# Nordfirfisle (Zootoca vivipara) > Nordfirfisla er Norges eneste firfisle, og i Norge føder den levende unger. Se hvor langt nord den går og hva som skiller den fra salamander og stålorm. - Nettside: https://natursans.no/arter/nordfirfisle - Gruppe: [Slanger og øgler](https://natursans.no/grupper/slanger-og-ogler.md) (*Squamata*) - Andre navn: nordsamisk: steaccalakkis · engelsk: viviparous lizard · deaccalakkis (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Nordfirfisla er den eneste firfislen i Norge [1, 2]. Den er dagaktiv og sky og sitter ofte i sola på steiner og trestammer [1, 3]. Arten er livskraftig i rødlista fra 2021, men kunnskapen om bestandene er begrenset [4, 5]. Nordfirfisla lever over det meste av landet, fra lavlandet til fjellet, og regnes som verdens mest utbredte og nordligste reptil [1, 3]. I Norge føder hunnen levende unger, ikke egg, og ifølge Artsdatabanken tåler dyrene noen kuldegrader [3, 6]. ## Hurtigfakta - Lengde: Opptil 18 cm [1, 2, 3] - Unger per kull (vanligvis): 5–7, fra 1 til 12 unger [1, 3] - Ungene fødes: Juli–august [1, 3] - Alder i naturen: 5–6 år i snitt [1, 2, 6] - Høyde over havet: Opptil 1 100 m [1, 3, 4] ## Kjennetegn: brun og spraglete, med klør og skjell Nordfirfisla er en middels stor, slank firfisle. Kroppen ender i en lang, spiss hale, og hodet er relativt lite [3]. Skjellene er tydelige. Hodet har en stor øreåpning, og firfisla kan blunke [7]. Langs ryggen går vanligvis en smal, mørk stripe. På hver side ligger ofte et lyst bånd med et bredt, mørkt felt under. Enkelte dyr er melanistiske, altså svært mørke eller helt svarte. Ellers kan grunnfargen være gråbrun, nøttebrun, rødbrun eller olivengrønn. Noen av flekkene kan bli til «øyeflekker», altså mørke flekker med lys kjerne [3]. **Hanner og hunner.** Buken gir et godt hint om kjønnet. Hannen har gul eller oransje buk, tett med små, svarte flekker. Hos hunnen er buken kremfarget, gul eller blålig. I paringstiden er den som regel kraftig gul og uten flekker [3]. Fargene er sterkest i paringstiden [1]. Sikrest ser du kjønnet på halen, for hos hannen er den svakt oppsvulmet på undersiden nærmest bakbeina [3, 7]. Nyfødte unger er mørke, nesten svarte, med sølvfarget buk [1]. På norsk heter arten også skogfirfisle og firfisle [6]. Eldre bøker kaller den Lacerta vivipara [1, 7]. **Forveksling.** Nordfirfisla og stålormen er Norges to øglearter [2], men stålormen har ingen bein og ligner en slange [3, 8]. Mange forveksler firfisler med salamandere [1]. Firfisla har skjell og klør på tærne og er rask og aktiv om dagen. Salamanderne er amfibier med bløt hud uten skjell og klør, og de er aktive om natten og beveger seg sakte på land [3, 7]. Sandfirfisle-hanner får sterk grønnfarge i paringstiden, og det får ikke nordfirfisla, selv om begge kjønn hos den kan ha olivengrønn grunnfarge [3]. ### Hvor stor er en nordfirfisle? Det kommer an på om halen er med. Med halen kan en voksen nordfirfisle bli opptil 16–20 cm, alt etter hvilken kilde du leser [1, 2, 3]. Kroppen alene er inntil 6 cm hos hannen og 7,5 cm hos hunnen, og hunnen er litt større enn hannen [1, 3]. Nyfødte er omtrent 20 mm i kroppen, og halen er 18–24 mm [1]. > **Tallene spriker** > > Alle de tre norske kildene måler med halen, men de setter grensen ulikt: Artsdatabanken opptil 18 cm, Store norske leksikon inntil 16–18 cm og Naturvernforbundet Hordaland opptil 20 cm [1, 2, 3]. Museet i Aarhus deler opp i kropp og hale: kroppen er 39–60 mm hos hannen og 40–74 mm hos hunnen, halen 62–96 og 56–104 mm [9]. ### Halen som går av Nordfirfisla kan slippe unna et angrep ved å ofre halen. Den brekker av et stykke bak kloakken, og mens angriperen følger med på den, stikker firfisla av [3]. Hos firfisler, gekkoer og andre øgler ligger den avkastede halen og vrir seg i 4–7 minutter, skriver Norsk Herpetologisk Forening [6]. Den nye halen blir kortere enn den gamle og har en litt annen skjellkledning [3]. Å vokse ut igjen tar noen uker hos øgler generelt [6], men noen måneder for firfisla i Danmark [9]. Å miste halen ser ikke ut til å svekke temperaturreguleringen. I en studie av en bestand på høy breddegrad påvirket tap av halen verken hvor raskt dyrene ble varme i laboratoriet, kroppstemperaturen ute i felt eller valget av mikrohabitat [10]. ## Hvor i Norge finnes nordfirfisla, og hvor høyt og langt nord går den? Nordfirfisla er funnet i hele landet og ser ut til å være tallrikest på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Fra midtre Vestlandet, Nordland og Troms foreligger det få funn, mens Finnmark har ganske mange [3]. I rødlistevurderingens oversikt er arten kjent fra alle fylkene, fra Østfold til Finnmark (fylkesinndelingen per 1. januar 2018) [4]. Av de fem norske reptilene er nordfirfisla unntaket fra en sørlig utbredelse, for de fire andre holder seg i sør [11]. Funn med åpen lisens i GBIF gir et bilde av det som er meldt inn. Av 3 434 slike funn fra 2000–2025 med posisjon på høyst 5 km usikkerhet ligger 585 i Agder og 582 i Trøndelag, flest av alle fylkene. Oslo har 183. Færrest har Nordland med 4, Troms med 5 og Vestland med 34, mens Finnmark har 50. Fylkene er her slik de er fra 2024. Funntallene måler innrapportering. De sier ikke hvor mange nordfirfisler det er [12]. > **Tallene spriker** > > Kildene peker ut ulike områder der arten er sjeldnest. Artsdatabanken nevner midtre Vestlandet, Nordland og Troms, og Store norske leksikon deler av Vestlandet, Nordland og Troms [1, 3]. Rødlista nevner Sørlandskysten, Vestlandet og Nord-Norge [4]. Naturvernforbundet Hordaland skriver om mye lavere forekomst vest for Geilo, på midtre Vestlandet og nord for Trøndelag, og at årsaken ikke er helt kjent [2]. Funntallene over viser det samme for Nordland og Troms, med få funn, men de måler hvor folk melder inn funn, ikke hvor mange dyr det er [3, 12]. **Hvor høyt?** Tre av de norske kildene setter grensen ved omtrent 1 100 meter over havet [1, 2, 4]. Artsdatabanken skriver at arten går godt over 1 000 meter [3]. **Lenger nord.** Ingen annen øgle går så langt nord: over polarsirkelen i Skandinavia og Sibir, til minst 71° N, ifølge en fagartikkel fra 2022 [13]. I Nord-Sverige finnes den over hele barskogbeltet og også over tregrensa, viser en gjennomgang av funn fra 1970–2022 [14]. En genetisk studie tyder på at nordfirfisla overlevde istiden i refugier i sør, og at to grener av arten senere tok tilbake store områder som hadde vært dekket av permafrost [15]. **Levested.** Den lever i skog, på myr og lynghei, i fjellheier og i ulike typer kulturlandskap. Vekslende terreng med mange randsoner passer best. Skogbryn og myrkanter er gode leveområder, særlig hvis det står litt busker og et par stammer i nærheten. Den trives svært godt i steingjerder som har sprekker og hull [3]. Blant de norske reptilene som gruppe lever de fleste spredt, men samles ofte klumpvis i paringstiden og når de overvintrer. Alle er relativt stasjonære [11]. I en studie av en bestand med både eggleggende og levendefødende dyr ble hunner funnet i områder med mer ved og mindre bar jord enn hannene, og alle dyrene sola seg nær skjul. Ryggfargen passet til underlaget der de lå [16]. ## Nordfirfislas år: sol, parring og fødsel **Døgnet.** Nordfirfisla er aktiv om dagen. Den veksler mellom å sole seg på åpne flater, steiner og trestammer og å jakte i vegetasjonen. Den trenger ganske høy kroppstemperatur [3]. Optimal kroppstemperatur er 33 °C, og under 25 °C kan den ikke jakte. Av og til ligger den under bark om natten, men vanligvis gjemmer den seg under ved eller lignende på skogbunnen [1]. I en norsk studie ved 61° N leverte tårnfalker oftere firfisle til ungene mot midt på dagen og når det var varmere, i snitt 20,2 °C mot 15,7 °C for annet bytte. Forfatterne mener at mengden firfisler som er tilgjengelige for falken, styres av solhøyde og temperatur [17]. **Våren.** Nordfirfisla våkner så snart snøen går, og tidspunktet varierer med vær og lokale forhold. Artsdatabanken gir vanligvis mars–april, og lengst sør i Norge alt i februar [3]. Store norske leksikon beskriver en fast rekkefølge: først hannene i slutten av april eller mai, så ungene 1–2 uker senere og til slutt hunnene, enda en uke etter [1]. Hannene skifter ham i april, før de viser interesse for paring [6]. At hannene kommer først, står ofte i håndbøker. Beate Strøm Johansen skriver i et Sabima-notat at hun ikke har undersøkt det for nordfirfisle og ikke vet om andre som har gjort det [18]. **Parring.** Hannen biter tak i hunnens side og legger kroppen rundt henne mens de parer seg [3]. Et hesteskoformet merke nær bakbeina viser etterpå at hunnen er paret [9]. Tidspunktet er vanligvis i mai [3], men Store norske leksikon oppgir mai–juni [1]. Hele paringstiden varer omtrent 14 dager, men hver hunn er mottakelig bare i 2–4 dager, og hun parer seg gjerne med flere hanner [1, 3]. **Drektighet og fødsel.** Hunnen går drektig i minst et par måneder. Hun ligger ofte i sola, for fostrene trenger varme for å modnes [3]. Kroppstemperaturen bør helst holde seg på 27–32 °C for god fosterutvikling [1]. Hunnen føder på et beskyttet sted en varm dag med sol. Ungene fødes omgitt av en tynn hinne som sprekker umiddelbart. Et kull er vanligvis 5–7 unger, men det kan variere fra én til tolv, alt etter hvor stor hunnen er [3]. Store norske leksikon oppgir i snitt seks unger og herpetologisk forening rundt 5–8 [1, 6]. Først etter tre, kanskje fire, overvintringer er de fleste hunner klare for første kull. Enkelte klarer det etter to [1]. > **Tallene spriker** > > Kildene oppgir ulik fødselstid. Artsdatabanken sier vanligvis juli eller august, og Norsk Herpetologisk Forening slutten av juli–august [3, 6]. Store norske leksikon skiller seg ut med august–september, noen ganger alt i juli [1]. I Danmark fødes ungene fra sist i juli til først i august, ifølge museet i Aarhus [9]. **Levealder.** Vanligvis lever nordfirfisla i 5–6 år [2, 6]. Ifølge Norsk Herpetologisk Forening er det oftere naturlige årsaker enn rovdyr som tar livet av dem [6]. Ni år er den høyeste alderen i naturen ifølge Store norske leksikon og museet i Aarhus, mens Naturvernforbundet Hordaland skriver at den kan bli ti år under ideelle forhold [1, 2, 9]. ### Levendefødsel: hva nyere forskning sier Hunnen beholder eggene i kroppen til de er klekkeklare, og i praksis kommer ungene til verden levende. Fagordet er ovovivipar [3]. Fire av de fem norske reptilene gjør det samme, og bare buormen legger egg [11]. «Vivipara» betyr levendefødende, men det finnes bestander som legger egg. Norsk Herpetologisk Forening nevner sørlige deler av Europa, for eksempel Sør-Frankrike og Nordvest-Spania [6]. Hvorfor bærer hunnen ungene i kroppen? Én forklaring knytter det til kaldt klima: bærer hunnen ungene, kan hun holde dem varmere enn omgivelsene [19]. Hos nordfirfisla ligger den drektige hunnen mye i sola, for fostrene trenger varme for å modnes [3]. Likevel passet resultatene i en analyse av funnpunkter for arten ikke med at de levendefødende formene bor i kaldere klima [19]. Analysen fant i stedet at der de levendefødende lever, varierer temperatur og nedbør mindre i yngletiden, men temperaturen varierer mer gjennom året. Forfatterne mener funnene passer med den såkalte «selfish-mother»-hypotesen: hunnen setter sin egen overlevelse foran ungenes. I et klima som svinger mye, drar drektigheten ut, og det gjør henne mer utsatt for rovdyr. Det tyder på at levendefødsel gir en fordel i yngletiden på steder med mindre risiko [19]. Levendefødsel har bare oppstått én gang hos arten, viser en genomstudie fra 2026 med dyr fra hele utbredelsesområdet. Likevel har eggleggende og levendefødende dyr fått unger sammen over lang tid og i stort omfang, så gener fra de eggleggende har kommet inn i de levendefødende. Områdene i arvestoffet som stopper genflyt mellom formene, har uvanlig mange gener som er kjent fra svangerskap og fødsel hos øgler, slanger og pattedyr. Genene i disse områdene er mer aktive i livmora hos drektige, levendefødende hunner [20]. To studier tyder på at hunner av de to formene skiller seg fra hverandre. I en sone der begge formene lever side om side, løp drektige hunner langsommere enn etter fødselen eller egglegging, og de levendefødende bar den ekstra vekta lenger enn de eggleggende [21]. I en annen studie av hunner som levde side om side, hadde de levendefødende større kropp og mindre kull [22]. ### Vinteren: et fast hull i bakken og noen kuldegrader Dvalen begynner en gang i løpet av september–november. Hvert dyr har sin faste overvintringsplass i et hulrom under bakken, og den kan ligge et godt stykke fra der dyret holder til om sommeren [3]. Plassene brukes år etter år, og dyrene oppsøker dem som regel i september [1]. Reptilene i Norge søker mot steder der frosten har dårlig tilgang, som jordganger, steinrøyser og trange hulrom [11]. I Danmark begynner dvalen for de fleste i siste halvdel av september, men enkelte dyr kan være framme til omkring 1. november [9]. Hvor mye kulde tåler den? Rødlista og Store norske leksikon skriver at den overvintrer frostfritt under bakken, mens Artsdatabanken og Naturvernforbundet Hordaland skriver at den tåler noen kuldegrader [1, 2, 3, 4]. Et laboratorieforsøk fra 2002 støtter det siste. Forskerne frøs ned 17 vanlige firfisler (den gang kalt Lacerta vivipara) til kroppstemperaturer ned mot −4 °C. Dyrene tålte at halvparten av kroppsvannet frøs, og overlevde minst 24 timer frosset. Forfatterne mener at evnen til å tåle frost trolig er viktig for at den overlever vinteren, fordi den overvintrer i fuktig underlag der det kan fryse ofte [23]. En britisk studie fra et naturreservat med kalkeng i det sørlige England tyder på at dyrene graver overvintringscellene selv. Nesten alle dyrene i cellene var voksne hanner, og ofte lå minst to i samme celle [13]. ## Hva spiser nordfirfisla, og hvem tar den? Edderkopper og bladlus er de to viktigste byttedyrene, men nordfirfisla tar mange slags småkryp [3]. Smådyr som insekter og edderkoppdyr fanger den på skogbunnen [1]. I Danmark er byttet på 1–15 mm, både for voksne og unger [9]. **Hvem tar firfisla?** Unge hoggormer spiser firfisler, og slettsnoken tar dem der de finnes [24, 25, 26]. I en norsk studie av 17 slettsnoker fra Agder fant forskerne DNA fra nordfirfisle i tre mageprøver og fra stålorm i fem [27]. Hoggormgiften virker mye mindre på firfisler enn på smågnagere, skriver Norsk Herpetologisk Forening. Hoggormen holder derfor firfisla fast mens den svelger den [6]. Tårnfalk som hekker i Norge, tar også firfisle [17]. I Danmark regnes blant andre rev, grevling, fasan, katt, hoggorm, tårnfalk, ugler og tornskade som fiender [9]. ## Slik får du se nordfirfisla Prøv en solrik dag om våren, når dyrene nettopp har kommet ut av dvalen [3]. På landsbasis blir flest funn registrert rundt uke 16, i april (summert 2000–2025). I Agder, Akershus, Østfold og Rogaland ligger toppen også i april, men i Trøndelag kommer den i august og i Innlandet og Buskerud i juli. Toppene viser når folk ser og melder inn nordfirfisler, ikke hvor mange dyr som er ute [12]. Se etter den ved steingjerder med sprekker og hull og i skogbryn og myrkanter [3]. Nordfirfisla er sky og forsvinner fort. Den er svært rask, og det kan være vanskelig å få øye på den. Ofte blir møtet bare en rasling i tørt gress eller løv [1]. I kaldt og grått vær er det lite å finne, for da skjuler den seg [3]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Nordfirfisle er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 [4, 5]. Den samme kategorien fikk arten i 2015 og 2010 [5]. Lokalt kan arten gå tilbake der landskapet er sterkt endret av mennesker, skriver Store norske leksikon [1]. Av de fem norske reptilene er bare slettsnok (nær truet) rødlistet [11]. **Hvor mange finnes?** Dataene er ikke gode nok til å si hvor stor bestanden er, skriver Store norske leksikon [1]. Rødlista beskriver kunnskapen om bestandsstørrelsen i Norge som begrenset, men leveområdene som ikke spesielt truet [4]. Utbredelsen til de norske amfibiene og reptilene er relativt godt kjent, men bestandsutviklingen er dårligere kjent. Da rødlista ble skrevet i 2021, var damfrosken den eneste av dem med en offentlig handlingsplan som omfattet overvåking av bestandsutviklingen [11]. **Er nordfirfisla fredet?** Krypdyr regnes som vilt i viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026 [28]. Jakt og fangst er tillatt dersom loven eller en forskrift åpner for det, og forskriften om jakt- og fangsttider har ikke jakttid for noe krypdyr [28, 29]. Loven forbyr også å holde vilt i fangenskap, med mindre annet følger av eller i medhold av lov [28]. Etter naturmangfoldloven skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr unngås, og det samme gjelder unødig jaging [30]. Andre tekster bruker ordet «fredet». Norsk Herpetologisk Forening skriver på en udatert side at Norges reptiler og amfibier alle er fredet gjennom viltloven og Bernkonvensjonen. Viltloven er opphevet fra 1. juli 2026 [28, 31]. Naturvernforbundet Hordaland skrev i desember 2024, før viltressursloven trådte i kraft, at det ikke er lovlig å fange en nordfirfisle, siden den er fredet [2, 28]. **Avliving.** Etter naturmangfoldloven § 17 kan krypdyr avlives når det er nødvendig for å avverge skade på mennesker eller eiendom [30]. Herpetologisk forening skriver på den samme udaterte siden at dette bare gjelder hoggorm, og at det er forbudt å avlive de fire andre reptilene [31]. Lovteksten skiller ikke mellom artene [30]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [33] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 3 434 funn analysert. Nedlasting: [34] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 17 % (585 funn), Trøndelag 16,9 % (582 funn), Akershus 11,2 % (385 funn), Østfold 10,7 % (366 funn), Innlandet 8,7 % (299 funn) [34] ## Kilder - [1] Jon Kristian Skei (2026). nordfirfisle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Revheim, Emil Huglen (2024). Nordfirfisle. Naturvernforbundet Hordaland. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen lisens oppgitt). - [3] Elven, Hallvard; Johansen, Beate Strøm (2024). Nordfirfisle Zootoca vivipara (Jacquin, 1787). Artshåndbok. Artsdatabanken (Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (tekst; bildene har egne lisenser og brukes ikke). - [4] Dervo, Bjørn; Johansen, Beate Strøm; van der Kooij, Jiska (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av nordfirfisle (Zootoca vivipara), Norge. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av nordfirfisle (Zootoca vivipara), Norge (OData-data). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Norsk Herpetologisk Forening. Nordfirfisle. Norske herptiler. Norsk Herpetologisk Forening. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen lisens oppgitt). - [7] Johansen, Beate Strøm (2024). Salamander eller firfisle. Naturfakta. Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [8] Elven, Hallvard; Johansen, Beate Strøm (2024). Stålorm Anguis fragilis (Linnaeus, 1758). Artshåndbok. Artsdatabanken (Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (tekst; bildene har egne lisenser og brukes ikke). - [9] Naturhistorisk Museum Aarhus. Almindeligt firben. Naturlex. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen lisens oppgitt). - [10] Herczeg, Gábor; Kovács, Tamás; Tóth, Tibor; Török, János; Korsós, Zoltán; Merilä, Juha (2004). Tail loss and thermoregulation in the common lizard Zootoca vivipara. Naturwissenschaften 91: 485-488. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Artsdatabanken (2021). Rødlista for arter 2021: artsgruppen amfibier og reptiler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] GBIF.org, funn fra Artsobservasjoner (Artsdatabanken) og andre norske datasett (2026). GBIF Occurrence Download (nordfirfisle, Norge, CC0 og CC BY): funn per fylke og år, 2000–2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (bare poster med CC0 eller CC BY 4.0). - [13] Hodges, Rick J.; Seabrook, Clifford (2022). Hibernation cell construction by the viviparous lizard Zootoca vivipara. The Herpetological Bulletin 159: 41-43. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang hos British Herpetological Society; ingen lisens oppgitt i PDF-en. - [14] Elmberg, Johan (2023). Amphibians and reptiles in North Sweden: distribution, habitat affinities, and abundance (Classes: Amphibia and Reptilia). Zootaxa 5301: 301-335. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 / fri. - [15] Horreo, José Luis; Pelaez, Maria L.; Suárez, Teresa; Breedveld, Merel C.; m.fl. (2018). Phylogeography, evolutionary history and effects of glaciations in a species (Zootoca vivipara) inhabiting multiple biogeographic regions. Journal of Biogeography 45: 1616-1627. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Recknagel, Hans; Harvey, William T.; Layton, Megan; Elmer, Kathryn R. (2023). Common lizard microhabitat selection varies by sex, parity mode, and colouration. BMC Ecology and Evolution 23: 47. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Steen, Ronny; Løw, Line M.; Sonerud, Geir A. (2011). Delivery of Common Lizards (Zootoca (Lacerta) vivipara) to nests of Eurasian Kestrels (Falco tinnunculus) determined by solar height and ambient temperature. Canadian Journal of Zoology 89: 199-205. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Johansen, Beate Strøm (2025). Kartlegging av slettsnok og andre herptiler i Norge 2025. Sabima kartleggingsnotat 52-2025. Sabima. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen lisens oppgitt). - [19] Horreo, José Luis; Jiménez-Valverde, Alberto; Fitze, Patrick S. (2021). Climatic niche differences among Zootoca vivipara clades with different parity modes: implications for the evolution and maintenance of viviparity. Frontiers in Zoology 18: 32. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Xie, Hongxin; Recknagel, Hans; Li, Chao; Capstick, Maria; m.fl. (2026). Genome-wide barriers to gene flow reveal the genetic basis of viviparity evolution in a lizard. Current Biology 36: 4415-4428.e8. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Hussain, Robert; Recknagel, Hans; Elmer, Kathryn R. (2024). Higher locomotor costs of pregnancy in viviparous compared to oviparous common lizards (Zootoca vivipara). Ecology and Evolution 14: e70171. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Recknagel, Hans; Elmer, Kathryn R. (2019). Differential reproductive investment in co-occurring oviparous and viviparous common lizards (Zootoca vivipara) and implications for life-history trade-offs with viviparity. Oecologia 190: 85-98. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Voituron, Yann; Storey, Janet M.; Grenot, Claude; Storey, Kenneth B. (2002). Freezing survival, body ice content and blood composition of the freeze-tolerant European common lizard, Lacerta vivipara. Journal of Comparative Physiology B 172: 71-81. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Elven, Hallvard; Johansen, Beate Strøm (2024). Hoggorm Vipera berus (Linnaeus, 1758). Artshåndbok. Artsdatabanken (Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (tekst; bildene har egne lisenser og brukes ikke). - [25] Folkehelseinstituttet (FHI). Hoggorm - FHI. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [26] Elven, Hallvard; Johansen, Beate Strøm (2024). Slettsnok Coronella austriaca (Laurenti, 1768). Artshåndbok. Artsdatabanken (Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (tekst; bildene har egne lisenser og brukes ikke). - [27] Phan, Veronica Q. T.; Samslått, Marielle C.; Cleary, Alison C.; Sørensen, Pål; m.fl. (2025). Dietary adaptations along the northern limit of distribution: what does the smooth snake Coronella austriaca eat in Norway? Metabarcoding of stomach content and visual analysis of faeces. Wildlife Biology 2025: e01412. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, sist endret LOV-2026-06-19-61, i kraft 01.07.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380, i kraft 1. juli 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Lovdata (2026). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100, sist endret LOV-2025-06-20-102 fra 01.07.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Norsk Herpetologisk Forening. Norske herptiler. Norsk Herpetologisk Forening. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen lisens oppgitt). - [32] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [38] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Nordfirfisle i Norge: kjennetegn, utbredelse og levende unger. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/nordfirfisle