# Rødrev (Vulpes vulpes) > Rødreven er Norges vanligste rovdyr. Se hvor den lever, hvor mange som felles, hvordan du kjenner den igjen og hva den betyr for fjellreven. - Nettside: https://natursans.no/arter/rodrev - Andre navn: nynorsk: raudrev · nordsamisk: rieban · engelsk: red fox · rev · rev (nynorsk) · ruksesrieban (nordsamisk) · silver fox (engelsk) · cross fox (engelsk) · fox (engelsk) · European fox (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Rødreven er Norges vanligste rovdyr [1]. Den finnes over hele landet, fra kysten til fjellet, og også i byene [2, 3]. I jaktåret 2024–2025, det siste SSB har publisert, ble det felt 18 170 rødrev, men det finnes ikke noe sikkert bestandstall [1, 4, 5]. Oslo kommune regner ikke reven som noen trussel for folk, og revens dvergbendelorm er aldri påvist hos vilt på fastlandet [3, 6]. Til gjengjeld kan den presse lirypa i år med lite smågnagere og fortrenge den sterkt truede fjellreven [7, 8, 9]. ## Hurtigfakta - Vekt, hann / hunn (snitt, norske rever): Hann 5,9, hunn 5,2 kg [10] - Valper per kull (vanligvis): 4–6 valper [2, 10] - Drektighet: Ca. 52–53 døgn [2] - Alder: Sjelden 5+ år [10] ## Kjennetegn: rødt, svart og hvitt Spisst ansikt, svart snute og en lang, busket hale med hvit spiss gjør rødreven lett å kjenne igjen blant hundedyrene [2]. Den lyse undersiden, med hvit strupe og bryst og gråhvit buk, står mot en rød eller rødlig rygg og røde sider. Føttene har en svart stripe i forkant, og baksiden av ørene er svart [10]. Fargen varierer: foruten den vanlige røde finnes gullrev, korsrev, svartrev og sølvrev [2]. Der det er kaldt, får reven lang og tett vinterpels, og i sommerpels ser den mye slankere ut [10]. ### Hvor stor er en rødrev? I snitt er norske hanner 69 centimeter lange, med 44 centimeter hale, og veier 5,9 kilo. Hunnene er 66 centimeter, 42 centimeter hale og 5,2 kilo. Hanner over 10 kilo finnes, men Store norske leksikon mener at de kanskje er feite snarere enn store. Reven i Nord-Norge er litt mindre enn lenger sør, særlig i Finnmark [10]. ### Forveksling med fjellrev og mårhund Fjellreven er bare omtrent halvparten så stor som rødreven. Den er kompakt og kortbeint, med små, runde ører og kortere snute, mens rødreven har høye, smale ører og ofte lengre bein [9, 11]. Hos de fleste fargevariantene av rødrev ser du dessuten hvit haletipp og tydelig svarte bein og ørebaksider [9]. Mårhunden har omtrent samme størrelse som rødreven, men mørk ansiktsmaske, korte bein og en litt klumpete kropp. Den kan lett tas for en rødrev, særlig en korsrev eller en rømt tamrev [12]. ## Spor og lyd: trav, skrik og gjøing Rødreven går oftest i trav, og da settes bakfoten ned i avtrykket etter forfoten. Fjellreven går oftest i kort galopp, og det humpende mønsteret kan hjelpe deg å skille fjellrevspor fra rødrevspor [11]. Reven legger ofte ekskrementene på små steiner og tuer. De er pølseformede og spiralsnodde med en spiss ende, og en revelort består ofte nesten bare av hår fra smågnagere [2, 13]. Ekskrementer fra rødrev og fjellrev kan du ikke skille fra hverandre [11]. Ingen andre hundedyr har et like bredt lydrepertoar som rødreven, og enkelte lyder høres flere kilometer unna. Om vinteren, i paringstida, hører du hese skrik, bjeffing og uling [2]. Å gjø er det samme som å bjeffe, og i folketroen varslet det død hvis en rev bjeffet nær husene [10, 14]. ## Hvor i Norge finnes rødreven? Rødreven finnes praktisk talt over hele landet, men mangler på en del øyer [10, 15]. Den lever langs kysten, i skogen, i kulturlandskapet og i byene, og trolig yngler den i de fleste fjellområder [1]. I Oslo er den naturlig hjemmehørende og kan treffes både i Marka og midt i byen [3]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt 3 660 rødrev i Innlandet, 2 320 i Trøndelag og 1 830 i Vestland, mot 50 i Oslo, 410 i Troms og 480 i Finnmark (SSB, fylker etter 2024-inndelingen). I Finnmark var tallet 940 året før, og i Troms 660 [4]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > NIBIO anslo i 2020 at det kan være opp mot 100 000 voksne rødrev i Norge, og minst dobbelt så mange i valpetida, men la til at de egentlig ikke vet hvor stor bestanden er [1]. NINA-rapport 1917 fra 2021, med jaktstatistikk til og med 2019/20, skriver at statistikken sannsynligvis gir et grovt bilde, at bestanden synes å ha vært relativt stabil det siste tiåret og at en helhetlig bestandsestimering mangler [5]. Rødlistevurderingen fra 2021 viser til den samme rapporten og leser utviklingen som en svak vekst de siste 10–20 årene, men kaller den noe usikker [15]. ## Rødreveåret: paring, hi og valper **Paring.** Paringstida ligger i vinterhalvåret, og kildene legger den et sted mellom januar og april [1, 2, 10]. Hannen følger tispa til hun er klar, og drektigheten varer 52–53 døgn [2]. Valpene fødes i april–juni, litt ulikt etter kilde [1, 10]. **Hi og valper.** Valpene fødes i et hi under bakken. Reven graver helst i jord- eller sandskråninger, men kan også bruke steinurer eller plassen under store steinblokker. Hiet har flere innganger, sjelden mer enn fem eller seks. Rev og grevling kan bruke hverandres hi, og noen ganger deler de store hikomplekser. I skogen peker Artsdatabanken på forskjeller mellom rødrevhi og grevlinghi: grevlinghiet har ofte en markant sti ut fra åpningen og en jordtipp av utgravde masser, mens et rødrevhi aldri har store jordhauger utenfor seg [2]. Artsdatabanken oppgir 4–6 valper i et vanlig kull, og størrelsen følger mattilgangen [2]. Store norske leksikon oppgir 3–9, i snitt 7,5 [10]. Nyfødte valper veier rundt 100 gram og åpner øynene etter to–tre uker [2]. De er mørke i pelsen, bortsett fra den hvite haletippen. Omkring fire ukers alder, når de begynner å gå utenfor hiet, kommer den røde pelsen [10]. Hannen bringer mat til hiet, og når valpene er rundt tre måneder, er de ute av hiet og jakter selv [2]. **Høst og vinter.** Først på senhøsten vandrer valpene ut for å finne egne territorier, vanligvis hannene først [2]. Dødeligheten er høy: kanskje overlever bare halvparten den første vinteren, og en fem år gammel rev er sjelden. Rødreven er ganske territoriell og lite sosial, og vanligvis deler et par leveområdet [10]. Leveområdet følger mattilgangen: 1 til over 20 kvadratkilometer hos Artsdatabanken, vanligvis 3–6 i Norge hos Store norske leksikon [2, 10]. Reven er mest aktiv om natta og i demringen, men går også på dagtid der den får være i fred [2]. Under hijakt med hund går særlig årsungene lett ned i hiet, også sent på høsten [16]. ## Hva spiser rødreven? Rødreven er en generalist som tar det den finner. Smågnagere er en viktig del av kosten, særlig i toppår for lemen og mus. Om sommeren spiser den også insekter, frosk, hare, rådyr, egg og fugler, og utover høsten bær, frukt, korn og slakteavfall etter hjorteviltjakta. Ved kysten kan den leve på ilanddrevet fisk, blåskjell og sjøfugl, mens rev nær bebyggelse i hovedsak lever av søppel og avfall. Der den har god tilgang på kadaver av tamrein eller annet hjortevilt, lever den nesten bare av dem når det er lite smågnagere. En voksen rev trenger omtrent en halv til én kilo mat i døgnet, og den graver ned det den ikke rekker å spise [2]. Mus lokaliserer reven på gehør og tar dem med et langt hopp, «revespranget». Det fungerer også når musa gjemmer seg i høyt gras eller under tykk snø [10]. ## Rev i byen og hagen: er den farlig? Oslo kommune regner ikke reven som noen trussel for barn eller voksne, men ingen kan love hvordan et vilt dyr reagerer, så ikke søk nærkontakt. Mange rever i Oslo dør, særlig valpene, og bestanden er forholdsvis liten. Biltrafikk, hard konkurranse og for lite egnet leveområde er blant årsakene. På Malmøya, Ormøya og Ulvøya har enkelte rever vært nærgående, sannsynligvis fordi folk har matet dem over lang tid. Oslo kommune ser ikke nærgående rever som noen reell fare eller som årsak til vesentlige økonomiske skader, og mener derfor at det generelt ikke er kommunens oppgave å flytte eller avlive dem. Et skadet eller sykt dyr som lider, kan likevel bli avlivet. Skal en rev fanges og flyttes, må Miljødirektoratet gi dispensasjon [3]. Sykdom kan også endre atferden: rever som er hardt angrepet av skabb, er ikke sjelden mindre sky enn vanlig og trekker mot tettbygde strøk. I Alta i 2019 var to rever som ble avlivet etter et angrep på et barn i en barnevogn, hardt angrepet av skabb og ikke smittet med rabies [17]. > **Rev i hagen** > > Oslo kommune skriver at høner og kaniner som går ute, må sikres godt i områder med rev, særlig om natta. Dører som ikke er låst, kan reven åpne, og gjerder kan den grave seg under [3]. Ser du en syk rev i Oslo, kan du melde fra til kommunen. Les mer hos [Oslo kommune](https://www.oslo.kommune.no/miljo-og-klima/slik-jobber-vi-med-miljo-og-klima/natur-og-biologisk-mangfold/dyreliv/rev/) [3, 17]. Katter og små hunder tar reven sjelden, men det hender. For utekatter er biltrafikken en langt større risiko enn reven [3]. ## Rødreven som rovdyr: egg, unger og smågnagerår Skabben tynnet ut revebestanden i 1970- og 1980-årene, og en analyse av jaktstatistikk fra før og under skabbutbruddet satte felt rev opp mot felt vilt. På landsbasis gikk jaktbyttet av storfugl, orrfugl, hare og skogmår motsatt vei av revebyttet, og lokalt gjaldt det samme alle småviltartene unntatt lirype. Fra år til år, når den langsiktige trenden var tatt ut, gikk alle artene opp og ned samtidig, med unntak av skogmår, som lå ett år etter [18]. Forfatterne mente at analysen bekreftet at rødreven er et nøkkelrovdyr i Skandinavia, og NINA skriver at den har en økologisk nøkkelfunksjon i mange økosystemer [5, 18]. Revebestanden svinger med smågnagerne, for mange tisper får store kull i gode smågnagerår [1]. Lirypa merker det: i en niårig studie i Sørøst-Norge påvirket reven lirypa negativt bare når det var lite smågnagere [7]. Kan felling hjelpe fuglene? Resultatene spriker. På arktisk tundra i Norge var det omtrent 40 prosent mer lirype i et område med tolv års rødrevuttak, over omtrent 3 500 kvadratkilometer, enn i et sammenlignbart område uten uttak. En enklere beregning ga omtrent 25 prosent. Forskerne mener at uttak kan bremse nedgangen når det er stort og langvarig [19]. I Numedal ga intensiv lokal bekjempelse av blant annet rev, mår, ravn og kråke i 1998–2004 en kyllingproduksjon hos lirype på 3,1 kyllinger per to voksne, mot 2,4 i et naboområde uten bekjempelse, men forskjellen var ikke signifikant [20]. Et alternativ er å lede reven bort fra reirene: i Eidsberg i Sørøst-Norge økte hekkesuksessen hos orrfugl med 43 prosent da rovdyr, særlig rev, fikk tilleggsfôr om våren [21]. NIBIO-forsker Inger Hansen mener det er vanskelig å holde revebestanden nede med jakt: reven formerer seg raskt, og jakt på revirhevdende rever kan slippe inn streifende dyr og gi høyere tetthet for en periode [1]. Reven rammer også andre arter. Én rev kan ødelegge alle hekkeforsøk i en sjøfuglkoloni, og Statens naturoppsyn avliver enkelte år rev på sjøfuglreservater i Oslofjorden [3]. På Nordlandskysten døde 62 av 272 radiomerkede lam i beitesesongen i 2006, og av de 25 med påvist dødsårsak var 13 drept av rødrev. NIBIO mener at koksidiose og selenmangel kan ha gjort mange små lam til enkle bytter [1]. ## Rødrev og fjellrev: konkurransen i fjellet Fjellreven er rødrevens mindre slektning, og i fjellet konkurrerer de om mat og hi. Rødreven er nær dobbelt så stor og kan både jage og drepe fjellrev [11]. Miljødirektoratets handlingsplan fra 2017 skriver at den kan fortrenge fjellreven fra mat, hi og territorier, og at den i flere tilfeller er dokumentert å drepe voksne dyr og valper [9]. Artsdatabanken antar at rødreven setter grensen for hvor langt sør fjellreven lever, og en gjennomgang av forskningen peker på at rødrev kan gi tilbakegang og krympende utbredelse [11, 22]. Hvorfor kommer reven høyere opp? Handlingsplanen peker på varmere vintre og mer mat, som påkjørt vilt, søppel og matavfall rundt veier, jernbane, kraftledninger og hyttefelt [9]. Miljødirektoratet ber turgåere ta med søppel og la være å etterlate matrester, fordi avfall er med på å trekke rødreven opp i høyfjellet [8]. Fjellreven ble i 2021 nedjustert fra kritisk truet til sterkt truet [8]. NINA beregnet bestanden i 2025 til 309 voksne dyr og dokumenterte 38 kull [23]. Tiltakene i dag er avlsstasjon og utsetting, støttefôring, uttak av rødrev og informasjon om hensynsfull ferdsel [24]. Uttaket har svært begrenset omfang ellers i landet, men på Varangerhalvøya er det et viktig tiltak, og jakt stimuleres [23]. Ifølge en COAT-rapport har fjellrevbestanden der økt fra trolig to dyr i 2017 til om lag femti i 2025. Det skjedde etter over tjue år med rødrevuttak og åtte med støttefôring og utsetting [25]. I en analyse av ti skandinaviske fjellrevområder 2000–2011 hadde både støttefôring og rødrevuttak positiv effekt på antall kull; fôringen forklarte mest av variasjonen (29 mot 20 prosent) [9]. Miljødirektoratet skriver at uttak har redusert revebestanden i år med lite smågnagere, men at innvandring gjør at den raskt kan øke igjen, og at avfallshåndtering og mindre mating derfor kan bli viktige tiltak [25]. Uttak alene er ikke nok i år uten lementopper [9]. Ved åtsler om vinteren fant forskerne ikke sterke tegn til at den ene arten vek mer enn den andre: i en studie fra lavarktisk Fennoskandia 2006–2021 forlot begge oftere åtselet når den andre var der [26]. ## Jakt: 18 170 felte rødrever i 2024–2025 Rødreven kan jaktes i hele landet fra 15. juli til 15. april [27], men ikke i yngletida [16]. Rev jaktes blant annet som hijakt, med drivende hund, over åte og som lokkejakt, og siden 2012 er det forbudt å fange rev med åtesaks [16]. Før skabben ble det skutt langt flere: fram til 1970-årene over 50 000 rev i året, ifølge Store norske leksikon [16]. Så slo skabben ned revebestanden gjennom slutten av 1970- og 1980-årene [18, 28]. SSBs serie begynner i jaktåret 1991–1992. I 1993–1994, da rapporteringen ble lagt om, ble det felt 14 210 rødrev. Fra 2001–2002 til 2022–2023 kom toppen i 2011–2012 med 27 720 [29]. Fra 2018–2019, da det ble felt 25 050, falt tallet hvert år fram til 2022–2023 (19 610) [4, 29]. I 2024–2025 ble det felt 18 170, etter bruddet i serien [4]. Det trenger ikke bety færre rever: NINA bruker jaktstatistikk som indikator for en rekke arter, men vet ikke hvor godt den følger bestandsendringer [5]. De to siste årene kommer fra en nyere SSB-tabell, så serien har et brudd fra 2023–24 [4, 29]. **Status og forvaltning.** Rødreven er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 [15]. Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene siden januar 2025, og jakttidsforskriften gjelder til 31. mars 2028 [27, 30]. ## Sykdom og parasitter: skabb, trikiner, bendelorm og rabies ### Reveskabb Reveskabb er en hudsykdom som skyldes midden Sarcoptes scabiei. Den graver ganger i huden, og hardt angrepne rever mister mye av pelsen og magrer av [17]. Skabben kom til Midt-Norge i 1976 og hadde spredd seg til hele landet i 1986, og revebestanden falt kraftig gjennom slutten av 1970- og 1980-årene [18, 28]. Artsdatabankens omtale daterer ankomsten til Skandinavia til «midt på 1980-tallet», og det stemmer ikke med dette [2]. En doktoravhandling fra 2009 fant sjeldnere skabb enn på 1990-tallet og flere friske rever med antistoffer. Det tyder på en viss tilpasning mellom midd og rev [28]. Kamerafeller i Sørøst-Norge viste skabblignende skader i snitt i 3,15 prosent av registreringene over fem år, i små lokale utbrudd, og rever i framskreden sykdom ble oftest sett nær bebyggelse om vinteren [31]. Skabben kan smitte til andre hundedyr og er påvist hos ulv og gaupe i Norge. Hos mennesker kan den gi moderat, kortvarig kløe (cirka to uker) og utslett, såkalt pseudoskabb, men den smitter ikke videre fra menneske til menneske [17]. ### Trikiner Rødrev kan bære trikiner. En doktoravhandling fra 2009, med rev skutt midt på 1990-tallet og i 2002–2005, fant parasitten hos rev fra hele Norge, mest på Østlandet og avtagende mot nord. Trikiner er rundormer som kan gjøre mennesker alvorlig syke, og man smittes ved å spise kjøtt fra infiserte dyr. Den vanligste arten hos rev, Trichinella nativa, er svært motstandsdyktig mot tining og frysing [28]. ### Revens dvergbendelorm Revens dvergbendelorm er aldri påvist hos vilt på fastlandet [6]. Siden 2002 er over 9 600 rødrevprøver undersøkt, og i 2025 var alle 505 negative, sammen med én prøve fra ulv [6, 32]. Parasitten, Echinococcus multilocularis, lever hovedsakelig i rev, men hund og katt kan også være bærere. Smågnagere er mellomverter, og hovedvertene blir ikke syke. Mennesker kan smittes gjennom avføring, tett kontakt eller forurenset vann og mat, men parasitten smitter ikke direkte mellom mennesker. Sykdommen, ekinokokkose, utvikler seg langsomt, og det tar ofte år før den oppdages [33]. Den kan i verste fall være dødelig [33], men FHI skriver at smitte hos mennesker er svært sjelden, også der parasitten er vanlig [34]. I FHIs tabell over ekinokokkose meldt til MSIS 2015–2024 skyldes nesten alle tilfellene hundens dvergbendelorm, og nesten alle er funnet hos innvandrere med levercyster. FHI skriver at Mattilsynet i Norge gir generelle råd om mathygiene. I land der parasitten er vanlig, rådes folk til å vaske hendene etter kontakt med dyr og jord og til å varme opp bær og sopp eller skylle dem nøye [34]. På Svalbard ble parasitten funnet første gang i 1999, hos østmarkmus, en innført art som gjorde at den kunne leve der med fjellrev som vert. I 700 avføringsprøver fra fjellrev på Svalbard 2009–2023 fant forskerne parasitt-DNA i 4,4 prosent [35]. I Sverige ble parasitten påvist hos rev i 2011 [33, 36]. En oversikt fra 2015 fant den hos rev i fire svenske fylker, med omtrent 0,1 prosent av revene smittet, mot omtrent 1,0 prosent i Danmark [37]. VKM vurderte i 2024 at forekomsten i Sverige fortsatt er lav og begrenset, og at ingenting tyder på at parasitten er nærmere grensa, men at det er betydelig fare for at den kommer inn før overvåkingen oppdager den [38]. VKM peker på smittede hunder som kommer inn i landet som største risikokilde, og det er krav om antiparasittmiddel til hunder ved import og reimport [6, 39]. ### Rabies Fastlands-Norge har vært fritt for klassisk rabies siden tidlig på 1800-tallet [40, 41]. På Svalbard er rabies påvist hos ville dyr siden 1980, mest hos fjellrev og reinsdyr [40]. Veterinærinstituttet oppgir tre smittede fjellrever i 2025. FHI teller to, og den ene av dem ble funnet død allerede i 2024 [40, 41]. Mattilsynet skriver at meldinger om syke rever i 2025 tyder på et pågående utbrudd [42]. Smitten kommer trolig med rev som vandrer over havisen, fra Russland, Canada eller Grønland [41, 43]. I Europa er rødreven viktigste reservoar, men rabies hos ville dyr har gått tilbake etter åtevaksinering [40, 41]. På Svalbard har rabies aldri smittet mennesker [41]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [45] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 18 170 dyr. Felte rødrev i småviltjakta, hele landet. [4] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 13 787 funn analysert. Nedlasting: [46] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 22,2 % (3 065 funn), Nordland 9,9 % (1 359 funn), Innlandet 9,1 % (1 258 funn), Troms 8,8 % (1 211 funn), Møre og Romsdal 5,9 % (816 funn) [46] ## Kilder - [1] NIBIO (2020). Rødreven – en luring med lam på menyen. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [2] Nina E. Eide (2015). Rødrev Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Oslo kommune (Bymiljøetaten). Rev. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig tekst fra Oslo kommune). - [4] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (rødrev, fylker). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Hans Christian Pedersen, Arne Follestad, Svein-Håkon Lorentsen, m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [6] Veterinærinstituttet (2026). Revens dvergbendelmark (Echinococcus) hos vilt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [7] Breisjøberget Jo Inge, Odden Morten, Wegge Per, Zimmermann Barbara, m.fl. (2018). The alternative prey hypothesis revisited: Still valid for willow ptarmigan population dynamics. PLOS ONE 13: e0197289. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [8] Miljødirektoratet (2026). Fjellrev. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [9] Miljødirektoratet (2017). Handlingsplan for fjellrev (M-794). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [10] Karl Frafjord (2026). rødrev. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Nina E. Eide (2015). Fjellrev Vulpes lagopus (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Kjetil Bevanger (2015). Mårhund Nyctereutes procyonoides (Gray, 1834). Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] Karl Frafjord (2026). spor og sportegn. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [14] Språkrådet og Universitetet i Bergen (Bokmålsordboka) (2024). gjø (verb), Bokmålsordboka. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos Språkrådet og UiB; lisens ikke avklart (brukes bare som faktum om ordets betydning). - [15] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: rødrev (Vulpes vulpes), Fastlands-Norge med havområder. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] Anne-Mette Kirkemo, Ole Kirkemo, Norsk Jaktleksikon (2007), John Henning Unsgård, Johan Christian Frøstrup (2026). revejakt. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [17] Veterinærinstituttet (2019). To raudrev avliva i Alta hadde skabb. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Smedshaug Christian A., Selås Vidar, Lund Svein Erik, Sonerud Geir A. (1999). The effect of a natural reduction of red fox Vulpes vulpes on small game hunting bags in Norway. Wildlife Biology 5: 157–166. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Henden John‐André, Ehrich Dorothee, Soininen Eeva M., Ims Rolf A. (2021). Accounting for food web dynamics when assessing the impact of mesopredator control on declining prey populations. Journal of Applied Ecology 58: 104-113. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Steen Johan B., Haugvold Odd A. (2009). Cause of death in willow ptarmigan Lagopus l. lagopus chicks and the effect of intensive, local predator control on chick production. Wildlife Biology 15: 53–59. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [21] Finne Mats H., Kristiansen Per, Rolstad Jørund, Wegge Per (2019). Diversionary feeding of red fox in spring increased productivity of forest grouse in southeast Norway. Wildlife Biology 2019. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Elmhagen Bodil, Berteaux Dominique, Burgess Robert M., Ehrich Dorothee, m.fl. (2017). Homage to Hersteinsson and Macdonald: climate warming and resource subsidies cause red fox range expansion and Arctic fox decline. Polar Research 36: 3. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [23] Craig R. Jackson, Kristine R. Ulvund, Lars Rød-Eriksen, m.fl. (2025). Fjellrev i Norge 2025. Tiltak, status og anbefalinger (NINA rapport 2698). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [24] Miljødirektoratet (2025). Fjellrev i Norge 2024: Tiltak, status og anbefalinger. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [25] Miljødirektoratet (2026). Fjellreven i vekst etter nær utryddelse. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [26] Lacombe Simon, Ims Rolf, Yoccoz Nigel, Kleiven Eivind Flittie, m.fl. (2024). Effects of resource availability and interspecific interactions on Arctic and red foxes' winter use of ungulate carrion in the Fennoscandian low‐Arctic tundra. Ecology and Evolution 14: e11150. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret ved FOR-2026-06-26-1380). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Veterinærinstituttet (2009). Norsk rødrev har ofte trikiner, men mindre skabb enn før. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (rødrev, hele landet). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [31] Carricondo-Sanchez David, Odden Morten, Linnell John D. C., Odden John (2017). The range of the mange: Spatiotemporal patterns of sarcoptic mange in red foxes (Vulpes vulpes) as revealed by camera trapping. PLOS ONE 12: e0176200. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [32] Veterinærinstituttet (2026). Fastlands-Noreg framleis utan revens dvergbendelorm. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Mattilsynet. Revens dvergbendelorm. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [34] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Ekinokokker – håndbok for helsepersonell. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [35] Veterinærinstituttet (2025). Echinococcus multilocularis in Svalbard 2009-2023. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Osterman Lind E, Juremalm M, Christensson D, Widgren S, m.fl. (2011). First detection of Echinococcus multilocularis in Sweden, February to March 2011. Eurosurveillance 16. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [37] Wahlström Helene, Enemark Heidi L., Davidson Rebecca K., Oksanen Antti (2015). Present status, actions taken and future considerations due to the findings of E. multilocularis in two Scandinavian countries. Veterinary Parasitology 213: 172-181. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [38] Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (2024). Significant risk of Echinococcus multilocularis in Norway. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [39] Mattilsynet (2026). Overvåkingsprogram av revens lille dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) hos rødrev. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [40] Veterinærinstituttet (2026). Rabies. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [41] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Rabies – håndbok for helsepersonell. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [42] Mattilsynet. Rabies. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [43] Mørk Torill, Bohlin Jon, Fuglei Eva, Åsbakk Kjetil, m.fl. (2011). Rabies in the arctic fox population, Svalbard, Norway. Journal of Wildlife Diseases 47: 945–957. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [44] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [50] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Rødrev i Norge: fakta, jakt, sykdom og fjellrev. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026. https://natursans.no/arter/rodrev