# Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) > Pukkellaks i Norge: hvorfor arten er vurdert til svært høy risiko, hvor den finnes, hva NINA har registrert siden 2017 og hva du gjør hvis du får en. - Nettside: https://natursans.no/arter/pukkellaks - Familie: [Laksefisker](https://natursans.no/grupper/laksefisker.md) (*Salmonidae*) - Andre navn: engelsk: pink salmon - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Pukkellaks er en stillehavslaks som ikke hører hjemme i Norge. Fremmedartslista 2023 plasserer den i den høyeste risikokategorien, svært høy risiko [1]. Fisken stammer fra russiske utsettinger, og siden 2017 har store mengder gått opp i norske elver annethvert år, mest i Finnmark og Troms [1, 2, 3]. Får du en på kroken, ber Miljødirektoratet deg avlive den og rapportere fangsten, ikke slippe den ut igjen [4]. ## Hurtigfakta - Vekt ifølge HI: Rundt 1,5 kg [1, 7, 12] - Lengde, opptil: 75 cm [12] - Levetid: 2 år [1, 7] - Gyting i Norge: August [1] - Egg per hunn: 1 200–1 900 egg [8] ## Fremmed art i Norge: svært høy risiko i Fremmedartslista Vurderingen ble publisert 11. august 2023 og gjelder Fastlands-Norge med havområder. Svalbard med havområder har en egen omtale i Fremmedartslista. Arten regnes som etablert. Kategorien bygger på stort invasjonspotensial, med en forventet levetid i Norge på minst 650 år og en spredning på minst 500 meter i året. Den økologiske effekten er vurdert som middels, fordi arten kan overføre parasitter og smittestoffer til stedegne arter [1]. I Rødlista 2021 har pukkellaks kategorien «ikke egnet» (NA), fordi arten er fremmed og vurdert til å formere seg selv [5]. ## Fra Kolahalvøya til norske elver: slik kom pukkellaksen Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet og de nordlige havene rundt det [1]. Fra 1956 til 1979 ble mer enn 220 millioner egg fra Sakhalin fraktet til Nordvest-Russland, og yngelen ble satt ut i elver til Kvitsjøen og Barentshavet [6]. Fremmedartslista skriver at pukkellaks i 1960 dukket opp i elver langs kysten, og at det var mange av den i Finnmark og Nord-Troms [1]. HI forteller at russerne tok til å sette ut en hardfør og mer nordlig variant på 1980-tallet, og at det er den som har spredt seg til norske farvann og elver [7]. Etter 2001 stammer all pukkellaks i Nordøst-Atlanteren og Barentshavet ifølge VKM fra formering i det fri [8]. Er arten etablert i Norge? Fremmedartslista svarer med to forbehold. Arten ser ut til å formere seg selv i mange elver i Finnmark, men det mangler undersøkelser av hvor mye norskfødt yngel betyr for innsiget av voksen fisk. Naturlig rekruttering er påvist i elver fra Finnmark til Vestland, men det mangler genetisk bekreftelse på at fisk født her vender tilbake og holder bestanden oppe [1]. Sandlund og kolleger kalte det i 2019 uventet at selvformerende bestander bare ser ut til å ha slått rot i noen elver lengst nord, så mange gytefisk som stadig kommer [9]. Hvorfor kommer det så mange? NINA skriver at den eksakte årsaken ikke er kjent. Analyser peker på varmere hav i nord som en trolig viktig faktor [3]. Fremmedartslista skriver at tilbakevandringen til elvene i Barentsregionen henger positivt sammen med havoverflatens temperatur i mai og juni året fisken gikk til sjøs [1]. ## Kjennetegn: svart tunge, flekker på halen og en pukkel hos hannen Se på halen. De mørke flekkene på halefinnen er ifølge Miljødirektoratet det viktigste kjennetegnet [4]. Tunga er svart [7, 10, 11]. Fiskeridirektoratet nevner også det kraftig røde kjøttet [10]. NINA beskriver fisken med hvit underside, grågrønne sider og små skjell, og med relativt store, ovale og svarte flekker på rygg, sider og hale [3]. I elva er fargen olivengrønn med et svakt rosa preg, mens fisken i havet er sølvblank [12]. Pukkelen gir arten navnet. Hannen får en kraftig forhøyning på fremre del av ryggen i gytetiden, kjevene forlenges, og overkjeven får en markert krok [1]. Hannene bruker pukkelen og kjevene både i slåsskamper med andre hanner om hunnene og i oppvisningen overfor dem [12]. ### Pukkellaks eller laks? Uten forkunnskaper kan det være vanskelig å skille pukkellaks fra villaks, ifølge Miljødirektoratet [4]. I sjøen kan pukkellaksen minne om atlantisk laks eller sjørøye, men HI nevner prikkemønsteret på halen og den svarte tunga som trekk som skiller den fra laks [7]. ## Hvor stor er en pukkellaks? Det kommer an på hvor i landet fisken går opp. HI melder at fisk fra nord har vært større enn fisk fra sør, trolig fordi næringstilgangen er bedre. I 2021 var den i snitt omtrent ett kilo på Sørlandet og over 1,5 kilo i Nord-Norge [7]. Pukkellaksen er den minste av stillehavslaksene og blir bare to år gammel [1, 7]. > **Tallene spriker** > > HI oppgir at pukkellaks typisk veier rundt 1,5 kilo [7]. Fremmedartslista har omtrent 2 kilo i gjennomsnitt for kjønnsmodne fisk i norske elver, med spenn fra under ett til omtrent fire kilo [1]. Store norske leksikon har omtrent 2 kilo som vanlig størrelse, og opptil 75 centimeter og 6,5 kilo som maksimum [12]. ## Hvor i Norge finnes pukkellaksen? Det fanges pukkellaks i elver langs hele norskekysten, helt ned til svenskegrensen [1]. Likevel er det mest fisk i nord, og NINA kaller Troms og Finnmark fylkene der arten er mest tallrik [1, 3]. NINAs tall for 2025 fordeler seg slik: 220 993 pukkellaks registrert i elvene i Finnmark, 88 297 i Troms, 3 286 i Nordland og 509 fra Trøndelag til Østfold. I 239 elver ble det fanget eller observert fisk. I Finnmark var tallene 140 256 i elvene fra Varangerhalvøya til Nordkapp, 48 149 rundt Varangerfjorden og 32 588 i Vest-Finnmark. Sammenlignet med 2023 ser NINA en forskyvning mot sør og vest: Øst-Finnmark sto for en mindre del av registreringene, og områdene lenger sør og vest for en større. NINA tar forbehold om at ulike redskaper og ulik innsats de to årene gjør det uklart hvor stor del av endringen i elvefangsten som speiler et reelt endret innsig. Likevel regner NINA det som hevet over tvil at innsiget til Øst-Finnmark gikk betydelig ned og innsiget til Troms betydelig opp. Nordland lå fortsatt lavt sammenlignet med lenger nord [13]. I GBIF er det 62 funn med åpen lisens fra Finnmark, 60 fra Nordland, 50 fra Vestland og 40 fra Troms (2000–2025). De viser hvor folk har registrert pukkellaks, ikke hvor mange det finnes. Det største datasettet i nedlastingen er NINAs «Pukkellaks i Norge 2017» med 252 funn, så kart og fylketall viser også hvor det datasettet samlet inn funn [14]. ### Svalbard: foreløpig ikke påvist avkom Akvaplan-niva konkluderer i en kunnskapsstatus fra 2024 at pukkellaks finnes over hele Svalbard. Fisken går opp i mange vassdrag og gyter, men avkom er foreløpig ikke påvist [15]. Forskere fant verken egg eller yngel i fem elver rundt Isfjorden i 2024. De fleste elvene fryser til bunns eller tørker ut om vinteren, og forholdene er trolig ikke gode nok for at egg kan overleve. Genanalyser av 24 voksne fisk fra 2023 viste størst slektskap med fisk fra Varangerfjord-området, og forfatterne konkluderer at pukkellaksen på Svalbard foreløpig holdes oppe av fisk som stadig kommer fra fastlandet, og ikke er en selvbærende bestand [16]. I Fremmedartslista 2023 er pukkellaksen på Svalbard med kystsone vurdert til høy risiko (HI) [17]. ## Pukkellaksåret: oppgang om sommeren, gyting i august **Oppgang.** Fangstene i elvene i 2025 pågikk fra uke 20 til uke 40 [13]. **Gyting.** Gytingen skjer mest i august og vanligvis også tidlig i september, på grus og mindre stein og gjerne nederst i elva [1]. NINA skriver at den ofte gyter der laks og ørret gyter, men litt tidligere [3]. Laksen gyter vanligvis i oktober og november, ørret oftest i september og oktober [18, 19]. Eggene legges i gytegroper som hunnen graver, fordelt på flere omganger. En hunn legger 1 200–1 900 egg, avhengig av størrelsen [8, 12]. Både hunner og hanner dør kort tid etter [1]. **Yngel.** Yngelen ligger i grusen til plommesekken er tom, og kommer ut som en 30–40 millimeter lang, blank fisk som vandrer ut i sjøen [1]. Den tåler saltvann med en gang og gjennomgår ingen tydelig smoltifisering. For arten generelt peker Store norske leksikon på at yngelen går rett til havs som én grunn til at den blir tallrik, mens laksefisk med oppvekst i ferskvann får et tak for antallet fra plass og mat i elva [12]. **To år, to bestander.** I Norge gyter flest fisk i oddetallsår, mens en mindre bestand gyter i partallsår. De to linjene holdes adskilt, fordi avkommet følger foreldrenes år [11]. Livssyklusen er toårig: fisken tilbringer neste år i havet og kommer tilbake i sin andre sommer [3]. HI mener oddetallsfisken kan være genetisk mer robust, eller at den har fått tilfeldig hjelp av forholdene i sjøen [7]. Store norske leksikon skriver at det ikke er forstått hvorfor én linje er så mye større enn den andre i de fleste elver [12]. ## Hvor mange pukkellaks kommer? NINAs tall år for år Hvert år står for seg her, med kildens egne tall og egen metode. **2025.** NINAs rapport for 2025 oppgir 324 446 pukkellaks i elver og kystfarvann i Norge: 313 085 i elv (fanget eller observert) og 11 361 fanget i sjøen. Av fisken i elv kom 164 586 fra rettet uttaksfiske og 13 587 fra sportsfisket. Ytterligere 134 801 var bare registrert på drivtellinger eller med kamera og sonar, og ble dermed ikke tatt ut. I sjøen ble det fanget lite pukkellaks i Finnmark, hovedsakelig fordi kilenotfisket var sterkt begrenset, ifølge NINA. NINA anslår at omtrent 135 000 fisk trolig unnslapp fangst og fikk gytt [13]. **2023.** NINA kaller 2023 den største invasjonen som er registrert siden arten først kom til Norge [13]. I en nyhetssak i desember 2024 oppga NINA at 97 prosent av fisken i elvene var registrert i Finnmark, og at mer enn 180 000 fisk var fanget eller observert i Tanavassdraget. Samme nyhetssak deler 2023 etter registreringsmåte: rettet uttaksfiske i elv ga 250 083 fisk, sportsfisket i elv 18 554 og sjølaksefisket 98 027, og 212 826 ble bare registrert på drivtellinger eller med kamera og sonar [20]. **2021.** NINAs rapport for 2021 kommer til 208 000 registrerte pukkellaks, fanget og observert i elver og kystfarvann i Norge. I 2021 var fangsten størst i Øst-Finnmark, mens elvene fra Nordland og sørover hadde få fisk [21]. **2019.** NINAs rapport for 2021 oppgir 25 000 registrerte pukkellaks i 2019 [21]. **2017.** Ifølge NINAs rapport for 2017 ble 6 390 pukkellaks registrert fanget. I tillegg ble nær 5 000 fisk registrert ved drivtellinger eller kameraer i 61 elver [22]. ## Hva spiser pukkellaksen? I havet spiser pukkellaksen fiskelarver, tanglopper og krill. Nord for 67,5°N var tanglopper, sild og sei viktigere, og sør for den bredden krill og mesopelagisk fisk. Diaz Pauli og kolleger fant at den spiste i havet om vinteren og våren og langs kysten like før oppgangen, men ikke etter at den var kommet inn i elvene [23]. HI fant at fisken bruker hele Norskehavet som beiteområde [7]. Skjellanalyser tyder på at sensommer og tidlig høst var en viktig vekstperiode: veksten da forklarte 27 prosent av variasjonen i lengde ved gyting, mot 6 prosent for de første ukene i havet [24]. Forskerne i HI er ikke urolige for at pukkellaksen skal konkurrere om maten i havet. HI skriver samtidig at pukkellaksen i lokale kyst- og fjordøkosystemer kan tenkes å påvirke for eksempel sjøørret gjennom konkurranse, i alle fall hvis bestanden fortsetter å vokse [7]. I Teno ble det ikke funnet tegn til matinntak hos yngelen på gyteplassene i april og tidlig i mai. Magefyllingen økte markant i elvemunningen i mai og juni, med fjærmygg- og døgnfluelarver som viktigste byttedyr [25]. Noen større ungfisk av laks og ørret hadde spist pukkellaksyngel [26]. ## I stim hele livet, aggressiv på gyteplassen Pukkellaksen går i stim hele livet. Fremmedartslista skriver at den vender mindre presist tilbake til fødeelven enn atlantisk laks, og at det i Norge ble observert stor egenspredning i 2017, 2019 og 2021 [1]. I elva er pukkellaksen ikke fredelig: VKM skriver at den forsvarer gyteplassene aggressivt før, under og noen dager etter gytingen [8]. Ofte er det flere hanner som befrukter de samme eggene, og hannene konkurrerer seg imellom [12]. NINA skriver at den står tettest nederst i elvene, men at den i mange av elvene våre har vist seg å kunne gå flere mil opp [3]. I Tana kan den gå flere hundre kilometer opp i vassdraget, skriver Fremmedartslista [1]. ## Hva betyr pukkellaksen for villaksen? Virkningene henger sammen med hvor mange pukkellaks det er. Få fisk kan ha liten betydning, mens mange kan gi alvorlige følger i alle leveområder og livsstadier, ifølge VKM [8]. Fremmedartslista skriver at effekten synes å være liten når det er få fisk, men at negative samspill er å vente ved stor oppgang [1]. Miljødirektoratet sier at bekymringen gjelder særlig villaksen, som er i fare for å bli utryddet. Miljødirektoratets pukkellaks-side (lest 10. oktober 2026), som omtaler sommeren 2025, sier at fisket i Tana de siste seks årene har vært stengt, og at de lokale laksebestandene er så reduserte at de regnes som sårbare [27]. HI peker på at pukkellaksen først og fremst kan fortrenge laksen i kampen om gyteplass [7]. Fremmedartslista vurderer konkurransen om plass med laks, ørret og røye som moderat i styrke, og laks står som nær truet (NT) i Rødlista 2021 [1]. Fremmedartslista nevner VHS og BKD blant sykdommene pukkellaksen kan bidra til å spre, men det er usikkert hvor mye den faktisk gir flere infeksjoner hos villaks [1]. Veterinærinstituttet undersøkte 184 pukkellaks fra seks elver i Finnmark i 2023, og i prøver fra 161 av dem ble fem utvalgte smittestoffer ikke påvist ved PCR [28]. I Stillehavet har store mengder pukkellaks redusert veksten og overlevelsen hos andre laksearter, men mengdene der er mye større enn det som til nå er sett i Atlanterhavet [3]. ## Når pukkellaksen dør: ørn, rev og ørret Gytingen tærer hardt på fisken: først brukes fettreservene opp, så brytes musklene ned. Immunforsvaret fungerer dårlig, og soppangrep på fisken er ofte kraftige. Store norske leksikon skriver at store mengder råtnende fisk kan påvirke vannkvaliteten og andre arter om høsten [12]. NINA peker på at for mye næring fra den døde fisken kan bli et forurensningsproblem. Næringen kan også påvirke veksten til laksungene, men utslaget for lakseproduksjonen i elva er uforutsigbart og kan gå begge veier [3]. Hvem spiser fisken? Ved en elv i Nord-Norge var det mye flere havørn i 2021, da pukkellaks gytte der, enn i 2022, da ingen gytte. Bonde og Stien foreslår at havørn er hovedarten som flytter fisk fra elva til elvekanten, og at rødrev og ravn fører kadavrene videre ut i økosystemet på land [29]. Ved åte i en annen elv fjernet rødrevene mest [30]. Ungfisk av laks og ørret spiser også av pukkellaksen: i Vesterelva hadde noen nylig spist store mengder pukkellaksegg, selv om eggspisingen var liten på bestandsnivå. Noen av dem hadde i tillegg isotopverdier som tyder på at kosten over lengre tid var tilført marine næringsstoffer og energi fra pukkellaksegg [31]. ## Fiskefeller og uttak: slik bekjemper myndighetene pukkellaksen Det viktigste tiltaket er ifølge Miljødirektoratet fiskefeller nær elvemunningen: pukkellaksen fanges og sorteres ut, mens vill laksefisk svømmer videre og gyter [27]. **2023.** NINAs nyhetssak fra desember 2024 oppsummerer året slik: rettet uttaksfiske i 96 elver, og fiskefelle i 51 av dem. Fellene sto i to elver i Nordland, 11 i Troms og 38 i Finnmark. Nøkkelfaktorer for effektive feller er ifølge NINA at de står oppe tidlig nok og til sent i sesongen. Hovedårsaken til at fisk slapp forbi var ifølge NINA ledegjerder som falt sammen i høyt vann, og åpninger mellom gjerdet og elvebunnen. I Tana viste sonartellingene ved Polmak at rundt 170 000 pukkellaks kom seg opp i vassdraget. I fellene døde 99 av 33 393 stedegne laksefisk, men NINA skriver at tallet kan være for lavt fordi skadde fisk kan dø etter at de er sluppet forbi [20]. Myndighetene har gjort klart at uttaket ikke skal skje for enhver pris, fordi mange bestander av stedegen laksefisk er sårbare [32]. **2025.** Miljødirektoratet oppgir at 63 elver hadde statlig finansierte tiltak, og at 53 av dem hadde fiskefeller. Evalueringen av tiltakene i 2025 viser lav dødelighet hos stedegen fisk i fellene, skriver Miljødirektoratet. I 2023 var fellene finansiert fra Øst-Finnmark til Hammerfest, og i 2025 gikk innsatsen lenger vest i Vest-Finnmark og sørover til Gratangen i Troms. Tre av fellene testet i 2025 løsninger for å sortere pukkellaks automatisk fra laks og annen fisk. Forsøket brukte sluser, kunstig intelligens og bildegjenkjenning [27]. **Organisering.** Miljødirektoratet er oppdragsgiver, gjennomfører den nasjonale handlingsplanen og leder kompetansegruppen for tiltak. Statsforvalteren overvåker gytefisk og yngel, gir tillatelser til uttak og har kontrakter med foreningene som driver fellene [27]. ## Får du pukkellaks på kroken? Dette sier myndighetene > **Pukkellaks på kroken** > > Ikke slipp den ut igjen. Ta fisken opp, avliv den raskt og humant, og rapporter fangsten, både i elv og i sjø (Miljødirektoratet, 21. juli 2025) [4]. Det gjelder også ved fang-og-slipp-fiske (Fiskeridirektoratet, lest 10. oktober 2026) [10]. Bedøv fisken straks med et kontant slag mot hjernen og bløgg den, så den ikke lider unødig (Mattilsynet, 24. juli 2025) [11]. Les mer hos [Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/pukkellaks), [Fiskeridirektoratet](https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/pukkellaks) og [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/fritidfiske-og-fangst-av-skalldyr/sporsmal-og-svar-om-pukkellaks) [4, 10, 11]. Plikten til å rapportere gjelder all fangst av laks, sjøørret, sjørøye, oppdrettslaks og pukkellaks, også fisk som settes ut igjen, minner Miljødirektoratet om [4]. Per 10. oktober 2026 beskriver direktoratet rapporteringen slik: Fangst i sjøen rapporterer du på nettsiden for stangfiske i sjøen. Fangst i elv rapporterer du til rettighetshaveren i elva, og den blir registrert i en nasjonal base hos statsforvalteren. Ser du mange pukkellaks samlet på ett sted, kan du melde skriftlig fra til statsforvalteren i regionen eller til NINA, eller ringe Statens naturoppsyn på 73 58 95 00 [27]. I vassdrag er det åpnet for pukkellaks der det er åpnet for laks, sjøørret eller sjørøye. Miljødirektoratet har fastsatt forskriften, og den gjelder ikke Tanavassdraget, Neidenelva, Grense Jakobselv, Pasvikelva og Enningdalselva [33]. I Tanavassdragets nedre norske del skal pukkellaks som fanges, ikke gjenutsettes [34]. I sjøen kan du ifølge Fiskeridirektoratet fiske pukkellaks med stang eller snøre. Stang og snøre er hovedregelen i vassdrag også, men bare mens det er åpnet for anadrom laksefisk [10]. Du må betale fiskeravgift og kjøpe lokalt fiskekort i lakseførende vassdrag, og vil du fiske utenfor ordinær fisketid, trenger du løyve fra Statsforvalteren [4]. > **Mat, smitte og drikkevann** > > Mattilsynet (spørsmål og svar 24. juli 2025): Tilsynet kjenner ikke til at pukkellaksen har med seg smitte, og skriver at den er mottakelig for de samme sykdommene som annen laksefisk. Det er ikke anbefalt å drikke urenset vann i nærheten av døde dyr. Fisk som har gått opp i elvene, egner seg som matfisk, men kvaliteten er ikke like god når den har fått gytedrakt og pukkel. Den er likevel ikke farlig å spise. Fanget i sjøen før gytedrakt og pukkel er den en god matfisk. For god kvalitet bør fisken fanges skånsomt, bløgges raskt i vann og kjøles raskt ned. Ikke flytt fisk eller fiskeavfall fra én elv eller ett vassdrag til et annet, fordi det kan spre sykdom mellom elver med ulik smittestatus. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/fritidfiske-og-fangst-av-skalldyr/sporsmal-og-svar-om-pukkellaks) [11]. Mattilsynet svarer at du kan gi bort fisk du har fisket. Hvis du gir bort eller selger foredlet fisk, for eksempel røykelaks, må du være registrert hos Mattilsynet. En privatperson kan selge pukkellaks til fiskemottak. Leveransen må være avtalt med fiskekjøperen før fisket starter, og du må på forhånd være registrert hos Norges Råfisklag [11]. NINA ber fiskere ta skjellprøve av pukkellaksen de fanger [3]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: svært høy risiko (SE) [35] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [37] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 311 funn analysert. Nedlasting: [38] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 19,9 % (62 funn), Nordland 19,3 % (60 funn), Vestland 16,1 % (50 funn), Troms 12,9 % (40 funn), Møre og Romsdal 9,6 % (30 funn) [38] ## Kilder - [1] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2026). Fortsatt store mengder pukkellaks. (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [3] Norsk institutt for naturforskning (NINA). Pukkellaks (temaside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [4] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2025). Kva gjer du om du får ein pukkellaks på kroken?. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [5] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha), Norge. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Mo Tor A., Thorstad Eva B., Sandlund Odd T., Berntsen Henrik H., m.fl. (2018). The pink salmon invasion: a Norwegian perspective. Journal of Fish Biology 93: 5-7. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [7] Lorentzen, Erlend A. (2025). Tema: Pukkellaks. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Hindar, Kjetil; Hole, Lars Robert; Kausrud, Kyrre; Malmstrøm, Martin; m.fl. (2020). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity and aquaculture from pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha). VKM Report 2020:01. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig rapport). - [9] Sandlund Odd Terje, Berntsen Henrik Hårdensson, Fiske Peder, Kuusela Jorma, m.fl. (2019). Pink salmon in Norway: the reluctant invader. Biological Invasions 21: 1033-1054. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [10] Fiskeridirektoratet. Pukkellaks (fritidsfiske). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [11] Mattilsynet (2025). Spørsmål og svar om pukkellaks. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [12] Leif Asbjørn Vøllestad, Jo Halvard Halleraker (2026). pukkellaks. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [13] Berntsen, Henrik H.; Havn, Torgeir Børresen (2026). Pukkellaks i Norge 2025. NINA Rapport 2762 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [14] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download; utvalg: Oncorhynchus gorbuscha i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [15] Christensen, Guttorm; Henriksen, Eirik Haugstvedt; Jensen, Jenny Lovisa Alexandra; Isaksen, Oddmund; m.fl. (2024). Kunnskapsstatus om pukkellaks på Svalbard (Akvaplan-niva-rapport 64169.01, sammendrag i NVA). Akvaplan-niva AS. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig rapport). - [16] Henriksen Eirik Haugstvedt, Maduna Simo Njabulo, Hagen Snorre B., Christensen Guttorm N. (2026). Genomic evidence of mainland-driven invasion without local establishment of pink salmon in Svalbard, Norway. Scientific Reports. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) for Svalbard med kystsone. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [18] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad, Jo Halvard Halleraker (2026). laks. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [19] Store norske leksikon (2005-2007), Per Pethon, Ole Kirkemo, Leif Asbjørn Vøllestad (2026). ørret. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [20] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2024). Nytt rekordår for pukkellaks i 2023. (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [21] Berntsen, Johan Henrik Hårdensson; Sandlund, Odd Terje; Thorstad, Eva Bonsak; m.fl. (2022). Pukkellaks i Norge 2021. NINA Rapport 2160 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [22] Berntsen, Johan Henrik Hårdensson; Sandlund, Odd Terje; Ugedal, Ola; Thorstad, Eva Bonsak; m.fl. (2018). Pukkellaks i Norge, 2017. NINA Rapport 1571 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [23] Diaz Pauli Beatriz, Berntsen Henrik H, Thorstad Eva B, Homrum Eydna ì, m.fl. (2023). Geographic distribution, abundance, diet, and body size of invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in the Norwegian and Barents Seas, and in Norwegian rivers. ICES Journal of Marine Science 80: 76-90. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Paulsen Tora, Sandlund Odd Terje, Østborg Gunnel, Thorstad Eva B., m.fl. (2022). Growth of invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) at sea assessed by scale analysis. Journal of Fish Biology 100: 218-228. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Erkinaro Jaakko, Orell Panu, Kytökorpi Mikko, Pohjola Jan‐Peter, m.fl. (2024). Active feeding of downstream migrating juvenile pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) revealed in a large Barents Sea river using diet and stable isotope analysis. Journal of Fish Biology 104: 797-806. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Dunlop Katherine, Eloranta Antti P., Gjelland Karl Øystein, Slåteng Sigurd, m.fl. (2026). The Feeding Ecology of Invasive Pink Salmon Juveniles in Northern Norwegian Rivers and Their Role as Prey to Native Salmonids. Ecology of Freshwater Fish 35: e70047. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2026). Pukkellaks - fremmed art i norske elver. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [28] Garseth Åse Helen, Furnesvik Lisa, Nielsen Kristoffer Vale, Olsen Anne Berit, m.fl. (2024). Health Monitoring of Invasive Pink Salmon Oncorhynchus gorbuscha in Norway in 2023. Aquaculture, Fish and Fisheries 4: e70020. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Bonde Bror Mathias, Stien Audun (2024). Ecological implications of the pink salmon invasion in northern Norway—Aggregative responses and terrestrial transfer by white‐tailed eagles. Ecology and Evolution 14: e70001. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Dunlop Kathy M., Wipfli Mark, Muladal Rune, Wierzbinski Grzegorz (2021). Terrestrial and semi-aquatic scavengers on invasive Pacific pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) carcasses in a riparian ecosystem in northern Norway. Biological Invasions 23: 973-979. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Dunlop Kathy, Eloranta Antti P., Schoen Erik, Wipfli Mark, m.fl. (2021). Evidence of energy and nutrient transfer from invasive pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) spawners to juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) in northern Norway. Ecology of Freshwater Fish 30: 270-283. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [32] Nasjonal kompetansegruppe for tiltak mot pukkellaks (Miljødirektoratet) (2024). Evaluering av tiltak mot pukkellaks i Norge i 2023. Rapport M-2733|2024. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig rapport). - [33] Lovdata (2026). Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag (FOR-2021-03-15-798, sist endret FOR-2026-04-13-589). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Lovdata (2026). Forskrift om fiske i Tanavassdragets nedre norske del (FOR-2024-05-09-778, sist endret FOR-2026-03-27-538). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Pukkellaks i Norge: fremmed art, oddetallsår og tiltak. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/pukkellaks