# Ringdue (Columba palumbus)

> Ringdua er Norges største due. Se hvordan du kjenner den fra skogdue, hva vi vet om bestanden, hvor den overvintrer og når jakttiden er.

- Nettside: https://natursans.no/arter/ringdue
- Andre navn: nordsamisk: dielkoduvvá · engelsk: common wood pigeon · gierdoduvvá (nordsamisk) · Common Woodpigeon (engelsk) · Woodpigeon (engelsk) · Wood Pigeon (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Ringdua er den største duen i Norge [1]. Den hekker over det meste av landet, i skog og kulturlandskap og stadig oftere i byparker og villastrøk [1, 2, 3]. Rødlista regner den som livskraftig, og hekkebestanden ble i 2015 anslått til flere hundre tusen par [2, 4]. De fleste forlater landet om høsten og er tilbake i mars [5, 6, 7]. Jakt er tillatt i store deler av landet, men arten er fredet i Troms og Finnmark [8]. Det siste publiserte fellingstallet er 24 580, for jaktåret 2024–2025 [9, 10].

## Hurtigfakta

- Lengde: 38–42 cm [1]
- Vingespenn: 70–80 cm [1]
- Vekt: 300–600 g [1, 11]
- Egg: 1–2 egg [1, 11]
- Rugetid: 17 dager [1, 11]
- Reirtid: 4–5 uker [1, 11]
- Jakttid: 21. aug–23. des [8]
- Hekkebestand: 350 000–700 000 par [2, 4]

## Kjennetegn: grå due med hvit halsflekk og lyst vingebånd

Ringdua er gråblå og har en hvit flekk på begge sider av halsen. Over vingene går et hvitt bånd, og det ser du best når fuglen flyr [1]. Ifølge Fuglevennen har ingen andre norske duer en slik hvit halsflekk [7]. Flekken kommer om høsten, samme år som fuglene klekkes. Hann og hunn ser like ut [1]. BTO beskriver ringdua som en fugl i rosa og blågrått, med skarpt gult øye og rødt og gult nebb [11].

**Lyd og flukt.** Sangen kan minne om en ugle. Den har fem stavelser av ulik lengde, skrevet ho-hoo-hoo-ho-ho, og frasen gjentas rytmisk. Men ulikt uglene er ringdua mest lydaktiv om dagen, og hannen synger oftere enn hunnen. Når den letter, kan den slå vingene sammen så det klapper [1].

### Hvor stor er ringdua?

Svaret avhenger av om du leser et artsspenn eller tall fra veide fugler [1, 11]. Store norske leksikon oppgir en lengde på 38–42 centimeter, et vingespenn på 70–80 centimeter og en vekt som vanligvis ligger rundt 300–600 gram. Det er et spenn for arten, og leksikonet sier ikke hvem som er veid [1]. BTO har veid levende fugler i Storbritannia og Irland. Voksne veide i snitt 507,4 gram, hannene 528,6 og hunnene 487,8, mens ungfuglene veide 401,7 gram. Ni av ti voksne fugler veide mellom 400 og 612,5 gram [11].

### Ringdue, skogdue eller tyrkerdue?

Skogdua mangler de hvite tegningene. Den er overveiende blågrå, med kort stjert og svarte vingetegninger. Den er mindre enn ringdua, 33 centimeter og 250–330 gram [12].

Tyrkerdua er overveiende ensfarget grå til blekbrun. Voksne har et kort, svart nakkebånd, og stjerten har et hvitt bånd ytterst. Den er 29–33 centimeter lang og veier 113–184 gram, litt mindre enn en ringdue [13]. Sangen har tre stavelser, ho-hoo-ho, mens ringduas har fem [1, 13]. Tyrkerdua hører hjemme i byer og tettbebyggelse og finnes mest langs kysten opp til Trøndelag [13].

Bydua hekker også i Norge, i tettbebyggelse rundt om i landet, men ikke i deler av Finnmark. Den stammer fra klippedue, som ikke lenger hekker her [14]. Bydua er 29–35 centimeter lang, mot ringduas 38–42, og fargene varierer fra nesten helt hvitt til nesten helt svart [1, 15]. Ringdua er større, og den har hvit halsflekk og hvitt vingebånd [1].

Skogdua har ingen jakttid i jakttidsforskriften, og NINA anbefalte i 2016 mer informasjon til duejegerne for å unngå forveksling med skogdue [5, 8]. BirdLife Norge vurderte i 2015 at det hekker 500–1 000 par skogdue i Norge [12].

## Hvor i Norge finnes ringdua?

Ringdua er en vanlig hekkefugl over det meste av landet, helt opp til bjørkebeltet [2, 3]. Den finnes i sammenhengende skog, i kulturlandskapet og i hager og parker [2]. De tetteste bestandene ligger på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag, og nord for Trøndelag er den mer spredt [6].

Utbredelsen har vokst. Mot slutten av 1900-tallet fikk ringdua et større område. Nå hekker den også i Finnmark og på Vestlandet, og den hekker høyere opp i bjørkeregionen enn før [2]. Ringmerkingsatlaset peker på mer kornproduksjon og granplanting som trolige årsaker [6]. Fuglevennen regner hekkingen i Troms og så vidt Finnmark som verdens nordligste bestand [7]. I Finnmark er arten likevel bare til stede i begrensede områder, ifølge Store norske leksikon [1].

**Hvor det felles flest.** Statistikken teller felte fugler, og det er ikke kjent hvor godt den følger endringer i bestanden [10, 16]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt flest ringduer i Innlandet (6 300), Akershus (5 330) og Østfold (4 730), og deretter i Vestfold (2 510), Buskerud (1 620), Trøndelag (1 280), Rogaland (1 130), Telemark (770) og Agder (670). Lavest er tallene i Vestland, Møre og Romsdal og Nordland (60 hver) og Oslo (70). Finnmark har 0, og tallet for Troms er ikke publisert for 2024–2025 [9]. I begge fylkene er arten fredet [8]. Tallene bygger på rapporter fra jegere som har betalt jegeravgift [10]. NINA viste i 2016 til at Fredrikstad og Sarpsborg topper statistikken, og at duejakt kanskje er et alternativ til rypejakt der det er langt til rypeterreng [5].

**Hvor folk registrerer ringdua.** Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 er flest i Trøndelag (54 728), Agder (48 829) og Rogaland (41 978). Færrest er det i Finnmark (1 545) og Troms (2 325). Fylkene følger grensene fra 2024 [17]. Rekkefølgen er en annen enn i fellingstallene [9, 17]. Tallene sier noe om hvor og når folk har meldt inn ringdue, men ikke om hvor mange fugler det finnes [17].

### Hvor mange ringduer er det, og går det bra?

Bestandstallet for ringdue er et regnestykke, ikke en opptelling. NOF-rapport 2-2015 tok tetthet per kvadratkilometer skog og regnet seg fram til 350 000–700 000 par [4].

> **Tallene spriker**
>
> NOF-rapporten vurderer bestanden som stabil og anslår 350 000–700 000 par [4]. Store norske leksikon og NINAs overvåkingsside gjengir det samme intervallet [1, 3]. Rødlista 2021 oppgir 0,7–1,4 millioner individer for 2015 og viser til samme rapport [2]. Enhetene er ulike, par og individer, og vi har ikke regnet om [2, 4]. Ringmerkingsatlaset oppgir 100 000–500 000 par uten årstall, og NOF-rapporten viser til det samme intervallet fra 1994 og 2004 [4, 6].

Hvilken vei bestanden går, avhenger av kilden og av årene. Rødlista bygger på hekkefugltakseringer som ga en årlig nedgang på omtrent 1,4 prosent i 1996–2019, og 2,2 prosent i året i vurderingsperioden 2007–2019. Perioden er tolv år, fordi generasjonslengden er fire år. Samlet ble nedgangen anslått til omtrent 22 prosent (14–29), og spennet dekker både livskraftig og nær truet. Ekspertkomiteen for fugler landet likevel på livskraftig: tellingene i overvåkingsprogrammet TOV viste en vedvarende økning i 2015–2019, og nedgangen antas å skyldes naturlige svingninger. Trekktellinger ved Lista og Jomfruland viser også nedgang i 2007–2019, men det kan ikke fastslås hvor stor andel av fuglene som hekker i Norge [2].

NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet teller hekkefugler på faste ruter over hele landet fra 20. mai til 10. juli. Av tellingene lages bestandsindekser for rundt 75 arter [3]. I ringduas indeks har 2008 verdien 1. Laveste verdi i serien er 0,57, fra 2015. Deretter steg indeksen til 0,93 i 2022 og 2023, og i 2024 var den 0,80 [18].

> **Tallene spriker**
>
> NINA skrev i 2016 at bestanden var ganske stabil i 1996–2013, med noe nedgang i 2007–2013 som ble vurdert som naturlig variasjon [5]. Store norske leksikon sier at bestanden har økt de siste syv årene, uten å oppgi hvilke år, og Fuglevennen at mye tyder på økning [1, 7].

Rødlista beskriver bestandene i Danmark og Sverige som relativt stabile, mens bestanden i Finland og i Europa samlet har økt [2]. I Storbritannia økte hekkebestanden med 152 prosent fra 1967 til 2024 [11].

## Ringduåret: trekk, egg og unger

**Høsttrekk.** Mot slutten av september drar de første fuglene, og trekket pågår til ut i november. Før de drar, samler ringduene seg i flokker, og flokkene streifer rundt på jordbruksland [6]. Fuglene trekker om dagen, helst i flokk [7]. De unngår helst å krysse store havområder og følger kysten, og fra Sør-Norge går ruta trolig over Skagerrak og gjennom Danmark [6]. Det danske trekkfugleatlaset skriver at bestandene i Norge, Sverige og Finland for det meste er trekkfugler som ofte flyr over stasjonære bestander lenger vest [19].

Hvor de overvintrer, beskriver kildene litt ulikt. Ringmerkingsatlaset peker på Frankrike og nordover til Belgia, Nederland og Tyskland [6]. Fuglevennen og NINA (2016) nevner Frankrike og den iberiske halvøya, med Spania og Portugal [5, 7]. Store norske leksikon sier Sørvest-Europa og nevner Sør-Frankrike [1]. Atlaset bygger på 82 gjenfunn, 38 av dem utenfor Norge, og det sørligste lå i Frankrike (43°03'N). Det har bare ett gjenfunn fra Storbritannia [6]. Det lengste gjenfunnet i Ringmerkingssentralens liste er en ringdue fra Verran som ble funnet i Pyrénées-Atlantiques i Frankrike, 2 422 kilometer unna [20].

Noen ringduer blir i Norge om vinteren, på kysten av Sør-Norge så langt nord som Trøndelag og mest sør for Bergen, og rundt Oslofjorden [1, 6]. På Sørvestlandet overvintrer en del i byer, og der er det ikke uvanlig at de kommer til fôringsplassen [7].

**Tilbake i mars.** Vårtrekket starter i februar–mars, og de fleste er tilbake i løpet av mars. De tidligste kommer til hekkeplassene tidlig i mars [6, 7]. Fugler som ble merket som unger og funnet igjen en senere sommer, var i snitt 12 kilometer fra merkeplassen (2–32 kilometer, 16 fugler). Atlaset skriver at det kan indikere at ringduene stort sett vender tilbake til området der de ble klekket [6].

**Reir og egg.** Reiret ligger i et tre, oftest 3–5 meter over bakken, og begge kjønn bygger det som en plattform av tørre kvister. Rugetiden er rundt 17 dager, og begge kjønn deltar. Ungene blir 4–5 uker i reiret. Hos de fleste norske parene legges første kull i april–mai, og et kull er 1–2 hvite egg [1]. Britiske tall er nær de samme: vanligvis 2 egg, 17 dagers rugetid og 33–34 dager til ungene flyr [11]. Foreldrene gir ungene duemelk den første uken. Det er et sekret fra kroen med mye protein og fett [1].

**Flere kull, også sent.** Ringduer får ofte to kull i året [1]. NINA mente i 2016 at mye tyder på at ringdua kan få tre kull her. Rapporten viser til at Haftorn (1971) nevner reir med nylagte egg så sent som 9. og 21. august, og nesten ferdig fjærkledde unger i september [5]. I Linköping i Sør-Sverige registrerte to forskere i 2005 et reir der ungen klekket tidligst 15. oktober og fløy rundt 10. november [21].

**Når ringdua blir registrert.** Summert over alle år i 2000–2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 14 (april), med 18 465. Kurven har en lavere høsttopp i uke 36 (8 682), i begynnelsen av september. Den teller bare observasjoner med eksakt dato, og den viser når ringdua blir sett og meldt inn, ikke hvor mange individer det finnes [17].

### Hvor gammel blir en ringdue?

En britisk ringdue som når hekkealder, lever typisk 3 år, ifølge BTO. I Storbritannia overlever om lag seks av ti voksne og drøyt halvparten av ungfuglene fra ett år til det neste [11]. Blant norskmerkede ringduer som er rapportert døde, er jakt den klart vanligste årsaken. Av 56 slike fugler i Ringmerkingsatlaset var jakt dødsårsaken for 50, og flest ble skutt i Norge, deretter i Frankrike og Danmark. Tallet gjelder rapporterte gjenfunn, ikke alle dødsfall, og atlaset har ikke årstall [6].

Den eldste norskmerkede ringdua ble funnet 10 år, 8 måneder og 6 dager etter merking [20]. Den danske rekorden er 12 år og 3 måneder, og den britiske 17 år og 8 måneder [1, 11, 19]. Fuglevennen nevner gjenfunn etter 15 år og regner med at ringduer kan bli 15–20 år, men oppgir ikke hvor fuglen ble merket [7].

## Hva spiser ringdua?

Ringdua lever av planter. Mest av det den spiser, er frø, korn, bær og nøtter. Om høsten ser du flokker på kornåkre og i eiketrær, der de spiser store mengder nøtter [1]. Rødlista beskriver føden som i hovedsak plantemateriale, og ringmerkingsatlaset som nesten bare plantekost [2, 6]. Duer kan dessuten suge opp vann når de drikker, noe få andre fugler kan [14].

I gode bærår kan ringdua også beite i blåbærlyngen, og på jordene er den mest å se fra skuronn til pløying, ifølge Store norske leksikon [22]. I Storbritannia ser BTO tegn til at økningen i bestanden skyldes mer vinterkorn og raps, trolig fordi det gir mer mat om vinteren. Ringdua klarer seg på grønne plantedeler, noe andre frøetende fugler ikke gjør [11]. I Madrid spiste ringduene av 45 trearter, og 60 prosent av dem var eksotiske prydtrær. Undersøkelsen er fra Spania, ikke Norge [23].

## Ringdue i byen og i hagen

Siden 1950-årene har stadig flere ringduer tatt bolig i byparker og villastrøk [1]. Fuglevennen regner ringdua som et vanlig innslag i mange byer, der den før mest var knyttet til kulturmark [7]. Ringmerkingsatlaset nevner at arten er blitt vanligere i byer og tettsteder, og NINA at den hekker i hager og parker i byområder [5, 6].

To utenlandske studier sier noe om hva byen gir og tar. I Sentral-Europa var hekkesuksessen i første kull i byer uten viktige reirrovdyr opptil 50–77 prosent, men den falt til 3–7 prosent da rovdyr, mest kråker, dukket opp, skriver Ludwik Tomiałojć i en sammenstilling [24]. I en irsk byundersøkelse foretrakk ringduene eviggrønne trær, selv om reirene der oftere ble tatt av rovdyr. Reir høyere enn fem meter over bakken ble tatt sjeldnere [25].

## Kan du spise ringdue?

> **Fuglevilt på kjøkkenet**
>
> Mattilsynet anbefaler å servere kjøtt fra ville fugler helt gjennomstekt eller gjennomkokt, med 70 grader i kjernen. Mattilsynet skriver: «Tilstrekkelig varmebehandlet kjøtt fra fuglevilt er trygt å spise». Ikke ta på eller spis fugler som ser syke ut, eller som har dødd uten kjent årsak. Flå fuglene i stedet for å plukke dem. Velger du å plukke, bør du gjennombløte fjærdrakten først, så det støver mindre. Vask hendene før du begynner og når du er ferdig, om nødvendig også underveis. Engangshansker er et godt alternativ. Mattilsynet viser til Folkehelseinstituttet, som vurderer smittefaren for mennesker som svært lav. Den er større ved nær kontakt med infiserte dyr. Blir du alvorlig syk innen 10–14 dager etter at du var i nær kontakt med fuglevilt, bør du kontakte lege. Det samme gjelder influensalignende symptomer, øyekatarr, oppkast og diaré. Fortell legen om kontakten med fuglevilt. Les mer hos [Mattilsynet](https://mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/rad-om-handtering-av-fuglevilt) [26].

Ringdua er jaktbart vilt i det meste av landet [8]. Rådene i boksen gjelder alt fuglevilt. Bakgrunnen er fugleinfluensa. Mattilsynet regner ender, gjess, svaner og måker blant de mest mottakelige artene, men også andre arter kan smittes [26]. Før dette tilfellet var duer ikke regnet med i smittebildet for fugleinfluensa, skriver tyske forskere. De beskrev i 2022 en ringdue som døde av høypatogen fugleinfluensa (H5N1) i et fuglereservat med utbrudd. De mener at ringdue i prinsippet kan smittes, men at smitten da er sporadisk [27].

## Jakt: fra 61 714 til 29 580 felte i året, 2004–2019

Jakttiden er 21. august–23. desember overalt unntatt i Troms og Finnmark, der ringdua er fredet. Forskriften gjelder til og med 31. mars 2028. Miljødirektoratet fastsatte den 21. januar 2022, og den ble sist endret med virkning fra 1. juli 2026 [8].

**Etikken i august.** NINA skrev i 2016 at ringdua kan ha tre kull. Skytes voksne fugler helt mot slutten av august, kan resultatet bli at unger i reiret sulter i hjel. Noen duejegere lar enkeltduer på vei ut av skogen være i fred [5].

**Slik jaktes den.** Nytreskede jorder gir best jakt, ifølge Store norske leksikon, siden spillkorn trekker duene dit. Jegerne bruker som regel lokkeduer og står på post i kulturlandskapet. Kornbønder ser på duene som skadedyr, og det kan gjøre det lett å få jakttillatelse [22].

**Fellingstall.** Et jaktår går fra 1. april til 31. mars. SSB har tall for ringdue tilbake til 1991–1992, men beregningen er endret flere ganger, og serien har brudd i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24. Fra 2001–02 har mer enn ni av ti jegere svart, og mellom 2001–02 og 2023–24 oppgir SSB ingen brudd [10]. I disse jaktårene var fellingen høyest i 2004–2005, med 61 714 ringduer, og lavest i 2018–2019, med 29 580. Det er 52 prosent ned [28]. Jegertallet på småviltjakt sank i samme tid med bare 15 prosent, fra 99 270 til 83 990, og det omfatter all småviltjakt, ikke bare duejakt [29]. I 2022–2023, det siste jaktåret før bruddet, ble det felt 32 110 [28].

Fellingstall er ikke bestandstall. NINA skrev i 2021 at jaktuttaket gikk ned, men at bestanden så ut til å være relativt stabil de siste ti årene [16]. Store norske leksikon kaller fellingen de siste tiårene ganske stabil, 30 000 til 60 000 i året. Spennet stemmer med SSB-tallene, men leksikonartikkelen bygger på kilder fra 2005–2007 [22, 28]. Fra 2023–2024 regner SSB på en ny måte. Den nye serien har 26 730 felte i 2023–2024 og 24 580 i 2024–2025, og tallene kan ikke settes rett etter de eldre. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024–2025 er siste jaktår med publiserte tall [9, 10]. Ringdua er likevel en viktig jaktressurs, særlig på Østlandet, skrev NINA i 2021 [16].

## Status og forvaltning

Ringdue er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Rødlista konkluderer med LC selv om overvåkingsdata viser nedgang i vurderingsperioden, og peker på at nabolandenes bestander er stabile eller økende [2]. Landbruksdirektoratet har hatt ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 2025 [30]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026. Loven regner fugler som vilt, og jakt er tillatt når det er åpnet for det i lov eller forskrift. Kongen kan gi forskrift om hvilke arter det kan jaktes på, til hvilke tider og i hvilke områder [31].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [33]
- Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 24 580 fugler. Felte ringdue i småviltjakta, hele landet. [9]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 382 272 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.dbua84> [35]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 14,3 % (54 728 funn), Agder 12,8 % (48 829 funn), Rogaland 11 % (41 978 funn), Vestfold 10,8 % (41 269 funn), Akershus 9,5 % (36 188 funn) [35]

## Kilder

- [1] Jørgen Skavdal Søraker (2026). ringdue. Store norske leksikon. <https://snl.no/ringdue> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [2] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av ringdue Columba palumbus Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28797> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Ringdue. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Ringdue> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [4] Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge) (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2-2015. <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [5] Pedersen, H.C.; Follestad, A.; Nilsen, E.B.; Lorentsen, S.-H.; Stokke, B.G. (2016). Statusoversikt for jaktbart småvilt. NINA Rapport 1178 (Miljødirektoratet M-483). Norsk institutt for naturforskning (NINA), utgitt av Miljødirektoratet. <https://www.environmentagency.no/globalassets/publikasjoner/M483/M483.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [6] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (Norsk RingmerkingsAtlas). Norsk RingmerkingsAtlas: artsomtale for ringdue (utdrag, uten årstall). <https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/zoologi/fugl/ringmerking/PDF/Ringdue.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [7] Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Ringdue (Columba palumbus). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=517> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [8] Lovdata (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [9] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K) 2023-2024 til 2024-2025 (ringdue). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [10] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt- og rådyrjakt (statistikkside, oppdatert 19. november 2025). <https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/smavilt-og-radyrjakt> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [11] British Trust for Ornithology (BTO). Woodpigeon. BTO BirdFacts. <https://www.bto.org/understanding-birds/birdfacts/woodpigeon> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [12] Jørgen Skavdal Søraker (2026). skogdue. Store norske leksikon. <https://snl.no/skogdue> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [13] Jørgen Skavdal Søraker, Jan Sverre Knudsen (2026). tyrkerdue. Store norske leksikon. <https://snl.no/tyrkerdue> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [14] Jørgen Skavdal Søraker, Fridtjof Mehlum (2026). duer. Store norske leksikon. <https://snl.no/duer> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [15] Jørgen Skavdal Søraker (2026). bydue. Store norske leksikon. <https://snl.no/bydue> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [16] Pedersen, H.C.; Follestad, A.; Lorentsen, S.-H.; Nilsen, E.B.; Stokke, B.G. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: Bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hdl.handle.net/11250/2733527#nva-sammendrag> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA).
- [17] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Columba palumbus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.dbua84> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [18] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Ringdue, indeks for bestandsendringer 2007–2025 (datautvalg). <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Art/GetIndeksPerAar/2990> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [19] Dansk Ornitologisk Forening / Aarhus Universitet (Dansk Trækfugleatlas). Ringdue Columba palumbus, Dansk Trækfugleatlas. <https://dk.birdmigrationatlas.dk/bma_files/species/dansk_traekfugleatlas_ringdue.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [20] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler. <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [21] Lerner, Henrik; Nordenfelt, Lennart (2008). Late breeding of Wood Pigeon Columba palumbus at Linköping, southern Sweden. Ornis Svecica 18. <https://doi.org/10.34080/os.v18.22669> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (Ornis Svecica).
- [22] Norsk Jaktleksikon (2007),  Store norske leksikon (2005-2007), John Henning Unsgård, Johan Christian Frøstrup (2026). ringduejakt. Store norske leksikon. <https://snl.no/ringduejakt> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [23] Luna, Álvaro; Pomeda-Gutiérrez, Fernando; Galán Díaz, Javier (2024). Feeding ecology of the common wood pigeon (Columba palumbus) in a major European city. Royal Society Open Science 11. <https://doi.org/10.1098/rsos.231721> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [24] Tomiałojć, Ludwik (2021). Impact of Nest Predators on Migratory Woodpigeons Columba palumbus in Central Europe: Breeding Densities and Nesting Success in Urban Versus Natural Habitats. Acta Ornithologica 55. <https://doi.org/10.3161/00016454ao2020.55.2.001> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [25] hUallacháin, D. Ó (2014). Nest Site Location and Success Rates of an Urban Population of Woodpigeon Columba palumbus in Ireland. Biology and Environment 114B. <https://doi.org/10.1353/bae.2014.0014> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [26] Mattilsynet (2025). Råd om håndtering av fuglevilt og syke rovdyr (Mattilsynet, faglig gjennomgått 30. oktober 2025). <https://mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/rad-om-handtering-av-fuglevilt> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [27] Peters, M.; King, J.; Wohlsein, P.; Grund, C.; Harder, T. (2022). Genuine lethal infection of a wood pigeon (Columba palumbus) with high pathogenicity avian influenza H5N1, clade 2.3.4.4b, in Germany, 2022. Veterinary Microbiology. <https://doi.org/10.1016/j.vetmic.2022.109461> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Sammendrag via Europe PMC (PubMed).
- [28] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (ringdue). <https://www.ssb.no/statbank/table/03886> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 03951: Jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke (F), 2001-2002 til 2023-2024 (jegere på småviltjakt, hele landet). <https://www.ssb.no/statbank/table/03951> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt (Miljødirektoratet, januar 2025). <https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/januar-2025/landbruksdirektoratet-overtar-ansvar-for-hostbart-vilt/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [31] Lovdata (2026). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [32] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [34] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [37] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [38] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [39] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [40] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Ringdue i Norge: kjennetegn, bestand og jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/ringdue