# Rød skogmaur (Formica rufa) > Rød skogmaur lager tuer i skogen i Sør-Norge. Se kjennetegn, forskjell fra glatt skogmaur, maursyre og rødlistestatus. - Nettside: https://natursans.no/arter/rod-skogmaur - Andre navn: nordsamisk: gotka · engelsk: red wood ant · Southern wood ant (engelsk) · southern wood ant (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Rød skogmaur er en vanlig maurart som lager tuer i lavereliggende skog i Sør-Norge, nord til Trøndelag. Tuene er oftest kuppelformede og kan bli svært store. Artsdatabanken skriver at store samfunn trolig har opptil 100 000–400 000 arbeidere. Arbeiderne lever mest av honningdugg, og stiene deres kan gå nesten 100 meter ut til trær med bladlus [1]. Forstyrrer du maurene, biter de og sprøyter maursyre, og Folkehelseinstituttet kaller det ubehagelig, men ikke farlig [2]. ## Hurtigfakta - Lengde, arbeider: 4,5–9 mm [1] - Sverming: Mai–juli [1, 2] - Kan holde inni tua, seinvinter: 26–28 °C [9] - Tuehøyde, maurtuer generelt: Sjelden over 2 m [9] ## Kjennetegn: behåringen på hode og framrygg Hos arbeiderne er hodets bakkant oftest hårløs, men enkelte kolonier har opptil 10 utstående hår der. Mellomkroppen har tallrik oppstående behåring, og de aller fleste arbeidere har 12–45 hår per side av framryggen [1]. Folkehelseinstituttet (FHI) beskriver arbeiderne i Formica rufa-gruppen som svarte og oransje-røde. Stokkmaur har helt svart hode, mens røde skogmaur har hode i to farger [2]. Hos dronningen er bakkroppen påfallende blank, og hodet mangler utstående hår i bakkant. Hannen har som regel ingen utstående hår på kinnene. Typiske dyr er lette å skille fra andre skogmaur når du har lupe. Hybrider og atypiske former kan derimot være svært krevende å bestemme [1]. ### Hvor stor er en rød skogmaur? Ifølge Artsdatabanken er arbeiderne 4,5–9 millimeter lange, dronningene 9–11 og hannene 9–11 [1]. FHI skriver om rufa-gruppen: 4,5–9 millimeter for arbeiderne og 8–11 for flygemaurene, altså dronninger og hanner [2]. Store norske leksikon gir ett rundt tall for skogmaur som gruppe, omtrent én centimeter [3]. ## Rød skogmaur eller en annen skogmaur? Store norske leksikon regner med seks arter av skogmaur i Norge, og de er vanskelige å holde fra hverandre [3]. Rød skogmaur kan forveksles med glatt, nordlig og håret skogmaur [4, 5, 6]. **Glatt skogmaur** (Formica polyctena) mangler i stor grad oppstående behåring [4]. Hos arbeiderne har den som regel høyst 5 hår per side av framryggen, mot 12–45 hos rød skogmaur [1, 4]. Svakt behårede røde skogmaur kan knapt skilles fra glatt skogmaur, og de to kan også krysse seg med hverandre [4]. Hybridene har 6–16 hår per side av framryggen [1]. Glatt skogmaur er vanlig i lavlandet i Sør-Norge, men er ikke funnet i Trøndelag [4]. **Nordlig skogmaur** (Formica aquilonia) er vanlig i hele landet. Det kan være svært krevende å avgjøre om en koloni er denne arten eller en nær slektning. Kolonier med tett behåring kan likne rød skogmaur. I deler av Sør- og Midt-Norge ser mange kolonier ut til å ha så lite behåring at de kan likne glatt skogmaur [5]. **Håret skogmaur** (Formica lugubris) har mange utstående hår både på hodet og på mellomkroppen. Håret skogmaur finnes i skogsmark over hele landet og er særlig vanlig i nordlige strøk og i høyereliggende skog [6]. Rød skogmaur har noen ganger opptil 10 hår i hodets bakkant, men håret skogmaur har minst 20. Har en rød skogmaur hår der, har den alltid minst 40 hår på framryggen [1]. ## Hvor i Norge finnes rød skogmaur? Rød skogmaur er vanlig i lavlandet i Sør-Norge, også i Trøndelag [1]. Røde skogmaur i rufa-gruppen lever knyttet til skog i store deler av landet [2]. Globalt strekker utbredelsen seg fra sørlige Fennoskandia og sørover i Europa, med unntak av sørlige Spania, Italia og Hellas, og østover gjennom Sibir til Baikalsjøen. Den første norske meldingen om Formica rufa kom fra Siebke i 1880, men den kom før rufa-komplekset var forstått. De første sikre funnene av rød skogmaur omtales hos Collingwood i 1959 [1]. **Fylkene.** Tallene her er funn registrert som rød skogmaur (Formica rufa) med åpen lisens i GBIF. De viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor mange maur som finnes [7]. Artsdatabanken skriver at hybrider og atypiske former er svært krevende å bestemme, og at svakt behårede dyr knapt lar seg skille fra glatt skogmaur [1, 4]. I 2000–2025 er det 793 funn som kan plasseres i et fylke. Flest kommer fra Agder (152 av 793), Vestfold (86) og Trøndelag (85). Blant fylkene med funn kommer færrest fra Troms (3), Nordland (16) og Rogaland (26), og Troms er det nordligste av dem [7]. **Over tid.** Utvalget har 66 funn i 2000–2009 og 541 i 2016–2025 [7]. Artsobservasjoner ble lansert i 2008, og i 2015 kom en oppgradert versjon [8]. ## Året i tua: sverming, nye tuer og tua om vinteren **Sverming.** Svermingen hos rød skogmaur skjer en gang mellom midten av mai og begynnelsen av juli [1]. FHI oppgir mai til juli for rufa-gruppen, avhengig av art og landsdel [2]. For nærstående arter svermer glatt skogmaur fra slutten av april og fram til midten av juni, nordlig skogmaur fra begynnelsen av juni og fram til midten av juli, og håret skogmaur fra midten av mai og fram til midten av juli [4, 5, 6]. **Nye tuer.** Hos rød skogmaur oppstår nye samfunn når unge dronninger tar over en koloni av svart sauemaur [1]. I rufa-gruppen finnes også en annen måte å få nye tuer på: noen arbeidere flytter dronninger ut av en gammel tue, kontakten med den består, og samfunnet blir til et nettverk. Tuer i gruppen er ofte knyttet sammen i samfunn som dekker store områder [2]. **Vår og vinter.** Store norske leksikon skriver at tuer av skogmaur kan holde 26–28 °C inni på seinvinteren, selv med snø utenfor. For maur generelt fanger høye tuer og plassering mot sør i skogkanten solvarme om våren. Maurene varmer også tuene selv gjennom stoffskiftet, og puppene, som trenger mer varme, ligger ofte øverst [9]. **Aktivitet gjennom sesongen.** Ved finske tuer av nordlig skogmaur fulgte aktiviteten lufttemperaturen fra mai til september. Om våren og høsten var maurene likevel mindre aktive enn om sommeren ved samme temperatur [10]. **Når blir den registrert?** Ukekurven under summerer funn med åpen lisens i GBIF over alle år fra 2000 til 2025. Den bruker bare observasjoner med én eksakt dag, og viser når folk har sett og registrert arten, ikke hvor mange maur det er [7]. ## Hva spiser rød skogmaur? Honningdugg er hovedmaten. Fra tua kan maurstier gå nesten 100 meter bort til et tre som har bladlus. På hjemveien har de ofte byttedyr med seg [1]. I rufa-gruppen kan maurene også spise kjøtt, og stiene blir hektiske når de har funnet en god kilde [2]. Ifølge Store norske leksikon kan skogmaurkolonier av middels størrelse samle omtrent 10 kilo bladlussukker i løpet av en sommer, og store kolonier kan ta inn rundt 2000 insekter i timen når de er aktive [11]. Ved tre tuer av nordlig skogmaur i Finland ble byttedyrene undersøkt over tre år. Tovinger utgjorde i snitt 26,2 prosent av byttedyrene, biller 12,5, bladlus 9,3 og edderkoppdyr 8,5 [10]. Blant insektene maurene tar, finnes arter som skogbrukere regner som skadelige, ifølge en oversikt fra 2025 over rufa-gruppen i Sentral-Europa [12]. Rød skogmaur er territoriell og dominerer maursamfunnet i området. Ligger flere tuer tett, kan den bli en konkurrent til fugl og små insektetende pattedyr [1]. Gran var det mest besøkte treslaget i en studie fra Białowieża-skogen, og maurene valgte oftere trær nær tuene. I blandingsskog besøkte glatt skogmaur flere trær per prøveflate enn rød skogmaur [13]. ## Maurtua: størrelse, alder og antall maur Rød skogmaur lager tuer i både løvskog og barskog og i skogkanter med åpen, solrik mark. Tuene er bygd av grovt materiale og ligger oftest enkeltvis, men noen ganger står flere i samme område [1]. Ifølge Store norske leksikon er typiske kuppelformede maurtuer ganske uvanlige, både i Norge og globalt. De fleste norske maurarter har reir i bakken i stedet [9]. Byggematerialet varierer med skogtypen: nåler i barskog, kvistbiter og bladstilker i løvskog. En stor skogmaurtue kan ha opptil 20 kilo kvae inni seg, og kvaens desinfiserende virkning brukes muligens mot sopp og bakterier. Hos maurtuer generelt er ytterlaget tett, holder vær og vind ute, leder regnvann til sidene og har åpninger maurene kommer inn og ut gjennom. Indre kamre kan gå dypt ned i jorda og er knyttet sammen med ganger, og egg, larver og pupper flyttes rundt etter temperaturen [9]. **Høyde og omkrets.** Tuene til glatt og nordlig skogmaur er noen ganger over to meter høye [4, 5]. Maurtuer generelt er sjelden høyere enn 2 meter eller har større omkrets enn 10 meter, og rekorden for nordlig skogmaur er 2,9 meter i høyde og 20 i omkrets [9]. **Hvor gamle blir maurtuer?** Maurtuer kan generelt bli opptil 100 år, men alderen er vanskelig å fastslå, skriver Store norske leksikon. Maursamfunn lever i flere år, og i noen tilfeller kan de overleve at dronningen dør ved å adoptere en ny. Blant maur generelt ble den eldste kjente dronningen nesten 29 år gammel [9]. **Hvor mange maur bor der?** I en tue av rød skogmaur kan det være én eller flere dronninger. Artsdatabanken skriver at store samfunn hos rød skogmaur trolig har opptil 100 000–400 000 arbeidere [1]. For rufa-gruppen nevner FHI samfunn med mange hundre dronninger og flere hundre tusen arbeidere [2]. Store norske leksikon oppgir hundretusener eller en million individer for skogmaur, med mange dronninger i tua samtidig [11]. Artsdatabanken skriver at store samfunn hos glatt og nordlig skogmaur trolig har over en million arbeidere, og at begge artene alltid har flere dronninger, opptil 1000 [4, 5]. Skogmaur lager ofte ekstra tuer ved siden av hovedtuen, og flere tuer kan knyttes sammen med maurveier til større nettverk. Gjestemaur på 2–3 millimeter kan ha reirene sine, store som en nøtt, blant annet i tuer av skogmaur, og artene lever fredelig sammen [11]. ## Er rød skogmaur giftig? Bitt og maursyre FHI kaller bitt og maursyre ubehagelig, men ikke farlig. Maurene kan virke aggressive når du forstyrrer dem, men bitt og maursyre er bare forsvar. Mye maur, for eksempel i hagen eller på terrassen, kan virke irriterende, men normalt skader ikke rød skogmaur folk eller bygninger, skriver FHI [2]. Om maur generelt skriver Store norske leksikon at giften hos artene i Norge har liten virkning på mennesker, og at den hos enkelte arter hovedsakelig er maursyre. Maur uten brodd lager et bitthull i huden og slipper gift inn der, og en skremt skogmaur kan sprute giftvæske omtrent en halv meter [11]. **Maursyre i tradisjonen.** Svanberg og Berggren har gått gjennom eldre svenske og andre skandinaviske folkeminner, og rød skogmaur er en av artene som ble brukt i Sverige for å lege sykdom. Hjemmelaget akevitt smakt til med maur er fortsatt en hobby for noen svensker, og skikken er gammel: maurbrennevin ble tatt som medisin, og alt på 1700-tallet også som dram. Både maurene og tuene ble brukt mot sykdom, særlig gikt og revmatisme, fordi det var utbredt å tro at maursyren kunne helbrede [14]. ## Er skogmaur bra for skogen? FHI, som skriver om rufa-gruppen, regner røde skogmaur først og fremst som nyttedyr i skogen, med frøspredning, omløp av næringsstoffer og mat til fugler, og flere insekter er helt avhengige av dem [2]. Forskningen på rufa-gruppen er mindre entydig. **Insekter og skadedyr.** Maurene jakter i trekronene, og det gir færre utbrudd av bladspisende insekter og flere arter lokalt, skriver en litteraturoversikt fra 2025 med vekt på Ungarn og Sentral-Europa. Maurene støtter dessuten arter som lever tett på dem, og det gjør skogen artsrikere [12]. I en studie fra 2025 med prøver fra tropisk og temperert skog var det flere leddyr på trær med mye maur enn på trær med lite maur. I temperert skog kan honningdugg fra bladlus forklare det, mener Floren og Müller [15]. **Trevekst og næringsstoffer.** Oversikten fra 2025 skriver at tuebyggingen kan påvirke jorda positivt og kanskje gagne trevekst, men at samarbeidet med bladlus og sikader har uklare virkninger for skogen [12]. I Øst-Finland fant Kilpeläinen og kolleger ingen signifikant effekt av samspillet mellom skogmaur og bladlus på veksten på bestandsnivå. Enkelttrær i 30 år gamle granbestand vokste likevel 7,3 prosent saktere i tykkelse når maurene besøkte dem mye, sammenlignet med trær der maurene var sperret ute. I 60 og 100 år gamle bestand var forskjellen ikke signifikant [16]. En annen studie, også fra granskog i Øst-Finland, fant at tuene rommet under 1 prosent av karbonet og næringsstoffene i bestandene. Likevel tilsvarte den årlige tilførselen av nitrogen, fosfor og kalium til tuene 3–6 prosent av det trær og undervegetasjon tar opp, og forfatterne tolker det som raskere omløp [17]. Domisch og kolleger, som fulgte de tre finske tuene av nordlig skogmaur, regnet også ut hvor mye næring maurene bar inn med maten. På bestandsnivå tilsvarte det 2–6 prosent av karbonet, 12–33 prosent av nitrogenet og 27–58 prosent av fosforet i det årlige nålefallet i typisk boreal granskog, og forfatterne mener maurene kan ha en betydelig lokal og kortsiktig rolle for nitrogen og fosfor [10]. **Hogst.** Flatehogst skader skogmaur i rufa-gruppen i boreal skog, skriver Kilpeläinen og kolleger [16]. En studie av nordlig skogmaur fra 2007 viser hvor mye: på hogstfeltene sank lokalbestanden 30 prosent, og fire til fem år etter hogsten var 73 prosent av de nye sidetuene og 39 prosent av tuene fra før hogsten forlatt, mens både nedgangen og andelen forlatte tuer holdt seg under 2 prosent inne i uhogd skog. Sorvari og Hakkarainen mener at nordlig skogmaur og andre arter som tåler dårlig at leveområdet endrer størrelse, trolig tar skade av hogst, også der skogbruket tar hensyn til naturmangfoldet [18]. **Flått.** En feltstudie i nordvestlige Sveits fant færre flått jo større tue av glatt skogmaur som lå i nærheten. Årsaken er ikke avklart, og forfatterne peker på maursyre og maurenes jakt som mulige forklaringer [19]. **Barkbille.** Forfatterne av en studie fra Białowieża-skogen mener at barkbilleutbrudd som bare dreper deler av grana, kan gi plass til nye tuer fordi mer lys når skogbunnen. Utbruddet har pågått siden 2012, og en gjentelling i 2022 ga 0,11 tuer av skogmaur per hektar, omtrent som i 2016 [20]. **Lyd fra tuene.** Lydopptak fra tuer av Formica rufa kunne avsløre økt aktivitet ved ikke-dødelige nivåer av insektmiddelet imidakloprid. Økningen var kortvarig, og aktiviteten var tilbake på utgangsnivået etter omtrent en uke, viste en studie fra 2026 [21]. ## Maurtue ved huset Rød skogmaur trenger sjelden forebygging, skriver FHI, og kjemikalier nytter ikke til det: et eventuelt giftstoff varer ikke lenge før regnet vasker det vekk eller det brytes ned, og kjemikaliene er alltid en risiko for folk og andre dyr. Mindre vegetasjon tett på bygget gjør det imidlertid mindre sannsynlig at det kommer tuer [2]. Utendørs kan du ofte la tuene være i fred, men ligger en tue inntil husveggen og plager mye, kan du forsøke å fjerne den, og da også delen som går ned i jorda, skriver FHI. Fordi maurene med stor sannsynlighet vender tilbake, nevner FHI at et maurvanningsmiddel kan vurderes der tua lå, og at tua bør spas vekk på nytt straks maurene tar til igjen. Går maurene i stier til trær inntil husveggen, kan du ifølge FHI forsøke insektklister rundt stammen som sperre, og maurene legger om stiene når de mister tilgangen til maten [2]. Noen ganger kan rød skogmaur lage reir innendørs, skriver FHI, og haugen av reirmateriale kan gi lokale fuktproblemer. Er det bygd en tue inne, er rådet å spa den bort eller bruke industristøvsuger, ikke insektmidler, og det kan lønne seg å tette sprekkene maurene kom inn gjennom. FHIs side ble sist endret 7. mai 2026 [2]. ## Status og forvaltning **Rødliste.** Rød skogmaur står som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomité for Vepser, ble publisert 24. november 2021 og gjelder Norge. Arten var også LC i 2015 og 2010 og oppfyller ikke kriteriene for rødlisting [22]. **Regler.** Naturmangfoldloven § 20 sier at det, med mindre annet er bestemt, er tillatt å avlive virvelløse dyr som er til plage eller skade, og å ta ut virvelløse dyr når det ikke truer bestanden i området. Kongen kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om høsting og annet uttak av landlevende virvelløse dyr [23]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [25] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 793 funn analysert. Nedlasting: [26] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 19,2 % (152 funn), Vestfold 10,8 % (86 funn), Trøndelag 10,7 % (85 funn), Akershus 10,1 % (80 funn), Østfold 8,8 % (70 funn) [26] ## Kilder - [1] Ødegaard, Frode; Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Rød skogmaur Formica rufa Linnaeus, 1761: beskrivelse. Artsdatabanken (utgiver: Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (siden oppgir CC BY 4.0; bilder har egne lisenser). - [2] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Rød skogmaur (Skadedyrhåndboka). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [3] Store norske leksikon (2026). skogmaur. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [4] Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Glatt skogmaur Formica polyctena Förster, 1850: beskrivelse. Artsdatabanken (utgiver: Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Nordlig skogmaur Formica aquilonia Yarrow, 1955: beskrivelse. Artsdatabanken (utgiver: Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Staverløkk, Arnstein; Gjershaug, Jan Ove (2015). Håret skogmaur Formica lugubris Zetterstedt, 1838: beskrivelse. Artsdatabanken (utgiver: Norsk institutt for naturforskning). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Formica rufa i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [8] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Ella Eilertsen (2026). maurtue. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Domisch, Timo; Finér, Leena; Neuvonen, Seppo; Niemelä, Pekka; m.fl. (2009). Foraging activity and dietary spectrum of wood ants (Formica rufa group) and their role in nutrient fluxes in boreal forests. Ecological Entomology 34: 369-377. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Store norske leksikon (2026). maur. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [12] Fürjes-Mikó, Ágnes; Csősz, Sándor; Paulin, Márton József; Csóka, György (2025). The Role of Red Wood Ants (Formica rufa Species Group) in Central European Forest Ecosystems—A Literature Review. Insects 16: 518. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Sondej, Izabela; Domisch, Timo; Finér, Leena; Czechowski, Wojciech (2021). Wood ants prefer conifers to broadleaved trees in mixed temperate forests. Agricultural and Forest Entomology 23: 287-296. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Svanberg, Ingvar; Berggren, Åsa (2019). Ant schnapps for health and pleasure: the use of Formica rufa L. (Hymenoptera: Formicidae) to flavour aquavit. Journal of Ethnobiology and Ethnomedicine 15: 68. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Floren, Andreas; Müller, Tobias (2025). Impact of Ants on the Order Composition of Canopy Arthropod Communities in Temperate and Tropical Forests. Animals 15: 1914. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Kilpeläinen, J; Finér, L; Neuvonen, S; Niemelä, P; Domisch, T; Risch, AC; Jurgensen, MF; Ōhashi, M; Sundström, L (2009). Does the mutualism between wood ants (Formica rufa group) and Cinara aphids affect Norway spruce growth? Forest Ecology and Management 257: 238-243. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Finér, L; Jurgensen, MF; Domisch, T; Kilpeläinen, J; Neuvonen, S; Punttila, P; Risch, AC; Ōhashi, M; Niemelä, P (2013). The Role of Wood Ants (Formica rufa group) in Carbon and Nutrient Dynamics of a Boreal Norway Spruce Forest Ecosystem. Ecosystems 16: 196-208. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Sorvari, Jouni; Hakkarainen, Harri (2007). Wood ants are wood ants: deforestation causes population declines in the polydomous wood ant Formica aquilonia. Ecological Entomology 32: 707-711. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Zingg, Silvia; Dolle, Patrick; Voordouw, Maarten Jeroen; Kern, Maren (2018). The negative effect of wood ant presence on tick abundance. Parasites & Vectors 11: 164. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Sondej, Izabela; Domisch, Timo (2024). Reaction of Wood Ants to a Large-Scale European Spruce Bark Beetle Outbreak in Temperate Forests. Insects 15: 840. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Vang Sørensen, Louise; Sandoval, Natalia; McCallum, Erin S.; Rodriguez-Martinez, Saul; m.fl. (2026). Using sound to detect Formica rufa behavioural changes to a common pesticide. Biology Letters 22: 20260087. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Ødegaard, F; Lønnve, OJ; Staverløkk, A; Sydenham, MAK (2021). Vepser: Vurdering av rød skogmaur Formica (Formica) rufa for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [23] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2026). LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), § 20 Uttak av virvelløse dyr; sist endret ved LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026 og LOV-2025-12-22-130 fra 01.01.2026. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [25] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Rød skogmaur i Norge: tuer, maursyre og forveksling. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/rod-skogmaur