# Piggsvin (Erinaceus europaeus) > Piggsvinet er nær truet på rødlista. Se hvor det lever, når det går i dvale, hva det spiser og når du bør hjelpe det i hagen. - Nettside: https://natursans.no/arter/piggsvin - Andre navn: nordsamisk: sággespiidni · engelsk: European hedgehog · biikagoašku (nordsamisk) · pinnsvin · pinnsvin (nynorsk) · Western European Hedgehog (engelsk) · Northern Hedgehog (engelsk) · Hedgehog (engelsk) · Western Hedgehog (engelsk) · West European Hedgehog (engelsk) · hedgehog, west european hedgehog, western hedgehog (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Piggsvinet er vårt eneste pattedyr med pigger på ryggen [1]. Det finnes i kulturlandskap, tettsteder og byer fra Østfold til Nordland, men ikke i Troms og Finnmark. Siden 2021 står arten som nær truet på rødlista. Artsdatabankens føre-var-anslag, bygd på observasjoner, er 28 prosent nedgang på ti år. Ifølge rødlista har veier, trafikk og fortetting trolig krympet leveområdene, og robotklippere i hager dreper nok mange [2]. ## Hurtigfakta - Vekt (voksne dyr på 3–4 år eller eldre (SNL)): 1,2–1,5 kg [1, 3] - Unger per kull (vanligvis): 4–5 unger [1] - Levealder (i naturen): Sjelden over 5–6 år [1] - Vinterdvale: Oktober–april [2] - Rødlistestatus: NT [2] ## Kjennetegn: pigger, ball og «sålegjenger» Ryggen er dekket av flere tusen pigger [1, 3]. Hver pigg er hul og består av keratin, og ribber gjør den sterkere. Mot rovdyr har piggsvinet to strategier: å løpe og gjemme seg, eller å stå stille og så krølle seg til en piggete ball. Små muskler trekker da rygghuden ned over snuten og beina [1]. Piggene er ikke giftige, og piggsvinet skyter dem ikke ut [3]. Bare buken, føttene og ansiktet har pels. Piggsvinfamilien har tolv arter, og bare denne lever i Skandinavia [1]. Piggsvinet er en sålegjenger: hele foten treffer bakken, og tærne, fem på hver fot, har lange klør. Hørselen er god, og skarpe lyder får dyret til å reagere lynraskt [1]. Navnet skrives både piggsvin og pinnsvin. Bokmålsordboka godtar begge, og Artsdatabanken bruker piggsvin, så det gjør vi også [4, 5]. På nordsamisk heter arten sággespiidni [5]. ### Hvor stort er et piggsvin? Det kommer an på hvem du spør, og på alder og årstid. Voksne dyr som er 3–4 år eller eldre, veier 1,2–1,5 kilo, og kroppen er cirka 30 centimeter lang. Hannene er litt tyngre enn hunnene, men årstiden betyr mer enn kjønnet. Nyfødte unger veier 8–25 gram. Ved seks ukers alder er de avvent fra morsmelken og veier 200–250 gram [1]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > SNL knytter vekten, 1,2–1,5 kilo, til voksne dyr på 3–4 år og eldre, og oppgir cirka 30 centimeter og 6000–8000 pigger for et «voksent» piggsvin [1]. Pinnsvinhjelpen oppgir 700–1600 gram, 20–25 centimeter og 5000–7000 pigger for «voksne» dyr, uten å nevne alder [3]. Bare kroppslengden overlapper ikke: cirka 30 centimeter hos SNL og 20–25 centimeter hos Pinnsvinhjelpen. Vekten og antall pigger overlapper. Verken SNL eller Pinnsvinhjelpens side «Om pinnsvin» forklarer hvordan lengde og pigger er målt eller talt, så vi har ikke slått tallene sammen [1, 3]. ## Hvor i Norge finnes piggsvinet? Rødlistevurderingen fra 2021 regner piggsvinet som kjent i alle fylkene fra Østfold til Nordland, etter fylkesinndelingen fra 2018, men ikke i Troms og Finnmark [2]. Piggsvinet lever mest langs kysten fra Bergen til Østfold, og Rogaland ser ut til å ha tettest bestand. SNL mener mildt klima sannsynligvis gir bedre vinteroverlevelse der, og at det kan forklare den stabilt høye bestanden [1]. Rødlistevurderingen regner også Rogaland som fylket med størst forekomst, men melder, etter en personlig meddelelse fra Beate Strøm Johansen, at arten var blitt sjeldnere å se der, og trafikkdrepte dyr likeså [2]. Ikke alle forekomstene er naturlige. Dyrene i Trøndelag og nordover stammer fra utsettinger, og det samme gjelder mange steder på Vestlandet [1]. Piggsvin er også satt ut på treløse øyer langs kysten, og utsettingene når et stykke inn i Nordland. De trives godt der vintrene er milde [2]. Pinnsvinhjelpen antar at arten har vært her siden yngre steinalder, med funn i Vistehulen på Jæren som støtte, men utelukker ikke at steinalderfolk tok dyrene med seg [3]. Piggsvinet var tallrikere før 1960. Nedgangen skal ha vart til 1990-tallet. Da kom det meldinger om økning i flere kommuner [2]. Bestanden har svingt sterkt, og slike svingninger hører med for en art helt ved nordgrensa av det klimaet den tåler [1]. Hvor mange piggsvin er det i Norge? Rødlistevurderingen har ikke noe totaltall, bare en antagelse om at den reproduserende bestanden overstiger 2000 dyr [2]. ## Piggsvinåret: dvale, paring og unger **Vinterdvale.** Dvalen foregår i et rundt bol av løv og gress, 30–60 centimeter på tvers, som kan ligge under trerøtter eller busker, i vedstabler eller under en trapp eller terrasse. Hvor lenge piggsvinet sover, avhenger av klima og snødekke: perioden er oktober–april, eller kortere [2]. Vekttapet over vinteren er 25–40 prosent, og i Norge kan dyret måtte leve på fettreservene i fem til seks måneder. Ifølge SNL bør ungene veie minst 450 gram første høst for å ha en sjanse [1]. I Kristiansand ble tre radiomerkede piggsvin fulgt helt fram til dvalen. I september valgte alle tre vinterbol under trerøtter i skogflekker [6]. **Paring.** Hannene kan gå flere kilometer per natt på jakt etter hunner, spiser lite og går mye ned i vekt når paringstiden setter inn like etter dvalen. De fleste hunnene har flere friere før paringen. Etter paringen tar hunnen seg alene av ungene [1]. **Unger.** Vanligvis får hunnen 4–5 unger, men et kull kan ha alt fra én til elleve. Tidspunktet varierer mye. Oftest kommer ungene mellom midten av juni og midt i juli, og septemberkull kan skyldes sen paring eller et andre kull. Før fødselen har moren laget et bol av gress og blader, og der ligger ungene nakne, med lukkede øyne og ører. Omtrent hundre hvite pigger kommer ut i løpet av første døgn [1]. Pinnsvinhjelpen opplyser at unger kan treffes ute hele sommeren, men oftest i juli, august og september [7]. Når de er 4–6 uker, tar moren dem med ut, og de begynner å spise virvelløse dyr [1]. **Høst.** Om høsten leter både mødre og unger etter mat utenfor bolet før dvalen. Da er piggsvin særlig utsatt for å bli påkjørt [1]. ### Hvor gammel blir et piggsvin? Et piggsvin lever sjelden lenger enn 5–6 år i naturen, men et viltlevende dyr er observert som 17-åring. Ifølge SNL dør 60–70 prosent i første leveår [1]. En dansk studie aldersbestemte 388 døde piggsvin ved å telle vekstlinjer i beinet. Snittalderen var 1,8 år, og det eldste dyret var 16 [8]. ## Hva spiser piggsvinet, og hvorfor ikke melk? Kosten består mest av virvelløse smådyr: meitemark, snegler, biller, tusenbein og larver. Piggsvinet tar også egg og bær, og fugler, pattedyr, amfibier og krypdyr, både levende og døde [1]. Det er ingen vegetarianer, men en insekteter som spiser det som finnes [7]. Løpe- og oljebiller har mye av giftstoffet kantaridin, men blir spist likevel, og piggsvinet tåler 3000 ganger høyere konsentrasjon enn mennesker [1]. I tørre og varme somre gjemmer meitemark og snegler seg dypt i jorda. Da ser du ofte piggsvin ute tidlig på ettermiddagen på jakt etter mat [9]. Melk er ikke mat for piggsvin, for kumelk tåler de dårlig [1, 10]. Sett heller ut kattemat og vann [10]. Ifølge Pinnsvinhjelpen går det fint med hunde- og kattemat, både tørt og vått [7]. ## Natteliv, bol og hjemområde Piggsvinet går mest på nattetid, men kan også vise seg om dagen [1, 9]. Om sommeren kan du ofte finne det sovende i sola på åpen mark eller i en liten løvhaug i stedet for i et velbygd bol [2]. Hvordan piggsvin lever i norsk by, er undersøkt i Kristiansand. Forskere ved Universitetet i Agder fulgte ni voksne dyr med radiosender høsten 2022. Størrelsen på hjemområdet hang ikke sammen med kjønn eller vekt, og områdene til ulike dyr overlappet. Det var en tendens til mer bevegelse før daggry [6, 9]. Av 28 bolplasser lå 16 ved bygninger og 12 i vegetasjon, oftest laget av gress og blader. Hvert dyr brukte opptil ti bol og skiftet opptil 14 ganger [6]. Tre av dyrene ble funnet døde etter kort tid, tatt av rovdyr eller påkjørt [9]. Forfatterne pekte selv på at utvalget var lite [6]. Ingen vet hvorfor piggsvin av og til tygger på en gjenstand og kliner skum av spytt utover piggene, mest hos unger, ifølge SNL. Like uforklart er det at noen løper i en stor sirkel i timevis, noen ganger i åttetall. Et piggsvin kan i sjeldne tilfeller utstøte et høyt skrik [1]. ## Piggsvin i hagen: slik hjelper du Piggsvinet liker en hage som ikke er for ryddig. Litt rusk og rask passer: løv og planteavfall er både matfat og byggemateriale til vinterbolet [7]. Lag gjerne en kosekrok av kvister og løv under busken, ganger i komposten og løvhauger på lune steder, ved komposten eller i et bed langs husveggen. Har du en mor med unger i hagen, kan hun få fôr og vann hver kveld for å komme seg gjennom vinterdvalen [7, 10, 11]. Nett som blir liggende på bakken, lysgraver foran kjellervinduer og bassenger kan ta livet av piggsvin, ifølge rødlistevurderingen [2]. Pinnsvinhjelpen råder til å klippe løs et piggsvin som sitter fast i nett så fort som mulig, til å stikke foten inn under busker og hekker før klippingen, slik at du ser om et piggsvin ligger der, og til å snu løv- og kvisthauger før du brenner avfall [7]. ## Robotgressklipperen: hvor farlig er den? Rødlistevurderingen mener robotgressklippere i private hager og kanttrimmere langs veier nok dreper mange piggsvin. Utsagnet bygger på en ekspertuttalelse [2]. Sikkerheten til selve klipperne er testet på døde piggsvin. I en test fra 2021 av 18 modeller kunne ingen oppdage unger under 200 gram, og alle måtte berøre et piggsvin for å oppdage det. Noen modeller gjorde store skader, mens andre konsekvent ikke gjorde skade. Svingbare kniver, såkalte «skid plates» (glideplater) og forhjulsdrift økte sikkerheten [12]. En oppfølger fra 2023 med 19 modeller bekreftet at noen modeller kan skade, mens andre ikke er skadelige, og at større kadavre ble sjeldnere skadet. Her påvirket ikke de utvalgte tekniske egenskapene sannsynligheten for skade [13]. De to studiene kom altså til ulike svar om teknikk, og sammendragene forklarer ikke forskjellen [12, 13]. Hvordan det går i virkeligheten, er vanskeligere å måle. I en tysk studie fra 2023 meldte 71 mottak inn 370 piggsvin med skjæreskader fra hageredskaper over 16 måneder. Minst 60 prosent ble funnet mer enn tolv timer etter ulykken, og minst 47 prosent overlevde ikke. Sammendraget skiller ikke ut hvilke redskaper som sto bak [14]. Blir et piggsvin skremt av en gresstrimmer, ruller det seg sammen i stedet for å løpe. Ifølge Pinnsvinhjelpen lar det seg heller ikke stoppe av robotklipperens sperrekabel [7]. Stavanger kommune råder til å la klipperen gå på dagtid, velge en modell som stopper ved hinder, senke klippehøyden og bygge et kantgjerde rundt plenen [15]. Naturvernforbundet går lenger og råder til å unngå robotklipper [11]. Husk at piggsvin også kan være ute tidlig på ettermiddagen i tørre somre [9]. ## Har du funnet et piggsvin? Når du bør hjelpe Pinnsvinhjelpen er en frivillig organisasjon som får mange meldinger om skadde, forkomne og døde piggsvin fra hele landet [2, 16]. Organisasjonen regner et piggsvin som ligger stille ute i åpent terreng, eller som går ustøtt og sjangler, som sykt og kaldt og i behov for hjelp. Etter organisasjonens vurdering er dyr under cirka 300 gram små og trenger hjelp for å overleve, og er de mindre enn en knyttneve, haster det ekstra. Et piggsvin som har lagt seg til å sove på en plen, sti eller veikant om høsten, er ikke normalt uansett vær [7]. Pinnsvinhjelpens råd er å løfte dyret med hansker eller et håndkle og legge det i en høy eske med et håndkle over, siden piggsvin klatrer godt. Du ringer Pinnsvinhjelpen (922 80 021) eller en veterinær, men uten å la dyret ligge alene mens du gjør det [17]. For små unger som ligger alene, skriver Pinnsvinhjelpen at de ikke skal forlates: de varmes med en flaske varmt vann pakket i håndkle i en pappeske med høye kanter, og du ringer Pinnsvinhjelpen. En mor med små unger må få være i fred. Ser du flått på piggsvinet, råder Pinnsvinhjelpen deg til å prøve å fjerne alle du ser [7]. Dagslys er et eget tema der rådene ikke er helt like. Pinnsvinhjelpen sier at piggsvin ikke skal være ute om dagen og ikke soler seg. Midt på sommeren er det likevel lyst når de kommer ut rundt klokka 19, og hva som regnes som «dagen», er relativt [7]. Andre kilder beskriver dagaktivitet som mulig og sier at piggsvin kan sove i sola [1, 2]. Pinnsvinhjelpens råd gjelder piggsvin spesielt og er ikke de samme som myndighetenes generelle veiledning for vilt [7, 17, 18]. Dyrevelferdsloven § 4 pålegger alle som kommer over et dyr som åpenbart trenger hjelp fordi det er sykt, skadet eller hjelpeløst, å hjelpe det så langt de kan [19]. Plikten gjelder også viltlevende dyr. Mattilsynet gir eksempler på et åpenbart sykt dyr: det klarer ikke å gå eller reise seg, er avmagret eller har tydelige pusteproblemer. Som åpenbart skadet regnes et dyr som har åpne sår, klare tegn på brudd eller andre skader med tydelig smerte og nedsatt bevegelighet. Et påkjørt dyr regnes som skadet med mindre det er åpenbart uskadet. Et viltlevende dyr som kan røre seg fritt i naturlige leveområder, er ikke hjelpeløst, ifølge Mattilsynet, og unger som virker forlatt, er ofte ikke forlatt. Har et viltlevende dyr derimot forvillet seg inn i byer og tettsteder og ut i trafikken, er det ifølge Mattilsynet åpenbart hjelpeløst. Hjelp så langt du kan, og la være å prøve deg på det som krever kompetanse du ikke har [18]. Er et viltlevende dyr ikke hardt skadet, kan det rehabiliteres hvis det snart kan settes ut igjen, i samråd med veterinær og med varsel til Mattilsynet [18]. Miljødirektoratet sier at rehabilitering bare er lov i få tilfeller, at små sår som regel gror av seg selv, og at foreldreløse dyr ikke skal fostres opp av mennesker [20]. For sykt eller skadet småvilt, med fugl, gnagere, grevling og rev som eksempler, mener Mattilsynet at avliving som regel er den beste hjelpen. Dyret kan kjøres til en veterinær, som avliver uten kostnad, eller du kan ringe politiet på 02800. Veiledningen nevner ikke piggsvin ved navn [18]. Ser dyret sykt ut uten synlig skade, bør du ifølge Veterinærinstituttet håndtere det så lite som mulig og kontakte Mattilsynet [21]. Mattilsynet anbefaler hansker og håndvask hvis du må håndtere et sykt dyr [18]. ## Er piggsvin farlige? Salmonella og håndvask Piggene er ikke giftige [3]. Veterinærinstituttet skriver at Salmonella Typhimurium er noe utbredt hos ville fugler og piggsvin i Norge, og at disse dyrene kan smitte andre dyr og mennesker [22]. Ifølge FHI er det bare S. Typhimurium av salmonellavariantene som har festet seg blant ville dyr i Norge, mest hos småfugl og piggsvin. FHI har de siste årene sett to sesongtopper. Småfugl knyttes til den første, på etterjulsvinteren, og piggsvin til den andre, på sensommeren [23]. I en norsk studie publisert i 2002 ble avføringsprøver fra 320 piggsvin undersøkt. Prøvene ble tatt under og etter to salmonellautbrudd hos mennesker. På Jeløy hadde 39 prosent (39 av 99) bakterien, og i Askøy, Bergen og Os 41 prosent (34 av 82). Ingen av dyrene fra sørvest (0 av 115) og midt i landet (0 av 24) var smittet. Smitten var vanligere hos dyr fanget ved fôringsplasser, men det viser ikke at fôringen var årsaken. Bakterien hos piggsvin og mennesker hadde identisk PFGE-profil innen hvert utbruddsområde. Forfatterne konkluderte med at de smittede piggsvinene sannsynligvis var hovedkilden i begge utbruddene [24]. En norsk kasus-kontroll-studie fra 2010–2012 fant bare én faktor som hang sammen med salmonellose i den justerte analysen: å spise snø, jord eller sand, eller å leke i sandkasse. Forfatterne mener indirekte kontakt med smittekilder her i landet fortsatt gir salmonellose, særlig hos barn [25]. > **Kontakt med piggsvin og hygiene** > > Salmonella finnes hos piggsvin i Norge [22]. Mattilsynet ber deg vaske hendene med såpe og vann når du har vært borti dyr, har vært på toalettet eller skal lage mat eller spise [26]. FHI råder til å vaske hendene godt etter at du har tatt på dyrene eller avføringen deres, og etter å ha håndtert eller rengjort foringsplasser. FHI råder også til å rengjøre foringsplassen jevnlig, utendørs og med hansker, og til å unngå foringsplasser der små barn leker [23]. Les mer hos [FHI om salmonellose](https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/salmonellose/), [Mattilsynet om salmonellainfeksjoner](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/salmonellainfeksjoner) og [Veterinærinstituttet om salmonella](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) [22, 23, 26]. ## Nær truet: slik regnet rødlista ut nedgangen Piggsvinet var livskraftig i Rødlista 2010 og 2015, men ble i 2021 oppført som nær truet. Kategorien ble endret på grunn av «endret (ny eller annen) kunnskap». Kriteriet er en reduksjon på mer enn 15 prosent over tre generasjoner, altså ti år. Samtidig er arten fortsatt vanlig i det naturlige utbredelsesområdet. Det gjelder også enkelte utsettingsområder, som øyer med lite trafikk og ingen rovdyr [2]. Grunnlaget er et regnestykke bygd på observasjoner. Registreringene i Artskart viste 35 prosent nedgang i relativ observasjonstrend over ti år, med sterk nedgang fra 2014. Ekspertene regnet tallet som en øvre grense og anslo minst 10 prosent som nedre. Med føre-var-forbehold landet de på 28 prosent. Ifølge vurderingen skyldes nedgangen i Artskart-registreringene vesentlig situasjonen i Vestland fylke. Pinnsvinhjelpens database over håndterte dyr, ført digitalt fra 2016, viser nedgang på Østlandet og økning på Vestlandet. Artskart peker altså ned i Vestland, mens Pinnsvinhjelpen ser økning på Vestlandet, og vurderingen forklarer ikke forskjellen. Tolkningen er usikker: raske svingninger, både små og store, kan skjule en langsiktig trend, og Pinnsvinhjelpen merker mer pågang på telefonen. Årsaken er uklar. Det kan bety en svakere bestand, at flere tar kontakt med mottakene, eller at flere dyr påtreffes fordi bestanden vokser [2]. For tilbakegangen i Europa nevner vurderingen som sannsynlige årsaker spesielt trafikk, veibygging, mer intensivt jordbruk og sprøytemidler, hager med færre gressplener og mer stein og betong, robotklippere og et klima som svekker overvintringen. For Norge mener vurderingen, etter en personlig meddelelse, at økt veibygging, biltrafikk og fortetting må ha redusert leveområdene. Miljøgifter og færre meitemark og annet småkryp på grunn av sprøytegifter kan også virke inn [2]. I Danmark hadde 79 prosent av 115 døde piggsvin fra 2016 flere enn ett påvisbart plantevern- eller skadedyrmiddel i leveren, og rottegift ble påvist hos 84 prosent. Forfatterne skriver at det er ukjent om nivåene gir helsefare [27]. Tilbakegangen er ikke bare norsk. I vurderingen fra 2021 varierer IUCNs kategorier fra NT i Sverige til VU i Storbritannia og EN i Nederland. Et anslag basert på nattruter i den svenske hekkefugltakseringen gir 40 prosent nedgang over tolv år (spenn 10–70). Samtidig ser arten ut til å spre seg nordover, uten at vurderingen sier hvor [2]. En oversikt fra 2025 konkluderer med at Europas piggsvinarter enten går tilbake eller er for dårlig fulgt opp av overvåking og forskning [28]. **Status og forvaltning.** Piggsvin er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021 [2]. Mattilsynet fører tilsyn med dyrevelferd og dyrehelse for ville dyr [29]. **Kan man jakte eller holde piggsvin?** Piggsvin er ikke en jaktbar art. Jakttidsforskriften definerer jaktbare arter som arter med jakttid, og piggsvin har ingen jakttid der [30]. Etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt dersom det er åpnet for det i lov eller forskrift [31]. Mattilsynet skriver at det ikke er lov å ha ville dyr som kjæledyr eller å holde dem fanget over tid [29]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [33] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 4 566 funn analysert. Nedlasting: [34] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestland 32,8 % (1 499 funn), Rogaland 18,4 % (841 funn), Agder 10,2 % (465 funn), Trøndelag 7,1 % (325 funn), Akershus 6,9 % (315 funn) [34] ## Kilder - [1] Beate Strøm Johansen (2026). piggsvin. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Artsdatabanken (2021). Erinaceus europaeus (piggsvin), Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Pinnsvinhjelpen. Om pinnsvin. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst). - [4] Språkrådet og Universitetet i Bergen (Bokmålsordboka) (2024). piggsvin, pinnsvin (Bokmålsordboka). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Artsdatabanken. Piggsvin Erinaceus europaeus Linnaeus, 1758 (artsside). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Korslund Lars Mørch, Floden Marius Stener, Albertsen Milla Mona Sophie, Landsverk Amalie, m.fl. (2023). Home Range, Movement, and Nest Use of Hedgehogs (Erinaceus europaeus) in an Urban Environment Prior to Hibernation. Animals 14: 130. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [7] Pinnsvinhjelpen. Spørsmål og svar (Q&A). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst). - [8] Rasmussen S.L., Berg T.B., Martens H.J., Jones O.R. (2023). Anyone Can Get Old—All You Have to Do Is Live Long Enough: Understanding Mortality and Life Expectancy in European Hedgehogs (Erinaceus europaeus). Animals 13: 626. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Universitetet i Agder (naturblogg) (2022). Piggsvin med radiosendere i Kristiansand. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [10] Dyrevernalliansen (2025). Kan jeg gi pinnsvin melk?. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst). - [11] Naturvernforbundet (2026). Inviter ville dyr og vekster inn i hagen. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] Rasmussen Sophie, Schrøder Ane, Mathiesen Ronja, Nielsen Jeppe, m.fl. (2021). Wildlife Conservation at a Garden Level: The Effect of Robotic Lawn Mowers on European Hedgehogs (Erinaceus europaeus). Animals 11: 1191. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Rasmussen Sophie Lund, Schrøder Bettina Thuland, Berger Anne, Sollmann Rahel, m.fl. (2023). Testing the Impact of Robotic Lawn Mowers on European Hedgehogs (Erinaceus europaeus) and Designing a Safety Test. Animals 14: 122. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Berger Anne (2023). Occurrence and Characteristics of Cut Injuries in Hedgehogs in Germany: A Collection of Individual Cases. Animals 14: 57. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Stavanger kommune (2026). Robotklipper. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (offentlig tekst fra kommunen). - [16] Pinnsvinhjelpen. Støtt oss - Pinnsvinhjelpen. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst). - [17] Pinnsvinhjelpen. Funnet et pinnsvin?. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (organisasjonens tekst). - [18] Mattilsynet (2022). Når du har kjørt på et dyr eller finner et dyr som trenger hjelp. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [19] Lovdata (2026). Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) (LOV-2009-06-19-97). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [20] Miljødirektoratet (2026). Hvordan kan jeg hjelpe dyr som er skadet?. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [21] Veterinærinstituttet (2026). Funn av syke eller døde dyr. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [22] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Salmonellose (Smittevernveilederen). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [24] HANDELAND K., REFSUM T., JOHANSEN B. S., HOLSTAD G., m.fl. (2002). Prevalence of Salmonella Typhimurium infection in Norwegian hedgehog populations associated with two human disease outbreaks. Epidemiology and Infection 128: 523-527. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [25] MacDonald E., White R., Mexia R., Bruun T., m.fl. (2019). The role of domestic reservoirs in domestically acquiredSalmonellainfections in Norway: epidemiology of salmonellosis, 2000–2015, and results of a national prospective case–control study, 2010–2012. Epidemiology and Infection 147: e43. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Mattilsynet (2022). Salmonellainfeksjoner. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Rasmussen Sophie Lund, Roslev Peter, Nielsen Jeppe Lund, Pertoldi Cino, m.fl. (2024). Pesticides in the population of European hedgehogs (Erinaceus europaeus) in Denmark. Frontiers in Veterinary Science 11: 1436965. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Gazzard A., Macdonald D.W., Rasmussen S.L. (2025). Conservation concern for Europe's hedgehog species (Erinaceidae): Current statuses, issues and needs. Biological Conservation 304: 111033. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Mattilsynet (2023). Ansvaret for ville dyr. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [38] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Piggsvin i Norge: fakta, dvale, hage og rødliste. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/piggsvin