# Rødspette (Pleuronectes platessa) > Rødspette i Norge: kjennetegn, størrelse, utbredelse, gyting, ICES-råd for 2027, kvoter, minstemål, oppdrett og miljøgifter. - Nettside: https://natursans.no/arter/rodspette - Andre navn: nynorsk: raudspette · nordsamisk: sánddát · engelsk: European plaice · dikkilbotnet (nordsamisk) · flyndre · flyndre (nynorsk) · girjebotnet (nordsamisk) · gullflyndre · gullflyndre (nynorsk) · kongeflyndre · kongeflyndre (nynorsk) · násteguorbbat (nordsamisk) · Plaice-fluke (engelsk) · plaice (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Rødspette er flyndren med brun, glatt overside og røde flekker [1, 2]. Den lever på bunnen, og Havforskningsinstituttet (HI) kaller den en god matfisk [2, 3]. Den største bestanden finnes i Nordsjøen, og rødlista regner arten som livskraftig [2, 4]. I Nordsjøen og Skagerrak ble 68 prosent av totalfangsten kastet ut i 2025, til tross for landingsplikten, skriver HI [5, 6]. Norske fartøy fisker mest langs kysten fra Lofoten og nordover, og der vet forskerne lite om bestanden, skrev HI i 2020 [3]. ## Hurtigfakta - Vanlig størrelse: 40–50 cm [1, 2, 3] - Levetid: Over 20 år [2] - Dyp: Fra fjæra til ca. 200 m [2] - Gytetid: Januar–februar [1, 2] - Minstemål: 29 cm [25, 26] - ICES-råd for 2027: 160 380 tonn [5, 6] ## Kjennetegn: røde flekker, høyre øye og beinknuter Du kjenner rødspetta på den brune, glatte oversiden med mange røde flekker. Fra øyet og bakover på gjellelokket sitter 4–7 beinknuter på rad [1]. Fisken er høyrevendt og har hvit blindside [2]. De første ukene er larven symmetrisk, med øye på hver side. Så flytter det venstre øyet seg gradvis over til høyre side [1]. Navnet flyndre brukes også om rødspette, og en forskrift om fredningstid kaller den gullflyndre. Men rødspetta er bare én art i flyndrefamilien, som også rommer skrubbe og sandflyndre [2, 7, 8, 9]. ### Rødspette, skrubbe eller sandflyndre? Skrubbe er vanlig langs kysten, og ifølge Store norske leksikon (SNL) er den i mange tilfeller vanskelig å skille fra rødspette. Kildene er ikke enige om gjellelokket. SNL skriver at skrubbe kjennes best på knutene langs sidelinjen og mangler knuter på gjellelokket [7]. HI skriver derimot at knutene også finnes på gjellelokket, i tillegg til langs sidelinjen og ved roten av rygg- og gattfinnen. Skrubbe kan ha røde flekker, men ikke like kraftig røde, og artene kan hybridisere [10]. En del skrubber er venstrevendte, omtrent 30 prosent ifølge SNL og inntil en tredel ifølge HI [7, 10]. Sandflyndra blir ifølge SNL sjelden lengre enn 30 centimeter, men kan nå 40. Du finner den på grunt vann over sandbunn eller bløt bunn. Øynene sitter på høyre side som hos rødspetta, men oversiden er ru, og sidelinjen svinger i en bue over brystfinnen [8]. ## Hvor stor blir en rødspette? Til vanlig er rødspetta 40–50 centimeter ifølge SNL [1]. HI målte og veide 448 rødspetter som ble samlet inn fra Nordsjøen til Finnmarkskysten i 2016–2018. De var 22,5–59,5 centimeter lange, og snittet var 40,8 centimeter og 852 gram. Fisken som ble tatt lenger nord, var generelt større. Snittvekten varierte fra 328 gram i det sørligste området i Nordsjøen til 1 189 gram i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Nordsjøen er gyte- og oppvekstområde. Voksen rødspette trekker trolig til områder lenger nord, der den beiter og blir større [3]. Hunnene blir størst. I prøven veide de i snitt 1 003 gram, mot 660 gram for hannene [2, 3]. Nordsjøfisken blir sjelden større enn 40 centimeter og et halvt kilo, skriver HI. Levetiden er over 20 år [2]. Hannen blir kjønnsmoden som 2–3-åring, mens hunnen ifølge SNL modnes ved 3–7 år [1, 2]. > **Tallene spriker** > > HI gir to ulike maksimalmål på samme side: 70 centimeter og 3,5 kilo i faktaboksen, men opptil 1 meter og 7 kilo i teksten [2]. Sportsfiskerekorden er 5,255 kilo, tatt ved Sørøya 30. august 2023, ifølge Villmarksliv (oppdatert mai 2026) [11]. En HI-forsker oppga i 2021 fire–fem kilo som maksvekt for villfanget rødspette, men sa at fisken som fiskes, vanligvis veier rundt et halvt kilo [12]. SNL skriver at 100 centimeter og sju kilo er rapportert, men trolig svært sjelden [1]. ## Hvor i Norge finnes rødspette? De fleste prøvene i HIs undersøkelse av 448 rødspetter ble tatt langs kysten [3]. Norske fartøy fisker lite i Nordsjøen, skrev HI i 2020. Fisket skjer mest (78 %) fra Lofoten og nordover, langs kysten. HI gjengir tall fra FAO og Fiskeridirektoratet for 2017: Europa fanget 103 472 tonn rødspette og Norge 848 tonn. Forvaltningen konsentrerer seg om Nordsjøen, der det fiskes mest, og kunnskapen om bestanden i nord, hvor norske fartøy fisker mest, var liten, skrev HI i 2020 [3]. Nordsjøbestanden er den største [2, 4]. Gytefeltene ligger midt i og sør i Nordsjøen, og ungfisken holder til i grunne kystfarvann, særlig i øst. Mye av den umodne fisken i Skagerrak er kommet fra gytefeltene i Nordsjøen. Skagerrak-bestanden vandrer mer enn nordsjøfisken, og noen voksne fisker går østover mot nordre Kattegat [2]. Utenfor Norge går kildene i hver sin retning. HI skriver at arten finnes fra Barentshavet til Middelhavet og nordvestkysten av Afrika [2]. SNL mener at tidligere rapporter fra Middelhavet trolig bygger på feilbestemmelser, og at arten hovedsakelig finnes i Nordsjøen og også i sørlige Østersjøen [1]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor rødspette er registrert, ikke hvor mange det er. I 2000–2025 har Finnmark 782 av 2 737 funn i fylkene, Nordland 571 og Agder 288. Av fylkene med funn har Buskerud (2) og Oslo (5) færrest. Et datasett fra HIs forsknings- og leiefartøy står for 81,2 prosent av funnene i fylkene, så tallene viser delvis hvor HI har tatt prøver [13]. ## Rødspetteåret: gyting om vinteren, beiting nordover om sommeren **Gyting.** HI oppgir januar–februar som gytetid, i de sentrale og sørlige delene av Nordsjøen [2]. SNL skriver februar til april eller mai, oftest på 50–200 meters dyp. En hunn legger 5 000–550 000 egg. Når vannet er 5 °C, tar det 20 dager før de klekkes, og i mellomtiden driver de med strømmen [1]. På et tokt som kartla gytefelt for kystfisk mellom Risør og Siragrunnen, fant en masterstudent mye egg av flere flyndrearter, blant dem rødspette, skrev HI i april 2019 [14]. **Larver og yngel.** Larvedriften varierer med vær og vind. Fra første leveår finnes larvene på grunne sanddyner, 0–3 meter ned, og senere i livet går rødspetta dypere [2]. Yngelen holder seg grunt på fin sandbunn den første sommeren. Utover høsten måler ungfisken rundt åtte centimeter og trekker mot dypere vann, der den overvintrer [1]. Hvor sterk en årsklasse blir, ser ut til å avhenge av hvordan egg og larver driver fra gytefeltene mot kysten, skriver forskerne bak en studie fra 2024. Ved nederlandske og tyske kyststasjoner fant de to grupper av stasjoner med ulik størrelsesfordeling hos ungfisken, trolig forsynt fra ulike gytefelt [15]. **Sommer og vinter.** Voksen rødspette trekker hvert år fra gyteområdene til beiteområder litt lenger nord. I alle fall deler av vandringen er påvist å gå i vannmassene [2]. Forskere som fulgte merkede fisk i midtre Nordsjøen i 365–512 dager, fant at fiskene vandret i en tydelig retning fra et gyteområde sør for Dogger Bank til sommerbeite 250 kilometer lenger nord, på dypt og kaldt vann. Fiskene vendte tilbake til samme gyteområde, to av dem til innenfor 20 kilometer fra året før [16]. ## Kamuflasje, svømmeturer og tidevann **Skiftende mønster.** Rødspette kan variere kroppsmønsteret, og et forsøk fra 2006 tyder på kamuflasje. Seks ungfisk ble flyttet mellom tre kunstige bakgrunner og justerte to mønstre, fine flekker og grovere felt, hver for seg etter underlaget [17]. Dataloggere har vist hvordan voksne hunner beveger seg. I en studie fra 2009 av 139 modne hunner svømte fiskene mest i oktober–mars, rundt vandring og gyting. De forlot sjelden bunnen om sommeren og var sjelden mer enn fem timer i vannmassene. Aktiviteten viste tidevannsmønstre i alle de tre delbestandene studien dekket, mest i vandringsperioden og sjeldnere i nord [18]. En studie fra 2025 av 272 rødspetter i Nordsjøen fant at hannene brukte mindre energi enn hunnene om sommeren, men mer utenfor sommersesongen. Forfatterne mener at hunnene kan bli større fordi hannene bruker mer energi på formering og tar opp mindre energi om sommeren [19]. ## Hva spiser rødspette? HI oppgir bunndyr som føde, og voksne fisker spiser børstemark, skjell, krepsdyr, pigghuder, maneter og små fisk [2]. Den første sommeren lever ungfisken av små muslinger, krepsdyr og børstemark [1]. ## Har rødspetta flyttet seg nordover og dypere i Nordsjøen? Ifølge en studie fra 2011 skyldes forskyvningen hos rødspetta i Nordsjøen klimaendringer, ikke fiske. Engelhard og kolleger brukte fangst- og innsatsdata fra britiske trålere for 1913–2007. Tidligere studier, mest bygd på tokt, hadde pekt på at rødspetta i snitt hadde trukket nordover og ned på dypere vann. De dekket bare rundt tre tiår, og da var det vanskelig å skille klima fra fiske [20]. En modell fra 2012 for Nordsjøen, bygd på fysiologi, temperatur og mattilgang, ga kart over leveområdekvalitet som i store trekk stemte med observerte endringer, også de nyere som kan knyttes til høyere kysttemperatur [21]. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) skriver at indeksen for ungfisk fra «sole net survey» har gått ned fordi yngre fisk har flyttet seg til områder lenger fra kysten, og at det kan føre til undervurdering av nye årsklasser [6]. ## Er rødspette truet? Nei, ikke ifølge rødlista. Rødspette er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, publisert 24. november 2021. Den stod som LC også i 2015 og 2010 [4]. Ekspertkomiteen la vekt på Nordsjø-bestanden, som er klart den største i norske farvann. Der hadde fiskedødeligheten vært under FMSY, nivået som gir størst utbytte over tid, siden 2009, og gytebestanden hadde økt betydelig siden 2007 og lå på et historisk høyt nivå [4, 5]. SNL skriver at arten i en periode ble kraftig overfisket, og at fisket i Nordsjøen nå er strengt regulert [1, 6]. **Hvor mange rødspetter er det?** ICES oppgir bestanden i tonn gytefisk: i Nordsjøen og Skagerrak ventes den å bli 1 399 911 tonn i 2027 [5]. ICES vurderer at fiskedødeligheten var under FMSY i 2025, og at gytebestanden i 2026 ligger over tiltaksgrensen på 544 290 tonn (MSY Btrigger) og det kritiske nivået på 391 695 tonn (Blim) [5, 6]. I 2026 ventes fiskedødeligheten å bli 0,040, mot 0,123 ved FMSY [5]. Nord for Stad var fangst per innsats i HIs kystressurstokt stabil i 2003–2017, skriver rødlista fra 2021. Bifangsten i det kommersielle fisket svingte i samme periode og kan ha gått ned, men datagrunnlaget er tynt [4]. **Kvoter og forvaltning.** For 2027 rår ICES til en fangst på høyst 160 380 tonn [5, 6]. For 2026 ble kvoten for Nordsjøen og Skagerrak avtalt til 163 951 tonn [5]. I 2026 kan norske fartøy fiske og lande rødspette i Nordsjøen og Skagerrak bare innenfor kvotene. De er 10 112 tonn i Nordsjøen og 387 tonn i Skagerrak [22]. Norske båter landet 32 tonn fra Nordsjøen i 2025, ifølge ICES' foreløpige tall [6]. Fiskeridirektoratet fastsatte forskriften 19. desember 2025. Den gjelder bare for 2026, og direktoratet kan stoppe fisket når en kvote er beregnet oppfisket [22]. ## Fangst: lite lander, mye kastes ut Færre fartøy fisker rødspette enn før, og ICES skriver at det bidrar til lavt uttak av totalkvoten. Landingene i Nordsjøen (delområde 4) var 169 818 tonn i 1989 og 10 431 tonn i 2025, og 2025-tallet er foreløpig [6]. ICES' tall for 2025 viser en samlet fangst på 50 255 tonn i Nordsjøen og Skagerrak: 15 990 tonn landinger og 34 265 tonn utkast. Utkastene i Nordsjøen alene var 27 950 tonn. I 2025 var utkastandelen 68 prosent, og bomtrål stod for 39 prosent av landingene og 71 prosent av utkastene i Nordsjøen og Skagerrak, ifølge ICES [6]. EUs landingsplikt gjelder regulerte arter, det vil si arter med fangstgrense eller minstemål [23]. Ifølge ICES er flåtene med mest utkast i Nordsjøen underlagt landingsplikten og britiske regler om utkast, men de fleste fiskeriene har unntak på grunn av høy overlevelse. Beregningene forutsetter at ingen utkast overlever, men ICES skriver at det finnes tegn på overlevelse hos de viktigste flåtene [6]. ## Fritidsfiske etter rødspette HIs fiskeekspert foreslo i 2021 reke og blåskjell som agn for flatfisk. Han la til at du også kan grave etter sandmark eller børstemark. Ifølge ham er rødspetta, som mange andre flyndrearter, mest aktiv i timen før solnedgang [24]. Den finnes helt opp i fjæra og ned til rundt 200 meter [2]. Ifølge SNL holder den seg grunt om sommeren etter det første året, mens den om vinteren står på dypere vann i fjordene og ute på kystbankene [1]. Minstemålet er 29 centimeter, og det gjelder alle som fisker i sjøen, også fritidsfiskere [25, 26]. Fisken måles fra snutespissen til enden av halefinnens ytterste stråler [26]. Fiskeridirektoratets [generelle regler for fritidsfiske](https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/generelle-reglar) gjelder fiske fra land og fra båt som ikke står i fartøyregisteret. De tar blant annet for seg agn, redskap og avstand til oppdrettsanlegg, og lokale begrensninger kan komme i tillegg [27]. Rødspette står på Fiskeridirektoratets [oversikt over freda og delvis freda artar](https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/freda-og-delvis-freda-artar), som delvis fredet for fritidsfiske [28]. Fra 1. februar til og med 30. juni er fiske etter rødspette forbudt i Borgenfjorden i Trøndelag, innenfor en rett linje mellom Høsholmen og Kvamsholmen [9, 28]. Forskriften er fra 2004 og sist endret i 2006 [9]. ## Kan rødspette oppdrettes? Rødspette er foreslått som ny oppdrettsart i Norge, skriver Fjelldal og kolleger i en studie fra 2026 [29]. I juni 2020 skrev HI at over 10 000 larver i Austevoll var blitt til yngel i løpet av den siste måneden, og at forrige forsøk på oppdrett av rødspette var i 1946 [30]. I 2021 skrev HI at forsøket hadde gitt fisk uten sykdommer, uten dødelighet og med minimalt med deformasjoner, og at forskerne hadde to familiegrupper som kunne gi stamfisk. Spørsmålet var om fisken kunne bli rundt ett kilo på tre år [12]. Fjelldal og kolleger sammenlignet ville rødspetter (0,4–4,0 kilo) fra fem steder på Vestlandet med oppdrettsfisk. Av de ville fiskene hadde 13–38 prosent ryggraddeformiteter, mot 71 prosent av oppdrettsfisken. Forfatterne skriver at deformiteter må regnes som et velferdsproblem hos oppdrettet rødspette [29]. I et forsøk med ungfisk vokste fisken raskest ved 16 °C, men høyere temperatur ga hyppigere og alvorligere deformiteter. Forfatterne anbefaler 12 °C [31]. Oppdrettsfisk i en studie fra 2024 var blekere og hadde fastere filet, mer fett og mer frie aminosyrer enn villfisk fra vestkysten, og forfatterne vurderer kvaliteten som sammenlignbar [32]. ## Rødspette som mat: næring, miljøgifter og lever Mattilsynet oppsummerer kartleggingen av rødspette, breiflabb og lyr slik: innholdet av miljøgifter i filet var generelt lavt, og ingen fileter lå over grenseverdiene for kvikksølv, kadmium, bly, dioksiner eller PCB [33]. Fordi rødspetta er vanlig og lever på bunnen, har den noen ganger vært brukt til å overvåke forurensning, skriver HI. I HIs undersøkelse av 448 rødspetter fra 2016–2018 lå kvikksølv i filet i snitt på 0,057 milligram per kilo våtvekt. Den høyeste verdien var 0,46, like under grenseverdien på 0,5. Dioksiner og dioksinlignende PCB i 54 samleprøver var i snitt 0,52 nanogram TE per kilo, mot en grenseverdi på 6,5. PCB6 var i snitt 2,5 mikrogram per kilo, og ingen prøver lå over grensen på 75. HI sammenligner med andre arter: rødspettefilet har fem til ti ganger mer dioksiner og dioksinlignende PCB enn torsk og sei, og to til åtte ganger mer PCB6. Mot de fete artene makrell og sild ligger rødspette under halvparten, for begge stoffgruppene. HI fant også mye arsen i fileten, i snitt 26,4 milligram per kilo, men antar at det i all hovedsak er arsenobetain, en form som ikke er giftig [3]. PFAS lå under bestemmelsesgrensen i de fleste prøver, men PFOS var målbart i noen filetprøver, opptil 0,92 mikrogram per kilo. HI skriver at analysemetoden ble endret underveis. I mange av prøvene lå bestemmelsesgrensen på 1,8 mikrogram per kilo. Der den lå på 0,2, var PFOS målbart i nesten alle prøvene [3]. I Mattilsynets kartlegging i 2023 var gjennomsnittet av PFAS4 høyest i rødspette, fulgt av reker, kveite, hyse, blåkveite, torsk, snabeluer og sei [33]. Rødspette er halvfet fisk og lagrer mesteparten av fettet i leveren: i snitt 13,6 gram per 100 gram mot 2,3 i fileten. I HIs undersøkelse hadde fileten mer fett og organiske miljøgifter enn hos breiflabb og lyr, mens leveren hadde mindre. Leveren hadde i snitt ti ganger mer dioksiner og PCB enn fileten. Én samleprøve lå over grenseverdien for lever, en «uteligger» ifølge HI [3]. En studie av rødspette fra norske farvann, fanget i september, desember og april, fant gunstige nivåer av omega-3-fettsyrer og ingen forhøyede nivåer av giftige sporstoffer. Forfatterne målte også dioksinlignende PCB-118 i nivåer de kaller skadelige, men konkluderer med at rødspette er svært næringsrik, med få mulige risikoer [34]. Rødspette fanget i april holdt dårligere kvalitet enn fisk fanget i september, med raskere mikrobevekst, mer biogene aminer og raskere nedbryting av ATP, viste en annen studie [35]. > **Fiskelever og miljøgifter** > > Høye nivåer av dioksiner og PCB i fiskelever gjør at Mattilsynet advarer mot å spise lever av fisk du har fanget selv i skjærgården. Torsk på åpent hav er unntaket. Har du spist slik lever noen ganger, er det ifølge Mattilsynet ikke akutt helsefare, fordi det er inntaket over tid som har betydning [36]. Fiskelever og produkter som rognleverpostei bør barn, gravide og ammende ikke spise [37]. Mattilsynet råder gravide til å velge bort fisk og skalldyr som er tatt nær industriområder, i drift eller nedlagt. Et godt råd, skriver Mattilsynet, er å variere fiskeslag og veksle mellom mager og fet fisk [38]. Les mer: [Mattilsynet om fiskelever fra selvfangst](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikke-spis-fiskelever-fra-selvfangst), [Mattilsynet om fiskelever til barn, gravide og ammende](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-fiskelever-og-rognleverpostei) og [Mattilsynet om fisk og sjømat når du er gravid](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/rad-og-advarsler-til-gravide/fisk-og-sjomat) [36, 37, 38]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [40] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 2 737 funn analysert. Nedlasting: [41] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 28,6 % (782 funn), Nordland 20,9 % (571 funn), Agder 10,5 % (288 funn), Troms 9,8 % (269 funn), Vestfold 7,8 % (214 funn) [41] ## Kilder - [1] Pethon, Per; Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). rødspette – fiskeart (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Rødspette (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 23.07.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Frantzen, Sylvia; Nilsen, Bente; Sanden, Monica (2020). Fremmedstoffer i rødspette, breiflabb og lyr. Sluttrapport for kartleggingsprogrammet «Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann» 2016-2018 (Rapport fra havforskningen 2020-20, publisert 26.06.2020). Havforskningsinstituttet (HI), for Mattilsynet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av rødspette (Pleuronectes platessa), Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2027: Rødspette i Nordsjøen og Skagerrak (HI, publisert 30.06.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [6] ICES (2026). Plaice (Pleuronectes platessa) in Subarea 4 (North Sea) and Subdivision 20 (Skagerrak). ICES Advice 2026, ple.27.420 (publisert 30.06.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). skrubbe – fiskeart (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [8] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). sandflyndre – fiskeart (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Fiskeridepartementet (via Lovdata) (2006). Forskrift om fredningstid for fiske etter rødspette (gullflyndre) i Borgenfjorden, Nord-Trøndelag, FOR-2004-02-12-1918 (sist endret FOR-2006-07-05-909). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Skrubbe (HI temaside, publisert 14.01.2025, oppdatert 21.01.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Klikk.no (Villmarksliv) (2026). Sportsfiskerekordene i saltvann (Villmarksliv). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] Fagerbakke, Christine (2021). Stor suksess med oppdrettsforsøk på rødspette (HI, publisert 19.05.2021). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Pleuronectes platessa i Norge 2000–2025, funn per fylke og datasett. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [14] Lorentzen, Erlend A. (2019). Mykje flyndreegg, lite torskeegg langs sørlandskysten (HI, publisert 10.04.2019). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] van der Veer, HW; Witte, JIJ; Flege, P; van der Molen, J; m.fl. (2024). Spatial and temporal variability in larval connectivity of North Sea plaice Pleuronectes platessa between spawning grounds and coastal European nurseries. Marine Ecology Progress Series 733: 111-127. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Hunter, Ewan; Metcalfe, Julian D.; Reynolds, John D. (2003). Migration route and spawning area fidelity by North Sea plaice. Proceedings of the Royal Society B 270: 2097-2103. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Kelman, Emma J.; Tiptus, Palap; Osorio, Daniel (2006). Juvenile plaice (Pleuronectes platessa) produce camouflage by flexibly combining two separate patterns. Journal of Experimental Biology 209: 3288-3292. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Hunter, E; Cotton, RJ; Metcalfe, JD; Reynolds, JD (2009). Large-scale variation in seasonal swimming patterns of plaice in the North Sea. Marine Ecology Progress Series 392: 167-178. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [19] Jones, Joseph; Hunter, Ewan; Trueman, Clive (2025). Seasonal and sex-based variations in energy use in wild plaice: Differences in energetic costs of spawning and feeding behaviours outweigh effects of temperature on field metabolism. Fisheries Research 289: 107476. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Engelhard, Georg H.; Pinnegar, John K.; Kell, Laurence T.; Rijnsdorp, Adriaan D. (2011). Nine decades of North Sea sole and plaice distribution. ICES Journal of Marine Science 68: 1090-1104. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Teal, Lorna R.; van Hal, Ralf; van Kooten, Tobias; Ruardij, Piet; m.fl. (2012). Bio-energetics underpins the spatial response of North Sea plaice (Pleuronectes platessa L.) and sole (Solea solea L.) to climate change. Global Change Biology 18: 3291-3305. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] Fiskeridirektoratet (via Lovdata) (2025). Forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2026, FOR-2025-12-19-2731 (gjelder 01.01.2026 til 31.12.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [23] Europakommisjonen (generaldirektoratet for havbruk og fiskeri, DG MARE) (2026). Fishing quotas (Oceans and fisheries, European Commission). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (EU-kommisjonens gjenbrukspolicy). - [24] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Fiskeekspertens beste fisketips (HI, publisert 29.06.2021, oppdatert 15.03.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [25] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [26] Nærings- og fiskeridepartementet (via Lovdata) (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften), FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-10-02-1999. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Fiskeridirektoratet. Generelle reglar i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [28] Fiskeridirektoratet. Freda og delvis freda artar (fritidsfiske, Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [29] Fjelldal, Per Gunnar; Drábiková, Lucia; Pedersen, Audun Østby; Eldemir, Bahar; m.fl. (2026). Vertebral deformities in wild and farmed European plaice (Pleuronectes platessa). Aquaculture 612: 743278. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Fagerbakke, Christine (2020). Forsker på oppdrett av rødspette for første gang siden andre verdenskrig (HI, publisert 02.06.2020). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [31] Østervold, Malin; Imsland, Albert Kjartan Dagbjartarson; Yilmaz, Ozlem; Fjelldal, Per Gunnar; m.fl. (2025). Effect of temperature on growth, expression of growth regulating genes, and deformity development of juvenile European plaice (Pleuronectes platessa). Aquaculture 594: 741450. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [32] Kendler, Sophie; Yilmaz, Ozlem; Jakobsen, Anita Nordeng; Mangor-Jensen, Anders; m.fl. (2024). European plaice (Pleuronectes platessa) in aquaculture – Nutritional, chemical, and physicochemical quality compared to wild stocks. Aquaculture 592: 741163. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [33] Mattilsynet (2025). Miljøgifter i villfanget sjømat (Mattilsynet, publisert 09.10.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [34] Kendler, Sophie; Tsoukalas, Dionysios; Jakobsen, Anita Nordeng; Zhang, Junjie; m.fl. (2023). Seasonal variation in chemical composition and contaminants in European plaice (Pleuronectes platessa) originated from the west-coast of Norway. Food Chemistry 401: 134155. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [35] Tsoukalas, Dionysios; Kendler, Sophie; Lerfall, Jørgen; Jakobsen, Anita Nordeng (2022). The effect of fishing season and storage conditions on the quality of European plaice (Pleuronectes platessa). LWT 170: 114083. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [36] Mattilsynet (2023). Ikke spis fiskelever fra selvfangst (Mattilsynet, publisert 14.08.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [37] Mattilsynet (2023). Barn, gravide og ammende bør ikke spise fiskelever og rognleverpostei (Mattilsynet, publisert 11.08.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [38] Mattilsynet (2025). Fisk og sjømat når du er gravid (Mattilsynet, publisert 17.03.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [39] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [45] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Rødspette i Norge: størrelse, bestand, minstemål og mat. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/rodspette