# Neslesommerfugl (Aglais urticae)

> Neslesommerfuglen er en oransje sommerfugl som overvintrer som voksen. Se utbredelse, flyvetid, livssyklus og hva kildene sier om status.

- Nettside: https://natursans.no/arter/neslesommerfugl
- Gruppe: [Sommerfugler](https://natursans.no/grupper/sommerfugler.md) (*Lepidoptera*)
- Andre navn: nynorsk: neslesommarfugl · nordsamisk: gáskálasbeaiveloddi · engelsk: small tortoiseshell
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Neslesommerfuglen er en oransje dagsommerfugl som er vanlig i hele landet, også i fjellet [1]. Den overvintrer som voksen og er blant de første sommerfuglene på vingene om våren [1, 2, 3]. Larvene lever sammen på nesle [1]. Ifølge et hefte fra Statsforvalteren og La Humla Suse kan norske dagsommerfugler som overvintrer som voksne, bli omtrent ett år gamle, men det meste av tiden går i dvale [3]. Artsdatabanken har vurdert arten som livskraftig (LC) i Rødlista 2021 [4, 5].

## Hurtigfakta

- Vingespenn: 40–52 mm [1, 2, 8]
- Flyvetid i Norge: april–mai og juli–september [1, 2]
- Overvintrer som: Voksen sommerfugl [1, 2, 3]
- Larvens vertsplante: Nesle [1, 10]
- Larvelengde: 35–40 mm [1]

## Kjennetegn: oransje vinger med blå kantflekker

Se etter en oransje sommerfugl med svart og blått langs vingekanten. Hann og hunn ser likedan ut [1, 6]. Framvingen har to runde svarte flekker midt på og en stor svart flekk nær bakkanten, mens svarte og gule flekker veksler langs framkanten. Ytterst på vingene går en brun kant, og innenfor den et svart bånd med blå pletter, mens resten av oversiden er varmt oransje. Rotfeltet på bakvingen er mørkebrunt med gylden behåring [1]. Gulfargen blekner til nesten hvitt etter overvintringen [1, 2]. De som overvintret, har allerede én sommer bak seg, og Jordbruksverket i Sverige skriver at de ofte er slitte og bleke på våren [6].

Neslesommerfuglen hører til nymfevingene, en familie med 49 arter i Norge [2]. Norge har rundt 100 arter dagsommerfugler [7].

### Hvor stor er en neslesommerfugl?

Vingespennet er 40–52 millimeter [1, 2].

> **Tallene spriker**
>
> Artsdatabanken (beskrivelse fra 2014) og Store norske leksikon oppgir begge 40–52 millimeter [1, 2]. Butterfly Conservation oppgir 50–56 millimeter, som spenn fra hann til hunn, for Storbritannia og Irland [8].

### Neslesommerfugl, kirsebærsommerfugl eller seljesommerfugl?

Artsdatabanken nevner kirsebærsommerfugl og seljesommerfugl som arter med liknende vingetegning. Begge er større og har svakere kontrast [1]. Heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse kaller de to artene meget sjeldne. I omtalen av tistelsommerfuglen, en oransje art med svarte og hvite tegninger og vingespenn på 52–59 millimeter, skriver heftet at neslesommerfuglen er mindre enn den [3].

**Admiral.** Artsdatabanken skriver at admiralen ikke kan forveksles med andre arter [9]. Som neslesommerfuglen har den stornesle som eneste vertsplante [10], men larven lever alene og skjuler seg i et nesleblad den har spunnet løst sammen, mens neslesommerfuglens larver lever i grupper [1, 9]. På oversiden er vingene fløyelssvarte, med et rødt skråbånd over framvingen og flere hvite flekker utenfor båndet [9].

## Hvor i Norge ser vi neslesommerfuglen?

Den er vanlig i alle deler av landet, og den finnes også i fjellet. Den trives der det er lunt og blomsterrikt, med nesler i nærheten [1]. Arten finnes i hele Fennoskandia og Danmark, og videre gjennom Europa, Tyrkia og Sentral-Asia til Japan [1, 2].

**Fylkene.** Av 19 873 funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 kommer flest fra Akershus (2 891), Trøndelag (2 725), Agder (2 149) og Vestfold (2 086). Færrest er det fra Finnmark (285), Møre og Romsdal (542), Telemark (562) og Troms (617), og alle de 15 fylkene har funn. Funn med ikke-kommersiell lisens, 3 325 til sammen, er holdt utenfor [11].

**Registrering er ikke telling.** Tallene sier hvor og når arten er observert og meldt inn, ikke hvor mange sommerfugler det finnes [11]. Artsobservasjoner startet i 2008, og en oppgradert versjon kom i 2015 [12]. Et år med langt flere funn enn årene rundt er heller ikke et mål på hvor vanlig arten var [11].

## Neslesommerfuglåret: fra vårflukt til ny generasjon

Artsdatabanken oppgir flyvetiden til juli–september og april–mai [1]. Datoene for vårens første sommerfugler og for den nye generasjonen varierer mellom kildene [2, 3, 6].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon skriver at arten er på vingene fra april, og at sommerfuglene våkner når overvintringsstedene blir varme i april–mai [2]. Heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse skriver at arter som overvintrer som voksne, er blant de første om våren, med neslesommerfuglen som eksempel. Noen dagsommerfugler kan fly allerede i februar, men mars og april er langt vanligere [3]. For Sverige oppgir Jordbruksverket at de første normalt kommer i mars [6]. Den nye generasjonen klekkes i juli–august ifølge Store norske leksikon, mens heftet sier at den gjerne kommer allerede i juni [2, 3].

**Vår.** Først når vinteren er over, blir sommerfuglene kjønnsmodne. Eggene legges på nesle, og Store norske leksikon oppgir klynger på opptil 300 egg [2].

**Sommer.** Eggstadiet varer omtrent en uke. Larvene eter nesleblader i 2–3 uker, og puppestadiet tar 1–2 uker [2]. Wiklund og kolleger oppgir at arten har delvis to generasjoner i året fra Sentral-Skandinavia og sørover. I forsøkene deres hadde noen individer alltid én generasjon, mens andre kunne gå i vinterhvile eller utvikle seg direkte, avhengig av dagslengden etter klekking [13].

**Høst.** Før overvintringen er den voksne sommerfuglen på vingene i cirka en måned, skriver Store norske leksikon, og temperaturen spiller inn [2].

**Funn i GBIF.** Sesongkurven i GBIF, summert over alle år, viser når folk ser og registrerer arten, ikke hvor mange sommerfugler det er [11].

## Slik overvintrer neslesommerfuglen

Neslesommerfuglen er en av åtte norske dagsommerfuglarter som overvintrer som voksne [1, 2, 3]. Det er uvanlig: de fleste andre sommerfugler overvintrer som egg, larve eller puppe [6].

**Skjulestedet.** Store norske leksikon nevner grotter og kjellere blant overvintringsstedene, og at sommerfuglen sitter opp-ned i taket [2]. Jordbruksverket nevner fjøs og jordkjellere som svenske eksempler, og at sol på vårdagene lokker dem ut igjen. Når vingene er lukket, minner undersiden om visne blader [6].

**Kuldetoleranse.** En studie fra Nordøst-Russland målte kuldetoleransen hos overvintrende neslesommerfugler. Gjennomsnittlig underkjølingspunkt (der kroppen fryser) lå på −23 til −29 °C, mot −17 til −22 °C i tidligere europeiske studier, og nedre dødelige temperatur lå nær −30 °C. Forfatterne mener dette ikke er nok til å overvintre i naturlige skjul over snødekket i det meste av utbredelsen, og at arten i områder med lufttemperatur under −30 °C bare kan overvintre under snø [14].

**Levetid.** Ifølge heftet lever voksne dagsommerfugler normalt en uke eller to. Unntaket er sommerfugler som overvintrer som voksne. De kan leve omkring ett år, og dvalen tar mesteparten av den tiden [3].

## Fra egg til sommerfugl på brennesle

Navnet kommer av at larvene lever på brennesle [2]. Ifølge en rapport fra Naturhistorisk museum er stornesle eneste vertsplante for neslesommerfugl, dagpåfugløye og admiral, og planten er vertsplante for minst 20 norske sommerfuglarter [10]. Brennesle er en av tre underarter av stornesle i Norge, sammen med skognesle og linesle [15]. Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening sa i et intervju med Sabima i 2018 at larvene til neslesommerfugl og dagpåfugløye utvikler seg på brennesleblader, og at begge artene forsvinner hvis nesla fjernes [16].

**Larven.** Larven er svart med dobbel gul rygglinje og gule sidelinjer, grønne føtter og svarte torner på rygg og sider. Den blir 35–40 millimeter lang. Larvene lever sammen i grupper [1]. Forskere ved Universitetet i Basel i Sveits og det føderale naturvernbyrået i Tyskland gjorde en feltstudie av larvene. De fant at unge larver brukte mindre nesleplanter enn eldre, og at larvene gjerne satt øverst i planten. Bladflater og bladtupper var det de oftest spiste av [17].

**Puppen.** Før puppestadiet henger larven seg opp, enten på nesla eller på en annen stående flate like ved, som et strå eller en bergvegg [1, 2]. Puppen er en gullskinnende mumiepuppe [2].

**Vær og vekst.** En studie fra 1997 brukte ukentlige tellinger fra Butterfly Monitoring Scheme. For årene 1976–1995 fant den at sommergenerasjonens formeringssuksess hang sammen med været: den var størst når forsommeren var kjølig og våt, og mindre når den var varm og tørr [18].

## Hva spiser neslesommerfuglen?

Larvene lever av nesleblad. Ifølge Store norske leksikon bidrar de voksne til pollineringen av blomstene de besøker [2]. Jordbruksverket nevner hestehov, scilla, perlehyasint, tysbast og pil som nektarkilder i Sverige tidlig om våren [6]. En rapport fra Naturhistorisk museum for Miljødirektoratet trekker fram selje og vier som noen av de tidligst blomstrende plantene som insekter pollinerer. Tistler er ifølge den samme rapporten en svært viktig matkilde for blomsterbesøkende insekter generelt, sommerfugler medregnet, særlig sent på sommeren, når de fleste andre blomstene er visnet [10].

## Fiender og forsvar: svakt vond smak for kjøttmeis

Fôringsforsøk tyder på at neslesommerfuglen smaker svakt vondt for kjøttmeis. Forsøksfuglene var viltfangede kjøttmeiser, og de angrep nølende, spiste sakte og avviste ofte sommerfuglene, sammenlignet med spiselige kontrollarter. Studien fra 2003 testet om neslesommerfuglens farger advarer fugler mot vond smak. Arten er en av flere rødfargede sommerfugler som flyr tidlig om våren i Norge. Fuglene nølte mer med hele sommerfugler enn med individer uten vinger, og det var tegn til at de lærte å unngå dem. Forfatterne skriver at resultatene passer med aposematisme, altså advarselsfarger [19].

Ikke alle fugler lar seg skremme. I Skåne spesialiserte én hann av kjøttmeis seg på å ta store sommerfugler i en sommerfuglbusk. På én dag etterlot den vinger etter minst 18 dagpåfugløyer, fire neslesommerfugler og ett nattfly, og ingen andre kjøttmeiser i området lærte seg teknikken [20]. Jordbruksverket nevner fugler og øyenstikkere som fiender i Sverige, og at hakk i vingekanten tyder på at en fugl har forsøkt å ta sommerfuglen. Skogmus tar overvintrende individer, og sommerfuglen kan svare med et raskt vingeslag. Ved fare lukker den vingene og er da vanskelig å få øye på [6].

## Bestand og overvåking

Store norske leksikon kaller arten en av Norges vanligste sommerfugler [2].

**Overvåking.** Siden 2009 har NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet overvåket dagsommerfugler og humler [21]. Frivillige som Sabima kurser, går faste ruter tre ganger hver sommer og noterer hvilke humle- og dagsommerfuglarter de finner, og hver region har 17–19 overvåkingsflater [7].

**Tellinger på faste ruter.** NINA har lagt dataene fra overvåkingen ut i GBIF. Der har neslesommerfugl funnposter fra hvert år 2009–2025, til sammen 1 521 [22]. Flatene ligger i lavlandet, i gressmark og åpen skog, og alpine områder er ikke med [22, 23]. Ifølge datasettets beskrivelse (versjon 1.12, 2026) telles det nå på 89 flater. Overvåkingen begynte i Østfold og Vestfold i 2009 og har siden fått flere regioner, sist Nord-Norge i 2025, så antallet flater er ikke det samme fra år til år [22]. NINA-rapport 2735 (2026) oppsummerer at dagsommerfuglene som gruppe har en positiv utvikling, og at trenden peker oppover i alle de tre regionene med lange tidsserier [23].

**Tall fra andre land.** Butterfly Conservation oppgir −79 prosent i antall for Storbritannia og Irland fra 1976 til 2019 [8]. Et faktablad fra Jordbruksverket (april 2025) peker på parasittfluen Sturmia bella som en mulig årsak til at arten har gått kraftig tilbake i England det siste tiåret. Hvilken virkning fluen har på svenske neslesommerfugler, er ukjent, selv om den også finnes i Sverige. Faktabladet knytter økningen i fluen til varmere klima. Jordbruksverket skriver at arten ikke er truet i Sverige, men at den påvirkes negativt når sprøytemidler utilsiktet sprer seg til åkerholmer og kanter med nesle og nektarplanter [6].

## Neslesommerfugl i hagen

Rådene under kommer fra norske organisasjoner og myndigheter og fra Jordbruksverket i Sverige, og flere gjelder sommerfugler generelt [6, 24, 25].

- **Nesle.** Naturvernforbundet anbefaler å spare brennesle i hvert fall i ett hjørne av hagen [24]. Hansen sier at en bakgård med nesle er veldig bra for neslesommerfugl, som også finnes i byer [16].
- **Sol og le.** Blomsterrike steder i sol og le for vinden har særlig stor nytte, ifølge Jordbruksverket. Det bør også finnes vertsplanter for eggleggingen [6].
- **Plen.** Miljødirektoratet nevner ville blomster i plenen eller en blomstereng som tiltak for pollinatorer [25].

## Status og forvaltning

Artsdatabanken vurderte neslesommerfuglen som livskraftig (LC) i Rødlista 2021 [4, 5]. Arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Ekspertkomiteen for sommerfugler publiserte vurderingen 24. november 2021 [4]. Arten var også livskraftig i 2015 og 2010, da under det tidligere navnet Nymphalis urticae [5].

Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021–2028) la opp til å skalere overvåkingen av humler og dagsommerfugler opp til nasjonalt nivå, med om lag fem ganger så mange flater [26]. For slåttemark og naturbeitemark anbefaler en rapport fra Naturhistorisk museum for Miljødirektoratet (2018) at stornesle, bringebær og tistler får stå som en del av landskapet, for eksempel i kantsoner og grøfter, men holdes nede i selve enga [10].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [28]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 19 873 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> [29]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Akershus 14,5 % (2 891 funn), Trøndelag 13,7 % (2 725 funn), Agder 10,8 % (2 149 funn), Vestfold 10,5 % (2 086 funn), Innlandet 8,5 % (1 682 funn) [29]

## Kilder

- [1] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Neslesommerfugl Aglais urticae (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. <https://artsdatabanken.no/Pages/144820> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser).
- [2] Store norske leksikon (2005–2007); Julie Sørlie Paus-Knudsen (2026). neslesommerfugl. Store norske leksikon. <https://snl.no/neslesommerfugl> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [3] Bengtson, Roald; Endrestøl, Anders; Bergersen, Ove; Østerhagen, Elin (2025). Dagsommerfugler: spektakulære pollinatorer til nytte og glede (hefte, 52 s.). Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og La Humla Suse (finansiert av Miljødirektoratet). <https://www-static.pollinatortelling.no/wp-content/uploads/2026/03/DagsommerfuglhefteDigitalt150dpi12juni2025.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Beskyttet av åndsverkloven (Statsforvalteren og La Humla Suse); ingen åpen lisens.
- [4] Elven, Hallvard; Berggren, Kåre; Aarvik, Leif (2021). Sommerfugler: Vurdering av neslesommerfugl Aglais urticae for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/15154> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av Aglais urticae (OData, SpeciesAssessment2021). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/15154> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [6] Jordbruksverket (Sverige) (2025). Fjärilar i odlingslandskapet: Nässelfjäril. <https://www2.jordbruksverket.se/download/18.2fe5f7f1195bf9aac98a8012/1745483610813/ovr308_10v2.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Jordbruksverket; ingen åpen lisens oppgitt.
- [7] Miljødirektoratet. Overvåking av humler og dagsommerfugler (overvåkingsprogram). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/natur-pa-land/humler-og-sommerfugler/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [8] Butterfly Conservation (Storbritannia). Small Tortoiseshell (Aglais urticae). <https://butterfly-conservation.org/butterflies/small-tortoiseshell> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Butterfly Conservation; ingen åpen lisens oppgitt.
- [9] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Admiral Vanessa atalanta (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. <https://www.artsdatabanken.no/Pages/144815/Admiral> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser).
- [10] Elven, Hallvard; Bjureke, Kristina (2018). Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark. Rapport nr. 77 (M-1191|2018). Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Miljødirektoratet (M-1191|2018). <https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1191/m11912.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [11] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Aglais urticae i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [12] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [13] Wiklund, Christer; Lehmann, Philipp; Friberg, Magne (2019). Diapause decision in the small tortoiseshell butterfly, Aglais urticae. Entomologia Experimentalis et Applicata 167: 433–441. <https://doi.org/10.1111/eea.12780> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [14] Meshcheryakova, Ekaterina N.; Bulakhova, Nina A.; Zhigulskaya, Zoya A.; Shekhovtsov, Sergei V.; Berman, Daniil I. (2023). Wintering and Cold Hardiness of the Small Tortoiseshell Aglais urticae (Linnaeus, 1758) (Nymphalidae, Lepidoptera) in the West and East of the Northern Palearctic. Diversity 15: 72. <https://doi.org/10.3390/d15010072> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [15] Finn Ervik (2026). stornesle. Store norske leksikon. <https://snl.no/stornesle> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [16] Sabima (intervju med Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening) (2018). Robotklipperne ødelegger for insektene. Sabima. <https://www.sabima.no/sommerfuglene-liker-ikke-sterile-hager/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Sabima; ingen åpen lisens oppgitt.
- [17] Lang, Andreas; Otto, Mathias (2015). Feeding Behaviour on Host Plants May Influence Potential Exposure to Bt Maize Pollen of Aglais Urticae Larvae. Insects 6: 760–771. <https://doi.org/10.3390/insects6030760> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Pollard, Ernest; Greatorex-Davies, J. Nicholas; Thomas, Jeremy A. (1997). Drought reduces breeding success of the butterfly Aglais urticae. Ecological Entomology 22: 315–318. <https://doi.org/10.1046/j.1365-2311.1997.00064.x> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [19] Hagen, Snorre B.; Leinaas, Hans Petter; Lampe, Helene M. (2003). Responses of great tits Parus major to small tortoiseshells Aglais urticae in feeding trials; evidence of aposematism. Ecological Entomology 28: 503–509. <https://doi.org/10.1046/j.1365-2311.2003.00522.x> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [20] Andersson, Gunnar; Brodin, Anders (2026). Specialiserad predation av talgoxe Parus major på påfågelöga Aglais io och nässelfjäril Aglais urticae. Ornis Svecica 36: 1–7. <https://doi.org/10.34080/os.v36.27869> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [21] Miljødirektoratet (2026). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge 2025. <https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2026/mars-2026/nasjonal-overvaking-av-dagsommerfugler-og-humler-i-norge/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [22] Norsk institutt for naturforskning (NINA), på oppdrag fra Miljødirektoratet; frivillige organisert av Sabima (2026). Bumblebees and butterflies in Norway (overvåking av humler og dagsommerfugler på faste ruter), GBIF-datasett. <https://doi.org/10.15468/mpsa4g> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [23] Gohli, Jostein; Åström, Jens; Åström, Sandra Charlotte Helene; Bøhn, Kristoffer; Dahle, Sondre; Staverløkk, Arnstein; Ødegaard, Frode (2026). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2025. NINA Rapport 2735 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hdl.handle.net/11250/5370145> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA (generelle bruksvilkår, NVA).
- [24] Naturvernforbundet. Inviter ville dyr og vekster inn i hagen. <https://naturvernforbundet.no/miljo-i-hverdagen/inviter-ville-dyr> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Naturvernforbundet; ingen åpen lisens oppgitt.
- [25] Miljødirektoratet. Pollinerende insekter (Miljødirektoratet). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/humler-og-bier-pollinatorer/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [26] Departementene (2021). Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028. <https://www.regjeringen.no/contentassets/5797b01a43fa4cdd8b220afb3df68791/212216-kld-tiltaksplan-web.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Neslesommerfugl i Norge: overvintring, flyvetid og utbredelse. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/neslesommerfugl