller i hovedsak i mai og juni [42]. NINAs indeks for rødstrupe er satt til 1,00 i 2008. Den var 0,77 i 2007, falt til 0,41 i 2013 og har siden 2014 ligget mellom 0,52 og 0,76. I 2025 var den 0,69 [2]. Indeksen lå altså lavere alle årene etter 2008, mens rødlisten regner bestanden som stabil i 2008–2019 [2, 3]. Grafen under viser NINAs indeks år for år [2]. I vår egen enklere oppsummering av de åpne dataene ble rødstrupe registrert på 55,5 prosent av hekkefuglrutene i 2009–2013 og på 50,4 prosent i 2021–2025, mens antallet talte ruter økte fra 30 i 2006 til rundt 400 [43].

Lista fuglestasjon har en egen serie fra 1990 til 2014. Vårfangstene var vanligvis 40–200 fugler i året, med en tendens til økning som ble brutt etter 2010. Høstfangstene var variable og kanskje svakt synkende, med færre toppår etter 2003. At 1998, 2000, 2008 og 2009 var gode år både vår og høst, tolker stasjonen som en reell variasjon i bestandene og ikke bare tilfeldigheter [21].

**Ingen jakttid.** Rødstrupa står ikke i forskriften om jakt- og fangsttider for jaktsesongene 2022–2028 [44]. Etter viltressursloven er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov [45].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [47]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 405 253 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j33k5w> [48]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 16,1 % (65 402 funn), Vestland 14,3 % (57 792 funn), Rogaland 13,7 % (55 461 funn), Trøndelag 12,9 % (52 111 funn), Vestfold 8,3 % (33 499 funn) [48]

## Kilder

- [1] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). rødstrupe. Store norske leksikon. <https://snl.no/rødstrupe> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Rødstrupe, indeks for bestandsendringer 2006–2025. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Rødstrupe> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av rødstrupe (Erithacus rubecula). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28537> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen 2026: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3960> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [5] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2025). Spør en ornitolog: Rødstrupe, hunn eller hann?. <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=63664> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] Bosca Julie, Jacquin Guy, Maury Chloris, Bakker Antje, m.fl. (2025). Vocal performance in birdsong is an aggressive signal in both females and males: experimental evidence from a field study in European robins. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 292: 20251042. <https://doi.org/10.1098/rspb.2025.1042> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [7] RSPB. Robin Red Breast Bird Facts | Erithacus rubecula. <https://www.rspb.org.uk/birds-and-wildlife/robin> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [8] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2013). Spør en ornitolog: Hvilken sort fugl? (ung rødstrupe). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=18862> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [9] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Rødstrupe (Erithacus rubecula). <https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=512> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [10] RSPB. Redstart Bird Facts | Phoenicurus phoenicurus. <https://www.rspb.org.uk/birds-and-wildlife/redstart> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [11] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). rødstjert. Store norske leksikon. <https://snl.no/rødstjert> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [12] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2014). Spør en ornitolog: ung rødstrupe (forvekslet med rødstjert). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=23160> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [13] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Dompap (Pyrrhula pyrrhula). <https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=507> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [14] Fridtjof Mehlum, Tom Schandy (2026). dvergfluesnapper. Store norske leksikon. <https://snl.no/dvergfluesnapper> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [15] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2015). Spør en ornitolog: Kjøttmeis synger i desember. <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=27221> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [16] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2015). Spør en ornitolog: Fuglesang om natta midtvinters. <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=27232> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [17] Byrkjedal Ingvar, Lislevand Terje, Vogler Stefanie (2012). Do passerine birds utilise artificial light to prolong their diurnal activity during winter at northern latitudes?. Ornis Norvegica 35: 37. <https://doi.org/10.15845/on.v35i0.269> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Fuller Richard A, Warren Philip H, Gaston Kevin J (2007). Daytime noise predicts nocturnal singing in urban robins. Biology Letters 3: 368-370. <https://doi.org/10.1098/rsbl.2007.0134> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [19] Proudfoot Connor, Norton William H J (2025). Non-breeding European robins adjust their song in noisy environments. Behavioral Ecology 36: araf070. <https://doi.org/10.1093/beheco/araf070> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [20] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download for rødstrupe i Norge 2000–2025, CC0 og CC BY (utdrag fra vår dataavledning). <https://doi.org/10.15468/dl.wpmsx9> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 / CC BY 4.0 (per post).
- [21] Lista fuglestasjon. Rødstrupe. <http://www.listafuglestasjon.no/default.asp?pxside=ARTSINFO&pxartid=10990> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [22] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995) sammenlignet med GBIF-funn 2016–2025 (utdrag fra vår dataavledning). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [23] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2011). Spør en ornitolog: Rødstrupe i fuglekasse (ikke rødstjert). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=15151> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [24] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2014). Spør en ornitolog: Rødstrupe (hekking, par, vinter, levealder). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=21402> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [25] Karpińska-Zegarek Oliwia, Gwiazdowska Aleksandra, Kamionka-Kanclerska Katarzyna, Rowiński Patryk, m.fl. (2025). Loyal as a Robin: low frequency of extra-pair paternity in a European Robin Erithacus rubecula population in the natural forest of Białowieża National Park (Poland). Bird Study 72: 404-412. <https://doi.org/10.1080/00063657.2025.2561122> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [26] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [27] Juškaitis Rimvydas (2021). Is nesting in closed nestboxes advantageous for the European Robin (Erithacus rubecula)?. Avian Research 12: 21. <https://doi.org/10.1186/s40657-021-00263-8> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [28] Ambrosini Roberto, Cuervo José Javier, du Feu Chris, Fiedler Wolfgang, m.fl. (2016). Migratory connectivity and effects of winter temperatures on migratory behaviour of the European robin Erithacus rubecula: a continent‐wide analysis. Journal of Animal Ecology 85: 749-760. <https://doi.org/10.1111/1365-2656.12497> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [29] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2016). Spør en ornitolog: Rødstrupe på snø (vinter). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=27456> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [30] BirdLife Norge (2021). Hagefugltellingen 2021: store mengder svarttrost og rødstrupe. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2764> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [31] BirdLife Norge (2019). Hagefugltellingen 2019: rekordoppslutning, men relativt lite fugler. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2252> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [32] Elgmork Kåre (2024). Seasonal variation of birds on a feeding site in a suburban area near Oslo, Norway. Fauna norvegica 22: 1-8. <https://doi.org/10.5324/fn.v22i0.5983> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [33] BirdLife Norge (2014). Hagefugltellingen 2014. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1258> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [34] BirdLife Norge (2020). Hagefugltellingen 2020: finker i fleng. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2526> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [35] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2013). Spør en ornitolog: Rødstrupe og territorium. <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=18707> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [36] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2014). Spør en ornitolog: Rødtrupe (svarttrost jager rødstrupe). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=21713> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [37] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2018). Spør en ornitolog: Foring av rødstrupe om vinteren, hva egner seg?. <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=37966> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [38] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2019). Spør en ornitolog: Melorm. <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=38010> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [39] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Forslag til mat ved fôringsplassen. <https://www.fuglevennen.no/arkiv/?op_id=1152> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [40] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [41] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [42] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/natur-pa-land/hekkende-fugl-pa-lang/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [43] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med rødstrupe 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [44] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [45] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [46] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [47] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [48] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [49] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [50] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [51] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [52] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Rødstrupe i Norge: kjennetegn, sang og vinter. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/rodstrupe