# Orrfugl (Lyrurus tetrix) > Orrfuglen er det nest største skogshønset i Norge. Se hvor den lever, hvordan orreleiken fungerer, hvor mange som felles og hva som er kjent om bestanden. - Nettside: https://natursans.no/arter/orrfugl - Gruppe: [Hønsefugler](https://natursans.no/grupper/honsefugler.md) (*Galliformes*) - Andre navn: nordsamisk: hurri · engelsk: black grouse · hurrečukčá (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Orrfuglen er det nest største skogshønset i Norge, etter storfugl [1]. Den finnes i skog og på heier over hele landet, men er færre i Finnmark [2]. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 100 000–200 000 individer, og i jaktåret 2024–2025 ble det felt 16 390 [2, 3]. Om våren samles hanene til leik og spiller med en buldrende lyd som kan høres over flere kilometer [1]. ## Hurtigfakta - Vekt, hane (finland): Litt over 1 kg [7] - Vekt, høne (finland): Litt under 1 kg [7] - Egg per kull: 6–10 egg [1] - Hekkebestand, anslag (anslag 2015): 100 000–200 000 individer [2] - Jakttid: 10. sept.–23. des. [31] - Leik: mars–mai [1] ## Kjennetegn: lyrehale og hvite vingebånd Orrhanen er blåsvart og hvit, og halen er formet som en lyre [1]. De ytterste halefjærene er krøllet, og fjærene under halen er helt hvite [4]. Orrhøna er gråbrun og helt spraglet, og halen er svakt kløftet [1]. Hun er jevnere spraglet enn røya og mangler de teglrøde feltene på bryst og hals. Begge kjønn har hvite vingebånd [4]. Orrfuglen letter eksplosivt og flyr lynraskt [5], men med mye mindre bråk enn storfuglen [4]. Arten heter orrfugl på både bokmål og nynorsk, og hurri på nordsamisk [6]. ### Hvor stor er en orrfugl? Hanen veier litt over ett kilo og høna litt under, skriver det finske naturressursinstituttet Luke om orrfugl i Finland [7]. For arten under ett oppgir Store norske leksikon cirka 50 centimeter og 1–1,7 kilo, og BirdID 750–1 450 gram, 40–55 centimeter i lengde og 65–80 centimeter i vingespenn [1, 4]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon sier 1–1,7 kilo for arten, BirdID 750–1 450 gram [1, 4]. Leksikonet har også 0,8–1 kilo i avsnittet om hunnen, men sier ikke uttrykkelig at tallet gjelder henne [1]. ### Orrfugl eller storfugl? Storfuglen er mye tyngre: tiuren veier omtrent tre kilo som ung og fire til fem som eldre, og røya 1,7–2,5 kilo [8]. Halen skiller også: storfuglen har avrundet, vifteformet stjert hos begge kjønn, mens orrhanen har lyreformet hale og orrhøna en svakt kløftet [1, 8]. Hos tiuren skimrer brystet grønnsvart som metall, mens fjærdrakten ellers er mørkegrå, brun og svart. Røya er rustrød i brystet [8]. Leikplassene skiller også. Orrfuglen spiller oftest på myr, islagte tjern og setervoller, tiuren gjerne i gammel barskog [1, 8]. Storfugl og orrfugl kan krysses. Hybridiseringen skjer særlig når en røy besøker orreleiken, og sjelden den andre veien [1]. Avkommet kalles rakkelfugl. En rakkelhane er på størrelse med en røy og har tiurens glans på brystet, men halen er bare svakt kløftet [9]. ## Hvor i Norge finnes orrfuglen? Orrfuglen hekker i skog og heiområder over hele landet, men er færre i Finnmark, ifølge rødlistevurderingen [2]. Overgangen mellom myr og skog passer arten best [1]. Blandingsskog med myr, mye bjørk og bærlyng i feltsjiktet regnes som godt habitat for jakt [5]. Orrfuglen er stand- eller streiffugl, og ifølge leksikonet er orrhanen hjemmekjær og drar aldri langt fra leikplassen der den vokste opp [1, 2]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt flest orrfugl i Innlandet (5 120) og Trøndelag (3 780). Færrest ble felt i Vestfold (40), Finnmark (50) og Oslo (70) [3]. Store norske leksikon kaller forekomsten svært spredt i Troms [1], men SSB har 650 felte der i 2024–2025, flere enn i Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal til sammen [3]. SSB runder av og holder tilbake tall i denne statistikken, for at enkeltpersoner ikke skal kunne identifiseres [10]. Fellingstall er likevel ingen bestandstelling. De bygger på jegernes egne rapporter, og NINA skrev i 2021 at de for flere arter ikke vet hvor godt jaktstatistikken følger bestandsendringer over tid [10, 11]. Blant registreringene i GBIF fra 2000 til 2025 (bare funn med åpen lisens og en posisjon som er nøyaktig nok, med usikkerhet på høyst 5 km) kommer flest fra Trøndelag (10 352) og Innlandet (7 761). Færrest kommer fra Vestfold (353), Oslo (437) og Finnmark (907). Tallene viser hvor folk har sett og meldt inn orrfugl, ikke hvor mange det er. Antallet registreringer per år økte fra 199 i 2000 til 2 926 i 2025 [12]. I en analyse fra 2009 av jaktstatistikk over fire tiår hadde alle skogshønsartene gått tilbake siden 1970-tallet, mest i sør og i det nordligste fylket. Tilbakegangen var sterkest for jerpe og deretter storfugl. Innlandsfylkene langs svenskegrensen hadde mindre tilbakegang og er trolig kildeområder [13]. Rødlistevurderingen fra 2021 nevner lokale rapporter om nedgang på Sør-Vestlandet, og Store norske leksikon skriver at bestanden mange steder har gått kraftig tilbake [1, 2]. ## Orrfuglåret: leik, egg og vinter **Leik.** Viltkameraer på seks leiker i Øst-Norge viste i 2011 og 2012 at hanene besøker leikene det meste av året, men forfatterne skriver at kameraene kan undervurdere hvor ofte [14]. Ifølge Store norske leksikon er det bare juli og desember uten besøk på leiken. Spillet er hardest fra mars til mai. Høneuka, da hønene kommer for å pare seg, faller sent i april og tidlig i mai [1]. Ifølge Fuglevennen starter spillet tidlig i mars og kan vare til etter St. Hans. På Sørlandet er høneuka på topp omtrent 22.–25. april, og lenger nord og inne i landet én, kanskje to uker senere, het det i et svar fra 2009 [15]. Hanene spiller fra første daggry til etter soloppgang, og i april kommer det også kveldsspill [1]. Blant funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 ligger flest i ukene 16–18, med uke 18 på topp (2 592 funn). Uke 16 faller rundt midten av april, uke 18 omkring månedsskiftet april–mai, omtrent samtidig med høneuka [1, 12]. I ukene 31–33 er det en ny topp, med 1 013, 1 958 og 1 522 funn. Kurven viser når orrfuglen blir sett og meldt inn, ikke hvor mange det finnes [12]. **Egg.** Hunnen ruger 6–10 kremgule egg med rødbrune flekker i 25–27 dager. Reiret ligger på bakken, og vegetasjonen skjuler det mer eller mindre. Når kyllingene er omtrent to uker gamle, har de begynt å fly. Høna steller dem alene, og reiret forlater de kort tid etter klekkingen [1]. I en femårig undersøkelse kom paring og klekking hos storfugl konsekvent fire til seks dager før orrfugl. Klekkingen falt omtrent sammen med toppene i antall insektlarver [16]. **Vinter.** Vinterstid kan fuglene krype ned i snøen, det som kalles å ligge i dokk, for å holde på varmen [1]. I en finsk studie fra 1984 hadde orrfugler i lukkede snøhuler i Nord-Finland høyere kroppstemperatur enn storfugler i tilsvarende situasjon [17]. **Alder.** De to eldste ringmerkede orrfuglene på EURINGs liste fra 2023 var 8 år og 11 måneder (Litauen) og 8 år og 7 måneder (Sveits). Lista tar bare med de to eldste per art [18]. ## Orreleiken: buldring, hysjing og faste plasser På leiken samles hannene for å vise seg fram, og hønene velger partner blant dem. Området ser ikke ut til å by på ressurser, verken for voksne fugler eller for avkom [19]. Orrfuglen er én av fire norske leikarter, sammen med storfugl, brushane og dobbeltbekkasin [1]. **Lyd.** Under buldringen holder hanen halsen strukket fremover, og det gir lyden best mulig resonans. I de hardeste fasene bryter en høy «hysjing» eller «tsjoing» inn i buldringen [1]. **Revir og rang.** Kampene blir ofte harde der territoriene støter mot hverandre. Hver hane forsvarer sitt eget område mot andre haner. Undersøkelser tyder på at plassene midt på leiken er mest ettertraktet, og det er som regel de dominante hanene som har dem. Når orrhønene dukker opp, markerer hanene ofte territoriet med lange «flaksehopp» [1]. Fuglevennen skriver at det er i sentrum parringen skjer, og at det som regel er de eldste hanene som står for alle parringene [15]. **Plasser.** Ved kysten i sør og vest spiller orrfuglen ofte på åpen lynghei. Av og til havner leiken på uvanlige steder, som en rullebane eller en skogsbilvei, og enkeltfugler kan spille på bergknauser og i trær [1]. I en studie av leiker i forvaltet skog i Norge og urskog i Russland lå orrfuglleikene uregelmessig, med 1–2 kilometer imellom. Hvor store de var, ble forklart av hvor stor den åpne myrflata var og hvor mye åpent land som lå rundt [20]. Vanlig leikstørrelse er i dag 5–10 haner, og leiker på 30–40 haner er nå svært sjeldne [1]. ## Kan orrhanen angripe deg? Ja, det har skjedd. I mars 2016 skrev Aftenposten om en orrhane i Sandnes som jaget en far og en sønn bort fra territoriet sitt og fulgte etter dem i rundt 200 meter [21]. Avisa skrev at orrfugl og særlig tiur ellers i året er sky og forsiktige, men at hormonene kan gjøre dem aggressive mot folk og dyr. Turgåerne kan ha vært i nærheten av en leik, mente avisa [21]. ## Hva spiser orrfuglen? Voksne orrfugler lever av plantekost [1]. Om vinteren er bjørkerakler hovedføden i Finland, og furu, einer og ris blir også tatt, skriver Luke [7]. Vinterstid kan flokker på 10–20 fugler beite i toppen av store bjørker om dagen [1]. Svenske Artfakta kaller bjørkeknopper viktig vinterføde, og fuglene tar dem både nær bakken og høyt oppe i bjørkene [22]. I Finland trenger hønene næringsrik mat før hekkingen om våren, og skudd av torvull er god mat [7]. Artfakta trekker fram blåbærblomster som en viktig vårføde [22]. Kyllingene lever mest av insekter de første ukene, særlig larver av sommerfugler og årevinger [1, 16]. Finske kyllinger får mer plantekost etter to–tre uker, skriver Luke: blad, skudd, frø og bær [7]. I Sør-Norge hang årlige endringer i jaktindeksene for orrfugl og storfugl i 1999–2017 sammen med junitemperaturen og med blåbærenes frøproduksjon året før [23]. ## Kyllinger, rev og klima: hvorfor varierer årene? Sterkest effekt på hvor mange kyllinger det ble, hadde maten til kyllingene (insektlarver og blåbær), hvor mange smågnagere og rever det var, vinterværet og temperaturen etter klekking. Det gjaldt både orrfugl og storfugl. Det viste en studie der forskere fulgte de to artene i 41 år, fra 1979 til 2019, i et skoglandskap på 45 kvadratkilometer. Modellene pekte på at mat betydde mer enn rovdyr. Forfatterne skriver likevel at flere forhold svingte i takt, og at rovdyr kan være det som setter grensen. Analysen tydet også på at gode blåbærår virket på to måter: bedre kyllingmat og flere smågnagere, som kan dempe presset fra rovdyrene [24]. **Varmere vår.** I Sørøst-Norge kom våren nesten tre uker tidligere i løpet av 38 år, mens parringstoppen flyttet seg bare 4–5 dager. Hekkesuksessen økte likevel, med 38 prosent for orrfugl og 62 prosent for storfugl. Hos storfugl økte andelen høner med kull når det ble varmere, særlig før klekking, men ikke hos orrfugl. Kullstørrelsen økte med varmere vær etter klekking hos begge artene. Forskerne mente funnene gikk mot en finsk tolkning om at tidlig parring og klekking gir for tidlig klekking hos orrfugl [25]. **Rev.** Da rødrev ble fôret om våren i et område i Sørøst-Norge, økte hekkesuksessen hos orrfugl med 43 prosent, mest fordi kullene ble større. I to forsøksområder var økningen anslått til 57 prosent. Det ble ikke funnet flere voksne fugler, og forfatterne mener fôringen må skje i større skala for å øke antallet hekkende fugl. Hos storfugl ble kjønnsfordelingen skjev mot hanner etter fôringen, og en liknende tendens hos orrfugl tydet på at unge hunner gikk tapt under spredningen [26]. **Det store bildet.** En samling data fra 16 land og perioden 1930–2012 viste at ungeproduksjonen hos storfugl og orrfugl har gått ned og stabilisert seg på lavt nivå i de fleste regioner. Overlevelsen hos voksne fugler er for lav til å veie opp for det, skriver forfatterne [27]. NINA skrev i august 2026 at skogsfuglene har fått færre kyllinger i år, stort sett over hele landet. I mange områder var det likevel omtrent like mange voksne fugler som året før, og i enkelte regioner i Midt-Norge hadde antallet økt [28]. ### Skog, myr og kraftlinjer Mye av kunnskapen om orrfugl og storfugl i Norge kommer fra ett studieområde i Sørøst-Norge, der det er forsket på skogsfugl i 40 år [29]. I en 30-årsstudie i et skogområde i Sørøst-Norge ble andelen gammel, seminaturlig skog halvert mellom 1979 og 2008, mens hogstflater og unge plantefelt økte tilsvarende. Orrfuglen lever i de tidlige stadiene av skogens suksesjon, og det har derfor vært antatt at skogbruk med flatehogst ville gagne arten. Slik gikk det ikke. Antallet voksne orrfugl i august gikk ned, hanner mer enn hunner, mens antallet storfugl var uendret. Hannene på leikene viste lignende mønstre. Hekkesuksessen økte hos begge artene, og forskerne mente at færre rødrev trolig forklarte at flere høner fikk fram kyllinger. Tynning av gammel skog noen år før sluttavvirkning gjorde det trolig lettere for hønsehauk å ta orrfugl, mente forskerne [30]. Rødlistevurderingen viser til studier som har vist at hønsefuglbestander kan reduseres betydelig av kollisjoner med kraftledninger. Den peker også på at flere mellomstore rovdyr som rødrev kan skade bakkehekkende fugl, særlig når det er få smågnagere [2]. Myr som blir drenert, gror igjen med skog, og det er ikke gunstig for orrfuglen, skriver Store norske leksikon [1]. I 2023 sa forskere ved Høgskolen i Innlandet at det fantes relativt lite kunnskap om hvordan skogsfugl blir påvirket av vindkraft. De hadde fått i oppdrag å følge storfugl og orrfugl i ti år ved et vindkraftverk i Innlandet, og planen var å individmerke fuglene for å følge arealbruk, overlevelse og reproduksjon [29]. ## Orrfugljakt: 16 390 felte fugler i 2024–2025 Spilljakt har vært forbudt siden 1932 [1]. Jakttiden for jerpe, orrfugl og storfugl er 10. september til 23. desember i hele landet [31]. De fleste jager med stående fuglehund eller støkker fuglen selv, og på senhøsten brukes også skjellende hund. Fuglene flyr opp på stor avstand i den åpnere skogen etter løvfall, og samtidig kan jakt med stående hund bli vanskelig. Ligger fuglen i dokk i dyp snø, kan den trykke meget hardt [5]. SSB-tabell 03886 begynner i jaktåret 1991–1992, da det ble felt 50 620 orrfugl [32]. Serien har brudd i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24, fordi beregningen er endret [10]. Vi sammenligner ikke på tvers av dem. Fra 2001–02 til 2011–12 lå fellingen mellom 16 851 og 34 360, og fra 2012–13 til 2022–23 var den aldri over 20 120. I 2001–02 ble det felt 27 213, i 2022–23 15 950 [32]. I den nye tabellen er tallene 11 960 for 2023–24 og 16 390 for 2024–25, de siste som er publisert [3, 10]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon oppgir at det felles 13 000–20 000 orrfugl i året, uten å si hvilke år det gjelder [1]. Det passer omtrent med SSBs tall for 2012–13 til 2022–23, men ikke med årene før, da toppen var 34 360 i 2007–2008 [32]. Statskog har en felles grense på to skogsfugl per dag på sine jaktfelt, med mindre annet er oppgitt for det enkelte feltet. Orrhane og orrhøne regnes som skogsfugl [33]. NINA skrev i 2021 at det lokalt er innført ulike jaktrestriksjoner på alle skogshønsartene, men at effekten er ukjent [11]. Rødlistevurderingen nevner dag- eller sesongkvoter og restriksjoner i kortsalg som mulige virkemidler mot overbeskatning [2]. BirdLife Norge skrev i et innspill til jakttidsforskriften i februar 2026 at det mangler dokumentasjon av høstingsverdig overskudd for blant andre orrfugl [34]. NINA og Statskog tester ulike jakttrykk i et forsøk over tre sesonger fra høsten 2025, på 64 jaktfelt, og 30 av dem gjelder skogsfugl [28, 35]. ## Kan du spise orrfugl? Bly i hagl Mattilsynets råd gjelder blant annet småvilt skutt med blyhagl, og SSB regner orrfugl som småvilt [3, 36]. Rådet ble publisert 16. august 2023 [36]. > **Bly i småvilt** > > Mattilsynet fraråder å spise småvilt skutt med blyhagl oftere enn én gang i måneden. Hagl og synlig skadd vev bør uansett fjernes. Barn under sju år, gravide og ammende og kvinner som planlegger graviditet bør ikke spise viltkjøtt med mulige blyrester. Foster og barn tåler bly dårligere enn voksne. Det finnes ingen nedre grense for hvor mye bly som er trygt, skriver Mattilsynet. Les hele rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/begrens-inntaket-av-viltkjott-med-blyrester) [36]. Etter forskriften om utøvelse av jakt, felling og fangst er det forbudt å skyte med og ha med seg blyhagl på jakt i våtmark [37]. Fra 15. februar 2023 gjelder forbudet uansett art, og det erstattet en tidligere ordning med unntak for enkelte arter. Miljødirektoratet skrev i 2023 at jegere også i skog og fjell normalt ikke kan bruke blyhagl, fordi det er vanskelig å fastslå om våtmark ligger nærmere enn 100 meter [38]. FHIs faktaark beskriver den eldre ordningen: blyhagl var forbudt i Norge i 2005–2015 og ble deretter igjen tillatt for angitte arter [39]. ## Hvor mange orrfugl er det i Norge? Det nærmeste vi har, er et anslag fra 2015 på 100 000–200 000 individer i hekkebestanden. Rødlistevurderingen fra 2021 skriver at orrfuglen ble vurdert som i nedgang da [2]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir 100 000–200 000 individer for 2015, mens NINAs side for Norsk hekkefuglovervåking oppgir 50 000–100 000 par uten årstall. Enhetene er ulike (individer og par), og vi har ikke regnet om [2, 40]. Til sammenligning ble bestanden i Sverige anslått til 360 000 individer i 2012 og i Finland til 1,2–1,5 millioner individer i 2011. Orrfuglen har naturlige sykluser, gjerne med tre til fire år mellom toppene [2]. **Går det nedover?** Rødlistevurderingen bygger på hekkefugltakseringene i overvåkingsprogrammet Terrestrisk naturovervåking (TOV). De viser store sprang mellom år og en nedgang på omtrent 22 prosent (10–33 prosent) fra 2007 til 2019, mens bestanden var relativt stabil i selve vurderingsperioden 2010–2019 [2]. Startåret 2007 ligger midt i oppbyggingen av takseringsnettverket, som ble etablert i 2005–2010 ifølge NINA og i 2005–2011 ifølge Miljødirektoratet [40, 41]. Nedgangen kan ikke leses som en jevn trend. NINAs indeks for orrfugl fra Norsk hekkefuglovervåking, der verdien for 2008 står som 1,00, var 1,04 i 2007 og 0,64 i 2025 (usikkerhet 0,55–0,73). Fra 2011 til 2025 har den ligget mellom 0,53 (2024) og 0,80 (2019) [42]. Rødlistevurderingen konkluderer med at orrfuglen er livskraftig, men at utviklingen bør følges nøye [2]. Hver august takseres skogsfugl langs linjer med stående fuglehund. Avstanden til fuglene som blir funnet, brukes til å regne ut tetthet, og resultatet er alltid et estimat, aldri et nøyaktig tall [43]. NINA skrev i 2026 at skogsfugl samlet har vært relativt stabil på landsbasis de siste årene. Utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet trengs det mer overvåking [28]. Lokalt kan tettheten måles. I et skogområde på omtrent 30 kvadratkilometer i Midt-Norge ga DNA-prøver et anslag på 1,6 og 2,3 orrfugl per kvadratkilometer om våren i to av tre år. Linjetaksering ga ikke pålitelige tall der [44]. **Status og forvaltning.** Orrfugl er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010 [2]. Landbruksdirektoratet har ansvaret for de høstbare viltartene og jaktutøvelsen siden 1. januar 2025, mens Miljødirektoratet fortsatt setter jakttidene [45]. Jakttidsforskriften gjelder til 31. mars 2028 og ble sist endret med virkning fra 1. juli 2026 [31]. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026 og opphevet viltloven fra 1981 [46]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [48] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 16 390 fugler. Felte orrfugl i småviltjakta, hele landet. [3] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 44 916 funn analysert. Nedlasting: [50] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 23 % (10 352 funn), Innlandet 17,3 % (7 761 funn), Nordland 9,4 % (4 231 funn), Agder 8,9 % (3 980 funn), Buskerud 7,4 % (3 321 funn) [50] ## Kilder - [1] Tom Schandy, Store norske leksikon (2005-2007), Hans Chr. Pedersen (2026). orrfugl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: orrfugl (Lyrurus tetrix), Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (orrfugl, fylker). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Nord universitet (BirdID) (2026). BirdID: Black Grouse (Lyrurus tetrix). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Nord universitet. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Ole Kirkemo, Olaf Schjøll, Norsk Jaktleksikon (2007) (2026). skogsfugljakt. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Artsdatabanken. Lyrurus tetrix – Oversikt | Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Luonnonvarakeskus (Luke), Finlands naturressursinstitutt. Teeri (Riistakolmiot) – Luonnonvarakeskus. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [8] Tom Schandy, Hans Chr. Pedersen, Edvard Kaurin Barth (2026). storfugl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). rakkelfugl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt – SSB. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Hans Christian Pedersen, Arne Follestad, Svein-Håkon Lorentsen, m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [12] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Lyrurus tetrix i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [13] Gregersen, Finn; Gregersen, Håkon (2009). Ongoing population decline and range contraction in Norwegian forest grouse. Ornis Norvegica 32: 179. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Gregersen, Håkon; Gregersen, Finn (2014). Wildlife cameras effectively survey Black Grouse Lyrurus tetrix leks. Ornis Norvegica 37: 1. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Roar Solheim (2009). Orreleik: Spør en ornitolog (spørsmål stilt 15.04.2009). Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (BirdLife Norge). - [16] Wegge, Per; Vesterås, Truls; Rolstad, Jørund (2010). Does Timing of Breeding and Subsequent Hatching in Boreal Forest Grouse Match the Phenology of Insect Food for the Chicks?. Annales Zoologici Fennici 47: 251-260. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Marjakangas, A.; Rintamäki, H.; Hissa, R. (1984). Thermal Responses in the Capercaillie Tetrao urogallus and the Black Grouse Lyrurus tetrix Roosting in the Snow. Physiological Zoology 57: 99-104. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Fransson, T.; Kolehmainen, T.; Moss, D.; Robinson, R. (2023). European Longevity Records (EURING list of longevity records for European birds), 2023-09-01. EURING. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © EURING. Fritt tilgjengelig PDF. - [19] Dag Øystein Hjermann, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). leik. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [20] Rolstad, Jørund; Wegge, Per; Sivkov, Andrey V.; Hjeljord, Olav; m.fl. (2009). Size and spacing of grouse leks: comparing capercaillie (Tetrao urogallus) and black grouse (Tetrao tetrix) in two contrasting Eurasian boreal forest landscapes. Canadian Journal of Zoology 87: 1032-1043. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Harald Birkevold (2016). Far og sønn kjeppjaget av kåt orrhane. Aftenposten (gjengir Stavanger Aftenblad). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (Aftenposten). - [22] SLU Artdatabanken. Orre (Lyrurus tetrix) – Artfakta. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for teksten. - [23] Selås, Vidar (2019). Annual change in forest grouse in southern Norway: variation explained by temperatures, bilberry seed production and the lunar nodal phase cycle. Wildlife Biology 2019. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Wegge, Per; Moss, Robert; Rolstad, Jørund (2022). Annual variation in breeding success in boreal forest grouse: Four decades of monitoring reveals bottom‐up drivers to be more important than predation. Ecology and Evolution 12: e9327. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Wegge, Per; Rolstad, Jørund (2017). Climate change and bird reproduction: warmer springs benefit breeding success in boreal forest grouse. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 284: 20171528. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Finne, Mats H.; Kristiansen, Per; Rolstad, Jørund; Wegge, Per (2019). Diversionary feeding of red fox in spring increased productivity of forest grouse in southeast Norway. Wildlife Biology 2019. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Jahren, Torfinn; Storaas, Torstein; Willebrand, Tomas; Fossland Moa, Pål; m.fl. (2016). Declining reproductive output in capercaillie and black grouse – 16 countries and 80 years. Animal Biology 66: 363-400. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [28] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2026). Et bra år for lirypa, men middels for skogsfugl. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [29] Ole Martin Ringlund (2023). Skal forske ti år på skogsfugl og vindturbiner. Universitetet i Innlandet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [30] Wegge, Per; Rolstad, Jørund (2011). Clearcutting forestry and Eurasian boreal forest grouse: Long-term monitoring of sympatric capercaillie Tetrao urogallus and black grouse T. tetrix reveals unexpected effects on their population performances. Forest Ecology and Management 261: 1520-1529. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [31] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie 1991-1992 til 2022-2023 (orrfugl, hele landet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Statskog SF (2026). Fugl: jakt på rype og skogsfugl hos Statskog. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Statskog SF. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [34] BirdLife Norge (2026). Revidering av forskrift om jakt og fangsttider: forhåndsinnspill fra BirdLife Norge (brev til Miljødirektoratet 10.2.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (BirdLife Norge). - [35] Statskog SF (2025). Høstingsprosjektet (NINA og Statskog). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Statskog SF. Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [36] Mattilsynet (2023). Avgrens inntaket av viltkjøtt med blyrestar | Mattilsynet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [37] Lovdata (2002). Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (FOR-2002-03-22-313) - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [38] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2023). Blyhagl-forbod trer no i kraft - miljodirektoratet.no. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [39] Folkehelseinstituttet (FHI). Bly i mat og miljø - FHI. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [40] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Orrfugl (artsside). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [41] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [42] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Orrfugl, indeks for bestandsendringer per år (NINAs eget JSON-endepunkt bak grafen). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [43] Norsk institutt for naturforskning (NINA). Om hønsefugltakseringene (Hønsefuglportalen). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [44] Brøseth, Henrik; Kleven, Oddmund; Bevanger, Kjetil (2026). Comparative evaluation of noninvasive DNA sampling and line transect surveys for spring density estimation of black grouse and capercaillie. Wildlife Biology 2026: e01435. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [45] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt - miljodirektoratet.no. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [46] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [47] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [52] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [53] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [54] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [55] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Orrfugl i Norge: leik, jakt og bestand. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/orrfugl