# Ørret (Salmo trutta) > Ørret i Norge: forskjellen på innlandsørret og sjøørret, rekorder, lakselus, fangst i elvene og regler for fiske og kvikksølv. - Nettside: https://natursans.no/arter/orret - Familie: [Laksefisker](https://natursans.no/grupper/laksefisker.md) (*Salmonidae*) - Andre navn: nynorsk: aure · nordsamisk: dápmot · engelsk: brown trout · bekkeaure (nynorsk) · bekkeørret · bleike (nynorsk) · bleke · byrting · byrting (nynorsk) · guvžá (nordsamisk) · kjøe · kjøe (nynorsk) · kludd · kludd (nynorsk) · kræde · kræde (nynorsk) · sjøaure (nynorsk) · sjøblanke · sjøblanke (nynorsk) · sjøørret · strending · strending (nynorsk) · Sea Trout (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Ørret, eller aure, er den vanligste ferskvannsfisken i Norge, og få kommuner mangler den [1, 2, 3]. Sjøørret er samme art, bare med beitevandring til saltvann langs kysten [2, 4]. Arten er livskraftig på rødlista [1], men sjøørreten har det vanskelig: i en kartlegging av 1 251 vassdrag (data til 2022) var den i god eller svært god tilstand i under en fjerdedel [5]. Lakselus fra oppdrett er den største menneskeskapte trusselen, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning [6, 7]. ## Hurtigfakta - Norgesrekord ørret: 15,3 kg [17] - Rekord sjøørret: 13,2 kg [17] - Gyting: Sep–nov [2, 3] - Levetid: Vanlig 5 år [3, 16] - Sjøørret i god stand: Under 25 % [5] - Avlivet i elvene 2025: 22 140 sjøørret [41] - Rødliste: Livskraftig (LC) [1] ## Kjennetegn og forveksling: flekker, høy halerot og rett halefinne hos sjøørret Ørret regnes som den mest variable fiskearten i Norge, også i atferd. Form og farge følger miljøet. I rennende vann er den oftest mørk med svarte og røde flekker. Fargespillet langs sidene, med flekker og parrmerker, kan gjøre små ørret vanskelige å se i bekken [2]. Sjøørret blir sølvglinsende og er gjerne blankere enn ørret i ferskvann [2, 3]. Skal du skille en stor ørret fra en laks, ser du på haleroten og kroppen: ørreten har høyere halerot, noe kraftigere kropp og flere flekker på sidene. Tell også skjellene på skrå fra fettfinnen ned til sidelinjen. Ørret har flere enn laks, oftest 13–15. Haleroten er smalere hos laks, og strålene i halefinnen er stivere. Hos små fisk ser du på overkjeven, som går litt forbi pupillen hos ørret, og på fettfinnen, som har rød kant bakerst [2]. På Havforskningsinstituttets IdentiFisk-plakat har sjøørret rett halefinne og mange små, runde prikker på begge sider av sidelinjen [8, 9]. Villaks har få, store og ujamne prikker over sidelinjen [8]. Plakaten kaller halefinnen hos villaks V-formet, mens SNL sier at laksen har en svak kløft i halefinnen, og at sjøørreten mangler den [8, 10]. Røye kjennes i gytetiden på rød, skinnende buk og hvitkantede bryst- og bukfinner [11]. Ørret er ikke noen viktig oppdrettsfisk. Det er regnbueørret, en egen art fra Amerika, som brukes i oppdrett, og den markedsføres ofte som «røkt ørret» [2]. ## Én art, mange liv: innlandsørret, storørret og sjøørret Det som tidligere ble kalt tre arter, sjøørret, innsjøørret og bekkørret, regnes nå som én. En bekkørret blir aldri stor i bekken, men settes den ut i en matrik innsjø, kan den vokse seg stor. All ørret gyter i ferskvann [2]. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning beskriver sjøvandring som en livsstrategi: noen i en bestand drar til sjøen, andre holder seg i ferskvann hele livet [6]. De to gruppene er ikke genetisk adskilte, så når lusa gir færre sjøvandrere, rammer det hele bestanden [4]. Blant sjøvandrerne er det vanligvis flest hunner, og for dem kan turen lønne seg ekstra, siden store hunner legger flere egg [4]. Sjøen er også farligere. I en undersøkelse over 25 år av ørret og sjørøye i Nord-Norge var dødeligheten per døgn 5–15 ganger høyere i sjøen enn i ferskvann, og høyest for fisk på første tur [12]. I smoltutvandringen i 2017 i Guddalselva i Hardanger hadde 70 prosent av smoltene minst én stasjonær forelder, anslått ut fra DNA og forutsatt at ukjente foreldre var stasjonære. Forskerne ser det som en kraftig buffer mot økt dødelighet i sjøen [13]. Storørret er innsjøbestander der en stor del av fisken blir forholdsvis stor. SNL nevner Mjøsa, Tyrifjorden og Randsfjorden som eksempler. Mange storørretstammer er sterkt truet, skriver SNL, blant annet av vassdragsregulering og overbeskatning, og i tillegg av sur nedbør [2]. Rødlista fra 2021 sier derimot at sur nedbør ikke lenger er noen trussel mot fiskebestander i ferskvann [1]. Hunderørreten i Mjøsa er fulgt med merking siden 1966: i 51 år (1966–2015) ble nesten 14 000 voksne fisk merket under gytevandringen [14]. Den gyter i Gudbrandsdalslågen, ungfisken vokser opp i elva og går ut i Mjøsa ved omtrent 25 cm [15]. Ved første gytevandring er den i snitt omtrent sju år, 3,5 kilo og 65 cm. Den kan trolig bli 15–20 år, men under 10 prosent av gytefisken blir eldre enn ti [16]. ## Hvor stor blir ørreten? Det kommer an på hvilken ørret du snakker om. Sportsfiskerekorden for ørret i ferskvann er 15,3 kilo, tatt i Mjøsa i 1981, og for sjøørret 13,2 kilo, fra Skibotnelva i 1975 [17]. Ørret kan bli over 30 år gammel, men 5 år er vanlig [3]. Størrelsen følger maten. Ørret som blir fiskeetende i enkelte innsjøer, vokser mye større enn ørret som lever av små byttedyr [18]. Hunderørreten i Mjøsa har blitt mindre. Snittstørrelsen gikk ned over flere tiår, og ungfiskens vekst i elva falt fra 64 til 56 millimeter i året i 1970–2000. I Mjøsa fant forskerne ingen slik trend, så årsaken ligger trolig i elva [19, 20]. > **Tallene spriker** > > Rekorden på 15,3 kilo er én veid fisk [17]. Havforskningsinstituttet oppgir «ca. 12–14 kg» som største størrelse, uten å si om det gjelder innsjø- eller sjøørret [3]. SNL skriver at enkeltfisk unntaksvis kan nå 15 kilo og mer, og at storørret kan nå opptil 20 kilo [2]. Tallene måler altså ulike ting. For hunderørreten er den mulige maksimalvekten 15–20 kilo, men færre enn 1 prosent av gytefisken veier over 10 kilo [16]. ## Hvor i Norge finnes ørret? Ørret finnes over hele landet, og der den ikke hører hjemme, er den satt ut. Den går høyt til fjells, opp til 1 400 meter over havet eller mer. I Sørøst-Norge er den forholdsvis fåtallig i de rolige lavlandselvene, siden den foretrekker rask strøm og steinbunn [2]. Hvor mange ørret er det i Norge? Rødlistevurderingen oppgir vann, ikke fisk: minst 27 000 innsjøer over 0,04 km² (beregning fra 2003). Antallet bestander i tjern, bekker og elver er ukjent [1]. Ørret vandret inn fra havet som sjøørret og fra øst via Sverige og Finland [21]. Siden har folk flyttet den gjennom århundrer [2]. Sjøørreten finnes langs hele kysten, mest i fjorder og nær land [4]. De fleste holder seg innen 80 kilometer fra elva. Oftest er turene korte, opptil 20 kilometer fra elveosen, men enkelte vandrer mye lenger [3, 4]. I kartleggingen med data til 2022 var tilstanden dårlig i svært mange vassdrag, men noe bedre i Nordland, Troms og Finnmark [5, 6]. I 2025 ble det avlivet flest sjøørret i elvefiske i Troms (7 847), Nordland (5 632) og Finnmark (3 799), foran Trøndelag (1 758) og Vestland (1 504), etter SSBs egne fylkessummer. Østfold hadde 3 og Telemark 8. Av enkeltelvene toppet Målselvvassdraget med 1 864, foran Altavassdraget (1 590) og Lakselvvassdraget i Troms (1 164) [22]. Dette er fangst i elvefiske, ikke en bestandstelling, og fiske i sjøen er ikke med [6, 23]. ## Ørretåret: gyting om høsten, smolt om våren **Gyting.** Kildene setter gytetiden litt ulikt: oftest september–oktober ifølge SNL, oktober–november ifølge Havforskningsinstituttet. Begge sier at noen gyter seinere, og SNL nevner desember–januar. Tidspunktet avhenger av vanntemperaturen. Hovedgyteområdet er rennende vann, men noen bestander gyter også i innsjøer [2, 3]. Eggene dekkes av grus når hunnen graver en ny grop oppstrøms for den første [2]. Navnet aure peker også på grusen: Det har norrønt opphav og betyr «den som rir eller farer frem over grusbunnen», skriver Havforskningsinstituttet [3]. **Egg og yngel.** Eggene klekkes sent på vinteren eller tidlig om våren. Yngelen blir nede i grusen helt til plommesekken er tom, og graver seg så opp og blir parr [2]. **Smolt.** SNL oppgir at ungfisken vandrer ut som smolt når den er 10–20 cm og 2–5 år gammel, oftest om våren, men en del går ut om høsten [2]. For sjøørret i norske vassdrag oppgir Havforskningsinstituttet en smoltalder fra ett til åtte år, høyest i nord. Størrelsen følger bekken, med 7–8 cm i de minste og 12–19 cm i større bekker og elver [4]. **Sjøopphold.** Oppholdet i sjøen varierer. Førstegangsvandrere kan bli i sjøen i opptil 4–5 måneder, men noen kommer tilbake etter få uker, noen går opp i et annet vassdrag, og noen blir mer enn ett år. Etter gyting kan noen bli i elva om vinteren, mens andre går ut i sjøen og blir der til neste gyting [4]. ## Hva spiser ørreten? Ung ørret i rennende vann lever mest av drivende insekter, og når den vokser, tar den også småfisk [2]. I ferskvann spiser ørreten insektlarver, og i sjøen brisling og sild [3]. Menyen skifter med størrelse og vann. I Fyresvatnet i Sør-Norge byttet ørreten diett ved omtrent 30 cm. De mindre tok bunndyr og overflateinsekter, de større mest sik [24]. I Mjøsa og Tyrifjorden er krøkle viktigste byttefisk i første fase [2]. I Skjerja på Hardangervidda har krepsdyr lenge vært hovedføde, og tilgang på fisk har økt andelen store ørret [25]. ## Fra revir i bekken til faste plasser i fjorden Ungfisken, parren, har revir og konkurrerer med artsfrender om plass og mat [2]. Når smolt av laks og ørret vandrer ut, svømmer den i stim etter et døgnmønster styrt av lyset. Det viste kameraopptak av 19 238 smolt i 2021–2023. Forskerne mener mønsteret kan være en tilpasning til rovdyr: Mørket gir ly mot dyr som jakter med synet, og om dagen hjelper det å være mange til å oppdage fare [26]. Merkede sjøørret i fjorder i Midt-Norge holdt seg nær overflaten, i snitt 1,7 meter dypt fra mai til september, selv om de kunne dykke til 24 meter. Det passer med det man vet om lakselusa, som også holder seg nær overflaten, og forskerne mener sjøørretens atferd bør telle med når kystsonen planlegges [27]. I to norske fjordsystemer fulgte forskerne 38 sjøørret gjennom to eller tre sjøsesonger. Fisken valgte i stor grad de samme områdene i sjøen år etter år, og gikk tilbake til gyteelva omtrent til samme tid. Tidspunktet for utvandringen og hvor lenge fisken var borte, varierte mer [28]. ## Fiske etter ørret: kort, avgift og regler Hovedregelen for innlandsørret er fiskekort fra grunneieren når du fisker fra båt eller fra land i utmark [29]. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan sette regler om fisketid, redskap og fangstmetoder, og kommunen kan forby fiske etter en art som er truet lokalt [30]. Lokale regler kan gjelde minstemål, fredning i gytetida og maskevidde for garn, blant annet i vassdrag med storørret [2, 29]. Barn under 16 år kan fiske innlandsfisk gratis fra 1. januar til 20. august. Det gjelder ikke i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye [29]. Den statlige fiskeravgiften gjelder fiske etter anadrome laksefisk. Den som er fylt 18 år, skal betale til Statens fiskefond, men stangfiske i sjøen er unntatt, og avgiften gir ikke rett til fiske et bestemt sted [31]. For laks, sjøørret og sjørøye kommer avgiften i tillegg til fiskekortet [29]. I elvene med sjøørret er det bare åpnet for fiske de stedene, artene og tidene som står i vedlegget til forskriften. Forskriften gjelder så langt opp som anadrome laksefisk går, men ikke i Tanavassdraget, Neidenelva, Grense Jakobselv, Pasvikelva og Enningdalselva. Utgytt fisk, vinterstøing, er fredet [32]. I sjøen er stangfiske etter sjøørret åpent hele året, men ikke overalt. Fra 1. mars til 30. april er det stengt i Ryfylkefjordene (unntatt Lysefjorden innenfor brua og Skjoldafjorden nord for Borgøyna), Hardangerfjorden innenfor fastsatte linjer og Møre og Romsdal (unntatt Smøla). Fra 1. mars til 31. mai er det stengt i Trøndelag og fra båt i Nordland, i Skjerstadfjorden innenfor fylkesvei 17 til 30. juni. Nullfiskeområdene i indre Oslofjord, Færder nasjonalpark og Ytre Hvaler nasjonalpark er stengt hele året, og Sunndalsfjorden–Batnfjorden innenfor E39 i Møre og Romsdal er stengt for sjøørretfiske fra land og båt. Innenfor 100 meter fra munningen av elver i vedleggene til vassdragsforskriften er alt fiske forbudt, bortsett fra stangfiske fra land mens elva er åpen [33]. Sjekk forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for grensene der du fisker. Innstrammingen av vårfisket i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland kom med forskriftene fra 2021. Begrunnelsen var å gi sjøørretbestander med dårlig eller svært dårlig tilstand sterkere vern [34]. I juni 2024 stengte Miljødirektoratet 33 elver for laks- og sjøørretfiske, begrunnet med historisk lavt innsig av laks [35]. I juli 2026 kortet direktoratet fisketida med 14 dager i seks vassdrag i Trøndelag og på Nordmøre, med samme begrunnelse: svært lavt innsig av laks [36]. Forskriften for 2026 setter siste dag for sjøørretfiske til 1. august i Bævra og Vågsbøelva og 17. august i Vassgårdselva, to uker tidligere enn ellers [32, 37]. En ny forskrift fra 18. mai 2026 sier hvordan du fisker etter laks, sjøørret og sjørøye. Som agn er bare mark, sluk, spinner, wobbler og flue lov, i sjøen også annet organisk agn. Fra land får du bruke én stang per person, fra båt to per båt. Forskriften har også en plikt til å rapportere fangst av sjøørret og andre anadrome laksefisk i sjøen etter hver fiskedag. Den gjelder først når Miljødirektoratet bestemmer det [38]. ## Lakselus og andre trusler mot sjøørreten I rapporten fra 2025 vurderer Vitenskapelig råd for lakseforvaltning at lakselus fra oppdrett trolig rammet sjøørreten hardere i 2024 enn før. Svært mange bestander er hardt rammet i store deler av landet, og risikoen for tapte bestander er stor så lenge tiltak mangler [6]. Sammendraget av rapporten fra 2026 sier at lusa trolig påvirket sjøørreten enda mer i 2025 [7]. I kartleggingen av 1 251 vassdrag rammet lakselus sjøørret i 83 prosent av de vurderte vassdragene og 60 prosent av elvearealet, og hadde størst effekt av de menneskeskapte påvirkningene. Landbruk og vannkraft påvirket 35 og 19 prosent av vassdragene, kulverter og andre inngrep 27 prosent. I 29 vassdrag var sjøørreten borte [5]. Sjøørret er mer utsatt enn laks fordi den oppholder seg lenge i kystsonen. Laksen kan være eksponert i noen dager eller uker, sjøørreten i uker og måneder. Havforskningsinstituttets råd fra juni 2026 beregner akseptabelt lusenivå i oppdrett, målt i voksne hunnlus. Medianverdiene i produksjonsområdene ligger på omtrent 0,9–4 millioner for laks, men på 0,08–1,25 millioner for sjøørret. Reguleres lusa etter laksen alene, blir nivået i mange tilfeller for høyt for sjøørret, og hensynet til sjøørret blir i praksis dimensjonerende. Beregningene er usikre [4]. Skadene kan sees på fisken. Snorklere som telte gytefisk i 16 elver i Hardangerfjorden i 2007–2021, fant omtrent 70 prosent med skadet ryggfinne i midtre og ytre deler av fjorden, mot omtrent 10 prosent innerst. Skadene var tett knyttet til lus, og i elvene hang større andel skadet fisk sammen med mindre bestand [39]. I Etne hadde 99 prosent av 80 sjøørret i rusen lus, i snitt 44 per fisk, i de første ukene av sesongen (uke 21–23, 2026). Tallene er foreløpige [40]. Overfiske veier mindre, men vurderingen er usikker. Da rådet klassifiserte 1 279 vassdrag i 2022, var 170 bestander sannsynligvis overbeskattet, og fangst sto for under 4 prosent av den samlede negative påvirkningen på sjøørret. Fordi det ikke er satt gytebestandsmål for sjøørret, kan overbeskatning bare vurderes kvalitativt, og fredninger i mange vassdrag, særlig fra 2021, har redusert beskatningen [6]. ## Fra nær 100 000 til drøyt 22 000 avlivede sjøørret i elvene SSB teller sjøørret avlivet i elvefiske. Tallet var 77 805 i 1993 og nådde toppen i 2000 med 99 209. I 2025 var det 22 140, og laveste år var 2023 med 21 370. Vekten gikk fra 97 331 kilo i 2000 til 25 081 kilo i 2025 [41]. I tallene for Numedalslågen, Neiden og Tana er fangst med annet redskap medregnet [23]. Tanavassdraget var stengt for laksefiske i 2021–2023. Fra 23. juni 2024 ble fisket etter laks og sjøørret stengt i 33 elver, og 16 av dem åpnet igjen 11. juli for et svært avgrenset fiske [23, 35]. Fisk som ble sluppet ut igjen, er med i SSBs tall fra 2009, da innrapporteringen startet [23]. Det året var tallet 3 030, og i 2025 var det 12 602 [41]. Fangsten sier ikke alt om bestanden. Vitenskapelig råd skriver at sjøørretfisket er stanset eller redusert mange steder, og at fangstrapporteringen fra elvefisket er dårligere enn for laks [6]. Rødlista fra 2021 oppgir at sjøørretfangstene på Vestlandet og i Midt-Norge nesten ble halvert i de fem siste årene på 2000-tallet, uten å presisere årene [1]. ## Ørret i fjellvann: utsetting og fremmed konkurranse Utgravinger viser at ørret fantes i de store innsjøene på Hardangervidda, omtrent 1 300 meter over havet, allerede for 5 000 år siden [3]. I vikingtiden ble ørret også flyttet til fjellvann for å skaffe mat til gårder og seter. I nyere tid skulle utsettingen mest erstatte tapt produksjon etter vassdragsregulering og forsuring, og omfanget er nå sterkt redusert [2]. Dermed er ørret både hjemmehørende og fremmed. I Fremmedartslista 2023 er den ikke risikovurdert, fordi den regnes som regionalt fremmed og var etablert allerede i år 1800 [21]. Artsdatabanken kaller storstilt utsetting til vann der arten ikke hører hjemme en svært høy økologisk risiko [42]. Uten tillatelse er det forbudt å sette ut fisk i vassdrag for kultiveringsformål [43]. Du skal heller ikke flytte levende fisk over til et annet vassdrag [29]. Rødlista bruker tall fra 1999 for forsuringen, som skadet omtrent 3 900 ørretbestander og tok omtrent 8 200. Etter kalking og lavere svovelutslipp har skadde bestander kommet seg, og tapte er reetablert gjennom utsetting og naturlig innvandring [1]. Ørekyt konkurrerer med ørret om næringen og er vurdert til svært høy risiko i Fremmedartslista [42]. I Skjerja etablerte ørekyt seg tett på midten av 1980-tallet. Siden har fangsten av ørret falt til 1,07 kilo per hektar i året, 32 prosent av 1973–1985, selv om 5 304 kilo ørekyt er fjernet med ruser siden 1994 [25]. ## Å spise ørret: kvikksølv og parasitter Fisken tar opp metylkvikksølv fra føden, og fiskeetende arter har mer enn fisk som tar små byttedyr. Stor, fiskeetende ferskvannsfisk kan ligge over grenseverdien på 0,5 mg per kilo, og fisk over grensen kan ikke selges [18]. > **Kvikksølv i ørret** > > Mattilsynet har en landsdekkende advarsel for deg som fisker til eget bruk: ikke spis ørret over én kilo fra ferskvann. Det samme gjelder stor gjedde eller abbor over ca. 25 cm og røye over én kilo. Gravide, ammende og barn under fem år advares mot å spise ferskvannsfisk de har fanget selv, uansett størrelse. Rådet gjelder fisk fra ferskvann. Mattilsynet skriver at oppdrettsfisk og sjøørret kan spises trygt, også sjøørret som har gått opp i elva for å gyte. Les rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ferskvannsfisk-og-kvikksolvforurensing) [18]. Mattilsynets frysekrav gjelder matprodusenter: Fisk som skal spises rå eller nesten rå, skal ligge minst 24 timer ved −20 °C eller kaldere, i alle deler av fisken. Mattilsynet skriver at risikoen for parasitter som kan smitte mennesker, er minimal i norsk oppdrettslaks og regnbueørret som har fått tørrfôr. Fra rå, infisert ferskvannsfisk er fiskebendelmark den mest aktuelle parasitten, skriver Mattilsynet, og rovfisk som abbor og gjedde er en særlig smittekilde. Parasitten er sjelden i Norge, men kan finnes særlig i Finnmark [44]. ## Status og forvaltning Ørret er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010. Rødlista skriver samtidig at mange sjøørretbestander har gått sterkt tilbake, med lakselus som største påvirkning. Vassdragsregulering har gitt ørret store skader, først og fremst fordi gyteplasser er tørrlagt eller satt under vann, men uten særlige tap av bestander [1]. Miljødirektoratet har fastsatt reglene for laks, sjøørret og sjørøye [32, 33, 38]. Grunnlaget er lakse- og innlandsfiskloven, sist endret med virkning fra 1. juli 2025 [31, 32]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [46] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 44 337 funn analysert. Nedlasting: [47] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 20,6 % (9 146 funn), Innlandet 15 % (6 671 funn), Buskerud 14,5 % (6 427 funn), Rogaland 10,7 % (4 748 funn), Vestland 9,5 % (4 204 funn) [47] ## Kilder - [1] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av ørret (Salmo trutta), Fastlands-Norge med havområder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Per Pethon, Ole Kirkemo, Leif Asbjørn Vøllestad (2026). ørret. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Ørret/aure (temaside). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Råd om akseptabelt utslippsnivå av lakselus. Rapport fra havforskningen 2026-36. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [5] Fiske Peder, Forseth Torbjørn, Thorstad Eva B., Bakkestuen Vegar, m.fl. (2024). Novel large‐scale mapping highlights poor state of sea trout populations. Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems 34: e4067. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [6] Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (red. Eva B. Thorstad og Torbjørn Forseth) (2025). Status for norske laksebestander i 2025. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 21. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (åpen tilgang). - [7] Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (2026). Status of wild Atlantic salmon in Norway 2026 (engelsk sammendrag av rapport nr. 22). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (tekst); fakta + korte sitater. - [8] Havforskningsinstituttet (2026). Slik ser du forskjell på villaks, oppdrettslaks og sjøørret (plakat fra prosjektet IdentiFisk). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Erlend Astad Lorentzen (2026). Kjenn din laksefisk – med vår guide (IdentiFisk). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad, Jo Halvard Halleraker (2026). laks. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). røye. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [12] Jensen Arne Johan, Finstad Bengt, Fiske Peder (2019). The cost of anadromy: marine and freshwater mortality rates in anadromous Arctic char and brown trout in the Arctic region of Norway. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 76: 2408-2417. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Duval Eloïse, Skaala Øystein, Quintela María, Dahle Geir, m.fl. (2021). Long-term monitoring of a brown trout (Salmo trutta) population reveals kin-associated migration patterns and contributions by resident trout to the anadromous run. BMC Ecology and Evolution 21: 143. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Moe S. Jannicke, Nater Chloé, Rustadbakken Atle, Vøllestad L. Asbjørn, m.fl. (2020). Long-term mark-recapture and growth data for large-sized migratory brown trout (Salmo trutta) from Lake Mjøsa, Norway. Biodiversity Data Journal 8: e52157. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 / fri. - [15] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). hunderørret. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [16] Aass Per, Rustadbakken Atle, Moe S. Jannicke, m.fl. (2017). Life-history data on Hunder brown trout (Salmo trutta) from Lake Mjøsa, Norway. Freshwater Metadata Journal 25. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY (åpen tilgang). - [17] Villmarksliv (Klikk.no) (2025). Sportsfiskerekordene i ferskvann. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Mattilsynet (2024). Ferskvassfisk og kvikksølvforureining. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [19] Norsk institutt for vannforskning (NIVA) (2018). Norges største ørret blir stadig mindre. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [20] Nater Chloé R., Rustadbakken Atle, Ergon Torbjørn, Langangen Øystein, m.fl. (2018). Individual heterogeneity and early life conditions shape growth in a freshwater top predator. Ecology 99: 1011-1017. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av ørret (Salmo trutta). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08991: Elvefiske. Fangst, etter elv/vassdrag, fiskeslag og bruken av fangsten 1993-2025 (alle elver og fylker, sjøaure, 2024 og 2025). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [23] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08991: Elvefiske. Fangst, etter elv/vassdrag, fiskeslag og bruken av fangsten 1993-2025 (tabellnotater). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Jensen H., Kiljunen M., Amundsen P.‐A. (2012). Dietary ontogeny and niche shift to piscivory in lacustrine brown trout Salmo trutta revealed by stomach content and stable isotope analyses. Journal of Fish Biology 80: 2448-2462. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [25] Qvenild Tore, Hesthagen Trygve, Museth Jon (2024). A long-term study of the impact of the invasive species Eurasian minnow Phoxinus phoxinus on brown trout Salmo trutta production in a high mountain lake, Southern Norway. Fauna norvegica 43: 1-11. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Ulvund John Birger, Smalås Aslak, Strand Rita, Lamberg Anders (2025). Diel patterns and migration behaviour of sympatric Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) smolts during seaward migration. Frontiers in Marine Science 12: 1716743. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Eldøy S. H., Davidsen J. G., Thorstad E. B., Whoriskey F. G., m.fl. (2017). Marine depth use of sea trout Salmo trutta in fjord areas of central Norway. Journal of Fish Biology 91: 1268-1283. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [28] Eldøy Sindre H., Bordeleau Xavier, Crossin Glenn T., Davidsen Jan G. (2019). Individual Repeatability in Marine Migratory Behavior: A Multi-Population Assessment of Anadromous Brown Trout Tracked Through Consecutive Feeding Migrations. Frontiers in Ecology and Evolution 7: 420. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Miljødirektoratet. Veileder: Hvor kan jeg fiske?. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [30] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) (FOR-2009-06-26-851, sist endret FOR-2021-10-08-2958). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) (LOV-1992-05-15-47). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Lovdata (2026). Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag (FOR-2021-03-15-798, sist endret FOR-2026-04-13-589). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Lovdata (2026). Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen (FOR-2021-03-15-797). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Miljødirektoratet (2021). Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag fra 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [35] Miljødirektoratet (2024). Laksefisket stanses i deler av landet fra 23. juni. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [36] Miljødirektoratet (2026). Innstramming i laksefisket på grunn av lite laks. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [37] Lovdata (2026). Forskrift om ekstraordinære tiltak i fisket etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjøområder i 2026 (FOR-2026-07-09-1544, sist endret FOR-2026-07-16-1567). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [38] Lovdata (2026). Forskrift om utøving av fiske etter anadrome laksefisk (FOR-2026-05-18-859). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [39] Vollset Knut Wiik, Lennox Robert J., Lehmann Gunnar Bekke, Skår Bjørnar, m.fl. (2024). Parasite scars: the impact of salmon lice injury on sea trout populations. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 291: 20241480. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [40] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2026. Rapport fra havforskningen 2026-34. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [41] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 08991: Elvefiske. Fangst, etter elv/vassdrag, fiskeslag og bruken av fangsten 1993-2025 (hele landet, sjøaure). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Jan Fekjan (2023). Regionalt framande ferskvassfisk. Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 4.0 (Artsdatabanken, Jan Fekjan). - [43] Lovdata (1993). Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål (FOR-1993-11-11-1020, ajourført). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [44] Mattilsynet. Lokalmat: innlandsfisk. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [45] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [51] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Ørret i Norge: sjøørret, størrelse og fiskeregler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/orret