# Myrstankelbein (Tipula paludosa)

> Myrstankelbein er et stort stankelbein. Se hvor det finnes i Norge, når det svermer og hva larvene gjør.

- Nettside: https://natursans.no/arter/myrstankelbein
- Andre navn: engelsk: cranefly
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Myrstankelbein er et stort, gråbrunt stankelbein med en brun stripe langs vingekanten [1]. Ifølge Hofsvang m.fl. flyr de voksne fra juli til september [2], men de lever bare noen få dager [3]. Som andre stankelbein er de ufarlige og kan ikke stikke [4, 5]. Det er larvene som gjør skade: De spiser røtter og spirer, mest av gress, men også av korn og grønnsaker [1]. I norsk landbruk har bare myrstankelbeinet vært regnet som skadedyr, mens høststankelbein nylig har fått oppmerksomhet på golfbaner [6]. Angrepene er sterkest langs kysten i Sør-Norge [1].

## Hurtigfakta

- Vingelengde: ca. 2 cm [1, 7]
- Larvelengde: 3–4 cm [1]
- Flyperiode: juli–september [2]
- Generasjoner: én i året [1]

## Stikker eller biter stankelbein? Og spiser de mygg?

Stankelbein er mygg, men de kan ikke stikke [4]. De voksne er ufarlige, og påstanden om at de biter eller stikker, er feil, skriver UC ANR (University of California Agriculture and Natural Resources). Samme kilde tar for seg navnene «mosquito eaters» og «mosquito hawks», som mange bruker: Stankelbein spiser ikke mygg [5]. Noen arter mangler munndeler helt, og de færreste spiser noe som voksne [4].

## Kjennetegn: grå og slank med brun stripe langs vingen

Kjennetegnet er en brun stripe langs vingenes forkant, som skiller arten fra de fleste andre stankelbein [1]. Ellers er de voksne store og gråbrune, med slank kropp og svært lange bein [1, 7]. Som andre stankelbein har de en V-formet fure på oversiden av brystet [6]. Hunnen har en spiss bakkropp med et eggleggingsrør som egner seg til å legge egg i fuktig jord og råtnende blader [8].

På golfbaner ser du ofte tomme puppehuder som stikker opp av det korte gresset der de voksne har klekket [8]. Puppen puster gjennom to «horn» på forbrystet og kommer seg opp av jorda med piggene på bakkroppen, og huden blir sittende igjen [1]. Larven under bakken er glatt og gråbrun, uten bein og med redusert hode [1, 7]. Det som ser ut som to svarte øyne bak på kroppen, er åpninger til pustesystemet, og seks utvekster rundt dem holder jordpartikler unna [1].

### Hvor stor er myrstankelbeinet?

Svaret avhenger av hvilket stadium du mener. Hos de voksne er vingene omtrent 2 cm lange [1, 7]. Puppen er 2,5–3 cm lang [1]. Larven blir 3–4 cm ifølge Plantevernleksikonet og opptil 4 cm ifølge Store norske leksikon [1, 7]. Vekten går fra rundt 50 mg like før vinteren til høyst 500 mg rett før forpuppingen [1].

### Myrstankelbein, høststankelbein eller vevkjerring?

Høststankelbein (Tipula subcunctans) ligner myrstankelbein, men de kan skilles på antenneleddene: 14 hos myrstankelbein og 13 hos høststankelbein [1].

Mange kaller vevkjerringer «stankelbein», men vevkjerringer er edderkoppdyr med åtte bein [9]. Stankelbein er insekter med vinger og seks bein [4].

## Hvor i Norge finnes myrstankelbeinet?

Arten er funnet nord til Tromsø, og Store norske leksikon kaller den vanlig fra sør og nordover til Bodø [1, 7]. Utbredelsen omfatter Nearktis (Nord-Amerika) og vestlige Palearktis, og arten er ellers vanlig i fuktige enger, skriver Hofsvang m.fl. [2]. En artikkel fra 2025 melder den for første gang fra Marokko og dermed fra Nord-Afrika [10].

Funn med åpen lisens i GBIF fra 2000–2025 viser hvor folk har registrert arten. Flest kommer fra Rogaland (194) og Akershus (182), deretter Østfold (104) og Vestfold (98). Lengst nord er det 81 funn i Nordland og 12 i Troms [11]. Tallene viser hvor det er registrert, ikke hvor arten er vanligst. Artsobservasjoner, Artsdatabankens system for rapportering av funn, startet i 2008 og fikk en oppgradering i 2015 [12]. Flere funn i dag enn før betyr derfor ikke nødvendigvis flere dyr.

## Myrstankelbeinets år: sverming sent på sommeren, larver i jorda om vinteren

**Sverming og egg.** Myrstankelbein har én generasjon i året [1]. Både svermingen og eggleggingen skjer sent på sommeren [7]. Plantevernleksikonet daterer svermingen til ca. 20. juli og en måned framover [1]. NIBIO-rapporten fra 2022 beskriver at stankelbeina svermer tidlig på morgenen og på kvelden, og at de da parrer seg og legger egg [8]. Plantevernleksikonet oppgir opptil 400 egg per hunn [1]. Ifølge NIBIO-rapporten fra 2022 kan en hunn legge 300 til 800 egg per sesong [8]. Eggene legges i jorda, vanligvis i grasmark: Hunnen skyver eggleggingsrøret og de bakerste leddene av bakkroppen nedover. Hun begynner å legge egg like etter at hun har klekket, og har bare noen få dager igjen å leve. Eggene utvikler seg på omtrent 14 dager [1].

**Høst og vinter.** De nyklekte larvene gjør lite skade om høsten, for de er ennå små. Larvene går gjennom fire stadier, og de fleste tilbringer vinteren i det tredje. Noen vintre kan dødeligheten trekke bestanden kraftig ned [1].

**Våren.** I mai og juni vokser larvene svært fort og blir mange ganger tyngre. Skader som får økonomisk betydning, kommer ikke før våren og forsommeren etter klekkingen. Skaden stopper når larvene forpupper seg mot slutten av juni, og puppestadiet varer omtrent 14 dager [1].

**Vær og klima.** Egg og nyklekte larver tåler tørke dårlig, så en varm og tørr høst gir færre larver, mens en høst med mer regn enn normalt gir flere. Tyske undersøkelser peker på milde vintrer, kjølige somre og over 600 mm nedbør som det beste for arten [1]. NIBIO skrev i 2019 at klimaet er larvenes verste fiende, og at kald vinter, tørr høst og varm sommer gir dårlige vilkår. Klimaprognosene kan tyde på bedre tider for arten, men det kan ingen vite sikkert [3].

## Stankelbein i september og larveskadene på golfbaner

Sent på sommeren kan stankelbein av mange arter komme seg inn i hus, der de leter etter en utgang ved å fly langs vegger og vinduer. De er trege både i lufta og på bakken [4]. Myrstankelbein flyr i juli–september og høststankelbein i september–oktober, ifølge Hofsvang m.fl.. I september overlapper de to periodene [2].

NIBIO-rapporten fra 2022 skrev at bare svært få golfbaner på sørkysten av Norge hadde sett stankelbeinlarver. Blant golfbanene i Danmark og Sverige hadde henholdsvis 20,0 og 5,1 prosent hatt problemer med dem i 2018–20, ifølge en spørreundersøkelse blant golfkonsulenter i 2020 [8].

Ifølge NLRs søknad til Mattilsynet fikk mange norske golfbaner store larveskader sommeren 2024, og i juli trodde NLR at det var myrstankelbein, som vanligvis svermer i august og legger egg da. Men ifølge søknaden kom svermingen først 20.–25. september, omtrent en måned senere enn NLR hadde ventet, og voksne stankelbein fra en golfbane i Bærum, artsbestemt 27. september, var ifølge NLR høststankelbein og ikke myrstankelbein [13].

Fordi høststankelbein har et annet livsløp enn myrstankelbein, må det behandles om våren i stedet for om høsten, skrev Mattilsynet i vedtaket fra 2025. I en passasje som gjengir opplysninger fra NLR, står det i vedtaket at skadene fra de to artene er tilnærmet like. Mattilsynet ga i 2025 midlertidig tillatelse til å bruke Gnatrol SC mot høststankelbeinlarver på golfgreener fra 15. april til 10. juli, fordi alternative metoder ikke var nok mot så store angrep. Tilsynet regnet også med at sprøytingene etter tillatelsen det selv ga i 2024, hadde liten effekt, siden det var høststankelbein som gjorde skaden. NLR forklarte i søknaden at høststankelbein overvintrer som egg, og at et biologisk preparat bare virker hvis det sprøytes på første eller andre larvestadium, som hos høststankelbein kommer om våren [13].

## Hva spiser myrstankelbeinet?

Myrstankelbeinet skiller seg ut fra de fleste slektningene. Larvene til stankelbein flest lever av døde, råtnende planterester, mens myrstankelbeinets larver også kan ta levende røtter. Blant de voksne stankelbeina finnes det arter med munndeler, og noen av dem kan ta nektar fra planter [4].

Larvene finnes helst i fuktig jord, og der er det mest gressrøtter de spiser [7]. Gress er hovedmaten, men korn, kål, andre grønnsaker og nyplantede jordbær blir også angrepet. Under bakken lager larvene tunneler og spiser røtter og andre plantedeler. På varme, fuktige netter kan de komme opp og gnage på planten over bakken, og de nederste bladene trekker de ned i hull i jorda [1]. Små larver om høsten spiser derimot humus og nedbrutte planterester nær jordoverflaten, ifølge NIBIO-rapporten fra 2022 [8].

**Selv er de mat.** Både de flygende stankelbeina og larvene i jorda står på menyen til fugler og andre dyr som lever av insekter [4]. Stær leter aktivt og spiser larvene i det øvre jordlaget [1]. På golfbaner gjør fugler med kort nebb, som stær, mindre skade på gresset enn kråker som leter etter oldenborrelarver, ifølge NIBIO-rapporten fra 2022 [8].

## Larvene i plenen og enga: slik ser du et angrep

**Slik ser det ut.** På golfbaner dør gresset i store felter, og fugler som leter etter larvene, kan gjøre skaden verre [8]. NLR regner et angrep som kraftig når du finner én larve per håndfull jord. Du finner dem ved å fjerne dødt gress og lete i overflaten av jorda. I eng viser angrepet seg gjerne som glisne partier uten gress, og de blir lett tatt for vinterskade [14].

**Hvor og når angrepene kommer.** Skadene er størst i gressmark på fuktig jord, særlig myrjord. Sterke angrep på Vestlandet kom for eksempel i 1957, 1981, 1983, 2005–2006, 2019 og 2023. Plantevernleksikonet peker på en trolig årsak til angrepene i disse årene: en nedbørsrik høst året før, sammen med en mild vinter [1]. I 2019 meldte NIBIO om enorme angrep, spesielt i Rogaland, med store skader på grønnsaksåkre, beite og eng. Enkelte steder kunne angrepene påvirke grovfôrsituasjonen det året, og NIBIO-forskeren mente det var usikkert, men ikke usannsynlig, at klimaet lå bak [3].

**Hvor mange er mange?** Plantevernleksikonet viser til danske skadeterskler, ikke norske: 300 larver per m² i gras om høsten, mens larvene er små, og 100 per m² om våren. I vårkorn er terskelen 100 per m², og i mais om våren 20. Vil du telle selv, beskriver leksikonet en metode som ender i larver per m²: Antallet i et rør regnes om etter rørets diameter. Røret er av plast og slås 5 cm ned i jorda. Det fylles med saltvann (1 kg salt til 5 liter vann), og etter 10–15 minutter har larvene kommet opp i væsken og kan telles [1].

## Kan du bli kvitt larvene?

**Hva kan du gjøre?** Larvene er vanskelige å ramme: De holder seg skjult nede i jorda, huden er tykk og læraktig, og hunnene legger flere hundre egg [1, 3].

Per januar 2026 var bare ett kjemisk middel tillatt mot stankelbeinlarver i Norge, står det i Plantevernleksikonet: et deltametrinpreparat, og bare i gulrot, pastinakk og persillerot. Leksikonet (oppdatert i januar 2026) skriver også at ingen biologiske insektmidler er godkjent mot stankelbein i Norge, men at etiketten til et nematodepreparat med Steinernema carpocapsae oppgir en sideeffekt mot larvene. Leksikonet fraråder vanligvis pyretroider som deltametrin fordi de kan skade nyttedyr, og det er ikke kjent at deltametrin virker mot stankelbein [1].

I utlandet er nyttenematoder, sopp og bakterier prøvd og brukt, helst mot de to første larvestadiene, med skiftende resultat. Skal du sette inn et kjemisk eller biologisk tiltak, bør det skje om høsten, mens larvene er små, skriver leksikonet [1].

NIBIO-rapporten fra 2022 gjengir danske feltforsøk på to golfbaner i Jylland høsten 2021. Ubehandlede ruter hadde i snitt 106 stankelbeinlarver per m² i november. Bakteriepreparatet Gnatrol SC ga 41 prosent effekt på antallet, mot 85 prosent for det beste kjemiske middelet, og rapporten kaller effekten lav [8].

Vil du så på nytt, bør du ifølge NLR vente til larvene har forpuppet seg i slutten av juni, siden frø som sås i mai, kan angripes når de spirer. NLR Vest skriver at det i de fleste tilfeller lønner seg med tidlig første slått i enga, og at fullt gjenlegg eller isåing av skadde arealer kan vurderes etterpå [14].

Plantevernleksikonet nevner stær som en hjelp mot larvene og foreslår fuglekasser i området [1]. På en dansk golfbane ble det i 2018 hengt opp 100 stærkasser. NIBIO-rapporten fra 2022 skriver at studien konkluderte med at larveproblemene gikk betydelig ned takket være stærene, men at det manglet resultater fra før kassene kom opp. I 2019 ble det funnet 45 vellykkede kull, og prosjektet anslo at over 100 kg byttedyr ble tatt fra gresset [8].

Plantevernleksikonet kaller det et drastisk tiltak å ta bort hele gressdekket, slik at fuglene kommer til larvene. Etter store larveangrep advarer det særlig mot å plante kål der grasmarka er pløyd opp. Skal grasmarka pløyes, bør det skje tidlig, før hunnene legger egg i august, og nytt gras kan sås i august året etter, når de voksne er borte, skriver leksikonet [1].

## Hva forskerne har funnet om larvene

**Hva som henger sammen med antallet.** Jorder med lite intensiv drift hadde flere larver, og det var færre larver etter sprøyting mot insekter eller ugress. Færre larver var det også på store jorder og på jorder med sauebeite, sammenlignet med jorder uten beite. Det fant Moffat og kolleger i 2024, i skotske data fra 61 jorder på 19 gårder som ble prøvetatt fortløpende i 2009–2018. Klimavariabler hadde også betydning [15]. Moffat og kolleger fant i 2025, i gressmark i Irland og Skottland, at sammensetningen av bakterier og sopp hang sammen med om det fantes larver. Sammenhengen med siltinnholdet gikk i hver sin retning: jo mer silt, desto flere larver i kornjorder, men desto færre i gressmark [16].

**Når larvene forsvinner.** Blackshaw og Moore skriver at det forutsigbare fallet i larvetallet tyder på faste tidsvinduer, både for avlingsskade og for når fugler kan få larvene som mat. Nedgangen fra april til september faller sammen med at larvene går inn i fjerde stadium. Fordi tidspunktet er stabilt, tror forfatterne at daglengden kan styre årssyklusen. Grunnlaget var månedlige prøver fra fire gressmarker gjennom fem generasjoner. Hvor lenge stadiene varte, hang sammen med temperaturen, men det var begrenset belegg for at temperaturen påvirket variasjonen i første til tredje stadium [17].

**Hvilken art, og hvor mange?** Med DNA-strekkoding fant en undersøkelse at 94 prosent av larvene fra 19 gressmarker i sørvest-Storbritannia var myrstankelbein, og 3 prosent Tipula oleracea, over to sesonger [18]. I en irsk undersøkelse var omtrent 70 prosent av larvene som ble artsbestemt i 2019 og 2021, myrstankelbein. I den samme undersøkelsen lå 40 prosent av de undersøkte gressmarkene over terskelen på 1 million larver per hektar i 2019. Blant kornjordene, med terskel på 600 000, gjaldt det bare 3,3 prosent [19].

**Hva er prøvd mot dem?** Klorpyrifos, det kjemiske middelet som virket mot larvene, ble forbudt i Europa i 2019, skriver forfatterne av en irsk undersøkelse fra 2022 [19]. I et forsøk publisert i 2012 var alle larvene døde fire uker etter at Dursban WG, et insektmiddel med 75 prosent klorpyrifos, ble satt inn. Forskerne bak forsøket, Ansari og Butt, mener at soppstammen Metarhizium robertsii V1005 har betydelig potensial mot arten og kan gi mindre bruk av kjemiske insektmidler. I laboratoriet drepte V1005 alle larvene på fire uker, mot 0–60 prosent for andre Metarhizium-stammer. I veksthuset drepte nematoden Heterorhabditis bacteriophora 28 prosent av larvene etter fire uker og 65 prosent etter åtte, og middels og høy konsentrasjon av V1005 ga høyere dødelighet enn den laveste [20].

## Status og hvor du melder funn

Myrstankelbein er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, for området Norge. Arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting, og den var også livskraftig i 2015 og 2010 [21]. Funn kan meldes i Artsobservasjoner, som Artsdatabanken kaller en svært viktig kilde til kunnskap om artene [12].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [23]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 116 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> [24]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Rogaland 17,4 % (194 funn), Akershus 16,3 % (182 funn), Østfold 9,3 % (104 funn), Vestfold 8,8 % (98 funn), Agder 7,3 % (82 funn) [24]

## Kilder

- [1] Hofsvang, Trond; Sundbye, Anette (2026). Myrstankelbein (Tipula paludosa). Plantevernleksikonet. NIBIO (Plantevernleksikonet). <https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/995/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data); bilder fra NIBIO-ansatte kan brukes med kildehenvisning.
- [2] Hofsvang, Trond; Olsen, Kjell Magne; Oosterbroek, Pjotr; Boumans, Louis (2019). The Norwegian species of the genus Tipula Linnaeus, 1758, with ten species of Tipulidae new to Norway and an annotated list of Nordic Tipulidae, including distributional data for Norway (Diptera, Tipulidae). Norwegian Journal of Entomology 66: 99–150. Norsk entomologisk forening (Norwegian Journal of Entomology). <http://www.entomologi.no/journals/nje/2019-2/pdf/nje-vol66-no2-2019-99-150-hofsvang.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Norwegian Journal of Entomology; fritt tilgjengelig PDF, ingen åpen lisens oppgitt.
- [3] Oldertrøen, John Olav (2019). Liten larve skaper stort trøbbel. NIBIO. <https://www.nibio.no/nyheter/liten-larve-skaper-stort-trobbel> (lest 10. oktober 2026). Lisens: NIBIO: tekst kan brukes med henvisning til opphavskjelda; bilder ikke uten samtykke.
- [4] Kvifte, Gunnar Mikalsen (2026). stankelbein. Store norske leksikon. <https://snl.no/stankelbein> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [5] Fordyce, Lauren (2023). The “Mosquito Eater” Myth. University of California Agriculture and Natural Resources (UC ANR). <https://ucanr.edu/blog/pests-urban-landscape/article/mosquito-eater-myth> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Regents of the University of California; ingen åpen lisens oppgitt.
- [6] Hofsvang, Trond; Sundbye, Anette (2026). Stankelbein (Tipulidae). Plantevernleksikonet. NIBIO (Plantevernleksikonet). <https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/57/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data); bilder fra NIBIO-ansatte kan brukes med kildehenvisning.
- [7] Store norske leksikon (2026). myrstankelbein. <https://snl.no/myrstankelbein> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [8] Hesselsøe, K. J.; Menzler-Hokkanen, I.; Petersen, T. K.; Edman, P. (2022). Chafer grubs and leatherjackets on golf courses – integrated management in Scandinavia. NIBIO Report 8 (122). NIBIO. <https://sterf.org/wp-content/uploads/2024/08/NIBIO_RAPPORT_2022_8_122.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Rapporten er merket «Open» (tilgjengelighet); ingen åpen lisens oppgitt.
- [9] Folkehelseinstituttet (FHI) (2024). Vevkjerringer. Skadedyrhåndboka. <https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/edderkoppdyr/vevkjerringer/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [10] Starkevic, Pavel; Mabrouki, Youness; Fouzi Taybi, Abdelkhaleq (2025). First record of Tipula (Tipula) paludosa Meigen,1830 from Morocco, and new distributional records of Tipulidae family (Diptera). Graellsia 81: e766. Graellsia. <https://doi.org/10.3989/graellsia.2025.v81.766> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [11] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Tipula paludosa i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [12] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon (20.06.2023). <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [13] Mattilsynet (2025). Innvilget søknad om midlertidig tillatelse for bruk av Gnatrol SC (Bacillus thuringiensis ssp. israelensis AM65-52) mot høststankelbeinlarver på golfbaner. <https://www.nga.no/files/Aktuelt/2025/mattilsynet/innvilget-soknad-om-midlertidig-tillatelse-for-bruk-av-gnatrol-sc-bacillus-thuringiensis-ssp.-israelensis-am65-52-mot-hoststankelbeinlarver-pa-golfbaner.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Vedtak fra offentlig myndighet; ingen åpen lisens oppgitt.
- [14] Abel, Lena (2024). Angrep av myrstankelbein. Norsk Landbruksrådgiving (NLR Vest). <https://www.nlr.no/kunnskap/fagartikler/grovfor/vest/angrep-av-myrstankelbein> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [15] Moffat, Aisling; Cole, Lorna; Lacey, Seán; Harrison, Billy; m.fl. (2024). Long‐term effects of management intensity and bioclimatic variables on leatherjacket (Tipula paludosa Meigen) populations at farm scale. Journal of Applied Entomology 148: 518–527. Journal of Applied Entomology. <https://doi.org/10.1111/jen.13245> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [16] Moffat, Aisling; Brennan, Fiona; Duff, Aoife M.; Cole, Lorna; m.fl. (2025). Tipula Larval Populations Affected by Soil Edaphic and Microbiological Properties: Insights From Ireland and Scotland. European Journal of Soil Science 76: e70153. European Journal of Soil Science. <https://doi.org/10.1111/ejss.70153> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [17] Blackshaw, R. P.; Moore, J. P. (2012). Within‐generation dynamics of leatherjackets (Tipula paludosa Meig.). Journal of Applied Entomology 136: 605–613. Journal of Applied Entomology. <https://doi.org/10.1111/j.1439-0418.2011.01696.x> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [18] Benefer, Carly M.; D'Ahmed, Karzan S.; Murray, Philip J.; Blackshaw, Rod P. (2017). Molecular identification and distribution of leatherjackets (Diptera: Tipulidae) in U.K. agricultural grassland. Agricultural and Forest Entomology 19: 400–407. Agricultural and Forest Entomology. <https://doi.org/10.1111/afe.12219> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [19] Moffat, A.; Gaffney, M. T.; Brennan, F.; Cole, L.; m.fl. (2022). Identification and distribution of leatherjackets (Tipula spp.) in the Republic of Ireland. Irish Journal of Agricultural and Food Research 61. Irish Journal of Agricultural and Food Research. <https://doi.org/10.15212/ijafr-2022-0107> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC SA (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [20] Ansari, Minshad A.; Butt, Tariq M. (2012). Evaluation of entomopathogenic fungi and a nematode against the soil‐dwelling stages of the crane fly Tipula paludosa. Pest Management Science 68: 1337–1344. Pest Management Science. <https://doi.org/10.1002/ps.3338> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [21] Artsdatabanken (2021). Vurdering av myrstankelbein Tipula (Tipula) paludosa for Norge. Rødlista for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/10221> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [22] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [23] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [24] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [25] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Myrstankelbein i Norge: kjennetegn, larver og utbredelse. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/myrstankelbein