# Narhval (Monodon monoceros) > Narhvalen er en arktisk tannhval med spiralsnodd støttann. Les om utbredelse ved Svalbard, bestandsanslag, rødlistestatus og fredning. - Nettside: https://natursans.no/arter/narhval - Gruppe: [Hvaler](https://natursans.no/grupper/hvaler.md) (*Cetacea*) - Andre navn: nynorsk: narkval · nordsamisk: coarvebuovja · engelsk: narwhal · Unicorn Whale (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Narhvalen er en arktisk tannhval som tilbringer hele livet i drivisområder, og hannene er kjent for en spiralsnodd støttann som peker rett fram [1]. I norske farvann finnes den i Barentshavet og Polhavet, og de fleste nyere observasjonene fra Svalbard er fra nordøst [2, 3]. En flytelling i 2015 ga et usikkert anslag på 837 narhval i et område nord for øygruppen [4, 5]. Rødlista 2021 vurderer arten som sårbar for Norge, regnet med norsk økonomisk sone og fiskevernsonen rundt Svalbard [2]. Langs norskekysten kaller Store norske leksikon narhvalen en «uhyre sjelden gjest» [1]. ## Hurtigfakta - Lengde, voksen hann: 4–5 m [1, 3] - Vekt, voksen hann: Opptil 1 600 kg [1, 3] - Støttann, lengste: Over 2 m [6] - Høyeste alder: Over 100 år [6] - Anslag nord for Svalbard, 2015: 837 dyr [4, 5] ## Kjennetegn: spiralsnodd tann og flekkete grå hud Det mest iøynefallende ved narhvalen er hannens spiralsnodde støttann. Voksne dyr er lysegrå. Mønsteret av uregelmessige svarte flekker er tettest på ryggen, og buken har færre [3]. Kalvene er ensfarget gråbrune når de fødes, og med alderen lysner buken mens ryggen blir litt mørkere [1]. Svært gamle narhval blir nesten helt hvite [6]. Ryggfinne mangler, men langs ryggen går en kam [1, 3]. Bakkanten på halefinnen er konkav, og brystfinnene er små og korte [1, 6]. ### Hvor stor er en narhval? Hannene er størst: de blir 4–5 meter lange og veier opptil omtrent 1 600 kilo. Hunnene er mindre, omtrent fire meter lange og rundt ett tonn tunge [1, 3]. En nyfødt unge er rundt 160 centimeter [1]. ### Narhval eller hvithval? Hvithvalen er narhvalens nærmeste slektning [1]. Begge mangler ryggfinne [1, 3, 7]. Fargen kan hjelpe: narhvalen er lysegrå med svarte flekker, mens hvithvalen blir lysere gjennom ungdomstiden og ender som hvit [3, 7]. Svært gamle narhval blir imidlertid nesten helt hvite [6]. Hvithvalen har en fleksibel hals, og ifølge NAMMCO mangler narhvalen både den og hvithvalens markerte nebb [6, 7]. Rundt Svalbard holder hvithvalen seg tett ved kysten, mens narhval vanligvis ses ved iskanten [7, 8]. ## Støttanna: en tann, ikke et horn Støttanna er en omdannet hjørnetann som vokser ut fra venstre side av overkjeven og snor seg mot klokka. Utenom den har narhvalen ingen tenner. Hos noen dyr blir den lengre enn to meter. Alle voksne hanner har støttann [6]. Noen få hanner får to støttenner, én på hver side [3, 6]. Av og til får hunner en liten utgave [3]. Ifølge NAMMCO var rundt 6 prosent av dyrene med støttann i den canadiske inuittfangsten hunner [6]. Hva tanna brukes til, er fortsatt omdiskutert, først og fremst fordi få har sett hvordan narhval bruker den i naturen [9]. En studie fra 2014 konkluderte med at den har sanseevne. Forskerne beskriver hvordan tanna trolig sanser: havvann kommer inn gjennom kanaler i sementlaget og videre inn i tanna. Hjerterytmen endret seg betydelig når tanna ble utsatt for vekslende saltvann og ferskvann [10]. En dronestudie fra Canadas høyarktis, publisert i 2025, viser hvordan narhval slo til røye med støttanna. Slagene hadde nok kraft til å bedøve og muligens drepe fisken. Forskerne tolket noen av slagene som matfangst og andre som utforsking og trolig lek [9]. Norsk Polarinstitutt skriver at hannene i paringstiden bruker støttennene i oppvisninger som ligner på ridderturnering [3]. Store norske leksikon, sist endret i 2026, har et annet fokus. Dyr som mangler støttann, klarer seg tydeligvis like godt, så leksikonet mener at en eventuell sanseevne neppe er avgjørende. Samtidig viser det til observasjoner som kan peke mot at tanna i noen grad er følsom, blant annet for saltholdighet og temperatur. Det kjenner ikke til observasjoner av at hvalene bruker tanna til forsvar, angrep eller fangst av mat, og mener en sekundær kjønnskarakter er den mest sannsynlige forklaringen [1]. Fangstfolk i Arktis kalte narhvalen også hornhval, og tennene ble lenge tatt for «enhjørningens» pannehorn. Ifølge Store norske leksikon går støttennene i dag mest til suvenirsalg, men de kan også gi fangstfolk en betydelig inntekt [1]. ## Hvor i Norge finnes narhvalen? Narhval finnes i de nordlige delene av Svalbard og ved Frans Josefs land. De fleste nyere observasjonene fra Svalbard er fra fjordene på Nordaustlandet og fra Hinlopenstredet i nordøst [3]. NAMMCO skriver at narhval oftest observeres i nordvest og nordøst på Svalbard, men at det trolig speiler antall observatører mer enn antall dyr [6]. Enkeltdyr er også sett på vestsiden av Spitsbergen, innerst i Kongsfjorden i 2012 og innerst i Adventfjorden i 2013 [2, 3]. Observasjoner fra 2002–2014 viste at narhval var sjeldne i farvannene rundt Svalbard [11]. I en kronikk fra 2017 skrev forskere ved Norsk Polarinstitutt at det kunne gå år mellom registreringene i fjordene og langs kysten. De mente at arten aldri har vært tallrik nær kysten der, og at fangst derfor ikke forklarer hvorfor den er sjelden der [5]. I et datasett med publikumsobservasjoner fra 2005–2019 ble narhval bare sett nord for øygruppen, og oftere i 2015–2019 enn i 2005–2009 [12]. Rødlista fører narhval opp som «kjent» i Barentshavet nord og Polhavet og i Barentshavet sør, men ikke i Norskehavet eller noen fylker. «Kjent» betyr her kjent eller sannsynlig nåværende forekomst, og en art regnes som forekommende der vesentlige deler av livssyklusen foregår [2]. Langs norskekysten nevner Store norske leksikon enkeltdyr i Steigen, Lofoten og Vesterålen [1]. Ekspertkomité for Pattedyr antar at narhvalen formerer seg regelmessig i Barentshavregionen [2]. Svalbard og nordvestlige Russland regnes som én bestand, og nyere genetiske data tyder på slektskap med narhvalene i Nordøst-Grønland [1, 6]. Vinterområdet til narhvalene i det nordøstlige Atlanterhavet er ukjent, men de overvintrer trolig i det store drivisområdet der [6]. ## Bestanden: 837 anslått nord for Svalbard i 2015 Tallet kommer fra en flytelling i august 2015. Forskerne telte langs linjer fra helikopter og skip i iskantsonen og inn i isen nord for Svalbard, i et område på 52 919 kvadratkilometer. Fra helikopter ble det sett 58 narhval, mens skipet ikke så noen hval [2, 4]. Etter justering for dyr under vann ble anslaget 837, med usikkerhet fra 314 til 2 233 ifølge Framsenteret [4, 5]. Narhvalene ble sett dypere inne i isen enn grønlandshvalene, helt i enden av transektlinjene nesten 200 kilometer fra iskanten. Rødlista mener det antyder at flere narhval holder seg lenger nord i isen [2, 4]. NAMMCO regner anslaget som trolig et minimum, og siden det ikke finnes eldre anslag, kan utviklingen ikke vurderes. NAMMCO skriver at ingen telling rundt Svalbard så langt har hatt narhval som mål [6]. > **Tallene spriker** > > Flytellingen i 2015 ga 837 narhval i det undersøkte området, med usikkerhet fra 314 til 2 233 [4, 5]. Rødlistas anslag er 578 reproduksjonsdyktige individer, antatt mellom 204 og 1 451 [2]. Tallene teller ikke det samme: flytellingen gjelder alle dyr i det undersøkte området, Rødlistas anslag bare reproduksjonsdyktige individer i den norske bestanden [2, 4]. Store norske leksikon skriver at fangstfolk tok narhval på de fleste ekspedisjonene nordover i gammel tid, særlig på nordsiden av Nordaustlandet. Arten var et biprodukt, og fangsten kom bare av og til over 15 dyr i året [1]. ## Narhvalåret: drivis, paring og kalving **Vinter.** I Barentshavregionen oppholder narhvalene seg i drivisen hele året, helst der isen dekker opptil 90 prosent av havet [2]. Om vinteren holder de seg i svært tung, sammenhengende drivis og bruker råker eller polynyaer til å puste [3]. I vestlige Framstredet fanget en hydrofon opp narhvallyder i alle tre opptaksperiodene mellom september 2010 og april 2014, så arten er til stede der hele året. Narhvalene ble hørt oftere når varmt atlanterhavsvann var i området, noe forfatterne ikke hadde ventet. Når isen var svært tett, 90 prosent eller mer, ble de hørt sjeldnere. Forfatterne mener det kan finnes en egen bestand som blir i dypt vann til havs hele året, uten sesongtrekk mellom kyst og hav [13]. **Vår og sommer.** NAMMCOs beskrivelse av trekket gjelder arten som helhet. Fra slutten av mars eller begynnelsen av april kan narhvalene begynne å følge isen som trekker seg tilbake. Om sommeren oppholder de seg vanligvis nærmere land, ofte i fjorder eller ved brefronter, der vannet er grunnere og isfritt. NAMMCO nevner Svalbard blant stedene der narhval om sommeren trekker inn i områder som ellers i året er dekket av landfast is og utilgjengelige [6]. Store norske leksikon skriver at mye tyder på en noe annen atferd hos narhvalene ved Svalbard: mer eller mindre året rundt holder de seg i dypere vann lenger til havs [1]. **Høst.** NAMMCO skriver, om arten som helhet, at dyrene er framme på vinterplassene innen november eller tidlig i desember. Tilbaketrekket starter tidligst i slutten av september, avhengig av når isen begynner å legge seg [6]. **Paring og kalving.** Kildene oppgir ulike tidsrom for paringen: Norsk Polarinstitutt skriver at narhvalene vanligvis parer seg i mai, Store norske leksikon at paringen skjer i mai–juni, og NAMMCO at den skjer fra sent i mai til tidlig i juni [1, 3, 6]. Drektigheten varer 13–16 måneder, og kalvene fødes i juli og august. De dier ett til to år [3]. Hunnen får vanligvis én unge om gangen, og det går tre eller fire år mellom hver fødsel [1, 3]. Hannene kommer i puberteten fra 12 til 20 års alder, ifølge Store norske leksikon [1]. Studier av kjemiske endringer i øyelinsen viser at narhval kan bli mer enn 100 år gamle [6]. ## Hva spiser narhvalen? Narhval spiser fisk og blekksprut [1, 3, 6]. Rekker og bunnlevende blekksprut står også på menyen [3]. Polartorsk, blåkveite og blekkspruten Gonatus fabricii regnes som de viktigste byttedyrene, selv om dietten varierer noe mellom områder [1, 6]. Beitingen er størst om vinteren, på dypt vann, og den tar seg opp allerede under høsttrekket. Om sommeren ser narhvalene derimot ut til å spise lite, og magene til dyr som fanges da, er ofte tomme, skriver NAMMCO. I Baffinbukta dominerer blåkveite vinterdietten, og dyrene dykker gjentatte ganger mellom 800 og 1 600 meter for å nå den. Kameraer festet til frittlevende dyr har vist at de bruker mye av tiden opp ned nær havbunnen. NAMMCO skriver at fleksibelt næringssøk tyder på at narhval kan endre måten de finner mat på når omgivelsene endrer seg [6]. Hos narhval i Scoresbysund i Øst-Grønland hadde de foretrukne beiteområdene om sommeren en temperatur på 0,6–1,5 °C. Om vinteren valgte dyrene kaldt kystvann og unngikk varmt atlanterhavsvann lenger ute [14]. ## Dykk, flokker og lyder under isen Ifølge Store norske leksikon går narhval vanligvis i flokker på 10–20 dyr, men under vandring er det observert samlinger med flere hundre [1]. Andre steder samles narhvalene i store, forutsigbare grupper. Ved Svalbard og i det nordvestlige russiske Arktis ser det ut til at de ikke gjør det, skriver NAMMCO. Der virker dyrene spredt over store områder [6]. Om sommeren holder kjønnene seg atskilt: hunner og unge reiser sammen, voksne hanner i egne flokker [3]. Dyrene er sky og går raskt unna båter, så de er vanskelige å få øye på [3, 8]. Isbjørn og spekkhogger er de viktigste fiendene [3]. Spekkhoggere i nærheten får narhvalene til å søke mot land eller is og samle seg i tette grupper [6]. Narhval er dypdykkere, og Norsk Polarinstitutt skriver at de kan gå langt dypere enn 1 000 meter [3]. Tre ungdyr som ble fanget i nordøst på Svalbard i august 1998, ga de første satellittdataene om arten der. Dykkene deres gikk høyst til 546 meter, og det lengste varte 24,8 minutter [15]. Narhvalene har de høyeste myoglobinnivåene som er målt hos noe sjøpattedyr, og kan dykke aerobt i opptil 24 minutter, ifølge NAMMCO [6]. Ekkolokalisering hjelper narhvalen både å navigere og å finne byttedyr, og til kommunikasjon bruker den plystre- og pulslyder [1]. Seks narhval i Scoresbysund fikk lydlogger, og forskerne registrerte tre typer lyd. Klikk og «buzz» hører til matsøk, mens rop trolig brukes til sosial kommunikasjon. De fleste «buzz» kom på 350–650 meters dyp, mens ropene som regel kom grunnere enn 100 meter [16]. ## Norsk forskning på narhval ved Svalbard og i Framstredet Nord for Svalbard har lydopptak vist en sammenhengende, isassosiert tilstedeværelse av narhval, noe Norges rapport til NAMMCOs vitenskapelige komité i januar 2026 kaller uventet. Opptak fra sokkelen ved Øst-Grønland tyder dessuten på at narhvalene finnes sammenhengende derfra og helt til havet vest for Svalbard [17]. Lydopptak fra to faste opptakere på Svalbard ga narhvalsignaler bare ved den i øst, fra november 2019 til september 2020, og ikke ved den i Kongsfjorden i 2017–2018. I øst ble narhval hørt av og til fra november til januar og hver uke fra midten av mars til slutten av juli. Forfatterne regner det som sannsynlig, men ikke bekreftet, at alle tannhvalsignalene der var fra narhval [18]. I 2024 ble syv opptakere som lytter etter blant annet narhval, satt ut igjen rundt Svalbard [19]. I 2021 tok forskere biopsier av 12 narhval i drivisen i Framstredet og merket to med satellittsendere [20]. På Svalbard ga været bare rom for to biopsier, ifølge Norges rapport fra januar 2026. Cellene fra prøvene er dyrket fram, og reaksjonene deres på miljøgifter testes i laboratoriet [17]. ## Status og forvaltning Narhval er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen gjelder Norge slik Rødlista definerer det, med norsk økonomisk sone og fiskevernsonen rundt Svalbard. Kriteriene er A3(c) og D1. For kriterium A3 oppgir Rødlista en estimert framtidig nedgang på 48 prosent over tre generasjoner, antatt mellom 25 og 75 prosent, mest trolig 30 prosent, og med 22 år per generasjon blir vurderingsperioden 66 år. For D1 antar de under 1 000 reproduserende individer i den norske bestanden. Narhval var sterkt truet (EN) i 2010 og 2015. Kategorien ble endret til VU på grunnlag av ny eller annen kunnskap [2]. Narhvalen er fredet på Svalbard [3, 6]. Etter svalbardmiljøloven er fauna fredet så langt loven ikke selv gir hjemmel for noe annet, og det er forbudt å jage, fange, skade eller avlive fauna uten slik hjemmel [21]. Kapitlet om flora og fauna gjelder imidlertid ikke sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard (§ 23), og veilederen «Ferdsel og dyreliv på Svalbard» fra 2019 regner narhval som stedegen [21, 22]. Ifølge Store norske leksikon er narhvalen fredet i norske farvann, også ved Svalbard [1]. Forskriften om fangst av vågehval i 2026 forbyr fangst av hval generelt, med unntak bare for vågehval. Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte forskriften 10. mars 2026, og den gjelder til og med 31. desember 2026 [23]. Rødlista vurderer narhval som en av de arktiske sjøpattedyrene som er mest utsatt for pågående klimaendringer. Studier av tidligere klimaendringer tyder på at arten reagerte kraftig på endringer i temperatur og isutbredelse, og at den antakelig vil gjøre det igjen. Rødlista peker på to følger av mindre is: spekkhoggere kan ta flere narhval, noe som er påvist i arktisk Canada, og økt skipstrafikk kan forstyrre dyrene. Rødlista skriver at nivåene av miljøgifter hos arten ofte er svært høye, og forklarer det med kosthold, lang levetid og at tannhvaler generelt bryter ned slike stoffer dårlig [2]. Forfatterne av studien fra Øst-Grønland mener at det smale temperaturområdet dyrene tar føde i, sammen med stor stedtrohet, gjør dem følsomme for endringer i temperaturforholdene [14]. Genomet til en narhval fra Vest-Grønland viser relativt lav genetisk variasjon, og variasjonen har vært stabil over lang tid og skyldes ikke nylig innavl [24]. Ekspertene bak NAMMCOs globale gjennomgang anså i 2017 situasjonen for narhval ved Svalbard og i nordvestlige Russland som moderat bekymringsfull, mest fordi kunnskapen er mangelfull og antallet trolig lite [6]. I Grønland og Canada jaktes narhval fortsatt, for tenner, kjøtt og hud, på årlige kvoter [1, 6]. NAMMCOs vitenskapelige komité anbefalte i 2019 null fangst i Øst-Grønland og gjentok rådet i 2022 og i januar 2026 [6, 17]. ## Å møte narhval på Svalbard Veilederen «Ferdsel og dyreliv på Svalbard» fra 2019 skriver at narhval og hvithval skremmes lett av motorstøy [22]. Har du sett en narhval på Svalbard? Siden 2002 har Norsk Polarinstitutt bedt folk melde fra om hval, hvalross, sel og isbjørn. Du kan melde fra via portalen Svalbard Marine Mammal Sightings, til instituttets postmottak eller direkte til forskerne. Ifølge Norsk Polarinstitutts nyhetssak 18. september 2024 var databasen da tilgjengelig i Artskart, og instituttet hadde siden 2002 samlet 22 000 observasjoner av marine pattedyr i Svalbard-området. Les mer i [Norsk Polarinstitutts artikkel om databasen](https://npolar.no/nyhet/marine-pattedyr-svalbard-artskart/) [25]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [27] - Funn: Ingen av de 11 funnene av narhval med åpen lisens har en posisjon og et år som kan plasseres i et fylke i perioden, så vi viser ikke kart, sesongkurve eller funn per år. Funn fra Svalbard og Jan Mayen holdes adskilt og er ikke med her. ## Kilder - [1] Tore Haug (2026). narhval. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Artsdatabanken (2021). Vurdering av narhval Monodon monoceros, Norge (Norsk rødliste for arter 2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Norsk Polarinstitutt. Narwhal (Monodon monoceros). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Vacquié-Garcia, J; Lydersen, C; Marques, TA; Aars, J; m.fl. (2017). Late summer distribution and abundance of ice-associated whales in the Norwegian High Arctic. Endangered Species Research 32: 59-70. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [5] Lydersen, Christian; Aars, Jon; Ahonen, Heidi; Vacquié-Garcia, Jade; m.fl. (2017). Nytt om grønlandshval og narhval i Svalbardområdet. Framsenteret (kronikk av forskere ved Norsk Polarinstitutt). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst). - [6] NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission). Narwhal. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [7] Norsk Polarinstitutt. White whale (Delphinapterus leucas). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Norsk Polarinstitutt. Svalbard’s wildlife. The Cruise Handbook for Svalbard. (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [9] O’Corry-Crowe, Greg; Ghazal, Maha; Gillespie, Mark; Galvin, Paul; m.fl. (2025). Use of tusks by narwhals, Monodon monoceros, in foraging, exploratory, and play behavior. Frontiers in Marine Science 12: 1518605. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [10] Nweeia, Martin T.; Eichmiller, Frederick C.; Hauschka, Peter V.; Donahue, Gretchen A.; m.fl. (2014). Sensory ability in the narwhal tooth organ system. The Anatomical Record 297. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Storrie, Luke; Lydersen, Christian; Andersen, Magnus; Wynn, Russell B.; m.fl. (2018). Determining the species assemblage and habitat use of cetaceans in the Svalbard Archipelago, based on observations from 2002 to 2014. Polar Research 37: 1463065. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (utgiverens lisens ikke hentet). - [12] Bengtsson, Olof; Lydersen, Christian; Kovacs, Kit M. (2022). Cetacean spatial trends from 2005 to 2019 in Svalbard, Norway. Polar Research 41. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [13] Ahonen, Heidi; Stafford, Kathleen M.; Lydersen, Christian; de Steur, Laura; m.fl. (2019). A multi-year study of narwhal occurrence in the western Fram Strait—detected via passive acoustic monitoring. Polar Research 38. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (utgiverens lisens ikke hentet). - [14] Heide-Jørgensen, Mads Peter; Blackwell, Susanna B.; Williams, Terrie M.; Sinding, Mikkel Holger S.; m.fl. (2020). Some like it cold: Temperature‐dependent habitat selection by narwhals. Ecology and Evolution 10: 8073-8090. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Lydersen, Christian; Martin, Anthony R.; Gjertz, Ian; Kovacs, Kit M. (2007). Satellite tracking and diving behaviour of sub-adult narwhals (Monodon monoceros) in Svalbard, Norway. Polar Biology 30: 437-442. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Blackwell, Susanna B.; Tervo, Outi M.; Conrad, Alexander S.; Sinding, Mikkel H. S.; m.fl. (2018). Spatial and temporal patterns of sound production in East Greenland narwhals. PLOS ONE 13: e0198295. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] NAMMCO (Scientific Committee) (2026). Report of the 32nd meeting of the Scientific Committee, 19–22 January 2026 (NAMMCO/SC/32). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Llobet, Samuel M.; Ahonen, Heidi; Lydersen, Christian; Kovacs, Kit M. (2023). The Arctic and the future Arctic? Soundscapes and marine mammal communities on the east and west sides of Svalbard characterized through acoustic data. Frontiers in Marine Science 10: 1208049. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] NAMMCO (rapport fra Norge, sammenstilt ved Havforskningsinstituttet) (2025). Norway: progress report on marine mammals 2024 (NAMMCO). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [20] NAMMCO (rapport fra Norge, sammenstilt ved Havforskningsinstituttet) (2022). Norway: progress report on marine mammals 2021 (NAMMCO). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [21] Lovdata (2026). Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) (LOV-2001-06-15-79), sist endret ved LOV-2025-04-25-12. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [22] Norsk Polarinstitutt og Sysselmesteren på Svalbard (2019). Ferdsel og dyreliv på Svalbard: en veileder i møte med Svalbards natur. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [23] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Westbury, Michael V.; Petersen, Bent; Garde, Eva; Heide-Jørgensen, Mads Peter; m.fl. (2019). Narwhal Genome Reveals Long-Term Low Genetic Diversity despite Current Large Abundance Size. iScience 15: 592-599. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [25] Helgerud, Trine Lise Sviggum; Skjærvik, Linda (2024). Nå finner du observasjoner av marine pattedyr på Svalbard i Artskart. Norsk Polarinstitutt og Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [26] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Narhval i Norge: Svalbard, støttann og bestand. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/narhval