# Nise (Phocoena phocoena) > Nisen er den minste hvalarten i norske farvann. Les om kjennetegn, bestand, bifangst i garn, pingere og hva du gjør ved en strandet nise. - Nettside: https://natursans.no/arter/nise - Gruppe: [Hvaler](https://natursans.no/grupper/hvaler.md) (*Cetacea*) - Andre navn: nordsamisk: nissu · engelsk: harbour porpoise · Common Porpoise (engelsk) · Harbor Porpoise (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Nisen er den minste hvalarten i norske farvann, og trolig også den mest tallrike [1]. Den lever langs hele norskekysten, inne i fjordene og ut til vestkysten av Svalbard [2], men er vanskelig å få øye på uten gode forhold [3]. Norske tokt i 2014–2018 ga et anslag på omtrent 256 000 dyr [4, 5]. Nisen er fredet [2, 6]. Likevel regnes bifangst i fiskeriene som en av de største truslene mot den [7]. Rødlistekomiteen kaller bestanden tallrik og stabil og bifangsten bekymringsfull [5]. ## Hurtigfakta - Lengde: 150–160 cm [1, 2] - Vekt: 60–75 kg [1, 2] - Kalving: Topp i juni [1, 2] - Høyeste alder: Ca. 24 år [1] - Bestand 2014–2018: 255 929 dyr [4, 5, 19, 20] - Rødlistestatus: LC [5] ## Kjennetegn: butt snute og trekantet ryggfinne Nisen er en liten tannhval på omtrent halvannen meter. Fargen er mørkegrå oppå og lysere grå under. En mørk stripe løper fra munnviken til brystfinnen [1]. Kroppen er robust, med en liten, trekantet ryggfinne midt på ryggen [8]. Snuten er butt, og finnen er lett å se når dyret er oppe for å puste. I kjeven sitter spadeformede tenner [2]. Er nisen en delfin? Nei, den hører til nisefamilien, mens kvitnosen hører til delfinfamilien [2, 9]. Når nisen puster, lager den en snøftelyd [1]. Navnet kommer av et norrønt ord som betyr å nyse, trolig på grunn av pustelyden [2]. ### Hvor stor er en nise? Hunnen er litt større enn hannen [1]. En voksen hunn blir rundt 150 til 160 centimeter, en hann rundt 145 til 150 [1, 2]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon (SNL) skriver at en fullvokst hunn «kan bli» om lag 150 centimeter og rundt 75 kilo, og en hann rundt 145 centimeter og 60 kilo [2]. Havforskningsinstituttet (HI) oppgir 160 centimeter og 60 kilo for hunnen og typisk 150 centimeter og 50 kilo for hannen [1]. Lengdene ligger tett, men for hunnens vekt skiller det 15 kilo [1, 2]. Faktaboksen på HIs artsside sier i tillegg «maks to meter lang» og levetid ca. 20 år, mens teksten på samme side oppgir omtrent 24 år som høyeste alder [1]. ### Nise, kvitnos eller kvitskjeving? Slik skiller du dem Kvitnosen blir mye større enn nisen: opptil 2,8 meter og 275 kilo, mot nisens omtrent halvannen meter [1, 10]. Snuten er vanligvis hvit eller lysegrå, og bak ryggfinnen sitter en grå til hvitaktig «sadel» [9]. Snuten er likevel slett ikke alltid hvit, og HI regner den lyse flekken bak ryggfinnen som det sikreste kjennetegnet [10]. «Springer» er dagligtale for både kvitnos og kvitskjeving. Kvitskjevingen er vanligst ute mot dyphavet. Kvitnosen regnes som en sokkelart, og det er den du oftest får se. Kvitskjevingen har en gulhvit flekk på siden, bak ryggfinnen, og går ofte i store flokker [10]. Atferden forteller også noe. Svært ofte dukker kvitnosen opp ved båter og rir på baugbølgen, og springerne hopper gjerne gjentatte ganger opp av vannet [9, 10]. Nisen har en rolig, fremoverrullende bevegelse ved overflaten [2]. Tennene er også forskjellige. Kvitnosen har koniske tenner, 25–28 på hver side, og nisen spadeformede [2, 9]. ## Hvor i Norge finnes nisen? Nisen finnes langs hele kysten, men ikke jevnt fordelt. Nordsjøen er et kjerneområde, og arten holder seg helst i grunne farvann over kontinentalsokkelen [2]. Rødlista 2021 regner med kjent forekomst i Barentshavet sør, Norskehavet og Nordsjøen, og i kystfylkene fra Finnmark til Østfold [5]. Tettheten varierer mellom fjordene. Hardangerfjorden har flere niser enn andre norske fjorder, og forskere har sett svært høy tetthet der om sommeren [11]. En eksperimentell telling i Balsfjorden i Troms i 2019 ga omtrent like høy observasjonstetthet som i Hardangerfjorden året før [12]. Langs Sørlandskysten dukker det opp få hvalarter, men nisen er en av dem [7]. I ytre Oslofjord er nisen regelmessig til stede, men vandringene er ikke godt kartlagt. For Skagerrak, regnet fra Oslofjorden og sørover, er bestanden anslått til ca. 14 000. Fordi det fiskes lite med garn i ytre Oslofjord, er bifangsten lavere der enn ellers i landet [13]. Er det én bestand eller flere? En studie av 134 garndrepte niser fant bare én genetisk gruppe, og forfatterne mener nisen i Norge trolig tilhører én populasjon [14]. Eldre arbeid pekte på en nordlig og en sørlig komponent om sommeren, og en NAMMCO-gruppe skriver at bestandsstrukturen ikke er fullt ut forstått [3]. ### Når blir nisen sett? HIs samling av tilfeldige observasjoner fra 1964–2012 har 2 246 registreringer, hentet fra blant annet forskningsfartøy, fiskefartøy og kystvakten. Omtrent 84 prosent er fra april til september. Materialet har ingen mål for innsats, så det viser ikke hvor mange niser som faktisk er der. Observasjonene tyder på at nisene trekker nordover utover sesongen, med nordligste posisjon i september, men det gjelder først og fremst Nord-Norge og Barentshavet. I 29 prosent av meldingene var det bare ett dyr, og snittet lå på tre dyr [3]. Funn med åpen lisens i GBIF topper rundt uke 16, i april. Av de 6 467 funnene fra 2000–2025 er 22 prosent gjort i Nordland, 19 i Trøndelag og 12 i Troms. Kartet og sesongkurven ovenfor viser altså hvor og når nisen blir meldt inn, ikke hvor mange dyr som lever der [15]. ## Niseåret: én kalv i året, flest tidlig på sommeren **Kalving.** Nisene i norske farvann får kalvene om sommeren, og flest kommer i juni. Hunnene får vanligvis én unge i året [1, 2]. Kalven er 70–75 centimeter lang og veier rundt 5 kilo ved fødselen [2]. Hvor lenge den dier, oppgis ulikt: SNL sier omtrent ett år, HI at det er under ett år, og NAMMCO åtte til ni måneder [1, 2, 8]. **Drektighet og paring.** Drektigheten varer 10,5 måneder. Nisene er trolig polygame [2]. **Alder.** Nisene blir kjønnsmodne når de er tre til fem år gamle [1, 2]. Den høyeste alderen ser ut til å være omtrent 24 år. Bare vel 5 prosent av dyrene passerer 12 [1]. Aldersbestemmelsen er usikker: en studie av 134 garndrepte niser viste at to ulike måter å lese tennenes vekstlag på ga tydelig ulike aldre og dermed ulik alder ved kjønnsmodning [16]. De høye reproduksjonsratene i det nyeste datasettet må tolkes med forsiktighet, skrev HIs sjøpattedyrutvalg i 2024 [17]. **Vinter og trekk.** Nisen er relativt stasjonær, men kan vandre mellom kysten og bankene og langs kysten. Om vinteren kan isen få nisene til å trekke ut av fjordene [2]. I noen fjorder blir de fanget når ferskvann fra en elv fryser til et islag oppå sjøvannet [8]. I Hardangerfjorden regnet forskerne i 2021 med at nisene blir hele året, fordi det er brisling der [11]. ## Hva spiser nisen? Fisk er hovedmaten. I noen områder tar nisen også litt blekksprut og krepsdyr [2]. Menyen varierer langs kysten. Langs Vestlandet spiste nisene både pelagisk fisk og bunnfisk, og mye av maten var mesopelagisk fisk, for eksempel lysprikkfisk. Lysprikkfisken står trolig for dypt på dagen, så nisene har sannsynligvis tatt den om natten, når den vandrer oppover [1]. Vassild, strømsild og laksesild er også funnet i magen på vestlandske niser [11]. Langs Finnmarkskysten spiste nisene mye lodde og annen pelagisk fisk, langs Sørlandskysten noe sild og brisling [1]. En isotopstudie av 32 garndrepte niser fra Nordsjøen til Barentshavet pekte i samme retning. Dyrene i dype nordlige farvann hadde spist mer pelagisk bytte, dyrene i grunne Nordsjøen og Skagerrak mer kystnært eller bunnlevende. Forfatterne mener nisene tilpasser maten til lokale forhold uten å trekke langt [18]. En eldre studie av 247 niser fra Danmark, Sverige og Norge fant minst 30 fiskearter fra 16 familier. Der var lodde viktig utenfor Nord-Norge, og sild det viktigste enkeltbyttet i Skandinavia samlet [8]. Vanligvis jakter nisene hver for seg. Av og til gjeter en flokk fisk, for eksempel brisling, mot overflaten. Nisen er selv byttedyr: spekkhogger og enkelte haiarter tar den, og i Nordsjøen er havert sett drepe niser [2]. ## Små flokker, klikk og korte dykk Nisen ses oftest i små flokker, på 1–3 dyr ifølge SNL og 2–5 ifølge HI, men flokker på flere titalls forekommer. Den dykker sjelden dypere enn 200–220 meter [1, 2]. De fleste dykk varer under ett minutt, men dykk på 4–5 minutter er også sett, og farten ligger vanligvis rundt to knop [2]. Klikkene hjelper nisen å finne veien og oppdage byttedyr, og av og til kommuniserer dyrene med dem [7]. Lyden er høyfrekvent, og dyrene bruker ekkoet til å «se» omgivelsene. Signalene er litt ulike når dyret jakter, navigerer eller kommuniserer [11]. ## Hvor mange niser finnes det i Norge? Rødlista 2021 oppgir 255 929 dyr for norske farvann, med et 95 prosent konfidensintervall på 172 742–379 175 [4, 5]. Anslaget bygger på norske tokt i 2014–2018 fra Nordsjøen til iskanten i Barentshavet og Grønlandshavet. Forfatterne skriver at det ikke tar hensyn til ekstra variasjon på grunn av endret fordeling mellom år, eller til skjevheter knyttet til tilgjengelighet og dyrenes reaksjon på fartøyet [4]. Rødlista anslår at nisene i norske områder utgjør 25–50 prosent av den europeiske bestanden og 1–5 prosent av den globale [5]. > **Tallene spriker** > > Rødlista 2021 bruker 255 929 fra toktene i 2014–2018 [4, 5]. SNL skriver «godt og vel 250 000» for norske havområder [2]. HI oppgir omtrent 170 000 i nyhetssaker om bifangst fra 2020 og 2025, og ca. 350 000 i Nordsjøen på artssiden, der de legger til at de ikke har gode tall lenger nord [1, 19, 20]. Rødlista siterer 341 366 for Nordsjøen fra en eldre studie [5]. SCANS III ga 25 000 for kysten mellom Stad og Vestfjorden [8]. Tallene fra rødlista har både periode og konfidensintervall. De runde tallene fra SNL og HI har ingen av delene, og kildene sier ikke hvilke tokt de bygger på. Tallene for Nordsjøen og for Stad–Vestfjorden gjelder dessuten bare deler av norske farvann [1, 2, 4, 5, 8, 19, 20]. Telletokt i Nordsjøen hadde i 2020 vist en stabil bestand helt siden 1994 [20]. Rødlistekomiteen kaller bestanden i norske farvann tallrik og stabil, men bifangsten bekymrende, og sier at effekten på bestanden foreløpig er udokumentert [5]. Telledata for nise strekker seg tilbake til 1990-tallet. De har begrenset nytteverdi så lenge det er uklart hvordan nisene flytter seg mellom kysten og havet utenfor, og de egner seg ikke til å vurdere bifangsten opp mot bestandens størrelse, skrev sjøpattedyrutvalget i 2024 [17]. ## Garn og niser: HI anslår rundt 2 900 i året for 2006–2018 HI skrev i 2020 at det i gjennomsnitt blir tatt 2 871 niser i året i norske fiskegarn [20]. Tallet kommer fra en studie av kommersielt garnfiske i 2006–2018 [20, 21]. Fra år til år svingte anslagene mellom 1 151 og 6 144 [21]. I en rapport fra 2025 oppgir HI «ca. 2 900» med henvisning til samme studie, og kaller det et minimumsestimat [22]. Omtrent tre av fire dyr ble tatt i fisket etter torsk og breiflabb [21]. Ifølge NAMMCOs omtale av Norges rapport for 2020 sto torskefisket i Vestfjorden for omtrent en tredel av nisebifangsten i Norge [8]. Dyrene dør av kvelning, ikke av at det kommer vann i lungene [20]. > **Tallene spriker** > > Snittet på 2 871 i året gjelder 2006–2018 og er beregnet med to metoder [20, 21]. Sammendraget av studien gir 1 580 med forholdstallsmetoden og 1 642 med modellen som beste årlige anslag, men sier ikke om tallene er snitt for hele perioden [21]. Doktoravhandlingen fra 2023 regnet bare på fartøy under 15 meter i samme periode og kom til 2 675 i året [23]. SNL oppgir rundt 1 600 i året i stormaskede garn, uten årstall [2]. Alle de daterte anslagene bygger på data fra 2006–2018 [20, 21, 22, 23]. Innenfor studien var anslagene for fire av de fem siste årene statistisk signifikant lavere enn for de to årene før [21]. Tallene er trolig for lave [22]. Næringen rapporterer heller ikke bifangsten: fiskemottakene registrerer ikke bifangede niser, fordi sjøpattedyr ikke omfattes av ilandføringsplikten og derfor ikke kommer i land [24]. Dyr som faller ut av garnet under halingen, blir sannsynligvis ikke registrert, og sjøpattedyrutvalget hadde i 2024 ingen opplysninger om omfanget i Norge [17]. Videoopptak fra ett fiskefartøy, samlet siden oktober 2025, kan blant annet brukes til å anslå dette [24]. Bifangst i garnfiske fra havgående fartøy, i andre fiskerier og i fritidsfiske er ikke kartlagt, men Fiskeridirektoratet har dokumentert nise i forlatte og tapte garn [17]. Er bifangsten bærekraftig? Studien fra 2020 konkluderte med at bifangsten hadde vært ubærekraftig i flere av de 13 siste årene, men at den da lå innenfor internasjonale grenser etter en nedgang i breiflabbfisket [21]. Forskernes beregninger fra samme år viser at de drepte nisene utgjør 1,71 prosent av en bestand på omtrent 170 000, akkurat ASCOBANS' øvre grense [19, 20]. Regnestykket bruker HIs runde tall, ikke rødlistas 256 000 [4, 5, 19, 20]. Den amerikanske PBR-standarden er litt strengere og setter grensen ved 1 792 dyr, og HI-forskeren kalte bifangstnivået urovekkende [20]. Doktoravhandlingen fra 2023 kaller 2 675 i året ikke bærekraftig. Avhandlingens populasjonsmodell tilsier at selektiv bruk av pingere i høyrisikoområder kan gi om lag 25 prosent lavere bifangst. Selv da viser modellen at bestanden blir vesentlig mindre de neste 50 årene hvis fiskeinnsatsen blir som i 2006–2018 [23]. ### Pingere: hva virker, og hvor godt? Pingere sender korte lydsignaler fra garnene, og nisene holder seg unna lyden [19]. To forsøk gir ulike svar. Det første, med åtte fartøy i 2018–2020, var i garnfiske i områder med høy bifangstrisiko. Fiskerne fikk 20 niser, 19 av dem i garn uten pingere, og modellen anslo 94 prosent lavere risiko (77–100) [19, 25]. Det andre ble gjort i vinterens torskefiske, for det meste i Vestfjorden [22]. Der tok tolv fiskere i januar–april 2024 til sammen 34 niser: 25 i garn uten pingere og 9 i garn med pingere. HIs rapport anslår reduksjonen til 54 prosent (33–70), artikkelen om samme forsøk til om lag 50 (0–83) [22, 26]. Slått sammen gir de to forsøkene en effekt på 72 prosent (konfidensintervall 44–89) [26], men begge gjaldt bestemte områder og fiskerier, ikke fisket i hele landet [19, 22, 25]. Mulige forklaringer på den lavere effekten i 2024 er for lite data, agnposer som kan ha dempet lyden, feilkilder i rapporteringen og tilvenning [19, 22]. Uten flere undersøkelser er det vanskelig å si hvilken som veier tyngst [22]. Pingerne tok lite tid, om lag to minutter ekstra per hal [26]. De første modellene tiltrakk steinkobber, men frekvensen er endret [20]. Etter høstingsforskriften § 24 er pingere påbudt ved garnfiske for omsetning i Vestfjorden (statistikkområde 00) fra 1. januar til 30. april. Påbudet gjelder ikke fiske etter rognkjeks og kveite [27]. Det har vært i kraft siden 2021 [19, 22]. HIs referanseflåte viste at mye av nisebifangsten kom i skreifisket, og det lå bak påbudet [22]. I 2023 evaluerte HI påbudet. Bifangstraten under Lofotfisket i Vestfjorden var da redusert med om lag 35 prosent etter at påbudet kom, men anslaget er svært usikkert, understreket evalueringen. Etterlevelsen, målt som dekningsgrad for riktig pingerbruk, lå på om lag 64 prosent, omtrent som i 2021 [22]. Påbudet betyr også noe for eksporten. Da USA i 2025 godkjente norsk fisk for eksport fram til utgangen av 2029, la amerikanerne vesentlig vekt på pingerpåbudet i Vestfjorden [24]. Sjøpattedyrutvalget gjentok i 2025 anbefalingen om at myndighetene begynner å håndheve påbudet, og mente det er mulig at manglende håndheving gjør at mange fiskere ikke følger ordningen. Utvalget anbefalte også å utvide påbudet til statistikkområde 03, 04 og 05, og en utvidelse kan for eksempel tre i kraft 1. januar 2027 [24]. Etter siste endring av forskriften, 14. september 2026, gjelder påbudet fortsatt bare Vestfjorden [27]. ## Hva obduksjon av 61 garndrepte niser fra Nord-Norge viste HI-veterinær Kathrine Ryeng sier at de 61 nisene er gode representanter for bestanden, fordi de døde av uflaks og ikke av sykdom [28]. De kom fra kysten av Nord-Norge og ble tatt som bifangst fra februar til april 2017. Ingen var avmagret. Likevel hadde mange parasitter: 77 prosent hadde lungeorm, og 33 prosent alvorlig lungebetennelse. Leverikter fantes hos 90 prosent og ga alvorlig betennelse i lever og galleganger hos 67 prosent. Forfatterne konkluderer at dyrene trolig tålte byrden uten betydelige helseproblemer [29]. Obduksjonene viste også tegn til kamp i garnet og oksygenmangel [28]. ## Strandet eller død nise: slik melder du fra En hval regnes som strandet hvis den ligger død på land eller driver i vannet, eller hvis den lever, men ikke kommer seg ut i vannet igjen. Et strandet dyr kan være svekket, sykt eller døende, og i sjeldne tilfeller et friskt dyr som ble fanget av endret vannstand. I HIs ordning for strandede sjøpattedyr er nise med, sammen med andre hvaler, delfiner, sel og hvalross [30]. > **Strandet nise** > > Finner du et levende strandet dyr, skal du straks varsle Fiskeridirektoratet på telefon **55 23 83 36**, som er åpen hele døgnet. Fiskeridirektoratet vurderer saken sammen med HI og kan sette i gang dyrevelferdstiltak. Er dyret dødt, kan du registrere funnet i HIs portal [Dugnad for havet](https://dugnadforhavet.no/). Du må oppgi funndato, funnsted og bilder. HI ber om bilde av hele dyret fra flere vinkler og nærbilder av hodet og av eventuelle skader. Les HIs veiledning: [Registrering av strandede sjøpattedyr](https://www.hi.no/hi/temasider/dialog/stranding-av-sjopattedyr) [30]. HI vil som hovedregel ikke prioritere å undersøke døde enkeltdyr [30]. I 2025 skrev sjøpattedyrutvalget at registreringene i Dugnad for havet fortsetter, men at HI ikke lenger alene vil undersøke eller ta prøver av strandede dyr [24]. Meldingene brukes til å få oversikt over hvilke arter som strander, hvor og når [30]. Det første sjøpattedyret som ble meldt inn i Dugnad for havet, var en nise. Folk ser oftest strandede dyr i sommerhalvåret, fordi de da er i fjæra, men dyr strander også ellers i året [31]. ## Status og forvaltning Er nisen fredet? Ja [2]. Forskriften om vågehvalfangst for 2026 forbyr i § 1 fangst av hval og gjør i § 2 unntak bare for en kvote på 1 641 vågehval. Verken den, høstingsforskriften eller havressurslova nevner nise ved navn [6]. Etter havressurslova § 15 kan departementet kreve at bifangst av sjøpattedyr rapporteres [32]. Sjøpattedyrutvalget skrev i 2025 at det ikke ser ut til at fiskerne er pålagt å føre sjøpattedyr som bifangst i elektronisk dagbok, et forslag som kom fra næringen selv [24]. Nisen er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010. Vurderingen gjelder også norsk økonomisk sone, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen [5]. **Jakt og bruk.** Kjøttet og spekket ble tidligere utnyttet. Kystbefolkningen jaktet nise i århundrer, og tidlig på 1900-tallet var uttaket trolig rundt 3 000 dyr i året [2]. I NAMMCO-området jaktes nisen bare på Grønland. Ifølge NAMMCOs fangsttabell var fangsten 3 855 dyr i 2024, og mellom 4 021 og 4 355 i hvert av årene 2020–2023 [8]. Sjøpattedyrutvalget uttrykte i 2024 bekymring for at innsparinger hos HI rammer overvåkningen av flere sjøpattedyrarter, deriblant nise [17]. Havvind kan bli en ny belastning, siden støy fra bygging kan forstyrre sjøpattedyr. Niser er vist å holde seg unna på opptil 25 kilometers avstand, og sjøpattedyrutvalget skrev i 2025 at nisen, som er særlig følsom for støy, kan være en egnet indikatorart for havvind [24]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [34] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 6 467 funn analysert. Nedlasting: [35] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Nordland 22,3 % (1 442 funn), Trøndelag 19,1 % (1 233 funn), Troms 11,8 % (764 funn), Vestland 11,4 % (735 funn), Finnmark 7,7 % (501 funn) [35] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Nise. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Tore Haug (2026). nise. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Øien, Nils; Hartvedt, Siri (2013). Incidental sightings of harbour porpoises in Norwegian waters (NAMMCO SC/20/HP/09, arbeidsdokument). NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission, mellomstatlig). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [4] Leonard, Deanna; Øien, Nils (2020). Estimated Abundances of Cetacean Species in the Northeast Atlantic from Norwegian Shipboard Surveys Conducted in 2014–2018. NAMMCO Scientific Publications 11. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [5] Artsdatabanken (2021). Phocoena phocoena - Rødlista 2021. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 - Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Bruker lyd til å kartlegge bestanden av niser. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission, mellomstatlig) (2021). Harbour porpoise - NAMMCO. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [9] Tore Haug (2026). kvitnos. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Springer. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2021). Sporer niseferden i Hardanger. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2020). Forskerutvalg om sjøpattedyr 2019. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Rian, May Britt; Vike-Jonas, Kristine; Gonzalez, Susana Villa; Ciesielski, Tomasz Maciej; m.fl. (2024). Pilotprosjekt for vurdering av samlet påvirkning i Oslofjorden – ytre del. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] Quintela, María; Besnier, François; Seliussen, Bjørghild; Glover, Kevin A.; m.fl. (2020). Population structure of bycaught harbour porpoise (Phocoena phocoena) in Norway. Marine Biology Research 16: 141-147. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] GBIF.org (data fra Artsobservasjoner m.fl.) (2026). GBIF Occurrence Download (SQL, filtrert til CC0 og CC BY): nise i Norge 2000–2025, oppsummert per fylke. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (filtrert per post). - [16] Frie, Anne Kirstine; Lindström, Ulf (2024). Exploring the effects of methodological choices on the estimation and biological interpretation of life history parameters for harbour porpoises in Norway and beyond. PLOS ONE 19: e0301427. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Sjøpattedyrutvalget 2024. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [18] Fontaine, Michaël C.; Tolley, Krystal A.; Siebert, Ursula; Gobert, Sylvie; m.fl. (2007). Long-term feeding ecology and habitat use in harbour porpoises Phocoena phocoena from Scandinavian waters inferred from trace elements and stable isotopes.. BMC Ecology 7: 1. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Pingere i garn reduserer bifangst av niser med 54 prosent. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Havforskningsinstituttet (HI) (2020). I snitt dør 2871 niser hvert år i norske fiskegarn. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Moan, André; Skern-Mauritzen, Mette; Vølstad, Jon Helge; Bjørge, Arne (2020). Assessing the impact of fisheries-related mortality of harbour porpoise (Phocoena phocoena) caused by incidental bycatch in the dynamic Norwegian gillnet fisheries. ICES Journal of Marine Science 77: 3039-3049. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [22] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Forsøk med pingere i skreifisket i Vestfjorden i 2024. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Bifangst av niser i norsk kystgarnfiske. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sjøpattedyrutvalget 2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [25] Moan, André; Bjørge, Arne (2023). Pingers reduce harbour porpoise bycatch in Norwegian gillnet fisheries, with little impact on day-to-day fishing operations. Fisheries Research 259: 106564. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Moan, André; Bjørge, Arne (2025). Follow-up study after four years shows reduced deterrence effect of pingers on harbour porpoises in Norwegian gillnet fishery. NAMMCO Scientific Publications 14. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Lovdata (2021). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) - Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Obduksjon av niser frå garn: Hadde parasittar frå topp til tå, men levde fint med det. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [29] Ryeng, Kathrine A.; Lakemeyer, Jan; Roller, Marco; Wohlsein, Peter; m.fl. (2022). Pathological findings in bycaught harbour porpoises (Phocoena phocoena) from the coast of Northern Norway. Polar Biology 45: 45-57. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Registrering av strandede sjøpattedyr. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [31] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Etablerer første nasjonale register for stranda kval, sel og kvalross. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [32] Lovdata (2008). Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) - Lovdata. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [39] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Nise i Norge: kjennetegn, bestand, bifangst og vern. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/nise