# Piggvar (Scophthalmus maximus) > Piggvar i Norge: kjennetegn, slettvar som likner, størrelse, gyting, minstemål, ICES-råd for 2027 og oppdrett. - Nettside: https://natursans.no/arter/piggvar - Andre navn: engelsk: turbot · piggkarv · piggkarv (nynorsk) · sandkerv · sandkerv (nynorsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Piggvar er en ihuga rovfisk og blant de største flyndrefiskene i norske farvann [1]. Den er venstrevendt, og på øyesiden sitter det beinknuter i stedet for skjell [1, 2]. Rødlista vurderer arten som livskraftig, men skriver at lite er kjent om utbredelse og bestandsutvikling [3]. Piggvar fanges som regel som bifangst i annet fiske, og minstemålet i Norge er 30 cm [1, 4]. Om våren trekker gytefisken mot grunnere vann. HI skriver at piggvar regnes som en delikatesse [1]. ## Hurtigfakta - Største størrelse (HI): 100 cm og 25 kg [1] - Levetid: Over 25 år [1] - Gyteklar: Fra 4–5 år [1] - Gytetid: April–juni [1] - Dyp (gyteklar fisk): Ned mot 80 m [1] - Minstemål: 30 cm [4] - ICES-råd for 2027: 3 891 tonn [15] ## Kjennetegn: venstrevendt og besatt med beinknuter Piggvar hører til varfamilien. Kroppen er høy og brunspraglet, og i stedet for skjell har fisken beinknuter på den venstre øyesiden [1, 2]. Andre navn er piggkarv og sandkerv [1]. Store norske leksikon oppgir også Psetta maxima som et annet vitenskapelig navn [2]. Piggvar og rødspette er begge flyndrefisk i HIs omtale, men de hører til ulike familier: piggvar til varfamilien, rødspette og kveite til flyndrefamilien (Pleuronectidae) [1, 2, 5, 6]. Rødspetta er høyrevendt, motsatt av piggvaren [1, 2, 5]. Kveitehunner kan bli nærmere 300 kilo, mot 25 for piggvar, ifølge HI [1, 6]. ### Piggvar eller slettvar? Slik beskriver HI de to artene HI skriver at slettvar ligner på piggvar [7]. Begge er venstrevendte flatfisker i varfamilien [1, 2, 7]. Slettvar har olivengrønn overside med lyse og mørke flekker, og kroppen er litt slankere og mer strukket enn hos piggvar [7]. Huden skiller dem: beinknuter hos piggvar, små og glatte skjell hos slettvar [1, 2, 7]. ## Hvor stor blir en piggvar? HI og Store norske leksikon setter begge største størrelse til én meter og 25 kilo [1, 2]. Piggvar kan bli over 25 år, og den er gyteklar fra 4–5-årsalderen [1]. Rødlista regner generasjonstiden til 5 år [3]. Hannene er flest, men hunnene blir størst og vokser raskest. Ifølge HI er hannene dobbelt så mange som hunnene i Nordsjøen og ti ganger så mange i Østersjøen [1]. > **Tallene spriker** > > Fiskerimagasinet skrev i januar 2025 at piggvar blir 60–100 cm lang, og i sjeldne tilfeller 1,2 meter og over 25 kilo [8]. HI oppgir 100 cm og 25 kg som største størrelse [1]. Store norske leksikon har de samme tallene, én meter og 25 kilo [2]. ## Hvor i Norge finnes piggvaren? Piggvar finnes og formerer seg i norske farvann [3]. Hvor langt nord den går, oppgir kildene ulikt: HI oppgir leveområdet fra Nord-Norge til Marokko, Store norske leksikon sier nordover til Helgelandskysten, og Fiskerimagasinet skrev i januar 2025 at arten i Norge går nord til Trondheimsfjorden [1, 2, 8]. Fiskerimagasinet skrev i januar 2025 at piggvar lever på 10–50 meters dyp [8]. Et av bildene på HIs artsside viser fisken «godt kamuflert i sanden» [1]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor piggvar er registrert, ikke hvor mange det finnes. I 2000–2025 ligger 97 slike funn innenfor fylkene. Østfold og Agder har 21 hver, Møre og Romsdal 13, Vestland 12 og Rogaland 10. Akershus og Vestfold har 5 funn hver og Nordland 4. Troms og Finnmark har 2 hver, Oslo og Trøndelag 1 hver. I tillegg ligger 134 funn utenfor fylkesgrensene, og de er ikke med i fylketallene. I hele GBIF-nedlastingen for Norge er de tre største datasettene ICES' tråltokt (DATRAS), Artsobservasjoner og HIs datasett fra forsknings- og leiefartøy [9]. ## Piggvaråret: gyting på grunt vann og oppvekst **Gyting.** En hunn legger opp mot 15 millioner egg, og hvert egg er 1 mm i diameter. Piggvar gyter i april–juni, på grunt vann over hele utbredelsesområdet. Før gytingen ligger gyteklar piggvar som regel dypere, helt ned mot 80 meter. Fisken trekker mot grunnere vann når vannet har blitt litt varmere om våren [1]. **Oppvekst.** Egg og larver er pelagiske. Ungfisken lever grunt, vanligvis på høyst 1 meters dyp nær bunnen. Dit kommer den når larven har blitt 2,5 cm lang og svømmeblæren tilbakedannes. Første høst, ved 8–10 cm, trekker ungfisken mot dypere vann [1]. ## Hva spiser piggvaren? Unge piggvar spiser bunndyr, og eldre fisk spiser fisk. Voksne jakter både aktivt og passivt på sil, sild, brisling og hvitting [1]. ## Gener, vekst og bestandsgrenser Unge piggvar fra en norsk bestand vokste bedre enn fisk fra Skottland og Frankrike i et forsøk Imsland og kolleger publiserte i 2000, særlig ved 18 og 22 °C. Den norske gruppen hadde også det høyeste anslåtte temperaturoptimumet for vekst: 23,0 °C, mot 21,1 for den franske og 19,6 for den skotske. Forfatterne mener resultatet gir en viss støtte til hypotesen om motgradientvariasjon i vekst. Forekommer slik variasjon innen en art, holder det ifølge forfatterne ikke uten videre med ett sett vekstparametere for å anslå veksten i hele utbredelsesområdet [10]. I en studie fra 2001 vokste unge piggvar fra to nærliggende steder på sørvestkysten av Norge ulikt da de ble holdt sammen ved fire temperaturer. Forfatterne mener det kan tyde på lokal tilpasning, men også på seleksjon i klekkeri eller genetisk drift [11]. I genstudien Vandamme og kolleger publiserte i 2014, inngikk 999 fisk fra 290 steder i Nordøst-Atlanteren. Nøytrale gener delte dem i tre grupper: atlantisk, Østersjøen og den irske sokkelen. Når de tok med gener som kan være under seleksjon, pekte det i tillegg på et skille i Nordsjøen mellom sørlige og nordlige fisk fra Atlanterhavet [12]. En studie fra 2021 fant tre genetiske grupper i Nordøst-Atlanteren. Strukturen hang sammen med dybden til pyknoklinen, et sjikt i vannsøylen, i tillegg til geografi [13]. For hele utbredelsesområdet brukte do Prado og kolleger 672 fisk fra 20 bestander og fant i 2018 fire hovedregioner: Østersjøen, Atlanterhavet, Adriaterhavet og Svartehavet [14]. ICES skriver at bestandsgrensene for piggvar i Nordsjøen er uklare, og at det er tegn til forbindelse mellom Nordsjøen og Skagerrak [15]. For Skagerrak og Kattegat peker ICES på tegn til forbindelse både med Nordsjøen og Østersjøen, og på en overgangssone i området [16]. ## Fangst: redskap, bestanden i Kattegat og Skagerrak fra 1925 og landinger Fiskerne får som regel piggvar som bifangst når de fisker etter andre arter [1]. Fiskerimagasinet skrev i januar 2025 at piggvar blir tatt med garn, bunntrål og snurrevad [8]. Dykkere og fridykkere tar ofte gytende fisk på grunt vann, med harpun eller kniv, ifølge HI [1]. Cardinale og kolleger rekonstruerte i 2009 en tidsserie fra tokt i Kattegat og Skagerrak som går tilbake til 1925. De fant at biomassen av piggvar hadde falt med omtrent 86 prosent over tidsserien, at største kroppsstørrelse hadde sunket med 20 cm og at den nordlige delen av bestanden nesten var borte. Forfatterne skriver at trendene trolig er undervurdert [17]. Til og med 2018 førte SSB en egen serie over fangst av piggvar til konsum (tabell 06367), i tonn rund vekt per år, med Fiskeridirektoratet som kilde. Serien går fra 2000 og er avsluttet [18]. ICES fører egne tabeller over offisielle landinger per land, for Nordsjøen og for Skagerrak og Kattegat [15, 16]. For Nordsjøen står Norge der med 85 tonn piggvar i 2002, 8 tonn i 2016 og 22 tonn i 2025 [15]. Fra Skagerrak og Kattegat er Norge oppført med 14 tonn i 2003 og 4 tonn i 2025 [16]. Tallene for 2024 og 2025 er foreløpige i begge tabellene [15, 16]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Piggvar er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Vurderingen gjelder Norge med norsk territorialfarvann og økonomisk sone. Ekspertene skriver at ingen tidsserier eller annen informasjon tyder på at arten er truet, men at lite er kjent om utbredelse og bestandsutvikling [3]. **ICES, Nordsjøen.** Her (område 4) anslår ICES fangsten i 2025 til 1 778 tonn: 1 670 tonn landinger og 108 tonn utkast. Utkastene omfatter også landinger under minstemål fra EU- og britiske flåter. Bjelketrål sto for 50 prosent av fangsten, bunntrål for 39 prosent og andre redskaper for 11 prosent. For 2027 anbefaler ICES i rådet fra 30. juni 2026 en fangst på høyst 3 891 tonn. ICES vurderer at fiskepresset er lavere enn FMSY, nivået som gir størst uttak over tid, og at gytebestanden ligger over de tre referansepunktene ICES bruker for den: MSY Btrigger, BPA og Blim. Referansepunktene ble revidert i 2025, og ICES skriver at bare de to siste vurderingene bør sammenlignes med dem [15]. **ICES, Skagerrak og Kattegat.** Her (område 3.a) anslår ICES fangsten til 133 tonn i 2025, med 130 tonn landinger og 4 tonn utkast. Små avvik mellom fangsten og summen skyldes avrunding. Rådet for 2027 er høyst 396 tonn. ICES vurderer at fiskepresset er under FMSY, og at bestanden er over referansepunktene MSY Btrigger og Blim. Vurderingen ble revidert i 2025. ICES skriver også at det ikke finnes noen TAC for piggvar i området [16]. **Kvoter og avtaler.** For 2026 har EU og Storbritannia avtalt TAC-er, altså fangstkvoter, for piggvar på til sammen 3 270 tonn i sine farvann i Nordsjøen og i britisk del av område 2.a, ifølge ICES. ICES viser også til en flerårsplan som EU har vedtatt for bifangst av denne bestanden. Norge og Storbritannia har ikke vedtatt planen [15]. **Forbud mot utkast.** Høstingsforskriften § 51 har en ilandføringsplikt: «All fangst skal føres i land». Paragrafen har flere unntak. Levedyktig fangst som er tatt i strid med regler i eller etter havressursloven, skal straks slippes, og lovlig fangst som er levedyktig når den slippes ut, er også unntatt. Et tredje unntak, for død eller døende fangst, gjelder ikke arter på en liste, og piggvar står på den [4]. **Klima.** HI skriver at varmekjære arter som piggvar og tunge får god produktivitet rundt 2050 under et moderat klimascenario (SSP2-4.5). Mot 2100 faller de på rangeringen, fordi temperaturen da antas å bli noe lavere. HI understreker at usikkerheten er stor for hvordan klimaendringene vil påvirke fiskeriene [19]. ## Minstemål og regler for deg som fisker Minstemålet for piggvar er 30 cm, etter § 47 i høstingsforskriften (sist endret 2. oktober 2026) [4]. Regelen gjelder alle som fisker i sjøen, også fritidsfiskere. Ifølge Fiskeridirektoratets veiledning for fritidsfiske kan du sette ut en fisk under minstemål igjen. Før du gjør det, kan du fukte hendene i sjøvann og løsne fisken varsomt fra redskapen. Døde eller ikke levedyktige fisk kan du spise [20]. ## Oppdrett i Norge Fiskeridirektoratets Nøkkeltall for 2025 viser 39 tillatelser for piggvar per 31. desember 2025. Tabellen teller tillatelser som omfatter flere arter, flere ganger [21]. På artssiden sin (publisert mars 2025) opplyser HI at 30 tillatelser til piggvaroppdrett ble utstedt i Norge i 2017, og at piggvar oppdrettes i økende grad [1]. De to tallene måler ulikt: utstedte tillatelser i 2017 mot tillatelser per 31. desember 2025 [1, 21]. Kyst.no skrev i 2018 at Stolt Sea Farm Turbot Norway i Kvinesdal var Norges eneste oppdretter av piggvar. Fisken vokser opp i landbaserte anlegg og er slakteklar etter omtrent 2–2,5 år, og all yngel kom fra konsernets klekkerier i Spania. Oppdretteren i Kvinesdal produserte ifølge samme artikkel ca. 250 tonn i året [22]. På temasiden «Nye arter i oppdrett» (publisert 2019, oppdatert 2022) skrev HI at piggvar kan drives med god økonomi, men at små mengder gjør at oppdrettet likevel ikke betyr noe for matsikkerheten [23]. ## Piggvar som mat I gamle Roma ble piggvaren kalt «vannfasan», skriver HI [1]. Store norske leksikon beskriver den som en høyt betalt matfisk [2]. Piggvar var med i Mattilsynets overvåking av oppdrettsfisk i 2023. Utvalget besto av 1 599 laks, 138 regnbueørret, 52 torsk, 13 kveite, 9 piggvar og 4 flekksteinbit. Mattilsynets resultat for 2023 gjelder hele utvalget, ikke piggvar alene: ingen ulovlige legemidler og ingen miljøgifter over grenseverdi. Mattilsynet har samlet resultatene i [oversikten over overvåkingen av oppdrettsfisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/legemidler-ulovlige-stoffer-og-miljogifter-i-oppdrettsfisk) [24]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [26] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 97 funn analysert. Nedlasting: [27] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 21,6 % (21 funn), Agder 21,6 % (21 funn), Møre og Romsdal 13,4 % (13 funn), Vestland 12,4 % (12 funn), Rogaland 10,3 % (10 funn) [27] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Piggvar (HI temaside, publisert 25.03.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). Store norske leksikon: piggvar (sist endret 14.9.2026). Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Hesthagen, Trygve; Wienerroither, Rupert; Bjelland, Ole; Byrkjedal, Ingvar; m.fl. (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av piggvar (Scophthalmus maximus), Norge. Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften), FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-10-02-1999. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Rødspette (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 23.07.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Atlantisk kveite (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 19.05.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Slettvar (HI temaside, publisert 14.01.2025, oppdatert 21.01.2025). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Engø, Terje (2025). Piggvar, lomre og tunge er gull verdt (Fiskerimagasinet, 12.01.2025). Fiskerimagasinet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); kun fakta og lenke brukes. - [9] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Scophthalmus maximus i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [10] Imsland, A. K.; Foss, A.; Névdal, G.; Cross, T.; m.fl. (2000). Countergradient variation in growth and food conversion efficiency of juvenile turbot. Journal of Fish Biology 57: 1213-1226. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Imsland, Albert Kjartansson; Foss, Atle; Nævdal, Gunnar; Stefansson, Sigurd Olav (2001). Selection or adaptation: Differences in growth performance of juvenile turbot (Scophthalmus maximus Rafinesque) from two close-by localities off Norway. Sarsia 86: 43-51. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [12] Vandamme, S. G.; Maes, G. E.; Raeymaekers, J. A. M.; Cottenie, K.; m.fl. (2014). Regional environmental pressure influences population differentiation in turbot (Scophthalmus maximus). Molecular Ecology 23: 618-636. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Vandamme, Sara; Raeymaekers, Joost A. M.; Maes, Gregory E.; Cottenie, Karl; m.fl. (2021). Reconciling seascape genetics and fisheries science in three codistributed flatfishes. Evolutionary Applications 14: 536-552. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] do Prado, Fernanda Dotti; Vera, Manuel; Hermida, Miguel; Bouza, Carmen; m.fl. (2018). Parallel evolution and adaptation to environmental factors in a marine flatfish: Implications for fisheries and aquaculture management of the turbot (Scophthalmus maximus). Evolutionary Applications 11: 1322-1341. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] ICES (2026). Turbot (Scophthalmus maximus) in Subarea 4 (North Sea). ICES Advice 2026, tur.27.4 (publisert 30.06.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] ICES (2026). Turbot (Scophthalmus maximus) in Division 3.a (Skagerrak and Kattegat). ICES Advice 2026, tur.27.3a (publisert 30.06.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [17] Cardinale, M.; Linder, M.; Bartolino, V.; Maiorano, L.; m.fl. (2009). Conservation value of historical data: reconstructing stock dynamics of turbot during the last century in the Kattegat-Skagerrak. Marine Ecology Progress Series 386: 197-206. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [18] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2019). SSB tabell 06367: Fangst, etter fiskeslag og ny bruksinndeling (avslutta serie) 2000–2018. Utvalg: piggvar, mengd rund vekt (tonn) etter bruk. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Ressursoversikt 2026. Rapport fra havforskningen 2026-7 (publisert 17.02.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [21] Fiskeridirektoratet (2026). Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2025 (utgitt 28.05.2026), tabell 5. (lest 10. oktober 2026). Lisens: NLOD / fri bruk med kildeangivelse. - [22] Thomsen, Anette Elde (2018). Piggvaroppdrett i Norge - et pionerprosjekt (Kyst.no, 16.11.2018). Kyst.no (Norsk Fiskeoppdrett). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); kun fakta og lenke brukes. - [23] Havforskningsinstituttet (HI) (2022). Tema: Nye arter i oppdrett (HI temaside, publisert 27.03.2019, oppdatert 13.07.2022). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] Mattilsynet. Legemidler, ulovlige stoffer og miljøgifter i oppdrettsfisk (Mattilsynet). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [31] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Piggvar i Norge: kjennetegn, minstemål og bestand. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/piggvar