# Pigghå (Squalus acanthias) > Pigghå i Norge: kjennetegn, størrelse, de svakt giftige piggene, rødlistestatus, fiskereglene og ICES-rådene for 2027 og 2028. - Nettside: https://natursans.no/arter/piggha - Andre navn: nordsamisk: hoahkka · engelsk: spiny dogfish · blankhå · blankhå (nynorsk) · hå · hå (nynorsk) · Cape Shark (engelsk) · Piked Dogfish (engelsk) · Spurdog (engelsk) · spurdog (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Pigghå er den vanligste haien i norske farvann [1]. Den finnes langs hele kysten og går i store stimer [1, 2]. Begge ryggfinnene har en svakt giftig pigg i forkant [1]. Etter år med forbud er det fra 2023 åpnet for et begrenset fiske, og rødlista fra 2021 har arten som sårbar [1, 2, 3, 4]. I 1990 var bestanden nede på en femdel av størrelsen like etter andre verdenskrig, men i motsetning til mange andre haier kan pigghå trolig ta seg opp igjen, mener HI [1]. ## Hurtigfakta - Største lengde (HI): Opptil 123 cm [1, 4, 5, 6, 8] - Eldste aldersbestemte (HI): 41 år [1, 11] - Drektighet: To år [1] - Unger per kull (HI): 7–20 unger [1, 4, 6, 8] - Rødliste: Sårbar (VU) [4] - ICES-råd for 2027: 20 124 tonn [25, 31] - Minstemål: 70 cm [3, 33] ## Kjennetegn: to ryggfinner med hver sin pigg Pigghå er en bruskfisk med typisk haiform [5, 6]. En pigg sitter foran begge ryggfinnene [6]. Gattfinne mangler, og på sider og rygg har den små, hvite prikker [5]. Fargen beskrives ulikt: svart rygg og hvit buk hos Store norske leksikon, grå overside som går jevnt over i lys buk hos NDLA [5, 6]. Skinnet er ru som sandpapir, og tennene er skarpe og sagtakkete [1, 5]. Forskerne bruker piggene til å lese av alderen, ved å telle emaljekantene. Andre norske navn er hå og blankhå [1]. ### Pigghå, svarthå eller gråhai? Svarthå deler flere trekk med pigghå: pigg foran begge ryggfinnene, og ingen gattfinne [1, 5, 7]. Forskjellen er størrelse og hud: svarthå er Norges minste hai, høyst 60 centimeter, og har mørk, fløyelsaktig hud [7]. Svarthå lever for det meste mellom 200 og 500 meter, mens pigghå oftest holder seg grunnere [6, 7]. Gråhai har slank, torpedoformet kropp og lang snute og kan bli opptil 2 meter. Den kan minne om pigghå, men har ingen pigger foran ryggfinnene [2]. Håkjerring (opptil 7 meter) og håbrann (opptil 3 meter) er egne arter, så svaret på «er pigghå og håkjerring det samme?» er nei [2, 7]. ## Hvor stor og hvor gammel blir en pigghå? HI, Artsdatabanken og Store norske leksikon setter taket rundt 1,2 meter [1, 4, 6]. Den største fisken på HIs pigghåtokt høsten 2025 var en hunn på 115 centimeter, den største hannen 94 (foreløpige tall) [8]. Hunnene blir større enn hannene [5, 8, 9]. NDLA oppgir 160 centimeter som tak for hunnene, og de kan veie over ni kilo. Hannene er som regel 90 centimeter og 6–7 kilo [5]. > **Tallene spriker** > > Største lengde er oppgitt til 123 cm (HI), omtrent 1,2 m (Artsdatabanken og SNL), 160 cm for hunner (NDLA) og 115 cm målt på HIs tokt i 2025, foreløpige tall [1, 4, 5, 6, 8]. Alle er maksimum, ikke vanlig størrelse [1, 4, 5, 8]. Toktet fanger hovedsakelig større fisk [10]. ### Hvor gammel blir den? HI gir to ulike tall. Temasiden oppgir en levetid på 25 år [1]. HI-forsker Claudia Junge sa i 2025 at den eldste pigghåen HI har aldersbestemt, var 41 år, og at arten antas å kunne bli opptil 75 år [11]. Store norske leksikon har de samme 75 årene, men kaller tallet ganske usikkert [6]. I prøver fra norske fiskemottak 2014–2018 var fiskene fra 3 år til midten av 30-årene [12]. Pigghå blir kjønnsmoden sent. Hunnene nådde 50 prosent kjønnsmodning ved 9,5 år i fiskemottaksprøvene [12]. HI oppgir 10 til 20 år i 2025, og i 2021 at pigghå i norske farvann i snitt får første avkom ved 17 år [2, 13]. Artsdatabanken bruker 17 år som generasjonstid, mot 25–40 år i tidligere vurderinger [4]. Sent drektige hunner var 15 år i snitt i fiskemottaksprøvene, og forfatterne leser det som tegn på sunn rekruttering i en bestand som bygges opp igjen [12]. ## Hvor i Norge finnes pigghåen? Pigghå finnes langs hele norskekysten [2]. Rødlista har kjent forekomst i Barentshavet sør, Norskehavet og Nordsjøen og i alle kystfylker fra Finnmark til Østfold, men ikke i Grønlandshavet, nordlige Barentshavet eller ved Jan Mayen. ICES regner hele Nordøst-Atlanteren, fra Barentshavet til Biscaya, som én bestand. Langs kysten og i fjordene kan pigghå samle seg i store mengder, noe rødlista knytter til vandringer for å beite og føde [4]. Dypet oppgis ulikt. Store norske leksikon gir 1 400 meter som største dyp, men oftest holder den seg relativt grunt [6]. NDLA gir 400 meter [5]. Tallene fra HIs tokt høsten 2025 er foreløpige. De godkjente faste stasjonene lå på 14–200 meters dyp, og pigghå ble tatt på 107 av 313 stasjoner, altså 34 prosent. Forekomsten var høyest i to belter: 58,5–60°N og 61–63°N. Fangstene var størst grunnere enn 100 meter, og den største enkeltfangsten, 83 fisk, kom fra rundt 50 meters dyp i Byfjorden nordvest for Stavanger [8]. Femårstoktet 2021–2025 fra Rørvik til svenskegrensen ga 7 492 pigghå, jevnt over flest på grunt vann i de samme breddegradene [14]. Modeller på tokt- og overvåkingsdata peker på temperatur og dyp som de viktigste miljøfaktorene [15]. Blant funnene med åpen lisens i GBIF 2000–2025 har Vestland 413 av 1 421 analyserte, Rogaland 291 og Agder 197. Så følger Møre og Romsdal med 185 og Trøndelag med 173. I Nord-Norge er det 11 funn i Nordland, 8 i Troms og 3 i Finnmark. Oslo og Innlandet har ingen funn, Akershus 4 og Buskerud 1. Ett datasett, HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy, står for 87,3 prosent av funnene, og antall funn per år steg fra 21 i 2000 til 180 i 2025, med et hopp fra 51 i 2020 til 178 i 2021. Funnene sier hvor det er fisket og sett, ikke hvor mange pigghå som finnes, og et fylke uten funn er ikke bevis for at arten mangler [16]. ## Pigghååret: toårig drektighet, fødsel og vandring **Drektighet.** Hunnene er drektige i to år med hvert kull og føder levende unger [1]. På Pigghåtoktet 2025 ble fostre talt hos 283 hunner (foreløpige tall). Flest hos én hunn var 16, og antallet fulgte morfiskens størrelse [8]. Femårstoktet 2021–2025 viste samme mønster: flere fostre hos større og eldre mødre [14]. > **Tallene spriker** > > Antall unger per kull er oppgitt til 7–20 (HI), høyst 15 (Artsdatabanken) og fire til tolv (Store norske leksikon) [1, 4, 6]. Pigghåtoktet 2025 talte 16 fostre hos én hunn, foreløpige tall [8]. **Fødsel.** Ungene fødes året rundt, men trolig flest om vinteren, og hovedområdet for fødsel er uavklart [1]. Ved fødselen er de 20–33 centimeter lange, ifølge Store norske leksikon [6]. I fiskemottaksprøvene 2014–2018 ble sent drektige hunner mest funnet fra august til januar. Samme studie konkluderer at pigghå bruker norske kystfarvann hele året og gjennom hele livet [12]. Satellittmerking av 21 drektige hunner i to fjordsystemer på Vestlandet pekte samme vei: 84 prosent av merkene kom opp eller ble funnet innen 40 kilometer fra merkestedet, og forfatterne mener fødselen sannsynligvis skjer i kystnære farvann [17]. **Vandring.** Merkede fisk sent på 1950-tallet holdt til ved Skottland om sommeren og i norske farvann om vinteren, og merking på 1970-tallet viste at utbredelsen lå lenger sør. HI skriver at fangstområdene de senere år igjen har flyttet seg nordover, og at endringer i forekomst muligens kan gjenspeile endret vandring vel så mye som endret bestandsstørrelse [1]. Vandringsmønstre, avstander og ruter regnes fortsatt som usikre i rødlista [4]. **Dypt og grunt.** De merkede hunnene brukte store deler av vannsøylen, dypere om vinteren og grunnere om sommeren. Det tyder på at tokt som ikke dekker hele vannsøylen, kan gå glipp av dem [17]. ## Hva spiser pigghåen? Unge pigghå i den frie vannmassen lever for en stor del av dyreplankton, også geléplankton. Voksne spiser krepsdyr, blekksprut, sild og torskefisk, blant annet [1]. Store norske leksikon tar også med pigghuder [6]. Hos 19 satellittmerkede drektige hunner så forskerne flere aktivitetsutbrudd som trolig var jakt, særlig om vinteren, og de tolker døgnvandringen som drevet av næringssøk [18]. ## Stim, døgnrytme og pigghå ved oppdrettsmerder **Stim.** Pigghå går i store stimer, og hanner, hunner, store og små holder seg i hver sin gruppe, skriver HI [1]. Stimene kan telle flere tusen fisk [6]. Ikke alle tokt ser denne delingen. Langlinetoktet i 2021 fant ingen deling etter lengde, kjønn eller modning når fangstene økte, mens fangstene i 2021–2025 ofte var skjeve i kjønn og modning og dominert av drektige hunner eller kjønnsaktive hanner [9, 14]. **Døgnrytme.** De samme 19 hunnene gikk dypere ved daggry og opp ved skumring. Mønsteret var tydeligst om vinteren og våren og hang sammen med flere aktivitetsutbrudd. Om sommeren og høsten holdt hunnene seg mest i varmt vann over sprangsjiktet, med bare sporadiske dykk. Forfatterne tolker vinterens mønster som næringssøk og sommerens som mulig temperaturregulering, men andre forhold kan også spille inn. Dyrene var ofte på dyp ned til 300 meter ved 8–14 °C [18]. **Ved merdene.** I en spørreundersøkelse blant norske oppdrettsanlegg rapporterte oppdretterne at pigghå biter hull på nøter og ofte kommer inn i merdene, og at laks kan rømme gjennom hullene. Hendelsene var for det meste i Sør- og Vest-Norge om høsten og vinteren. Angrepene kom oftest i grupper mot bunnen av merdene, ofte mot den samme merden flere ganger. De hang for det meste sammen med døde fisk i merdene, og rask fjerning av døde fisk dempet problemet i stor grad [19]. Oppdrettere har hatt rømming etter at pigghå som spiste døde fisk, skadet maskene i bunnen av merdene [8]. ## Er pigghå farlig? Giftige pigger og råd ved stikk Det er piggene som kan være giftige. HI kaller pigghåens pigg svakt giftig, og Giftinformasjonen lister pigghå blant fiskene med giftige pigger langs kysten [1, 20]. Hos slike fisk er piggene dekket av en hinne, og giften kommer ut når trykk bryter hinnen [21]. Om giftige fisk generelt skriver Giftinformasjonen at stikk kan skje ved fisking, bading eller håndtering, og at giften virker også etter at fisken er død, så rensing kan gi plager. Symptomene Giftinformasjonen beskriver, gjelder alle fiskene på lista samlet, ikke bare pigghå: intens smerte og hevelse, og hos noen svimmelhet, kvalme, magesmerter og oppkast [20]. > **Stikk av giftige fisk** > > Giftinformasjonen (Helsenorge) lister pigghå blant fiskene med giftige pigger. Vanligvis gir smertene seg innen et døgn, men lokale plager kan bli værende i dager til uker. Giftinformasjonen råder til å la det stukne stedet stå i vann på cirka 40 til 45 °C, så varmt som du tåler, helt til smerten er over, ofte innen 30 til 45 minutter, men høyst 90 minutter. Prøv temperaturen på en frisk kroppsdel først, så du unngår skålding. Ta kontakt med lege hvis smertene er kraftige og vedvarer etter varmtvannsbadet, ved kraftig hevelse, kraftig allmenpåvirkning, når plagene kommer tilbake, ved tegn til infeksjon, eller hvis rester av piggen blir sittende igjen [20]. Giftinformasjonen har døgnåpen telefon 22 59 13 00, og ved alvorlige symptomer ringer du 113 [22]. Les mer: [Fjesing og andre fisk med giftige pigger (Giftinformasjonen, Helsenorge)](https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/fjesing/) [20]. ## Kan man spise pigghå? Pigghå brukes som matfisk i flere land i Europa [6]. Ryktet har endret seg: tidligere ble den regnet som «ufisk», men den brukes mer i matlaging nå. Panert og stekt passer best, fordi kjøttet er løst. Bruskfisk danner ammoniakk etter døden, og lagring og tilberedning må ta hensyn til det [5]. > **Pigghå og fremmedstoffer** > > HI har for få og for gamle målinger av pigghå til å vurdere risikoen: 63 målinger av metaller og 17 av dioksiner og PCB, de siste fra 2008 og bare fra Skagerrak. Pigghå havner dermed i rapportens gruppe av arter med for lite eller for gamle data («data deficient») [23]. Mattilsynet råder gravide til ikke å spise sjømat som kan inneholde mye fremmedstoffer, blant annet «eksotisk fisk som hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk». Mattilsynets side nevner ikke pigghå ved navn. Les mer: [Fisk og sjømat når du er gravid (Mattilsynet)](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/rad-og-advarsler-til-gravide/fisk-og-sjomat) [24]. ## Er pigghåen truet? Ja, men ikke så alvorlig som før. Norsk rødliste for arter 2021 setter pigghå i kategorien sårbar (VU), og kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse [4]. I 2010 var arten kritisk truet, i 2015 sterkt truet [13]. Endringen fra 2015 skyldes ny eller endret kunnskap, blant annet en kortere generasjonstid, og at bestanden har vokst sakte siden 2005 [4]. **Hvorfor den tåler lite fiske.** Ifølge HI vokser pigghå langsomt, blir sent kjønnsmoden og føder bare 7–20 unger annethvert år, så bestanden av kjønnsmodne fisk kan bruke mange år på å ta seg opp igjen, selv uten fiske. Ifølge HI går hanner og hunner dessuten i hver sin stim, og en stor fangst av drektige hunner gir et tilsvarende stort innhugg i framtidens nyfødte. Pigghå har likevel, i motsetning til mange andre haier, vist at den kan komme seg etter å ha blitt kraftig overfisket, men bestandssituasjonen er noe uviss fordi det finnes lite data fra norske farvann [1]. **Kriteriet.** Rødlista oppgir A1(b,d). Kriteriet A1 lyder slik hos Artsdatabanken: «Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.» Bokstav b betyr at det finnes en egnet bestandsindeks, d at arten er utsatt for faktisk eller mulig høsting. Med 17 års generasjonstid blir vurderingsperioden 51 år, terskelen for sårbar er minst 50 prosent reduksjon, og estimatet er 51 prosent. Grunnlaget er ICES-beregninger fra 1969: en nedgang på 50,5 prosent, fra omtrent 883 000 til omtrent 437 000 tonn i 2020. Ifølge rødlista har nedgangen stoppet opp [4]. **Framover.** ICES-prognosen kunne i 2021 gi kategorien nær truet (NT) i nær framtid hvis den positive trenden fortsatte, men prognosene er usikre. Bestanden er likevel langt fra størrelsen før 1950, og den anslås i Norge å ligge under 10 prosent av høyeste nivå etter 1900. Bifangst fra kroking, garn og tråling står som pågående påvirkning [4]. HI har skrevet grunnlag til ekspertkomiteen for den neste vurderingen av bruskfisk, i 2027 [10]. Store norske leksikon skriver i innledningen at arten er klassifisert som sårbar «i 2023», men vurderingen er fra 2021, noe leksikonet selv sier lenger ned [6]. ## Fra stort fiskeri til forbud og begrenset åpning Fiskeriet har pågått i over hundre år, med landinger på 30 000 til 60 000 tonn i året fra 1950 til 1990. Bestanden gikk gradvis ned, og i 1990 var den bare 20 prosent av nivået like etter andre verdenskrig, ifølge HIs gjengivelse av ICES-analyser [1]. Ifølge ICES-tallene i rødlista falt fangstene fra toppen på 62 000 tonn i 1963 til 8 400 tonn i 2005, og de norske fra 5 925 tonn i 1980 til 1 010 tonn i 2005 [4]. ICES anbefalte nullfiske i årene 2010 til 2022 [3]. I rødlistevurderingen fra 2021 lå de norske fangstene etter 2011 på 108–313 tonn [4]. ICES' tabell over landinger per land gir for Norge 217–409 tonn i året i 2011–2022 [25]. > **Tallene spriker** > > Ifølge HI i 2022 fikk norske fartøy «allerede i 2007» forbud mot både å fiske og å lande pigghå. HI i 2021 og Artsdatabanken knytter forbudet mot direktefiske til 2011 [4, 13, 26]. I 2022 anbefalte ICES for første gang siden 2009 at det kunne åpnes for fiske [26]. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet 21. desember 2022 å åpne for direktefiske: fartøy under 15 meter med konvensjonelle redskap fikk adgang. Forbudet mot fritidsfiske ble opphevet samtidig [27]. Det begrensede fisket regnes fra 2023 [2, 3]. Departementet skrev i 2022 at det ikke var fastsatt noen kvote og at forskriften er tidsubestemt, og at det derfor kan bli nødvendig å stramme inn fisket hvis uttaket blir for høyt [27]. Mens forbudet gjaldt, kom dødelighet fra fiske ikke like godt fram i landingsstatistikken. Bestanden har ifølge HI ikke vært overbeskattet siden 2005 [1]. ## ICES-rådene for 2025–2028 ICES gir råd for pigghå i ICES-områdene 1–10, 12 og 14, Nordøst-Atlanteren og tilgrensende farvann, og bestanden regnes som funnet fra Biscaya til Barentshavet [25, 28]. Hvert råd hører til sin vurdering [25, 29, 30, 31]. **Oktober 2024.** ICES rådet til høyst 22 309 tonn i 2025 og 22 594 tonn i 2026 [29, 30]. **Oktober 2026.** Det nye rådet gjelder 2027 og 2028: høyst 20 124 og 20 478 tonn [25, 31]. Fiskeuttaket er under HRMSY, det uttaket som gir størst utbytte. Bestanden er under MSY Btrigger, ICES' nedre anslag for bestandsstørrelsen som gir størst utbytte, men over to lavere grenser som ICES også bruker. ICES oppdaterer grensene ved hver vurdering. ICES forklarer at rådet er lavere enn for 2026 fordi anslagene for rekruttering og total biomasse i nyere år er justert ned [25]. **Hvor mange pigghå?** ICES oppgir bestandens størrelse som biomasse i tonn, ikke som antall fisk. For 2026 er biomassen for hele bestanden i Nordøst-Atlanteren prognosert til 679 893 tonn [25]. Det er en annen vurdering og et annet år enn rødlistas 437 000 tonn for 2020, så tallene kan ikke settes rett opp mot hverandre [4, 25]. Rødlistevurderingen fra 2021 anslo at den norske delen utgjør 25–50 prosent av den europeiske bestanden [4]. Fangsten i 2025 var 4 963 tonn ifølge ICES, 2 532 tonn landet og 2 431 tonn utkast [25]. Det er langt under rådene, sier bestandsansvarlig Aurélien Delaval i HI [31]. Norge landet 416 tonn [25]. ICES regner alt utkast som dødt [25, 32]. En studie av innenskjærs bunntrål vurderte 38 prosent av 463 pigghå som døende etter fangsten [32]. De 20 fiskene som ble merket, var ikke døende og var 80–100 centimeter lange. For dem anslo forskerne at 78 prosent overlevde de første 30 dagene [25, 32]. ICES peker dessuten på usikkerhet om historiske fangster og mangel på data om døde utkast [25]. Siden 2021 går det en årlig norsk undersøkelse mellom 58°N og 66°N, som ICES kan vurdere i senere revurderinger [25]. Foreløpige analyser tyder på jevne fangstrater i fem år, men toktet fanger hovedsakelig større fisk, så økningen av ungfisk i bunntrål er ikke synlig [10]. ## Hva er lov å fiske i dag? Ja, du kan fiske pigghå i fritidsfiske, ifølge Fiskeridirektoratet [3]. Minstemålet er 70 centimeter, målt fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflippen [33]. Fiskeridirektoratet ber om at alle fangster av døde og døende pigghå registreres, så direktoratet får vite mengde og fangststed [3]. Forskriften har forbud som hovedregel: det er forbudt å fiske og lande pigghå, og forbudt å skjære av finnene før fangsten er landet. Forbudet gjelder ikke for fartøy under 15 meter som bruker konvensjonelle redskap i indre farvann og sjøterritoriet. Andre norske fartøy kan ha inntil 15 prosent pigghå i fangsten, regnet per halvår, og torsk og hyse nord for 62° N og pelagiske arter holdes utenfor regnestykket. Forskriften har gjeldt siden 2014 og ble sist endret i april 2025 [34]. **Er pigghå fredet?** Forskriften regulerer pigghå som et forbud mot å fiske og lande, med unntakene over [34]. Fiskeridirektoratets oversikt over freda arter fører likevel pigghå under totalfreda arter, mens direktoratets egen artsside og forskriften åpner for fiske [35]. NDLA skriver at fisket er regulert med kvoter, mens departementet skrev i 2022 at det ikke er fastsatt kvote [5, 27]. I EU og Storbritannia ble maksimalmålet på 100 centimeter fjernet for 2026, og totalkvoten (TAC) satt til 54,05 prosent av ICES-rådet, for deres fartøy [25]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [37] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 421 funn analysert. Nedlasting: [38] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestland 29,1 % (413 funn), Rogaland 20,5 % (291 funn), Agder 13,9 % (197 funn), Møre og Romsdal 13 % (185 funn), Trøndelag 12,2 % (173 funn) [38] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Pigghå (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 25.08.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Den store hai-manualen: Disse haiene lever i Norge (HI, 04.02.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Fiskeridirektoratet. Pigghå (Fiskeridirektoratet, fritidsfiske). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [4] Artsdatabanken (2021). Vurdering av pigghå (Squalus acanthias), Norsk rødliste for arter 2021, vurderingsområde Norge (Artsdatabanken, publisert 24.11.2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] NDLA (2026). Pigghå (NDLA, Råvare, produksjon og kvalitet vg1, sist oppdatert 26.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [6] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). pigghå. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Svarthå (HI temaside, publisert 14.08.2024, oppdatert 15.08.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Pigghåtoktet 2025 (Toktrapport 2026-20, HI, 04.09.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Andrade, Hector; Nilsen, Tine; Vollen, Tone; Harbitz, Alf; m.fl. (2024). A longline survey for spurdog distribution and life history along the Norwegian coast. Fisheries Management and Ecology 31: e12676. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [10] Delaval, Aurélien; Bruvold, Ingrid Marie (2026). Contribution to the 2027 Norwegian Red List Assessment for Elasmobranch Fishes (Rapport fra havforskningen 2026-22, HI, 30.04.2026). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Havets oldinger: Så gamle kan haier bli (HI, 03.03.2025, oppdatert 04.04.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Albert, Ole Thomas; Junge, Claudia; Myrlund, Marlén Knutsen (2019). Young mums are rebuilding the spurdog stock (Squalus acanthias L.) in Norwegian waters. ICES Journal of Marine Science 76: 2193-2204. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [13] Havforskningsinstituttet (HI) (2021). Rødlista 2021: Pigghåen er fortsatt utsatt, men det går bedre (HI, 24.11.2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] Delaval, Aurélien; Andrade, Hector; Nilsen, Tine; Vollen, Tone; m.fl. (2026). Distribution and life-history of spurdog (Squalus acanthias) along the Norwegian coast inferred from a five-year fishery-independent longline survey. Reviews in Fish Biology and Fisheries 36: 91. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Jac, Romaric; Höffle, Hannes; Albretsen, Jon; Jakobsdóttir, Klara; m.fl. (2022). Of three sharks and one chimaera: varied habitat preferences across a latitudinal range revealed by coastal and offshore surveys. Journal of Fish Biology 100: 660-674. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [16] GBIF / Havforskningsinstituttet m.fl., bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Squalus acanthias i Norge 2000–2025: funn per fylke og år (utdrag fra data/species/piggha.json). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [17] Junge, Claudia; Ferter, Keno; Klöcker, C. Antonia; Bjelland, Otte; m.fl. (2025). Tag attachment innovation on spurdog (Squalus acanthias) reveals year-round coastal association of pregnant females in northeastern Atlantic waters. Journal of Fish Biology 106: 1654-1667. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Klöcker, C. Antonia; Albert, Ole Thomas; Ferter, Keno; Bjelland, Otte; m.fl. (2024). Seasonal habitat use and diel vertical migration in female spurdog in Nordic waters. Movement Ecology 12: 62. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Lal, Pradeep; Oosterkamp, Antonie; Bamber, Shaw; Brynildsrud, Mette Espedal (2025). Experience of spiny dogfish Squalus acanthias interactions with aquaculture installations in Norway. Frontiers in Aquaculture 4: 1539610. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Helsenorge (Norsk helsenett) (2025). Fjesing og andre fisk med giftige pigger (Giftinformasjonen, Helsenorge, oppdatert 21.07.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [21] Giftinformasjonen (Helsebiblioteket) (2021). Fjesing og andre giftige fisk: behandlingsanbefaling ved forgiftning (Giftinformasjonen, sist vurdert 2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos Giftinformasjonen; sitat med kilde. - [22] Helsenorge (Norsk helsenett) (2020). Giftige bitt og stikk (Giftinformasjonen, Helsenorge, oppdatert 3. mars 2020). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [23] Nilsen, Bente; Duinker, Arne; Frantzen, Sylvia; Kögel, Tanja; m.fl. (2025). Evaluation of contaminants in wild-caught Norwegian seafood (Rapport fra havforskningen 2025-49, HI, 08.09.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] Mattilsynet (2025). Fisk og sjømat når du er gravid (Mattilsynet, publisert 17.03.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] ICES (2026). Spurdog (Squalus acanthias) in subareas 1-10, 12, and 14 (Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice 2026, dgs.27.nea (publisert 07.10.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [26] Havforskningsinstituttet (HI) (2022). Tilrår åpning av pigghåfiske for første gang siden 2009 (HI, 30.09.2022). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [27] Nærings- og fiskeridepartementet (regjeringen.no) (2022). Åpner for et direkte fiske på pigghå (pressemelding, Nærings- og fiskeridepartementet, 21.12.2022). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [28] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2027: Pigghå (HI, publisert 07.10.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [29] ICES (2024). Spurdog (Squalus acanthias) in Subareas 1-10, 12 and 14 (the Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice 2024, dgs.27.nea (publisert 04.10.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Kvoteråd 2025: Pigghå (HI, publisert 04.10.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [31] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Tilrår litt lågare pigghå-kvote (HI, 07.10.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [32] Oliver, Martin; O’Neill, Ross; McHugh, Matthew; Browne, Daragh; m.fl. (2025). Survivability of spurdog (Squalus acanthias) in an inshore otter trawl fishery. Fisheries Research 285: 107379. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [33] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) (FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-09-14-1783), kapittel 10 om minstemål. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Lovdata (2025). Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå, håbrann og silkehai (FOR-2013-12-13-1507, sist endret FOR-2025-04-11-657). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Fiskeridirektoratet. Freda og delvis freda artar (Fiskeridirektoratet, fritidsfiske). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [36] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Pigghå i Norge: størrelse, pigger, status og regler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/piggha