# Rein (Rangifer tarandus) > Rein er hjortedyret der både bukk og simle har gevir. Se forskjellen på villrein, tamrein og svalbardrein, hvor de lever og hvor mange som felles. - Nettside: https://natursans.no/arter/rein - Familie: [Hjortedyr](https://natursans.no/grupper/hjortedyr.md) (*Cervidae*) - Andre navn: nordsamisk: boazu · engelsk: reindeer · goddi (nordsamisk) · reinsdyr · reinsdyr (nynorsk) · villrein · villrein (nynorsk) · Caribou (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Rein er den eneste hjortedyrarten der også hunnene har gevir [1]. I Norge finnes den i tre former: villrein i fjellene i Sør-Norge, tamrein i reindriften og svalbardrein på Svalbard [1, 2, 3, 4]. På fastlandet i Norge lever nesten hele den europeiske fjellreinen og omtrent halvparten av den europeiske villreinen, ifølge rødlista fra 2021. Villreinen er vurdert som nær truet [5]. Villreinen er anslått til 20 000–25 000 dyr [2, 6]. Reindriften hadde 217 152 rein ved utgangen av mars 2025, et foreløpig tall [7]. ## Hurtigfakta - Skulderhøyde, voksen bukk: 100–125 cm [1, 6] - Totalvekt, voksen bukk: 120–250 kg [1, 4, 6] - Kalv ved fødselen: 4–7 kg [6] - Drektighet: Ca. 225 dager [4, 6] - Levealder: Opptil 18 år [1, 6] - Villrein i Norge: 20 000–25 000 dyr [2, 5, 6] - Tamrein i Norge: 217 152 dyr [3, 7] - Rødliste, villrein: NT [5] - Jakttid, villrein: 20. aug.–30. sep. [22] ## Kjennetegn: gevir på begge kjønn og klauver som truger Både bukker og simler har gevir, og kalvene får gevir allerede det første året [1]. Klauvene er fire og dypt kløftede, brede og skovlformede. De bærer godt på dyp snø og i myr, og de egner seg til å grave fram planter under snøen [1, 6]. Reinen har en så god luktesans at den om vinteren kan finne lav inntil 60 centimeter ned i snøen [4]. Vinterpelsen er tykk, med tre ganger så mange dekkhår som hos andre hjortedyr [4]. Fargen skifter fra lysbrun, gråaktig eller hvit om vinteren til grått, brunt og rødbrunt om sommeren [1]. Eldre bukker får et halsragg med lange, lyse hår, og kalvene har ingen lyse flekker, slik hjort- og rådyrkalver har [1, 6]. Fargene varierer mer enn hos de andre norske hjortedyrene, særlig hos tamrein, og det finnes rent hvite dyr [6]. Villrein kan bli inntil 18 år [1, 6]. ### Villrein, tamrein og svalbardrein: samme art, ulik forvaltning Villrein og tamrein er ikke to arter. Villreinen på fastlandet tilhører underarten tundrarein, også kalt fjellrein, og tamreinen i Norge, Sverige og Finland stammer for det meste fra den samme underarten [1, 6]. Forskjellen ligger i hvem som eier dyrene og hvordan de forvaltes. Villreinen forvaltes gjennom jakt [1, 8]. Tamreinen har eiere, og i det samiske reinbeiteområdet er det bare personer med rett til reinmerke som kan eie rein [3, 8]. Tamrein finnes ikke bare i samisk reindrift: i fjellene i Sør-Norge drives den også av reinlag og Rendal Renselskap [3]. Grensen mellom villrein og tamrein er ikke skarp. Forvaltningen har definert 24 villreinområder, men de fleste bestandene har tamreinopphav. Villrein med genetisk opprinnelig preg finnes stort sett i Dovre- og Rondaneregionen, men også der er det noe innblanding av tamrein [4]. Svalbardreinen er en egen underart: mindre, med tettere pels og rundere hode [1, 4]. Den går helst spredt, i små grupper på opptil 4–5 dyr [9]. > **Tallene spriker** > > Antallet villreinområder varierer fra kilde til kilde. Artsdatabankens tekst er fra 2015 og nevner 23 forvaltningsområder, 16 av dem basert på tamrein [1]. Miljødirektoratet og Hjorteviltportalen har 24 [2, 4]. Store norske leksikon gir bare et omtrentlig tall, et 20-talls [6]. ### Hvor stor er en rein? Det kommer an på hvem du spør og på hva som er veid. Voksne hanner er 100–125 centimeter til skulderen og veier 120–250 kilo, mens hunnene er 80–100 centimeter og 70–120 kilo, ifølge Store norske leksikon. Kalvene veier 4–7 kilo ved fødselen og kan nå 25–50 kilo første høst. Størrelsen varierer mellom områdene, og de største dyrene finnes i Forollhogna. Flere steder er kroppsstørrelse og slaktevekt gått ned over tid [6]. Slaktevekten for tamrein er i snitt 22,5 kilo, ifølge Landbruksdirektoratet [3]. Svalbardreinen er mindre enn fastlandsreinen: voksne hanner er 80–95 centimeter høye og veier 95–115 kilo [9]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Hjorteviltportalen oppgir totalvekt opptil 270 kilo for en bukk, og slaktevekt på 50–140 kilo [4]. Artsdatabanken skriver at en bukk kan veie opptil 150 kilo, men vanligvis under 100, og sier ikke om tallet er levende vekt eller slaktevekt [1]. Totalvekt og slaktevekt er to ulike mål, og dyrene er ulike fra område til område [4, 6]. ### Gevir: begge kjønn, ulik felletid Bukkene har større og mer forgrenet gevir enn simlene. Regnet mot kroppsvekten er det størst i hele hjortefamilien [6]. Drektige simler beholder geviret til rett etter kalvingen, og sannsynligvis gir det dem høyere status når de konkurrerer om den sparsomme maten om vinteren og våren. Fullvoksne bukker feller sitt i desember–januar, etter brunsten [4, 6]. Det nye geviret kan vokse opp mot to centimeter i døgnet [10]. Kalvene har ferdig gevir allerede ved 3–4 måneders alder, oftest en enkelt tagg på 5–20 centimeter [6]. Reinen gnager også på gamle gevir på bakken, trolig for å få i seg mineraler [1, 4]. ## Hvor i Norge finnes reinen? Bestandene av villrein ligger mellom Agder i sør og Dovre og Forollhogna i nord [6]. Forvaltningen deler dem i 24 villreinområder, ti av dem nasjonale, og dyrene flytter seg svært lite mellom områdene. Tidligere hang leveområdene sammen i fire store fjellregioner i Sør-Norge, og dyrene kunne trekke forholdsvis fritt innenfor dem. Opprinnelig fantes villreinen i hele landet, men de siste ville flokkene i nord forsvant på 1800-tallet, og flokkene i Sør-Norge var nesten utryddet av overhøsting omtrent samtidig [2]. Foreløpige tall for 2025 viser flest felte villrein i Reinheimen–Breheimen (628), Rondane (556), Hardangervidda (513) og Forollhogna (485) [11, 12]. I fire områder ble det ikke felt noen. I Våmur–Roan og Oksenhalvøya var det heller ikke gitt noen tillatelse. På Hardangervidda ble det felt 4 420 i 1998 og 513 i 2025, da det var gitt tillatelse til 3 015 [11, 13]. Rondane-området er langt og smalt, og hele området er lett å nå på dagsturer. Dyrene har trukket seg bort fra mye av området, og forvaltningen regner nå med to til tre delstammer uten forbindelse seg imellom [10]. Samisk reindrift med tamrein foregår fra Finnmark i nord og sørover til Engerdal i Innlandet, og i tillegg i Trollheimen. Området er delt i seks regionale beiteområder og 82 reinbeitedistrikter. Fire reinlag, i Lom, Vågå, Fram og Filefjell, driver reindrift i fjellene i Sør-Norge [3]. På Svalbard har svalbardreinen vokst tilbake fra rundt 1 000 dyr da den ble fredet i 1925 [5, 9, 14]. Et anslag fra 2019 ga 22 435 dyr [14, 15]. ## Reinåret: brunst, kalving og vinter **Brunst.** I slutten av august stiger hormonnivået hos bukkene, og de blir mer aggressive mot hverandre. Reinene parer seg fra midt i september til midt i oktober [4]. Bukkene forsvarer harem av simler, og kampene kan være harde. Av og til går liv tapt [1]. Aktive bukker kan miste 20–30 prosent av vekten på en måned i brunsten. I brunsten lager bukken sagende, nasale lyder, mens simle og kalv holder kontakten med garpende lyder [6]. **Kalving.** Fødselen tar 15–20 minutter, og etter et par dager kan kalven følge moren. Tvillinger er meget sjeldne [1, 4]. Kalvingen i tamreindriften starter i slutten av april eller begynnelsen av mai, og simlene må da være framme på vårbeitene [3]. Hos villreinen kommer kalvene litt ut i mai ifølge Hjorteviltportalen, og i mai–juni ifølge Store norske leksikon [4, 6]. Kalvingen faller ulikt fra område til område og fra år til år, men simlene i samme flokk kalver omtrent samtidig [1, 4]. Simlene trekker ofte høyt til fjells først, for å få være i fred for rovdyr [1]. **Sommer.** Mot insektene trekker reinen opp i høyden, til kjøligere og luftigere steder der snøfonner ligger igjen. Er det varmt i innlandet, kan plagen bli så stor at reinen er mye i bevegelse og har lite tid igjen til å spise [1]. **Vinter.** Reinen går på sparebluss med senket stoffskifte og mindre aktivitet. Den trenger ikke å forbrenne mer for å holde varmen før det nærmer seg –40 °C [6]. ## Hva spiser rein? Om vinteren lever reinen av lav, særlig reinlav, gulskinn og kvitkrull [1]. Lav gir energi, men lite protein [4]. Reinen kan klare seg uten lav, men har den lav i kosten, må den spise noe av den hele året for å holde tarmmikrobene i live [1, 4]. Vinterkosten utnytter den dårlig, med 30–40 prosent fordøyelighet mot 70–80 prosent eller mer om våren [4]. Reinen følger snøsmeltingen oppover i fjellet og får stadig ferske spirer, som gir protein til vekst [1]. Om sommeren spiser den urter og blomsterplanter, og den kan beite dvergbjørk og vier [4]. Om høsten kommer sopp på menyen, og for å finne den kan reinen gå langt ned i bjørkeskogen [1]. Våren er en tid med næringsstress, og reinen kan da spise smågnagere og fugleegg [4]. ## Flokker, trekk og svømming Villreinen går i flokk, helst i høgfjellet. Elg, hjort og rådyr holder seg mest i skog og går sjelden i store flokker. Flokkevanen er trolig en tilpasning til rovdyr: jo flere dyr, desto mindre sjanse for å bli tatt. En flokk kan ha noen titalls dyr eller flere hundre. Bukkeflokkene er mindre, fra noen få til omkring 100 dyr, mens fostringsflokkene med kalver, simler og ungdyr kan telle flere hundre. Om høsten blander flokkene seg, og de holder sammen til brunsten er over. Om våren oppsøker bukkene kantene av området, der beitet blir frodig først. Da kan de vise seg langt nede i skogen, tett på bebyggelse og veier [4]. Reinen er nomadisk og flytter seg over store avstander mellom sommer- og vinterområder [6]. Når insektene ikke plager den, beiter den i omganger gjennom hele døgnet, til sammen i opptil 12–15 timer, og det meste av resten av tiden hviler den, ofte mens den tygger drøv [16]. En GPS-studie av simler på Hardangervidda fant at dyrene flyttet seg mer i år med høy fellingsprosent, men mest sent i september og ikke i starten av jakta [17]. Reinen svømmer over elver og vann på vandringene. De luftfylte hårene virker som en flytevest, og de store klauvene fungerer som årer [1]. Ifølge Artsdatabankens tekst fra 2015 er kongeørn trolig den vanligste predatoren på villrein, mest rundt kalvingen, og ved siden av mennesket er store rovdyr lite viktige for bestandene [1, 4]. Hjorteviltportalen skriver at jerv og kongeørn lokalt kan påvirke kalverekrutteringen, men at det er forsket lite på det [4]. ## Hvor mange er det? Fra 9 761 felte i 1998 til 3 851 i 2025 (foreløpig) **Hvor mange villrein finnes det?** Anslagene ligger mellom omtrent 20 000 og 25 000 [2, 6]. > **Tallene spriker** > > Miljødirektoratets omtrent 20 000 har verken årstall eller oppgitt grunnlag [2]. Store norske leksikon anslår omtrent 25 000 om vinteren [6]. Rødlista fra 2021 har en vinterbestand på rundt 25 000 dyr (pluss/minus 3 000), relativt stabil de siste ti årene, og en sommerstamme som er omtrent 20 prosent større. Den regner omtrent 80 prosent av vinterstammen, altså rundt 20 000 dyr, som reproduserende [5]. For Hardangervidda, den største stammen, har rødlista 2021 en vinterstamme på 6 000 pluss eller minus 200, mens Store norske leksikon oppgir cirka 10 000, uten årstall [5, 6]. Jakta er hovedårsaken til at villrein dør, og den viktigste faktoren som regulerer bestandene [18]. Den holder bestanden på et nivå beitene tåler. Erfaringene fra Hardangervidda og Snøhetta viser at for svak jakt kan gi overtall av dyr, svakere kondisjon og overbeiting [4, 18]. SSB har tall for felte villrein fra 1986. Flest ble felt i 1998 (9 761) og færrest i 2024 (3 269) [11]. Hjorteviltportalens jaktside, uten årstall, sier at det felles 4–5 500 villrein i året [18], men så mange ble sist felt i 2022 [11]. Av de 3 851 som ble felt i 2025, var 1 328 kalver [11]. Fellingstallet for 2025 er foreløpig [12]. Utenom jakt ble det i jaktåret 2025–2026 (1. april–31. mars) registrert minst 111 villrein som døde eller ble felt: 100 omkom av andre årsaker, fem ble påkjørt av bil, to av tog og fire ble felt ulovlig. Tallet er et minimum, siden ikke alle tilfeller blir rapportert [19, 20]. Lokalt kan snøskred gjøre merkbare innhogg i bestanden, og trafikkulykker betyr lite fordi reinen stort sett holder seg unna trafikkårene [6]. **Status og forvaltning.** Villrein er vurdert som nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021, mot LC i 2015, og svalbardrein som livskraftig (LC) [5]. Landbruksdirektoratet har ansvaret for jakt og bestandsforvaltning, og Miljødirektoratet gir faglige råd [2]. Villreinnemndene vedtar kvoten innen 1. mai [21]. Jakttiden er 20. august–30. september i hele landet, og nemnda kan utvide den med inntil 14 dager i oktober [22]. Fra 1. juli 2026 gjelder viltressursloven, som krever fellingstillatelse fra villreinnemnda [23]. Svalbardreinen kan bare jaktes av fastboende [14, 24]. ## Tamrein og reindriften Rundt 3 300 personer er knyttet til den samiske reindriften [3]. Per 31. mars 2025 var reintallet 217 152 før korrigering, det høyeste i tiårsperioden [7]. Landbruksdirektoratets oversiktsside bruker fortsatt rundtallet om lag 215 000 [3]. Øst- og Vest-Finnmark har omtrent 70 prosent av reindriften. I driftsåret 2024/25 ble 64 207 slaktet, ni prosent færre enn året før [7]. Rein er det eneste tamme beitedyret som må finne maten selv hele året. Reinen er halvtam, eller semidomestisert, og tåler forstyrrelser dårlig. Simlene er mest sårbare rundt kalvingen om våren [3]. Beitekriser, der snø og is gjør beitet utilgjengelig, har blitt hyppigere de siste årene. De rammet reindriften i 2017, 2020, 2021/2022 og 2024, og i 2024 var om lag 120 000 rein berørt [25]. Vinteren og våren 2025 kom en ny krise som rammet omtrent 147 000 rein, 68 prosent av alle. Været vekslet mellom plussgrader med regn og streng kulde, med mye vind og snø, og reinen kom ikke gjennom de harde snølagene. Reineierne meldte at 91 prosent av kalvene og 79 prosent av de voksne dyrene de mistet i reindriftsåret 2024/2025, ble tatt av fredet rovvilt. Tallene er reineiernes egne meldinger [7]. I dag er stadige inngrep i beitearealene den største trusselen mot tamreindriften [3]. Vindkraft er ett slikt inngrep: ved to svenske anlegg og i en norsk studie brukte tamreinflokkene områdene innenfor 3–5 kilometer fra anlegget mindre [16]. På Fosen slo Høyesterett i 2021 fast at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for vindkraftverkene på Roan og Storheia var ugyldige, fordi vindkraftverkene krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse [26]. ## Skrantesjuke og andre sykdommer Skrantesjuke (CWD) er en prionsykdom som gir gradvis tap av nerveceller i hjernen og alltid ender med døden. Den ble påvist for første gang i Europa våren 2016, hos en villrein fra Nordfjella [27]. Hele bestanden i Nordfjella sone 1 ble tatt ut mellom august 2017 og mai 2018, og det ble påvist skrantesjuke hos 19 av 2 424 testede dyr [28]. Etter minst fem års brakklegging er målet å bygge opp en frisk stamme, og arbeidet med reetablering startet i 2025 [2, 27]. Hvilke dyr skal fylle fjellet igjen? En studie fra 2024 skriver at smittevernet har gitt argumenter for å bruke halvtamme dyr, men at dyr som forviller seg, ikke blir helt ville igjen. Forfatterne vil ha retningslinjer som rangerer ville, innfangede, halvtamme og tamme dyr [29]. På Hardangervidda er det påvist to tilfeller, en voksen bukk i september 2020 og en voksen simle i september 2022. Etter funnet i 2022 hadde forvaltningen så langt holdt fast ved målet om en vinterbestand på omkring 4 500 dyr og så lav andel voksne bukker som mulig, skrev Norsk villreinsenter i mars 2024. Bukkene smittes oftere: i Nordfjella sone 1 var sannsynligheten 2,7 ganger høyere for voksne bukker enn for simler [28]. Klassisk skrantesjuke smitter både ved direkte kontakt og via miljøet, og beite der syke dyr har vært, kan være smittefarlig i lang tid [27]. Per 2023 var 22 743 villrein testet, og 21 var positive. Av 63 191 tamrein var ingen det [28]. Siden 2016 er det forbudt å legge ut fôr eller saltslikkesteiner til ville hjortedyr [28]. En studie fant at jorda ved saltslikkesteder for sau, der villrein ofte observeres, er sterkt påvirket av salt og avføring, og forfatterne mener det kan fremme overføring av prioner [30]. En studie fra 2025 påviste prioner i muskel hos reinsdyr, elg og hjort med skrantesjuke, med en laboratoriemetode som er mer følsom enn vanlige diagnostiske tester. Forfatterne mener funnet reiser spørsmål om risikoen ved spiselige deler [31]. > **Skrantesjuke og kjøtt** > > Smitte til mennesker er aldri påvist, men Mattilsynet fraråder å spise kjøtt fra smittede dyr [32]. Veterinærinstituttet skriver at det av føre-var-hensyn er ønskelig å unngå at prioner kommer inn i matkjeden [27]. Mistanke om skrantesjuke skal straks meldes til Mattilsynet på 22 40 00 00. Les mer på [Mattilsynets side om skrantesjuke](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/skrantesjuke-cwd) [32]. Fotråte er en smittsom bakterieinfeksjon i klauvene. Utbrudd i Rondane og på Hardangervidda har hatt store negative effekter på kalveoverlevelsen [4]. Per august 2025 hadde Veterinærinstituttet registrert fotråte i en tredel av villreinområdene. Likevel består villreinen generelt av sunne dyr, og sykdom utgjør en liten andel av dødsårsakene [6]. ## Hytter, stier og klima Hytter, veier og kraftanlegg er den største trusselen mot villreinen i dag. Inngrepene krymper og splitter leveområdene. Kvalitetsnormen for villrein fungerer som et trafikklys for hvert av de 24 områdene [2]. Ved klassifiseringen i 2022 og 2023 fikk ett område grønt, 11 gult og 12 rødt [33, 34]. Ingen av de ti nasjonale områdene fikk grønt. Fire fikk gult, og seks fikk rødt: Setesdal Ryfylke, Hardangervidda, Nordfjella, Rondane, Snøhetta og Knutshø [34]. Forskere har målt hvordan reinen unngår folk. GPS-data fra 66 villrein og svar fra 13 434 turgåere viste at reinen om sommeren trekker til områder med mindre forstyrrelse [35]. På Hardangervidda begynte flokkene å unngå stier med mer enn 10–15 personer per dag, og de unngikk å krysse når det kom mer enn 30–50. Under jakta var flokkene spredt og krysset stiene uavhengig av besøkstall, noe forfatterne tolker som flukt fra jegere [36]. Blant tiltakene mot konflikter er å legge om stier og stenge turisthytter en del av året [2]. Klima- og miljødepartementet la 19. september 2025 fram tiltaksplaner for Knutshø, Snøhetta og Rondane, med mål om å stanse den negative utviklingen innen 2030 [37]. Planen for Hardangervidda kom 2. juli 2026 og omfatter blant annet å stenge turisthyttene Torehytten, Lågaros og Hadlaskard. Tiltaksplanene er ikke juridisk bindende [38, 39]. Forslag til planer for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei ble sendt på høring 2. juli 2025 [40]. På fastlandet kan mildere vintre med regn i fjellet gi islag som forverrer vinterbeitet [4]. På Svalbard har bestandene i Nordenskiöld Land fortsatt å vokse selv om islag om vinteren har blitt hyppigere, trolig på grunn av varmere somre og senere vinterstart. Isdekt mark er likevel den viktigste faktoren, særlig ved høy tetthet [15]. En modellstudie fra 2019 av høyarktisk rein fant at hyppigere regn på snø kan stabilisere bestandene, og en studie fra 2021 at varmere høster kan oppveie harde vintre [41, 42]. Ifølge Hjorteviltportalen kan økningen på Svalbard neppe overføres til fastlandet [4]. ## Møte med rein i fjellet Villrein skyr menneskers aktivitet [2]. I Rondane er villreinen svært sky. Blir den skremt, går den langt og mister tid til beite og hvile [43]. Rondane-Dovre nasjonalparkstyre ber deg alltid trekke deg unna hvis du møter villrein, særlig om våren under kalvingen og om vinteren når maten er knapp. Om høsten er det jakt: i Rondane vil du med stor sannsynlighet møte reinsjegere fra 20. august til midten av september [10]. > **Villreinvett** > > Nasjonalparkstyret i Rondane og Dovre gir seks råd: Ikke forstyrr villreinen. Unngå å ferdes i villreinområder under kalvingen i mai–juni. Følg merkede løyper. Ha kontroll på hunden. «Hold deg i ro hvis du ser villrein, slik at den kan trekke unna uforstyrret.» Bruk kikkert og hold avstand. Les mer på [Rondane og Dovre nasjonalparker](https://rondane-dovre.no/villrein/) [10]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [45] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: livskraftig (LC) [45] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 24 359 funn analysert. Nedlasting: [46] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Innlandet 55,5 % (13 517 funn), Trøndelag 24,5 % (5 979 funn), Møre og Romsdal 7,7 % (1 872 funn), Vestland 3,9 % (951 funn), Telemark 3,7 % (891 funn) [46] ## Kilder - [1] Kjetil Bevanger (2015). Rein Rangifer tarandus (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Miljødirektoratet (2026). Villrein i Norge (miljodirektoratet.no). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [3] Landbruksdirektoratet (2026). Reindriftsnæringen. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [4] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Villrein – artsfakta. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [5] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurderinger av rein (Rangifer tarandus), Fastlands-Norge og Svalbard. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Rolf Langvatn (2026). rein. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [7] Landbruksdirektoratet (2025). Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2024–2025 (rapport 39/2025). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [8] Lovdata (2007). Lov om reindrift (reindriftsloven) (LOV-2007-06-15-40). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [9] Rolf Langvatn (2026). svalbardrein. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Rondane-Dovre nasjonalparkstyre (2026). Villrein (Rondane og Dovre nasjonalparker). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [11] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08528: Felte villrein, etter villreinområde, alder og kjønn 1986–2025. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08528: Felte villrein, tabellmetadata og tabellnote (SSB PxWebApi). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08529: Tillatt felt villrein, etter villreinområde og alder 1986–2025. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [14] Le Moullec Mathilde, Pedersen Åshild Ønvik, Stien Audun, Rosvold Jørgen, m.fl. (2019). A century of conservation: The ongoing recovery of Svalbard reindeer. The Journal of Wildlife Management 83: 1676-1686. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Norsk Polarinstitutt / MOSJ (2026). Svalbard reindeer (MOSJ, indikator). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke oppgitt (MOSJ; Norsk Polarinstitutt er sekretariat). - [16] Miljødirektoratet / NINA (2018). Miljøkvalitetsnorm for villrein: Forslag fra en ekspertgruppe (M869 / NINA-rapport 1400). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [17] Mysterud Atle, Van Moorter Bram, Strand Olav, Rolandsen Christer M. (2026). Hunting regulations and movements of alpine reindeer. Wildlife Biology 2026: e01443. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Villreinjakt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [19] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03501: Registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt (1987–1988) til (2025–2026), villrein. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [20] Statistisk sentralbyrå (SSB). Registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt – SSB. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [21] Lovdata (2016). Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR-2016-01-08-12). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [22] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [23] Lovdata (2025). Lov om forvaltning av viltressursene (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Lovdata (2002). Forskrift om høsting på Svalbard (FOR-2002-06-24-712). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Landbruksdirektoratet (2024). Reindriftsnæringens ressurssituasjon i fersk rapport. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [26] Høyesterett (via Lovdata) (2021). Høyesterett, dom HR-2021-1975-S (Fosen vindkraftverk), 11. oktober 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Veterinærinstituttet (2026). Skrantesjuke – Chronic Wasting Disease (CWD). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [28] Norsk villreinsenter (2024). Skrantesjuke – Chronic Wasting Disease (CWD) (villrein.no). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [29] Mysterud Atle, Flagstad Øystein, Strand Olav (2024). Feralization: A threat to conservation of wild reindeer. Conservation Science and Practice 6: e13105. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Strand Line Tau, Martinsen Vegard, Utaaker Kjersti Selstad, Davey Marie, m.fl. (2025). Soil characteristics at artificial salt licks and their potential impacts on occurrence of chronic wasting disease. Ecosphere 16: e70221. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Vuong Tram T., Cazzaniga Federico A., Tran Linh, Våge Jørn, m.fl. (2025). Prions in Muscles of Cervids with Chronic Wasting Disease, Norway. Emerging Infectious Diseases 31. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [32] Mattilsynet (2026). Skrantesjuke (CWD). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Mysterud Atle, Tveraa Torkild, Hansen Brage Bremset, Gundersen Vegard, m.fl. (2025). A quality standard for conservation of wild reindeer. Wildlife Monographs 219: e70005. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [34] Norsk villreinsenter (2026). Kvalitetsnorm for villrein (villrein.no). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [35] Gundersen Vegard, Vistad Odd Inge, Panzacchi Manuela, Strand Olav, m.fl. (2019). Large-scale segregation of tourists and wild reindeer in three Norwegian national parks: Management implications. Tourism Management 75: 22-33. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [36] Gundersen Vegard, Myrvold Knut Marius, Rauset Geir Rune, Selvaag Sofie Kjendlie, m.fl. (2021). Spatiotemporal tourism pattern in a large reindeer (Rangifer tarandus tarandus) range as an important factor in disturbance research and management. Journal of Sustainable Tourism 29: 21-39. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [37] Regjeringen. Tiltaksplanar for villreinen i Knutshø, Snøhetta og Rondane - regjeringen.no. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [38] Regjeringen. Legg fram tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde - regjeringen.no. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [39] Regjeringen. Tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde - regjeringen.no. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [40] Klima- og miljødepartementet (regjeringen.no) (2025). Felles tiltak for villrein (nyhet 2. juli 2025). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet for vedtak/forskrifter (§ 14); øvrig tekst NLOD/CC BY etter regjeringen.no. - [41] Hansen Brage B., Gamelon Marlène, Albon Steve D., Lee Aline M., m.fl. (2019). More frequent extreme climate events stabilize reindeer population dynamics. Nature Communications 10: 1616. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [42] Loe Leif Egil, Liston Glen E., Pigeon Gabriel, Barker Kristin, m.fl. (2021). The neglected season: Warmer autumns counteract harsher winters and promote population growth in Arctic reindeer. Global Change Biology 27: 993-1002. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [43] Rondane-Dovre nasjonalparkstyre (2026). Ferdselsråd og regler (Rondane og Dovre nasjonalparker). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [44] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [50] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Rein i Norge: villrein, tamrein og svalbardrein. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/rein