# Rådyr (Capreolus capreolus) > Rådyret er det minste hjortedyret som lever vilt i Norge. Se hvor det finnes, når kjeene fødes, hvor mange som felles og hvordan du kjenner det igjen. - Nettside: https://natursans.no/arter/radyr - Familie: [Hjortedyr](https://natursans.no/grupper/hjortedyr.md) (*Cervidae*) - Andre navn: nordsamisk: ruoigu · engelsk: roe deer · vuovderuoigu (nordsamisk) · European Roe (engelsk) · European Roe Deer (engelsk) · Western Roe Deer (engelsk) · roe deer, western roe deer (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Rådyret er det minste hjortedyret som lever vilt i Norge [1, 2]. For over hundre år siden var det sjeldent her [2]. I dag finnes det i det meste av landet [3], men det klarer seg dårlig der snøen ligger tykt [2]. De siste offisielle fellingstallene er fra 2022–2023, da jegerne felte 32 900 [4]. Bilene tar også mange: av nesten 10 000 rådyr som ble registrert døde utenom ordinær jakt i 2025–2026, var de fleste påkjørt [5]. ## Hurtigfakta - Skulderhøyde: 63–80 cm [1, 2] - Vekt (totalvekt, voksne): Bukk 28–35 kg, geit 25–30 kg [1, 2, 3] - Kje per kull: 1–3 kje [1, 2, 3] - Høyeste alder: Ca. Nær 15 år [1] - Fra paring til fødsel: Ca. 301 dager [9] ## Kjennetegn: speilet, den korte halen og kjeets prikker Rådyret har lange, tynne bein, lang hals og et smalt hode med store øyne og ører. Sommerpelsen er rødbrun, og vinterpelsen går mer i gråbrunt [2]. Et av de mest iøynefallende kjennetegnene er «speilet», et lyst felt rundt halen og øverst bak på lårene som synes best i vinterpels. Halen er så kort at den nesten forsvinner i pelsen. Speilet kan også brukes som signal. Skremt kan rådyret reise de lyse hårene med hudmuskler, og et lederdyr med tydelig speil er lettere å følge i dårlig lys. Mulen er svart og hårløs, og en mørk flekk på haken gir inntrykk av en hengende bart [1]. Nyfødte kje er gråbrune eller rødbrune og har lyse flekker langs ryggen og sidene. Flekkene forsvinner når sommerpelsen kommer i juli og august. Både bukk og geit har en hårdusk ved kjønnsåpningen, en «pensel» hos bukken og et «skjørt» hos geita, og det hjelper deg å skille kjønnene når bukken ikke har synlig gevir [1]. Råbukk er hannen, og hunnen kalles rå eller geit. Avkommet heter kje, lam eller kalv [2, 3]. I sjeldne tilfeller er rådyr nesten svarte. Det er observert et par ganger her i landet, sist i 2025 i Lyngdal, og speilet er like hvitt som vanlig [1]. ### Er det rådyr, hjort eller dåhjort? Hjorten har også speil, men er mye større: en voksen bukk kan bli over 250 kilo og ha skulderhøyde opptil 150 centimeter [6]. Gevirene skiller seg også, med vanligvis 10–14 tagger hos hjortebukken og seks hos rådyrbukken [1, 6]. Dåhjorten ligger i størrelse mellom de to: voksne bukker veier 60–110 kilo og hunnene 30–55. Den er vanligvis rødbrun med hvite prikker på ryggen, særlig i sommerpels, men fargen varierer. Speilet er kantet med mørke hår, og halen har en mørk stripe på oversiden [7]. Rådyrets hale er kort og forsvinner i pelsen, mens dåhjortens er om lag 25 centimeter lang [1, 7]. Dåhjort finnes bare sporadisk i Norge, trolig fordi den tåler de harde vintrene dårlig [7]. Elgen er i en helt annen størrelsesklasse, med okser på opp mot 800 kilo [8]. ### Hvor stor er et rådyr? Et voksent rådyr er omtrent 63–80 centimeter over skuldrene, avhengig av kilde og kjønn, og bukkene er litt større enn geitene [1, 2]. Vekten avhenger av om hele dyret eller bare slaktet er veid [3]. Kjeene veier 15–20 kilo første høst og ettåringene 20–25, og ved to år har dyret om lag 95 prosent av voksenvekta [1]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabanken oppgir at voksne rådyr vanligvis veier 18–36 kilo, men sier ikke hvilken vekt tallet gjelder [2]. Store norske leksikon oppgir totalvekt, 28–35 kilo for bukker (opptil 45) og 25–30 for geiter [1]. Hjorteviltportalen oppgir slaktevekt, 13–20 kilo. Slaktevekt er vekten uten innvoller, hode, skinn og nederste del av beina, og den utgjør omtrent 55 prosent av levende vekt. Da tilsvarer 13–20 kilo slaktevekt omtrent 24–36 kilo levende dyr. Rådyrvekter oppgis ofte som slaktevekt, og vektene svinger en god del fra år til år og gjennom året [3]. ### Gevir: seks tagger og to sett i første leveår Normalt er det bare bukkene som har gevir [1]. Geviret felles hvert år og vokser raskt ut igjen [2]. Et fullt utviklet gevir har vanligvis seks tagger. Allerede som 3–4 måneder gamle får bukkekjeene rosenstokker på pannebeinet, og på toppen sitter en enkel tapp på 1–2 centimeter som felles i januar og februar. Det egentlige geviret vokser ut mellom februar og mai, så rådyrbukkene får to gevirsett i løpet av første leveår [1]. Fullvoksne bukker feller geviret i november og desember, og eldre bukker feller gradvis tidligere. Artsdatabanken oppgir oktober–desember uten å skille mellom aldersgrupper. Mens det nye geviret vokser, er det dekket av basthud. Bukken gnir det mot trær og busker for å bli kvitt basten, vanligvis i april og mai [1, 2]. ## Hvor i Norge finnes rådyret? Rådyret finnes over det meste av landet, men er sporadisk nord for Saltfjellet. Ifølge Hjorteviltportalen er tettheten størst langs kysten fra svenskegrensa til og med Vest-Agder, i Møre og Romsdal og i Trøndelag [3]. Store norske leksikon beskriver forekomstene i Nordland, Troms og Finnmark og i strøk på Vestlandet fra Nordhordland til Romsdal som usammenhengende og små [1]. Rådyret trives i mosaikklandskap der åpen kulturmark veksler med skog og kratt [1], men kan også slå seg til i fjellbjørkeskog nær setervoller [2]. Rådyret kom til Skandinavia for rundt 9000 år siden, etter siste istid [1]. Spredningen i Norge er derimot ung [2]. Rundt 1830 var det nær utryddet i Skandinavia, og med noen få hundre dyr i Skåne som utgangspunkt har det siden spredt seg til praktisk talt hele halvøya. I Norge fikk det fotfeste først ved grensen mot Sverige, i Østfold og Akershus, og de første dyrene skal ha blitt sett i Aremark rundt 1865 [1]. Flest ble felt i Viken (9 270), Trøndelag (5 980) og Agder (4 890) i 2022–2023, etter fylkesinndelingen som gjaldt til og med 2023. Lenger vest og nord er tallene små: 1 750 i Rogaland, 1 580 i Møre og Romsdal og 1 240 i Nordland. Lavest av fylkene med publiserte tall var Oslo (70) og Vestland (240), og for Troms og Finnmark har SSB ikke publisert tall dette året [4]. Fellingstall er likevel ikke en telling: jaktstatistikken for rådyr er mindre presis enn for andre hjorteviltarter, og bestanden varierer også med vinterdødelighet, jakttrykk og lokale rovdyr [1]. ## Rådyråret: brunst om sommeren, kje året etter **Brunst.** Paringstida er i juli og august [2, 3]. Blant de norske hjortedyrene er det bare rådyret som har forsinket implantasjon: det befruktede egget deler seg noen få ganger og går så i dvale. Hjorteviltportalen skriver at det fester seg i livmora rundt nyttår, Artsdatabanken at det vanligvis skjer i november eller desember [1, 2, 3]. Kjeene kommer dermed på en tid da mora finner energirik mat og kan gi mye melk [2]. På en øy i Midt-Norge gikk det i snitt 301 dager fra paring til fødsel [9]. Bukkene markerer og forsvarer revir mot andre bukker fra april eller mai og til brunsten er over i august, mens geita holder seg til hjemmeområdet [2, 3]. **Kalving.** Kjeene fødes hovedsakelig i juni og siste del av mai [1, 3]. På øya i Midt-Norge var gjennomsnittlig fødselsdato 22. mai, mens den i et innlandsområde var 5. juni [9]. Geita får ett til tre kje, og et nyfødt kje veier 1–2 kilo [1, 2, 3]. Etter omtrent en time kan kjeet stå, gå og løpe, og etter om lag tre uker begynner det å drøvtygge [1]. Geita gjemmer kjeene mens hun beiter, og hun kan være borte i opptil 12 timer [2]. **Alder.** Få rådyr blir eldre enn 7–8 år, og høyeste alder antas å ligge nær 15. Snittlevealderen er 2–3 år lavere enn hos de andre norske hjortedyrene [1]. **Vinter.** Om vinteren senker rådyret stoffskiftet og er mindre aktivt, en slags «sparebluss» [1]. Snødybden påvirker hvor dyrene holder til: i en studie fra Flatdal i Telemark trakk rådyrene utover vinteren ned fra høyden og inn i moden skog, og forskerne knyttet det til snødybden [10]. ### Mest alene om sommeren, større flokker om vinteren Rådyret er lite sosialt. Om våren og sommeren går voksne bukker vanligvis for seg selv, mens geitene går sammen med årets kje; brunsten er unntaket. Større flokker ser du helst om vinteren, ofte fordi snøen er vanskelig eller maten samler dyrene [1]. I en studie fra Lier i Sør-Norge trakk rådyrene i hovedsak ned til lavere høyde om vinteren, men 61,5 prosent av bukkene og 30 prosent av geitene var stasjonære. Tre av ti geiter vandret mer enn ti kilometer, men ingen av bukkene [11]. I en studie fra Lier sommeren 1994 la rådyrene seg helst under tett kronedekke, og på varme dager valgte de fuktig underlag, trolig for å bli kvitt varme [12]. ### Bjeff, pip og stamping Når rådyr blir skremt, kan både bukk og geit gi fra seg et høyt bjeff som minner om en hund [2]. Bjeffet varsler fare, og dyret kan også stampe med frambeina for å advare de andre [1]. Mest vanlig er kontaktlyder mellom geit og kje, en pipelyd [1, 2]. Rådyr bruker også lukt: de har duftkjertler på bakfoten, ved øyet og mellom klauvene [1]. ## Hva spiser rådyret? Rådyret er selektivt og velger plantedeler som er lett fordøyelige og næringsrike [1]. Vomma er relativt liten, så rådyret beiter flere og kortere perioder i døgnet. Det er vanligvis mest aktivt kveld og tidlig morgen [1, 2]. Sommerkosten er gras, starr, urter, lyng, blader, kulturplanter og sopp. Vinterkosten er næringsfattig og tungt fordøyelig, og rådyret leter etter knopper, lyngskudd, lav og rotknoller [1]. I en studie fra Flatdal i Telemark vinteren 1979/80 besto vinterføden mest av blåbærlyng (36,8 prosent) og rogn (24,4 prosent), og dessuten av hengelav. Bare disse plantene foretrakk rådyrene [10]. I en annen studie, fra 1989–1994, åt rådyrene mer av den giftige barlinden jo mindre blåbærlyng det var [13]. ### Rådyr i hagen Rådyret kan gå inn i villahager nær byene [2]. Kjerringråd som menneskehår, blinkende blikkfang og høyfrekvente lyder virker som regel bare en kort stund, fordi rådyret snart ser at trusselen er falsk. Det sikreste er å stenge det ute: gjerd inn utsatte trær med hønsenetting mot bark- og skuddskader, og dekk skjøre blomster med glassklokker. Noen planter frister mindre. Gule krokus står for eksempel lenger ned på menyen enn lilla, og Naturhistorisk museum i Oslo har en liste over planter rådyr ikke liker. Problemet er størst i en kort periode om våren [14]. ## Fra et sjeldent dyr til rundt 30 000 felte i året Fra 1900 til 1927 var rådyret fredet, og bestanden vokste både i antall og utbredelse [1]. SSBs eldre jaktstatistikk begynner i 1927 med 59 felte rådyr og viser 1 314 i 1954, 6 073 i 1960 og 11 271 i 1983 [15]. Den nyere tabellen begynner med jaktåret 1984–1985 og 23 800 felte. Tallet var 52 000 i 1992–1993 og 59 600 i 1993–1994, men SSB endret beregningen mellom de to årene: til og med 1992–1993 bygde tallene på et utvalg jegere [4]. De to seriene ligger i hver sin SSB-tabell, og hoppet fra 11 271 i 1983 til 23 800 i 1984–1985 er så stort at vi leser dem som to separate serier, ikke som én kurve [4, 15]. Fra 2001–2002 har tallet ligget mellom 25 110 og 34 700 per jaktår [4]. Store norske leksikon forklarer veksten fra midten av 1970-tallet med en markert bestandsøkning og skriver at fellingen steg til en topp i 1993. I SSBs tall er 1993–94 det første jaktåret med ny beregning, så den toppen er ikke direkte sammenlignbar med årene før [1]. SSBs metode endret seg også underveis. Fram til 1992–1993 beregnet SSB tallene ut fra et utvalg jegere. Fra 1993–1994 fikk alle som betalte jegeravgift rapportskjema, og fra 2000–2001 legger SSB ikke lenger til noe for dem som ikke rapporterte [4]. De siste publiserte tallene gjelder jaktåret 2022–2023, og tabellen ble sist oppdatert 1. september 2023 [4]. Hjorteviltportalen skriver, uten å oppgi dato, at rapporteringen i de to siste jaktårene ikke var god nok til at SSB kunne publisere nasjonal statistikk [16]. Av de 32 900 rådyrene som ble felt i 2022–2023, var 22 460 hanndyr og 10 440 hunndyr. Tallene omfatter 12 180 kje av begge kjønn [17]. Hvor mange rådyr er det i Norge? Det er vanskelig å gi nøyaktige tall. Store norske leksikon antar at bestanden gjennomgående ligger mellom 120 000 og 180 000 dyr, og variasjonen mellom steder og år er stor [1]. Rødlista plasserer Norges andel av Europas rådyr i intervallet 1–5 prosent. Regnet ut fra felte dyr er andelen rundt 1,1 prosent: 33 280 i Norge i 2017 mot 3 017 920 i hele Europa [18]. **Status og forvaltning.** Rådyret er livskraftig (LC) i Norsk rødliste 2021, som i 2015 og 2010 [18]. Landbruksdirektoratet har ansvaret for de høstbare viltartene siden 1. januar 2025 [19]. Jakttida er 10. august–23. desember for voksen bukk og 25. september–23. desember ellers, der kommunen har åpnet for jakt [20]. Under bukkejakta er bare rifle lov og hund forbudt [16]. Kommunen tildeler fellingstillatelse til godkjente vald, og store vald kan få kvotefri jakt [21]. ## Rev, gaupe og snørike vintre Gaupa og reven er de viktigste rovdyrene på rådyr. Reven tar mest små kje tidlig om sommeren, mens gaupa tar både bukker, geiter og kje [3]. På en øy i Midt-Norge drepte rødrev 48 prosent av de radiomerkede kjeene innen 60 dager etter fødselen, og hannkjeene var fire ganger så utsatt som hunnkjeene [22]. I et jordbruksområde i Sørøst-Norge drepte reven om lag 25 prosent av de merkede kjeene i året [23]. Etter at en rev hadde drept ett kje, steg sjansen for at et søsken ble tatt i løpet av få dager fra 20 til 47 prosent [24]. Rådyr og tamrein er gaupas viktigste byttedyr [25]. I en analyse av 144 norske kommuner over ni år var veksten i rådyrbestanden lavere i kommuner med gaupe og hardt klima enn i kommuner med mildt klima eller uten gaupe. Forfatterne av denne studien fra 2010 mente at rådyrbestander i Norge, særlig i marginale områder, kanskje ikke kunne tåle det samlede uttaket fra jegere og gaupe i studieperioden [26]. I en sammenligning av fem bestander i Norge og Frankrike forklarte jegere og rovdyr 35 og 70 prosent av variasjonen i veksttakten i de to bestandene som hadde dem [27]. Jegere og gaupe tar ikke de samme dyrene. I Nord-Trøndelag og Hedmark var 24 prosent av de gaupedrepte rådyrene voksne hanner, mot 44 prosent av dem som ble felt av jegere. Gaupas fangst lignet bestanden, mens jegerne tok en større andel voksne dyr [28]. I et område i Sørøst-Norge ga mer skjul lavere risiko fra jegere, men høyere fra gaupe [29]. I en modellstudie fra 2024 med norske tall ga rev, gaupe og jakt til sammen kraftig nedgang i simulerte rådyrbestander, og snørike vintre trakk veksten ned ytterligere [30]. Snørike vintre kan øke dødeligheten [3]. I en analyse av 151 norske rådyrbestander var snødybde negativt knyttet til bestandsveksten i 97,4 prosent av bestandene [31]. ## Rådyr og trafikk Ingen hjortedyr blir påkjørt av bil oftere: i 2025–2026 ble 6 827 rådyr registrert påkjørt, mot 997 elg og 698 hjort [5]. Hjorteviltportalen mener rådyret blir påkjørt så ofte fordi det trives i kulturlandskapet, tett på folk [3]. I tillegg ble 232 rådyr påkjørt av tog, og 2 793 døde av andre årsaker utenom ordinær jakt. Antallet registrerte bilpåkjørsler har økt fra 1 275 i 1987–1988 til 6 827 i 2025–2026, men enkelte kommuner har ikke rapportert alle år [5]. Flere hjortedyr blir påkjørt om vinteren, særlig der det er mye snø. Ulykkene er flest ved skog og vann, og risikoen topper seg i kvelds- og morgentimene, i to–tre timer før solnedgang og igjen etter soloppgang. Om vinteren samler hjortevilt seg ofte i små flokker, så et dyr på veien kan bety flere. Hjorteviltportalen viser til tall fra Transportøkonomisk institutt om at risikoen for ulykker halveres når farten senkes fra 80 til 70 km/t [32]. > **Har du kjørt på et rådyr?** > > Ring 113 hvis noen er skadet. Meld fra til politiet på 02800. Merk stedet, for eksempel med et bånd eller en pose på et tre, og følg aldri etter et skadet dyr selv. Les mer hos [Hjorteviltportalen](https://hjortevilt.no/vilt-og-mennesker/viltpakjorsler). Plikten til å stanse og hjelpe følger av vegtrafikkloven § 12 og dyrevelferdsloven § 4 [32]. ## Diaré, pelslus og flått Rådyr står for over halvparten av registreringene av sykdom og skade i fallviltregisteret: 2 247 av 4 107 i 2023. Hos rådyr er det diaré og avmagring som preger bildet [33]. Mest omtalt er kronisk diaré, meldt særlig fra Oslofjord-området, men også fra kysten ned mot Arendal, fra Mjøstraktene og fra Trøndelag [34]. Dyrene blir svært magre og tilgriset bak, og mange dør når vinteren kommer [33, 34]. Ingen vet hvorfor. Ofte blir bare ett dyr i en flokk sykt, og det passer dårlig med smitte, men tilstanden har bredt seg som en smittsom sykdom. Verken Veterinærinstituttet, som har fulgt saken siden 2015, eller forskere ellers i Europa har funnet ett smittestoff eller én annen enkeltårsak. Nå ser forskerne på samspillet mellom vom, tarmflora, mat, miljø og hvor tett dyrene står. Sammen med fallviltgrupper og Universitetet i Sørøst-Norge sjekker Veterinærinstituttet om tarmflora, vommiljø eller smittestoff som vanlig diagnostikk ikke fanger opp, kan forklare sykdommen [34]. Om senvinteren mister noen rådyr håret i flekker, særlig der det fôres. Årsaken er pelslusa Damalinia meyeri, som gir kløe, og dyret skraper av seg håret. Veterinærinstituttet anbefaler å avslutte fôringen hvis håret går [35]. Siden 2016 er det forbudt å fôre ville hjortedyr, fordi smitte lettere sprer seg når dyr samles ved en matkilde. Mattilsynet kan gi tillatelse til kortvarig nødfôring [36]. Skogflått er en vanlig parasitt på rådyr [1]. I 2015 skrev Artsdatabanken at det er grunn til å tro at tette rådyrbestander øker flåttmengden, men at det er usikkert hvor mye rådyr bidrar, og at bestanden enkelte steder, blant annet på små øyer, er skutt ned for å bekjempe flått [2]. To norske studier peker mot flere forklaringer. En analyse fra 2014, der flåttforekomst ble målt som antistoffer hos sau, fant at mengden hjort og husdyr hadde betydning, men ikke mengden rådyr [37]. I en undersøkelse fra 2019 var rådyr (28 dyr) bare knyttet til én økotype av bakterien Anaplasma phagocytophilum, som gir flåttbåren feber hos husdyr, mens hjort var knyttet til en annen [38]. Helsetilstanden hos norske rådyr er ellers generelt god [1]. ## Møte med rådyr Kan rådyr angripe folk? På siden om forlatte kje skriver Hjorteviltportalen at geita stikker av når hun oppdager folk ved kjeet, men at hun kan gå til angrep mot rev og andre små rovdyr. Nyfødte kje trykker, altså ligger stille og gjemt, omtrent den første uka. At mora er borte, betyr ikke at kjeet er forlatt. Av hjorteviltartene er rådyret mest knyttet til kulturmark, og geita legger ofte kjeene på innmark, så mange blir drept av landbruksmaskiner under førsteslåtten. Hunder skal holdes i bånd fra 1. april til 20. august, ifølge hundeloven [39]. > **Fant du et kje?** > > La det ligge i fred, og ikke ta på det. Mora kommer innom flere ganger om dagen for å die det, og hun kan avvise kjeet hvis hun kjenner lukten av mennesker. Det er forbudt å holde vilt i fangenskap. Hold hunden i bånd. Les mer hos [Hjorteviltportalen](https://hjortevilt.no/vilt-og-mennesker/forlatte-radyrkje) [39, 40]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [42] - Felt i jakta (jaktåret 2022–23): 32 900 dyr. Felte rådyr, hele landet. [4] - Påkjørt (jaktåret 2025–26): bil: 6 827 dyr, tog: 232 dyr. [5] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 34 169 funn analysert. Nedlasting: [43] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 21 % (7 166 funn), Akershus 12,2 % (4 185 funn), Agder 10,9 % (3 716 funn), Rogaland 8,8 % (3 003 funn), Østfold 8,3 % (2 831 funn) [43] ## Kilder - [1] Rolf Langvatn (2026). rådyr. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Kjetil Bevanger (2015). Rådyr Capreolus capreolus (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Rådyr – artsfakta. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [4] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03947: Felte rådyr (F) 1984-1985 til 2022-2023. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03501: Registrert avgang av hjortevilt utenom ordinær jakt (K) 1987-1988 til 2025-2026. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Kjetil Bevanger (2015). Hjort Cervus elaphus (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Rolf Langvatn (2026). dåhjort. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Kjetil Bevanger (2015). Elg Alces alces (Linnaeus, 1758). Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Linnell J. D. C., Andersen R. (1998). Timing and synchrony of birth in a hider species, the roe deer Capreolus capreolus. Journal of Zoology 244: 497-504. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [10] Mysterud Atle, Bjørnsen Bjørn Helge, Østbye Eivind (1997). Effects of snow depth on food and habitat selection by roe deer Capreolus capreolus along an altitudinal gradient in south‐central Norway. Wildlife Biology 3: 27-33. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Mysterud Atle (1999). Seasonal migration pattern and home range of roe deer (Capreolus capreolus) in an altitudinal gradient in southern Norway. Journal of Zoology 247: 479-486. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [12] Mysterud Atle (1996). Bed‐site selection by adult roe deer Capreolus capreolus in southern Norway during summer. Wildlife Biology 2: 101-106. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Mysterud Atle, Østbye Eivind (1995). Roe deer Capreolus capreolus feeding on yew Taxus baccata in relation to bilberry Vaccinium myrtillus density and snow depth. Wildlife Biology 1: 249-253. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [14] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Rådyr i hagen. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [15] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2006). Tabell 06109: Felte rådyr (F) (avsluttet serie) 1927–1983. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Rådyrjakt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [17] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 11183: Felte rådyr, etter alder og kjønn (F) 1984-1985 til 2022-2023. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [18] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av rådyr (Capreolus capreolus), Fastlands-Norge med havområder. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [20] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [21] Lovdata (2026). Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR-2016-01-08-12, sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [22] Aanes Ronny, Andersen Reidar (1996). The effects of sex, time of birth, and habitat on the vulnerability of roe deer fawns to red fox predation. Canadian Journal of Zoology 74: 1857-1865. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [23] Panzacchi Manuela, Linnell John D. C., Serrao Giulia, Eie Sveinung, m.fl. (2008). Evaluation of the importance of roe deer fawns in the spring–summer diet of red foxes in southeastern Norway. Ecological Research 23: 889-896. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Panzacchi M., Linnell J. D. C., Odden M., Odden J., m.fl. (2009). Habitat and roe deer fawn vulnerability to red fox predation. Journal of Animal Ecology 78: 1124-1133. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [25] Rovdata (NINA). Fakta om gaupe. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [26] Melis Claudia, Basille Mathieu, Herfindal Ivar, Linnell John D. C., m.fl. (2010). Roe deer population growth and lynx predation along a gradient of environmental productivity and climate in Norway. Écoscience 17: 166-174. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [27] Nilsen Erlend B., Gaillard Jean‐Michel, Andersen Reidar, Odden John, m.fl. (2009). A slow life in hell or a fast life in heaven: demographic analyses of contrasting roe deer populations. Journal of Animal Ecology 78: 585-594. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [28] Andersen Reidar, Karlsen Jørn, Austmo Lars Bendik, Odden John, m.fl. (2007). Selectivity of eurasian lynx Lynx lynx and recreational hunters for age, sex and body condition in roe deer Capreolus capreolus. Wildlife Biology 13: 467-474. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [29] Lone Karen, Loe Leif Egil, Gobakken Terje, Linnell John D. C., m.fl. (2014). Living and dying in a multi‐predator landscape of fear: roe deer are squeezed by contrasting pattern of predation risk imposed by lynx and humans. Oikos 123: 641-651. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [30] Carpentier Cécile A.E., Heurich Marco, Gimenez Olivier, Devineau Olivier, m.fl. (2024). Cumulative mortality effects on roe deer population dynamics in the boreal forest: Searching for pathways of population persistence. Global Ecology and Conservation 56: e03318. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Grøtan Vidar, Sæther Bernt-Erik, Engen Steinar, Solberg Erling Johan, m.fl. (2005). Climate causes large-scale spatial synchrony in population fluctuations of a temperate herbivore. Ecology 86: 1472-1482. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [32] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Viltpåkjørsler. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [33] Veterinærinstituttet (2024). Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) 2023. Rapport 20 – 2024. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [34] Veterinærinstituttet (2026). Diaré hos rådyr. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [35] Veterinærinstituttet (2026). Håravfall hos rådyr. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Vinterforing. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [37] Jore Solveig, Vanwambeke Sophie O, Viljugrein Hildegunn, Isaksen Ketil, m.fl. (2014). Climate and environmental change drives Ixodes ricinus geographical expansion at the northern range margin. Parasites & Vectors 7: 11. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [38] Stigum Vetle M., Jaarsma Ryanne I., Sprong Hein, Rolandsen Christer M., m.fl. (2019). Infection prevalence and ecotypes of Anaplasma phagocytophilum in moose Alces alces, red deer Cervus elaphus, roe deer Capreolus capreolus and Ixodes ricinus ticks from Norway. Parasites & Vectors 12: 1. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [39] Hjorteviltportalen (driftes av NINA på oppdrag fra Landbruksdirektoratet). Forlatte rådyrkje. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst). - [40] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) LOV-2025-06-20-102, sist endret LOV-2026-06-19-61. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [41] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 07513: Felte rådyr (K) 2008-2009 til 2022-2023. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] Statistisk sentralbyrå (SSB). KLASS 131: Standard for kommuneinndeling (koder og endringer 2005–2024). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [49] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Rådyr i Norge: utbredelse, kart og fakta. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026. https://natursans.no/arter/radyr