# Pilfink (Passer montanus)

> Pilfink er livskraftig i Norge og har spredt seg nordover. Se kjennetegn, hvordan du skiller den fra gråspurv, og hvor den finnes.

- Nettside: https://natursans.no/arter/pilfink
- Andre navn: nordsamisk: beibbošcizáš · engelsk: Eurasian tree sparrow · beibbošcihci (nordsamisk) · muorracihci (nordsamisk) · uhcašilljocihci (nordsamisk) · Tree Sparrow (engelsk) · tree sparrow (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Pilfinken er en liten spurvefugl som kjennes på rødbrun kalott og en svart flekk på det hvite kinnet [1, 2]. Den hekker i byer, i tettbebyggelse og i jordbruksområder, og er livskraftig (LC) på rødlista fra 2021 [3, 4, 5]. Om vinteren kommer den til fuglebrettet [1]. Siden omkring 1995 har den spredt seg nordover og vestover [3]. I Hagefugltellingen lå den foran gråspurven i 2025, men bak i 2026 [6, 7].

## Hurtigfakta

- Lengde: Om lag 14 cm [1]
- Vekt: Cirka 25 g [1]
- Vingespenn: 20–22 cm [9]
- Egg i kullet: 4–7 egg [1, 2]
- Rugetid: 12–14 dager [1, 2]
- Tid i reiret: 15–20 dager [1, 2]
- Hekkebestand: 60 000–120 000 par [14]

## Kjennetegn: rødbrun kalott og svart kinnflekk

Se på hodet. Pilfinken har rødbrun isse, hvite kinn med en svart flekk og en hvit halsring [2, 8]. Rygg og underside minner om gråspurvens, men hodet er annerledes [1]. Hodeprofilen er rundere og ryddigere enn hos gråspurven, og den svarte haka brer seg ikke ned mot brystet [9].

Ifølge SNL, Fuglevennen og BirdID ser hann og hunn like ut, og ungfuglene likner de voksne [1, 8, 9]. Derimot beskriver BirdLife Finnmark hunnen som «noe mer nøytral» enn hannen [10].

Pilfinken hører til spurvefuglene, selv om navnet sier fink [1, 2]. Ifølge BirdLife Finnmark heter den trespurv mange steder i utlandet, fordi den opprinnelig hekket i hule trær, noe gråspurven ikke gjorde [10].

### Hvor stor er en pilfink?

Pilfinken er litt mindre enn gråspurven [1]. Lengden ligger rundt 14 centimeter, og vingespennet er 20–22 centimeter [2, 9, 10]. Vekten er vanskeligere å svare på, for kildene oppgir ulike tall [1, 9, 11].

> **Tallene spriker**
>
> Lengden er om lag 14 centimeter hos SNL, 13–14 hos Fuglevennen og 14–15,5 hos BirdLife Finnmark [1, 2, 10]. Vekten er cirka 25 gram hos SNL og 18–29 gram hos BirdID [1, 9]. BTO har veid levende voksne pilfinker i Storbritannia og Irland: gjennomsnittet var 21 gram, med 19–23,3 gram mellom 5. og 95. persentil [11]. Vi regner ikke ut et felles tall av dem.

### Pilfink eller gråspurv? Slik skiller du dem

Det er helst gråspurvhanner som blir tatt for pilfink. Kinnflekken er det viktigste kjennetegnet: pilfinken har en svart flekk på kinnet som gråspurven mangler [8]. Resten av hodet bekrefter det. Gråspurvhannen har grå isse og skittengrå kinn med en utydelig halsring [1, 8]. Hos pilfinken er issen rødbrun, og kinnene er hvite med flekken [12].

Hunnene skiller du på samme måte. Fuglevennens ornitolog svarte i 2011 at kjønnene er like hos pilfink, med brun hette og svart flekk i det hvite kinnet, men ulike hos gråspurv [13]. Gråspurvhannen har sterkere kontraster og tydeligere tegninger enn hunnen [8]. Gråspurvhunnen mangler hannens svarte smekke og hodetegninger og er jevnere brun [12].

Begge artene holder seg helst blant mennesker, og utenfor hekketiden kan de gå i felles flokker [8]. Pilfinken er likevel ikke så sterkt knyttet til bebyggelse som gråspurven, og begge kan komme i store antall til fôringsplassen [1, 8].

## Lyd: «che-witt» og spurvekvitter

Ifølge BirdID er mye av pilfinkens lyd lik gråspurvens og kan være vanskelig å skille fra den. Lokkelyden «che-witt» høres ofte i flukt, og den andre stavelsen stiger raskt i tonehøyde. Kvitringen er vanligvis hardere, og sangen ligger litt høyere enn hos gråspurv [9].

## Hvor i Norge finnes pilfinken?

Ifølge rødlista hekker pilfinken vanlig på deler av Østlandet, i Trøndelag og langs kysten til Hordaland. Ellers finnes den spredt og i små tall, helt nord til Varanger [3]. NOF-rapporten fra 2015 nevner Rogaland sammen med Østlandet og Trøndelag som områdene der den er vanligst, og Fuglevennen oppgir at den hekker i alle fylker [2, 14]. SNL skriver at pilfinken har begynt å hekke i Trøndelag i senere år, og at det er gjort enkelte hekkefunn i Finnmark [1]. Rødlista og NOF-rapporten regner begge Trøndelag blant de vanlige områdene [3, 14].

Om vinteren finnes den i alle fylker [6]. Den trives i parker og tettbebyggelse, men også i jordbrukslandskap og skog i nærheten, og helst der det er en del vegetasjon [2, 4]. På Østlandet er den stedvis mer tallrik enn gråspurven [1].

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har sett og meldt pilfink i 2000–2025, ikke hvor den er vanligst. Flest funn kom fra Trøndelag (35 909), Vestfold (28 243) og Rogaland (26 405). Færrest kom fra Troms (1 198), Finnmark (2 525) og Møre og Romsdal (3 262), og alle 15 fylker har funn [15].

Nord i landet endrer bildet seg tydelig mellom tiårene. I Nordland var det 8 funn i 2000–2009 og 3 641 i 2016–2025, i Troms 5 mot 1 154 og i Finnmark 13 mot 2 176. Samtidig økte funnene i hele landet fra 21 871 i 2000–2009 til 143 989 i 2016–2025. Antallet funn per år steg fra 1 698 i 2007 til 3 521 i 2008 og 7 874 i 2009, og var 13 627 i 2025 [15]. Den første versjonen av Artsobservasjoner kom i 2008, og antallet registreringer har økt kraftig siden [15, 16]. Tallene alene kan derfor ikke skille mellom flere pilfinker og flere registreringer [15].

Spredningen hviler på mer enn funntall. Fra omkring 1995 har pilfinken spredt seg kraftig nordover og vestover, og NINA beskriver den samme utviklingen over de siste tjue årene [3, 4]. Ifølge NOF-rapporten fra 2015 har utbredelsen også økt nordover etter 2003, sett opp mot utbredelseskart fra 1994 og hekketidsfunn i Artsobservasjoner [14]. I 2020 skrev BirdLife Finnmark at pilfinken ofte besøker fôringsbrett om vinteren i Alta og Porsanger, men er spredt og uvanlig ellers i fylket. Foreningen regnet med at arten kom inn via Nord-Sverige og Nord-Finland [10].

## Trekker pilfinken? Stort sett ikke

De fleste pilfinker blir i landet hele året. Noen ser likevel ut til å dra om høsten [3, 4]. Arten regnes som stand- og streiffugl, og den kan flytte seg lokalt utenom hekketiden mens enkelte trekker sørover ut av landet [1, 2]. I Finnmark finnes den året rundt og ser ikke ut til å forlate fylket om vinteren [10].

Tellinger av trekkende fugler ved Lista og Jomfruland fuglestasjoner ga ingen generell trend for pilfink i 2010–2019. Tellingene sier likevel ikke hvor mange av fuglene som hekker i Norge [3].

Ringmerking sier mer om hvor langt de flytter. Den lengste flyttingen for en norskmerket pilfink er 251 km, fra Bærum til Kvam [17]. I Danmark ble 84 prosent av gjenfunnene gjort under én kilometer fra merkestedet og 98 prosent innen ti kilometer. Lengste flytting var 35 km, og ingen av de 802 gjenfunnene av danskmerkede pilfinker er fra utlandet. Dansk Trækfugleatlas viser at pilfinken unntaksvis kan flytte lenger, også over vann: en fugl fra Sør-Norge er funnet i Thy, og en belgiskmerket fugl dukket opp 649 km unna på Als to og et halvt år senere [18].

## Pilfinkåret: kolonier, kull og levealder

**Reir.** Reiret ligger i hulrom, og pilfinken hekker ofte i kolonier [2]. Det runde reiret er overbygd og kan ligge i trehull, i hulrom i bygninger eller i en fuglekasse [1]. Det er laget av strå og fôret med fjær [2]. I Storbritannia er koloniene små og løse [11]. I en tsjekkisk by lå halvparten av pilfinkreirene i kunstige strukturer som takstein, og 85 prosent var i bygninger som var mer enn 30 år gamle [19].

**Kull og unger.** Pilfinken får ofte to kull per sesong, det første i mai og det neste i juni [2]. SNL oppgir 4–7 egg i kullet, Fuglevennen 4–6. Eggene ruges i 12–14 døgn, og ungene blir 15–20 døgn i reiret [1, 2]. De får i stor grad insekter [3]. Britiske pilfinker legger første kull i gjennomsnitt 17. mai, og har typisk 1–2 kull [11].

**Levealder.** Tallene avhenger av datagrunnlaget. Den eldste norskmerkede pilfinken ble gjenfunnet 5 år, 8 måneder og 20 dager etter merking, men det er tiden mellom merking og funn, ikke den høyeste alderen arten kan nå [17]. I Danmark ble den lengstlevende merkede fuglen 7 år og 5 måneder. Dansk Trækfugleatlas gjengir en europarekord på 12 år og 8 måneder fra Staav (1998) [18]. BTO oppgir typisk 2 år for en britisk pilfink som når hekkealder, og 10 år, 10 måneder og 20 dager som høyeste registrerte alder [11].

**Vinter.** Om vinteren oppsøker pilfinken fuglebrett [1]. Ved en fôringsplass i Bærum vest for Oslo var den i 1997–99 blant de fem vanligste artene og til stede det meste av året [20].

## Hva spiser pilfinken?

Rødlistevurderingen og Fuglevennen beskriver kosten som mest plantemateriale og frø [2, 3]. SNL oppgir derimot insekter som hovedmat om sommeren, og korn og frø ellers [1]. Ungene får i stor grad insekter [3].

En ny britisk studie brukte DNA fra 59 avføringsprøver fra pilfinkunger på tre steder på Marlborough Downs i 2024. Forskerne fant 22 arter av virvelløse dyr, og biller var med i 73,11 prosent av prøvene. De vanligste artene var løpebillene Pterostichus melanarius og Poecilus cupreus, og forfatterne mener at foreldrene lette hovedsakelig på bakken [21].

## Fuglekassen og fuglebrettet

Pilfinken tar gjerne fuglekasse, og den hekker ofte i kolonier [1, 2]. Fuglevennens kassetabell oppgir 4 cm innflygingshull for gråspurv og pilfink, 10–12 cm innvendig bunnmål, 25 cm høyde og 23 cm taklengde [22]. BirdLife Finnmark foreslo i 2020 et par kasser med 36 mm åpning [10].

Utenlandske studier sier noe om hva pilfinken velger. I Spania hadde pilfinker i kasser av vedbetong høyere hekkesuksess, tidligere egg og flere hekkeforsøk per sesong enn i trekasser, og temperaturen var i snitt 1,5 °C høyere i vedbetongkassene [23]. I Warszawa var 33 prosent av kassene som passet begge artene i bruk av pilfink, og tettheten av pilfink hang sammen med antall kasser [24].

Havre, helkornhvete, hvetegrøpp og brødsmuler passer for spurver på brettet. Unngå mugne frøblandinger og mugnet brød, for brødmuggsopp kan være dødelig for fuglene [25]. Hold katten inne, og heng fuglemateren langt fra vinduer [26]. Under fugleinfluensa er det ifølge Mattilsynet ikke noe i veien for å mate småfugler i hagen som vanlig [27].

> **Vask hendene etter fuglebrettet**
>
> Etter kontakt med fuglebrett og lignende ber Mattilsynet deg vaske hendene godt, med såpe og vann, eventuelt med hansker [27]. Veterinærinstituttet skriver at salmonella smitter mellom småfugler via fôr og fuglebrett som er tilsølt med avføring, og at du kan bli smittet hvis du får i deg fugleavføring fra bakken eller når du håndterer fuglebrett. Instituttet råder deg til å unngå brett der fuglene kan sitte i matfatet, og heller bruke hengende fôringsinnretninger som sylindere med sittepinner eller meiseboller. Barn er særlig utsatt og bør ikke leke nær fôringsplasser. Syke fugler må ikke tas i pleie. Døde fugler bør fjernes forsvarlig med en plastpose som vrenges rundt fuglen, og såpevask er viktig etter håndtering av døde fugler og stell av fôringsanlegget [28]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) [27, 28].

## Pilfink og gråspurv i Hagefugltellingen

Hagefugltellingen holdes i slutten av januar [12]. Resultatsiden hos Fuglevennen viser hvor stor andel av fôringsplassene som har rapportert arten, ikke hvor mange fugler som ble sett. I 2008, det første året, ble pilfink meldt fra 15,7 prosent av fôringsplassene og gråspurv fra 32,1 prosent, så pilfinken var funnet på under halvparten så mange plasser [7]. I 2023 var gråspurven nummer 9 og pilfinken nummer 10, begge funnet i 36 prosent av hagene. BirdLife Norge skrev at pilfinken hadde blitt vanligere siden 2008, mens gråspurven var mer stabil [29].

I 2025 gikk pilfinken forbi gråspurven og kom på 8. plass på listen over de mest utbredte artene, mot 9. plass for gråspurven. BirdLife meldte at pilfinken hadde sin beste forekomst i tellingen til da, med særlig stor framgang langs kysten fra Midt-Norge til Finnmark, og at den stedvis er vanligere enn gråspurven [6]. I 2026 var rekkefølgen snudd igjen: pilfink ble meldt fra 37,1 prosent av fôringsplassene og gråspurv fra 39,0 prosent [7]. BirdLife regnet begge artene som stabile i forhold til de siste årenes resultater [30].

BirdLife skrev i 2025 at gråspurven var blitt færre i enkelte områder der pilfinken hadde økt mye, for eksempel i deler av Trøndelag og Innlandet. Totalt sett virket gråspurvens vinterbestand likevel relativt stabil i tellingen [6]. To studier fra Warszawa tar opp reirplasser. Den ene sammenlignet tellinger fra 2005–2012 med data fra 1970- og 80-tallet: gråspurvbestanden hadde sunket med i gjennomsnitt 48 prosent og pilfinkbestanden økt med 68 prosent, men pilfinken var stabil eller gikk litt ned innenfor 2005–2012 [31]. Forfatteren mener at gråspurvens tilbakegang og forlatte reirplasser kan ha bidratt til økningen hos pilfink [24, 31].

## Status og forvaltning

**Status.** Pilfink er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert for Norge, og var det også i 2015 og 2010 [5]. Begrunnelsen er at det ikke er tegn til bestandsnedgang, og at kunnskapen om endringene som pågår, ikke er tallfestet [3]. Vurderingsperioden er ti år, siden generasjonslengden er tre år [3, 5]. Norges andel av den europeiske og den globale bestanden er under 1 prosent [5]. Pilfinken har ingen jakttid etter jakttidsforskriften [32].

**Naboland og Europa.** Bestanden i Sverige er anslått til 840 000 individer i 2012, i Finland til 280 000–400 000 i 2011 og i Danmark til 900 000 i 2011. Den er stabil eller litt økende i Sverige, økende i Finland, og økende på lang sikt men stabilisert på kort sikt i Danmark. For Europa samlet har bestanden gått betydelig ned på lang sikt (65 prosent, 1980–2017), med tegn til økning i 2008–2017, mens BirdLife International i 2017 vurderte europabestanden som stabil [3].

**Hekkefuglovervåkingen.** Overvåkingen startet i 2005, og nettverket med omkring 500 faste ruter ble bygd ut gjennom 2005–2011. Rutene er trukket tilfeldig, region for region, i et rutenett på 18 × 18 km over hele landet [33]. Pilfinken hekker i byer, tettbebyggelse og jordbruksområder [3, 4]. I åpne TOV-E-data ble den registrert på 13 av 393 talte ruter i 2025, 11 av 365 i 2024 og 10 av 382 i 2023. I 2012–2025 lå andelen ruter med arten mellom 2,6 og 4,2 prosent hvert år. Disse tallene er ikke en bestandsindeks [34].

### Hvor mange pilfinker er det i Norge?

Bestandsanslaget er fra 2015, og kildene oppgir det i to ulike enheter [3, 14].

> **Tallene spriker**
>
> Artsdatabanken viser til NOF-rapport 2015-2 og oppgir 120 000–240 000 individer [3]. Rapporten selv oppgir 60 000–120 000 par, og SNL og NINA gjengir det samme tallet [1, 4, 14]. Tallene står i hver sin enhet, og vi regner dem ikke om [3, 14]. Rapporten regnet seg fram til tallet. Den tok svenske tettheter, 4,5–9 par per km² i jordbruksområder og 15–30 par per km² ved bebyggelse, og ganget dem med arealene i de tre områdene Østlandet, Rogaland og Trøndelag. Det ga rundt 55 000–115 000 par, og med et lite tillegg for resten av landet ble det 60 000–120 000. Eldre anslag var 50 000–100 000 par for 1970–1990 og 50 000–150 000 par for 1990–2003, da bestanden økte [14].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [36]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 232 698 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.dbua84> [38]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 15,4 % (35 909 funn), Vestfold 12,1 % (28 243 funn), Rogaland 11,3 % (26 405 funn), Akershus 10,4 % (24 273 funn), Agder 9,1 % (21 121 funn) [38]

## Kilder

- [1] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). pilfink. Store norske leksikon. <https://snl.no/pilfink> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Pilfink (Passer montanus). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=3975> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av pilfink (Passer montanus), Norge. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28356> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Pilfink, artsomtale (GetBildeOgOmtale/5280). <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Art/GetBildeOgOmtale/5280> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [5] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av pilfink (Passer montanus), Norge, utdrag fra OData (generasjonslengde, tidligere vurderinger). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28356> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [6] BirdLife Norge (2025). Hagefugltellingen: fargeklatter i antall som aldri før, og en spurv til bekymring. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3637> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [7] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2026). Fugler ved foringsplassen: Resultater, trender i Hagefugltellingen 2008–2026 (pilfink og gråspurv). <https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?side=trend&periode=hagefugl> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet; datasettet kan være CC BY-NC. Bare enkelttall brukes, som fakta med kildehenvisning; serien gjengis ikke som tabell eller figur.
- [8] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2025). Gråspurv og pilfink. <https://fuglevennen.no/arkiv/?op_id=1705&vis=oppslag> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [9] BirdID (Nord universitet) (2026). BirdID: Tree Sparrow (Passer montanus). <https://birdid.no/birds/559> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (© BirdID, Nord universitet).
- [10] Gjerstad, Dag; Didriksen, Hildegunn; Didriksen, Thor-Arthur (2020). Ringmerkerens hjørne presenterer pilfink. BirdLife Norge (BirdLife Finnmark). <https://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/finnmark/nyheter/?id=2539> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [11] British Trust for Ornithology (BTO). BirdFacts: Tree Sparrow (Passer montanus). <https://www.bto.org/understanding-birds/birdfacts/tree-sparrow> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [12] BirdLife Norge (2025). Gråspurv er Årets fugl 2026. <https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=3900> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [13] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2011). Spør en ornitolog: Pilfink eller gråspurv hunn? (spørsmål 06.06.2011, svar 24.07.2011). <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=14498> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [14] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [15] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Passer montanus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.dbua84> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [16] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [17] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler. <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [18] Dansk Ornitologisk Forening / Aarhus Universitet (Dansk Trækfugleatlas). Skovspurv, Dansk Trækfugleatlas. <https://dk.birdmigrationatlas.dk/bma_files/species/dansk_traekfugleatlas_skovspurv.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet publikasjon (Dansk Trækfugleatlas).
- [19] Šálek, Martin; Riegert, Jan; Grill, Stanislav (2015). House Sparrows Passer domesticus and Tree Sparrows Passer montanus: Fine-Scale Distribution, Population Densities, and Habitat Selection in a Central European city. Acta Ornithologica 50: 221-232. <https://doi.org/10.3161/00016454ao2015.50.2.010> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [20] Elgmork, Kåre (2024). Seasonal variation of birds on a feeding site in a suburban area near Oslo, Norway. Fauna norvegica 22: 1-8. <https://doi.org/10.5324/fn.v22i0.5983> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [21] Baker, Hannah L.; Prior, Matt; Stenhouse, Ewan H.; Baldwin, Amy; m.fl. (2026). Baseline spatiotemporal patterns in the invertebrate diet of Eurasian Tree Sparrow Passer montanus chicks revealed using DNA metabarcoding. Bird Study: 1-17. <https://doi.org/10.1080/00063657.2026.2727683> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [22] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Fugler og fuglekasser: kassestørrelser. <https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/fuglekasser/kassetabell.php> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [23] García-Navas, Vicente; Arroyo, Luis; Sanz, Juan José; Díaz, Mario (2008). Effect of nestbox type on occupancy and breeding biology of Tree Sparrows Passer montanus in central Spain. Ibis 150: 356-364. <https://doi.org/10.1111/j.1474-919x.2008.00799.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [24] Węgrzynowicz, Andrzej (2012). The Use Of Nest-Boxes By Two Species Of Sparrows (Passer domesticus And P. montanus) With Opposite Trends Of Abundance: The Study In Warsaw. International Studies on Sparrows 36: 18-29. <https://doi.org/10.1515/isspar-2015-0011> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [25] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2025). Forslag til mat ved fôringsplassen. <https://www.fuglevennen.no/arkiv/?op_id=1152> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [26] BirdLife Norge (2026). Skap en fuglevennlig fôringsplass. <https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=3928> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [27] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [28] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. <https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [29] BirdLife Norge (2023). Mange flaggspetter under Hagefugltellingen. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3169> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [30] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. <https://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=3960> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [31] Węgrzynowicz, Andrzej (2012). Importance Of Nest Sites Availability For Abundance And Changes In Number Of House- And Tree Sparrow In Warsaw. International Studies on Sparrows 36: 56-65. <https://doi.org/10.1515/isspar-2015-0013> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [32] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [33] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/natur-pa-land/hekkende-fugl-pa-lang/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [34] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2026). Norwegian breeding bird monitoring scheme (TOV-E), pilfink: ruter og andel ruter med arten 2006–2025 (åpne data). <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [37] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Pilfink i Norge: kjennetegn, utbredelse og forskjell fra gråspurv. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/pilfink