# Ravn (Corvus corax)

> Ravnen er Norges største kråkefugl og livskraftig på rødlista. Se hvor den hekker, hvor mange det er og hva reglene sier om jakt og skadefelling.

- Nettside: https://natursans.no/arter/ravn
- Andre navn: nynorsk: ramn · nordsamisk: gáranas · engelsk: northern raven · bulddogas (nordsamisk) · duottargarjá (nordsamisk) · garjá (nordsamisk) · goarpa (nordsamisk) · ruŋka (nordsamisk) · Raven (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Ravnen er verdens største spurvefugl og den største av alle kråkefugler [1]. Den hekker over hele Norge, fra de ytterste øyene til høyfjellet, og er en av de tidligste hekkefuglene våre, ofte med egg mens det ennå ligger snø [1, 2]. Rødlista regner den som livskraftig, og NINA skrev i 2021 at hekkebestanden hadde vært stabil det siste tiåret [3, 4]. Ravn kan jaktes, og i jaktåret 2024–2025 ble 3 740 felt, det siste året SSB har publisert tall for [5, 6, 7, 8].

## Hurtigfakta

- Lengde: 65–70 cm [1, 12]
- Vekt: ca. 1,5 kg [1, 12]
- Vingespenn: 115–130 cm [1, 12]
- Kull: 4–6 egg (1–8) [1]
- Klekking: 20–25 dager [1]
- Ut av reiret: 5–6 uker [1]
- Første hekking: Sjelden før 3. år [1]
- Hekkebestand: 20 000–80 000 par [1, 2]
- Rødliste 2021: LC (livskraftig) [3]
- Eldste i Ringmerkingssentralens liste: 21 år og 10 mnd [1, 14]
- Jakttid: 10. aug–28./29. feb [5]

## Kjennetegn: helsvart, kileformet hale og kraftig nebb

Ravnen er svart over det hele, og fjærene har et metallisk skjær i grønt eller blålilla. Ungfuglene mangler ofte skjæret, og ved nebbroten sitter det først en smal gul stripe som mørkner til svart i løpet av første året. Det som skiller ravnen fra de andre kråkefuglene, er den kileformede halen, det kraftige nebbet og de lange fjærene på strupen. Kjønnene ser like ut, men hannen er klart større [1].

Ravnen er en spurvefugl, men når den seiler i sirkler med flate vinger, kan fuglen lett forveksles med en rovfugl. Silhuetten avslører den: halen er kileformet, halsen stikker langt ut, og vingene er lange og ganske smale med spisser som spriker som fingre [1].

### Ravn eller kråke?

Kråka er grå med svart hode, bryst, vinger og hale [9]. Den er også mindre: nær 50 centimeter og 500–600 gram, mot 65–70 centimeter og cirka 1,5 kilo hos ravnen [1, 9]. I flukt og på avstand kan de likevel forveksles. Se på halen: kråka har tverrskåret hale, ravnen kileformet, og kråka seiler sjelden [9]. SNL skriver at hovedtyngden av kråkene synes å holde seg nær bebyggelse og menneskelig virksomhet. Fuglevennen skriver at ravnen binder seg mindre til folk enn de andre kråkefuglene, og at den kan finnes milevis unna nærmeste bebyggelse [9, 10].

Kornkråka er også svart, men mindre: omtrent 47 centimeter og 400–550 gram. Flat panne, en topp på issen, fjærbukser rundt beina og vaggende gange kjennetegner den. Kornkråka hekker i kolonier, vanligvis i trær nær dyrket mark [11]. Fuglevennen nevner også svartkråke som forvekslingsart [10].

Og korp? «Korp» og «ramn» er andre norske navn på ravn [10].

### Hvor stor er en ravn?

En ravn er 65–70 centimeter lang og veier cirka 1,5 kilo, ifølge Store norske leksikon [1]. Hannen er klart større enn hunnen, og ravnen er større enn en musvåk [1, 12].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon (SNL) oppgir 65–70 centimeter, cirka 1,5 kilo og vingespenn opptil 1,3 meter [1]. Biologiportalen oppgir ca. 65 centimeter, opptil 1,5 kilo og vingespenn på 115–130 centimeter [12]. Verken SNL eller Biologiportalen sier hvilke ravner målene bygger på [1, 12].

## Lyd: fra dype «prruk» til menneskeord

Det hule «klong» bærer over flere kilometer. Paret bruker det ofte i akrobatisk flukt over territoriet og når det forsvarer området mot inntrengere. Ellers kan du høre dype «prruk», hese «rrå» og varselropet «arrk-arrk-arrk». Det er kartlagt 79 ulike lyder hos ravn, og for litt over 20 av dem vet vi hva de brukes til [1].

Kan ravn snakke? Ravner i fangenskap kan lære seg ord og setninger [1].

## Hvor i Norge finnes ravnen?

Ravnen hekker i hele landet, fra skjærgården til høyfjellet [2]. Det finnes ravn i alle fylkene, etter inndelingen per 1. januar 2018, og alle habitater regnes som hovedhabitat. Hva som bestemmer hvor den bor, er oftest tilgangen på åtsel og på hekkeplasser [3]. Ravnen regnes som en ødemarksfugl, men SNL peker på en begynnende tilpasning til mennesker og bebyggelse [1].

Utbredelsen har endret seg over tid. Fra 1940 tok antallet seg opp igjen, i både Danmark, Finland, Sverige og Norge. Før det hadde bestanden gått kraftig tilbake i Norden fra siste halvdel av 1800-tallet, og SNL peker på forfølgelse fra folk som den mest sannsynlige årsaken til nedgangen. På fjellet i Sør-Norge økte bestanden betydelig, trolig fordi det ble flere villrein og dermed mer åtsel og kalvingsrester. Anleggsarbeid og nye avfallsplasser har også gitt ravnen mat [1]. Om vinteren blir ravnen i hekkeområdet, men ungfuglene kan streife rundt og ses ofte nær kysten [2].

Blant fylkene med publiserte tall ble det i 2024–2025 felt flest i Trøndelag (620), Nordland (550) og Innlandet (540), og færrest i Akershus og Vestfold (70 hver) [6, 7]. For Oslo viser SSB ikke noe tall for 2024–2025, av hensyn til konfidensialitet [6, 7, 13]. SSB bruker avrunding og undertrykking i denne statistikken [8]. Fylketallene i tabell 14380 gjelder bare 2023–2024 og 2024–2025, og eldre fylketall ligger i tabell 03886 [7]. I en rapport fra 2016 pekte NINA på at fylkenes uttak av ravn kan ha skilt seg mellom to femårsperioder fram til 2014/15, og at kortvarige lokale tiltak, gjerne med kråkefeller, kan være én grunn. Slike tiltak kan gi betydelig uttak. Rapporten viste også til at SSBs tall for én kommune i sesongen 2013/14 stemte dårlig med et publisert antall felte ravner der, og at det kan tyde på betydelig underrapportering til SSB [2].

## Ravneåret: tidlig hekking og et liv i territoriet

**Hekking.** Ravnen er en av de tidligste hekkefuglene våre og legger ofte egg mens det ennå ligger snø. På kysten kan de første eggene komme i februar, men oftest er det i mars eller april. Paret holder trolig sammen livet ut [1]. Reiret er et stort kvistreir som oftest ligger på en avsats i bratt fjell, av og til i et tre [1, 3]. Hunnen bygger stort sett alene, selv om begge kjønn bærer materiale. Arbeidet varer mellom én og tre uker, og ferdig reir måler 50–150 centimeter på tvers. Mange par bruker samme reirplass år etter år og bygger på, så reiret kan bli en meter høyt. Gamle ravnereir blir ofte tatt over av ugler og rovfugler, særlig jaktfalk [1]. NINA skriver at jaktfalken, som trenger intakte ravnereir, kan lide når ravn tas ut i fjellet. I noen tilfeller har jaktfalk ikke hekket fordi ravnereir manglet [2].

Kullet er som regel fire til seks egg, men kan være fra ett til åtte, og eggene klekkes etter 20–25 dager. Hunnen ruger og blir matet av hannen. Ungene forlater reiret etter fem–seks uker i gjennomsnitt. Familiegrupper holder ofte sammen i flere uker eller måneder, og de ses gjerne sammen i juli–august. Ravnen kan forplante seg som toåring, men hekker sjelden før det tredje året [1].

**Resten av året.** Voksne ravner bor i territoriet året rundt, mens yngre fugler kan slå seg sammen i flokker og streife omkring [3].

### Hvor gammel blir en ravn?

Ringmerkingssentralens liste per 1. april 2025 gir 21 år, 10 måneder og 16 dager for den eldste norskmerkede ravnen [14]. SNL omtaler en norsk ravn som nådde en alder av 23 år og tre måneder, og en annen på 21 år og elleve måneder [1].

Ravnungene har det tøffest det første året: mellom 38 og 74 prosent klarer seg, og det avhenger av hvor mye mat de finner når de nettopp har forlatt reiret. Voksne ravner har få farlige fiender utenom oss mennesker, men en vandrefalk eller en kongeørn kan drepe dem [1].

## Hva spiser ravnen?

Ravnen er altetende, men dyr utgjør det meste av maten, og åtsel er hovedretten [1]. Fuglevennen kaller den «den norske gribben», fordi den i fjellet kan sirkle høyt og speide etter kadaver [10].

I innlandet utgjør åtsel, trafikkdrepte dyr, syke eller døende pattedyr, egg, fugleunger, insekter og meitemark til sammen det meste av maten. På fjellet finner mange ravner veien til døde rein og til morkaker etter kalving hos hjortedyr og andre store pattedyr. Ved kysten tar ravnen døde sjøfugler og fisk, og i fjæra krabber, snegler, muslinger og andre smådyr. I fuglefjellene tar den egg og unger [1].

Ravnen regnes som neofob, altså mistenksom overfor alt nytt og ukjent, og særlig varsom ved matsteder den ikke kjenner. Det kan gå dager eller uker fra ravnen oppdager et kadaver, til den tør å nærme seg. Først setter den seg gjerne fem–ti meter unna og går forsiktig nærmere [1].

Om vinteren dukket ravn, rødrev og kongeørn oftere opp ved åte når det var kaldt og mye snø, viste en studie med åtekamera i sentrale Skandinavia, trolig fordi energibehovet er større og naturlig bytte sjeldnere [15]. Etter at lyn drepte mange rein i Norge, unngikk gnagerne kadaverområdet mest når det var mange ravner, og de kom tilbake etter at ravnene forsvant [16]. Forskere som studerte invasjonen av pukkellaks i Nord-Norge antyder at ravn og rødrev er viktige for å frakte døde pukkellaks fra kantsonen langs elva og videre inn på land [17].

**Ravn og ulv.** I en kamerastudie i sør-sentrale Skandinavia (sør-sentrale Sverige og tilgrensende Øst-Norge) var rødrev og ravn de hyppigste besøkende ved elger som ulv hadde drept. Forfatterne mener at de to artene kan ha størst nytte av at ulven vender tilbake, men peker selv på at hyppige besøk også kan skyldes at de er så tallrike. Sannsynligheten for å finne dem ved kadaveret var høyere i perioder på ti dager da ulv hadde vært innom det [18].

Ravnen tar også egg og unger. I et forsøk i fjellbjørkeskog og lavalpin tundra var ravn den vanligste reirrøveren på sporbrett med agn [19]. NINA mener det er all grunn til å anta at hubroen lider mer under ravnen langs kysten, siden ravnen tar mange av byttedyrene som betyr mest for hubroen i hekketida. Flokker av ravn og kråke mobber dessuten hubroen. Små måke- og alkekolonier har ifølge NINA vanskeligere enn store for å holde ravn og kråke unna, og menneskeskapte endringer har gitt kråkefuglene et langt bedre næringsgrunnlag enn før [2].

### Tar ravnen lam?

I 2007 fortalte en villsaubonde i Troms at flokker av kråker og ravn hadde angrepet nyfødte lam [20]. Samme år sa en NINA-forsker som har studert kråker, i et intervju gjengitt av NRK at han sterkt betvilte at kråker opptrer slik, og at han nesten måtte se videodokumentasjon for å tro på det [21].

Viltforskriften åpner for å ta ut bestemte ravner som gjør skade på husdyr, se «Jakt og skadefelling» [22].

## Stasjonær, men ikke alene: par, flokker og overnatting

Er ravnen trekkfugl? Stort sett ikke: den er standfugl og streiffugl, og for det meste svært stasjonær. Mange par bor ved hekkeplassen livet ut, og maten finner de bare noen få kilometer unna reiret. Ungfuglene som ikke har eget territorium, streifer mer og følger ofte eldre fugler til nylig oppdagede matkilder, til dels flere kilometer unna [1]. Den lengste avstanden mellom merking og funn i Ringmerkingssentralens liste er 404 kilometer [14].

Du kan møte ravn alene, i par eller i flokk, uansett årstid. I de større flokkene er det oftest ungfugler, og de samles der det er rikelig med mat. Ravner sover ofte sammen i flokk, enten i et skogholt eller i større trær. Om morgenen sprer fuglene seg på leting etter mat [1].

Et eksempel fra Buskerud: i ti vintre, fra 1998/99 til 2007/08, brukte ravner et felles overnattingssted fra midten av november til midten av april. På det meste overnattet omkring 400 fugler der, og de fleste fløy til to søppelfyllinger 10 og 20 kilometer unna. Fuglene ankom sent på dagen, omtrent ved solnedgang (ca. kl. 16–19), og dro igjen om morgenen, mellom ca. kl. 06 og 11. Antallet varierte mye. Vinteren 2000/01 var det betydelig færre, i 2001/02 bare 40–50 i perioder, og de to siste vintrene opptil om lag 70 [23].

En GPS-studie av ravner i de østerrikske Alpene fant et liknende mønster: fuglene brukte menneskeskapte matkilder mer om høsten og vinteren, og streifet da videre [24].

### Hvor smart er en ravn?

SNL regner kråkefuglene blant de mest intelligente fuglene og skriver at særlig kråke og ravn løser oppgaver raskere enn andre fugler [1]. I forsøk med ravner i fangenskap lærte fuglene ofte etter første forsøk å skille en «farlig» maske (et menneske som bar en død ravn) fra en nøytral, og noen holdt dem fra hverandre i fire år [25]. Thomas Bugnyar skriver at de sosiale ferdighetene trolig er formet av livet som ikke-hekkende fugl: ravnene møtes gjentatte ganger på matplasser, har rangorden og sosiale bånd, og husker tidligere gruppemedlemmer over år [26].

## Hvor mange ravner finnes det i Norge?

Bestanden er anslått, og anslagene bruker ulike enheter og år. Rødlista anslår 40 000–160 000 individer (2015) og vurderte bestanden da som stabil [3]. NINA-rapporten fra 2016 har 20 000–80 000 par, og SNL det samme [1, 2]. Fuglevennen har et eldre anslag på 20 000–30 000 par fra 1994 [10].

> **Tallene spriker**
>
> Rødlista gir tall for individer, mens NINA-rapporten, SNL og Fuglevennen gir tall for par. Rødlista og NINA-rapporten viser begge til Shimmings & Øien (2015) som kilde. Tallene står her side om side, uten omregning mellom individer og par [2, 3].

Rødlista tolker hekkefugltakseringene (NHT og TOV) som en stabil bestand i 1996–2019, men estimatene er usikre fordi datagrunnlaget er lite [3]. NINA kom til det samme for 1996–2013, med tall fra tre ulike overvåkingsprogrammer [2]. I 2021 skrev NINA at hekkebestandene av ravn, skjære og kråke hadde vært stabile det siste tiåret [4]. Lokale rapporter om nedgang er heller ikke kjent for komiteen bak rødlista [3].

Nyere tall kommer fra Norsk hekkefuglovervåking, som BirdLife Norge, NINA og Miljødirektoratet driver i samarbeid, og nettverket av faste telleruter ble bygd opp i 2005–2010. NINAs indeks for ravn står på 1 i 2008 og var 1,65 i 2007. I 2009–2024 lå den mellom 1,02 og 1,40, og i 2025 var den 1,49, med usikkerhet fra 1,21 til 1,76. Verdiene varierer fra år til år. Siden indeksen er satt til 1 i 2008, viser tallene endring fra det året, ikke hvor mange ravner det finnes. De fire første årene i serien, 2007–2010, faller innenfor oppbyggingen av nettverket [27].

I Sverige er bestanden relativt stabil, mens den øker i Danmark og Finland. For Europa samlet økte den mye på lang sikt (1980–2017) og har stabilisert seg på kort sikt (2008–2017). Den norske bestanden utgjør 5–25 prosent av den europeiske og 1–5 prosent av den globale [3].

## Jakt og skadefelling: hva reglene sier

Ravn kan jaktes. Ifølge jakttidsforskriften (FOR-2022-01-21-128) varer jakta fra 10. august til 28. eller 29. februar, men i Finnmark og Troms til 15. mars. Forskriften gjelder til og med 31. mars 2028. Den ble sist endret med virkning fra 1. juli 2026 [5]. Samme dag trådte viltressursloven i kraft og erstattet viltloven fra 1981, og forskrifter gitt etter den gamle loven gjelder fortsatt [28]. Ravnen har i nyere tid blitt jaktet fordi den plyndrer reir med jaktbare fugler, og NINA skrev i 2016 at nøtteskrike, skjære, kråke og ravn trolig jaktes mer av viltstellhensyn enn for maten [1, 2].

Reglene åpner for uttak av ravner som gjør skade. Viltforskriften (FOR-2020-04-01-565) lar den som rammes, ta ut bestemte ravner for å stanse eller avverge skade på blant annet husdyr, hvis vilkårene i § 3-3 er oppfylt. Forskriften er sist endret med virkning fra 1. juli 2026. Vilkårene er at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at forebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt, at uttaket rettes mot skadegjørende individer og er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skaden, og at det ikke truer bestandens overlevelse. Uttaket skal meldes til kommunen uten ugrunnet opphold. Ved skadefelling av fugl skal det ikke brukes lokkemidler [22]. Norsk Ornitologisk Forening skrev i 2018 at skadefelling som regel har lite for seg for kråkefugler, fordi nye fugler kommer til der det finnes mat [29].

SSB teller felte ravn i småviltjakta per jaktår. Et jaktår starter 1. april og slutter 31. mars [8]. I 2024–2025 var tallet 3 740, mot 4 510 i 2023–2024 [6]. Eldre tall ligger i tabell 03886, en avsluttet serie [7, 30]. Tidsserien har et brudd i 2023/24 på grunn av endret beregningsrutine, så vi sammenligner ikke de to tabellene [7, 8, 30]. Innenfor tabell 03886 lå tallet mellom 5 900 og 7 501 fra 2001–2002 til 2018–2019. Etter 6 560 i 2018–2019 falt det til 5 670, 4 700 og 4 340 i de tre neste jaktårene, før det steg til 4 500 i 2022–2023 [31]. For kråkefugler generelt skrev NINA i 2021 at antallet felte hadde vært fallende i de fem jaktårene 2015/16–2019/20, og at det er uklart om det skyldes mindre bestander eller økt jaktinnsats [4]. SSB har utsatt neste publisering på ubestemt tid, så 2024–2025 er foreløpig det siste året [7, 8].

**Status og forvaltning.** Ravn er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som gjelder Norge, og var det også i 2015 og 2010. Vurderingen fra 2021 ble publisert 24. november 2021 [3]. Jakttidene er fastsatt av Miljødirektoratet i forskriften fra 21. januar 2022 [5]. Fra 1. januar 2025 overtok Landbruksdirektoratet ansvaret for høstbare viltarter, opplyste Miljødirektoratet i januar 2025, men Miljødirektoratet skulle fortsatt sette jakt- og fangsttidene [32].

## Møte med ravn

I 2011 spurte en leser Fuglevennen om en stor, grå og svart kråkefugl som gikk løs på bilen, vinduene og naboens katt. Fuglevennens ornitolog svarte at det mest sannsynlig var ei kråke, fordi ravn vanligvis er for sky til å komme tett innpå folk [33]. Samtidig er det spor av en begynnende tilpasning til bebyggelse, og ravnen er skeptisk til nye og ukjente ting [1].

Fugleinfluensa rammer også ravn. I juni 2025 påviste Veterinærinstituttet høypatogen fugleinfluensa (H5N5) hos en ravn i Vardø. Den var én av seks unger som døde i et reir nær en sjøfuglkoloni [34]. Åtseletere som kråkefugler er blant gruppene som har vært mest utsatt i Norge [35].

> **Fant du en syk eller død ravn?**
>
> Mattilsynet ber deg varsle om døde åtseletere og kråkefugler, og la syke fugler være i fred. Ikke prøv å fange en syk fugl: det stresser den og kan spre smitte videre [36]. Veterinærinstituttet fraråder å berøre syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr [35]. Mattilsynet ber eiere av hund og katt prøve å holde dyrene borte fra døde og tydelig syke fugler. Der mange fugler dør av fugleinfluensa, bør du vurdere å la katten være inne og ha hunden i bånd [36]. Ifølge Folkehelseinstituttet er risikoen for at mennesker smittes svært lav, og smitte fra fugler til mennesker er så langt ikke påvist i Norge [35, 36]. Har du vært i nær kontakt med en fugl og får influensalignende symptomer de neste 10–14 dagene, bør du ta kontakt med lege og fortelle om fuglekontakten [36]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [35, 36].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [38]
- Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 3 740 fugler. Felte ravn i småviltjakta, hele landet. [6]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 231 296 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j33k5w> [40]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 14,4 % (33 403 funn), Agder 11,8 % (27 260 funn), Vestland 11,6 % (26 871 funn), Rogaland 10,9 % (25 242 funn), Vestfold 8,9 % (20 475 funn) [40]

## Kilder

- [1] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). ravn. Store norske leksikon. <https://snl.no/ravn> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [2] Pedersen, Hans Christian; Follestad, Arne; Gjershaug, Jan Ove; Nilsen, Erlend B. (2016). Statusoversikt for jaktbart småvilt (NINA Rapport 1178, M-483|2016). Miljødirektoratet / Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M483/M483.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; rapport fra offentlig forvaltning og forskningsinstitutt.
- [3] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av ravn Corvus corax Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021, Norge. Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28359> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] Hans Christian Pedersen, Arne Follestad, Svein-Håkon Lorentsen, m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hdl.handle.net/11250/2733527> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA).
- [5] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). <https://www.lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [6] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), 2023–2024 til 2024–2025 (ravn). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [7] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: metadata og tabellnoter. <https://data.ssb.no/api/pxwebapi/v2/tables/14380/metadata?lang=no> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [8] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt- og rådyrjakt (SSB statistikkside). <https://www.ssb.no/srjakt> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [9] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). kråke. Store norske leksikon. <https://snl.no/kr%C3%A5ke> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [10] BirdLife Norge (Fuglevennen). Art: Ravn (Corvus corax). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=525> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [11] Olav Hogstad, Magne Husby, Store norske leksikon (2005–2007) (2026). kornkråke. Store norske leksikon. <https://snl.no/kornkr%C3%A5ke> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [12] Biologiportalen. Ravn Corvus corax Linnaeus (1758). <https://www.biologiportalen.net/pages/fugler.php?artikkel=52> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [13] Statistisk sentralbyrå (SSB). Standardtegn i tabeller  –  SSB. <https://www.ssb.no/diverse/standardtegn-i-tabeller> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [14] Norsk Ringmerkingssentral (Stavanger Museum) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [15] Gomo, Gjermund; Rød‐Eriksen, Lars; Andreassen, Harry P.; Mattisson, Jenny; m.fl. (2020). Scavenger community structure along an environmental gradient from boreal forest to alpine tundra in Scandinavia. Ecology and Evolution 10: 12860-12869. <https://doi.org/10.1002/ece3.6834> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [16] Frank, S. C.; Blaalid, R.; Mayer, M.; Zedrosser, A.; m.fl. (2020). Fear the reaper: ungulate carcasses may generate an ephemeral landscape of fear for rodents. Royal Society Open Science 7: 191644. <https://doi.org/10.1098/rsos.191644> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [17] Bonde, Bror Mathias; Stien, Audun (2024). Ecological implications of the pink salmon invasion in northern Norway—Aggregative responses and terrestrial transfer by white‐tailed eagles. Ecology and Evolution 14: e70001. <https://doi.org/10.1002/ece3.70001> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Wikenros Camilla, Sand Håkan, Ahlqvist Per, Liberg Olof (2013). Biomass Flow and Scavengers Use of Carcasses after Re-Colonization of an Apex Predator. PLoS ONE 8: e77373. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0077373> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [19] Pedersen, Åshild Ø.; Asmyhr, Lasse; Pedersen, Hans Christian; Eide, Nina E. (2011). Nest-predator prevalence along a mountain birch - alpine tundra ecotone. Wildlife Research 38: 525. <https://doi.org/10.1071/WR11031> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [20] NRK Troms og Finnmark (2007). Kråkeflokk tok 12 lam. <https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/krakeflokk-tok-12-lam-1.2356136> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [21] NRK Troms og Finnmark (2007). Tror ikke kråker drepte lam. <https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tror-ikke-kraker-drepte-lam-1.2360726> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [22] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [23] Østbye, Eivind; Såtvedt, Olav (2008). Et felles overnattingssted for ravn Corvus corax i bruk gjennom ti vintre. Ornis Norvegica 31: 123–125. <https://doi.org/10.15845/on.v31i0.170> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang, men ikke Creative Commons (utgitt før september 2020).
- [24] Jain, Varalika; Bugnyar, Thomas; Cunningham, Susan J.; Gallego-Abenza, Mario; m.fl. (2022). The spatial and temporal exploitation of anthropogenic food sources by common ravens (Corvus corax) in the Alps. Movement Ecology 10: 35. <https://doi.org/10.1186/s40462-022-00335-4> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [25] Blum, C. R.; Fitch, W. Tecumseh; Bugnyar, T. (2020). Rapid Learning and Long-Term Memory for Dangerous Humans in Ravens (Corvus corax). Frontiers in Psychology 11: 581794. <https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.581794> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [26] Bugnyar, Thomas (2024). Why are ravens smart? Exploring the social intelligence hypothesis. Journal of Ornithology 165: 15-26. <https://doi.org/10.1007/s10336-023-02111-6> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [27] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Ravn, indeks for bestandsendringer 2007–2025. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Ravn> (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [28] Lovdata (2025). Lov om forvaltning av viltressursene (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [29] BirdLife Norge (NOF) (2018). Tips og triks til et bedre naboskap med kråkefugler (faktaark fra Norsk Ornitologisk Forening, april 2018). <https://www.birdlife.no/naturforvaltning/pdf/krakefugl%20NOF.pdf> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [30] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: metadata og tabellnoter. <https://data.ssb.no/api/pxwebapi/v2/tables/03886/metadata?lang=no> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F) (avslutta serie), 1991–1992 til 2022–2023 (ravn). <https://www.ssb.no/statbank/table/03886> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. <https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/januar-2025/landbruksdirektoratet-overtar-ansvar-for-hostbart-vilt/> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [33] BirdLife Norge (Fuglevennen) (2011). Ravn eller kråke? (Spør en ornitolog, besvart 26. juli 2011). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=14478> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [34] Veterinærinstituttet (2025). Fugleinfluensa påvist i Vardø: vær oppmerksom. <https://www.vetinst.no/nyheter/fugleinfluensa-pavist-i-vardo-vaer-oppmerksom> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [35] Veterinærinstituttet. Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. <https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [36] Mattilsynet. Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa> (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [39] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [40] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [41] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [42] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [43] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [44] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [45] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Ravn i Norge: kjennetegn, bestand og regler for jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/ravn