# Musvåk (Buteo buteo) > Musvåken er en spraglet, totalfredet våk som hekker mest i Sør-Norge. Se kjennetegn, trekk, bestand og hvordan du skiller den fra fjellvåk. - Nettside: https://natursans.no/arter/musvak - Andre navn: nordsamisk: sáhpánboaimmáš · engelsk: common buzzard · Eurasian Buzzard (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Musvåken er en mørkebrun, spraglet våk som hekker mest i Sør-Norge, og den er totalfredet [1]. Den lever mest av smågnagere, og de aller fleste norske musvåkene overvintrer i Vest-Europa [1, 2, 3]. BirdLife Norge beregnet i 2015 at det hekker 2 750–5 500 par her i landet [1, 4], men rødlista har ingen dekkende tall på om bestanden øker eller minker [2]. Den kan forveksles med fjellvåk og vepsevåk [5, 6]. ## Hurtigfakta - Lengde: 48–56 cm [1] - Vingespenn: 110–130 cm [1] - Vekt: 427–1 364 g [1] - Bestand: 2 750–5 500 par [1, 2, 4] - Rødliste: Livskraftig (LC), 2021 [2] - Vern: Totalfredet [1] - Rugetid: 33–35 dager [1] - Tid i reiret: 6–7 uker [1] ## Kjennetegn: spraglet brun våk med smale bånd over hele stjerten Musvåken er en halvmeterstor våk, og hunnen er litt større enn hannen [7]. Fjærdrakten er mørkebrun og spraglet, men hvor mørk den er, varierer mye fra fugl til fugl [1]. Stjerten har mange smale tverrbånd, og undervingen er mørkere enn hos fjellvåken [1, 7]. I lufta har den brede, avrundede vinger og kort, avrundet stjert, og den seiler ofte høyt oppe på stigende varmluft, nesten uten vingeslag [8]. Tarsene er nakne. Hybrider mellom musvåk og fjellvåk er registrert [1]. ### Hvor stor er en musvåk? Lengden er 48–56 centimeter, og vingespennet er 110–130 centimeter. Vekten er 427–1364 gram [1]. Til sammenligning har fjellvåken 129–148 centimeter vingespenn, vepsevåken 113–135 og hønsehauken 90–105 hos hannen og 108–120 hos hunnen [5, 6, 9]. Ørnene er langt større: Kongeørna har 190–225 centimeter og havørna 200–240 [10, 11]. ### Musvåk eller fjellvåk, vepsevåk og hønsehauk? **Fjellvåk.** Begynn med stjerten. Hos musvåken er den tett tverrstripet fra rot til tupp, mens fjellvåken har hvit stjertrot og et mørkt bånd ytterst: ett bredt ifølge SNL, ett eller noen få ifølge Fuglevennen [1, 12]. Den mørke flekken ved vingeknoken gjør at du lettest kjenner igjen fjellvåken [6]. Flekken er likevel ikke sikker alene, for veldig lyse musvåker kan ha den også [12]. Fjellvåken har dessuten fjærkledde tarser [6]. **Vepsevåk.** Vepsevåken har også nakne tarser og smale tverrbånd på stjerten, men stjerten er nokså lang i forhold til andre våker [5]. Sammenlignet med vepsevåken har musvåken gjerne en mørkere underside og litt kortere vinger, og hodet stikker mindre fram [1]. Undersiden hos vepsevåken varierer fra mørkebrun til hvit med spredte flekker [5]. **Hønsehauk.** Hønsehauken skiller seg ved at den omtrent aldri sees i seilflukt, slik musvåk og fjellvåk gjør. Unntaket er våren, da den markerer territoriet over hekkeplassen. Fullvoksne hønsehauker har hvit underside med smale, mørke tverrstriper og en lang, gul og naken tarse [9]. **Ørn?** Musvåken er en våk, ikke en ørn, og én av tre våkearter i Norge [1]. Som ørnene hører den likevel til haukefamilien [1, 10, 11]. ### Lyden: mjauing i lufta og filmklisjeen Musvåken mjauer, og helst gjør den det oppe i lufta [13]. Det mjauende skriket høres ofte om våren over åpent land og i skog, ifølge den danske artsportalen Arter [8]. Den mjauende «ørnelyden» i filmer kommer trolig fra den amerikanske rødhalevåken, og den legges på både ørner og falker [14]. Fjellvåken mjauer på sin side når noen kommer nær reir og unger [15]. Da en leser hadde hørt et intenst skrik i skogen etter midnatt, svarte en ornitolog hos Fuglevennen i 2010 at musvåken ikke er nattaktiv og ikke pleier å skrike slik inne i skogen [13]. ## Hvor i Norge hekker musvåken? Hovedtyngden av hekkingen ligger i lavlandet sørøst i landet, og langs kysten finnes arten nordover til Hordaland [2]. Norsk Ornitologisk Forening (NOF, også kalt BirdLife Norge) oppgir i en rapport fra 2015 at kjerneområdet er Østfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder, i tillegg til deler av Innlandet (Hedmark og Oppland) [4]. Mer spredt finnes den både på Vestlandet og i Trøndelag [1]. NOF mente i 2014 at den trolig finnes nord til Sogn og Fjordane, og at bestandene i Hordaland og Rogaland hadde økt siden forrige anslag, men fortsatt var små [16]. Nordgrensen beskrives ulikt. Rødlista og VKM nevner bare noen få hekkefunn i Trøndelag [2, 3]. SNL sier i innledningen at arten hekker nord til Trøndelag, men lenger ned at den er sjelden i Nord-Norge og at hekking er registrert nord til Saltdal, uten år [1]. I GBIF 2000–2025 ligger over halvparten av funnene med åpen lisens i Trøndelag (629 av 1 002 funn med eksakt dato; fylketabellen har 1 004) og i Nordland (56 av 76) i august og september. Det sier når folk har sett musvåk, ikke hvor den hekker [17]. Musvåken foretrekker kulturlandskap der skogen står i lunger, gjerne skogholt der løvtrær dominerer og landskapet innimellom er åpent, så den kan jakte på smågnagere [2, 7]. Den trenger også trær til reir og hvileplasser [3]. Funnene i GBIF passer med dette bildet: Vestfold, Agder og Østfold har til sammen nesten 60 prosent av funnene med åpen lisens fra 2000–2025, mens Troms og Finnmark har 14 og 26 funn. Tallene viser hvor folk har registrert musvåk, ikke hvor mange fugler det er, og funnene per år har økt fra 782 i 2000 til 11 366 i 2025 [17]. ## Musvåkåret: fra vårtrekk til høsttrekk **Våren.** Ved ett norsk trekkpunkt var musvåken den klart vanligste rovfuglen om våren, med kanskje over hundre fugler på én dag, mest i mars–april [16]. Funn med åpen lisens i GBIF topper seg rundt uke 14, omkring månedsskiftet mars–april [17]. To voksne musvåker kan da sirkle sammen over reviret, og en tredje fugl kan være en nabo som holder grensen [18]. **Reir og egg.** Begge foreldrene bygger reiret, oftest i et tre og noen ganger i en fjellvegg [1]. Reiret ligger i moden skog og brukes om igjen [16]. Kullet er på 2–4 gråhvite egg med mørke flekker, hvert rundt 6 centimeter langt og cirka 50 gram tungt. Rugingen tar 33–35 dager, og hunnen ruger mer enn hannen [1]. **Unger i reiret.** I en norsk dietstudie ble reirene filmet sist i mai og i juni, da ungene var 5–25 dager gamle [19]. Eggene klekker ikke samtidig. Hannen skaffer mest mat i begynnelsen, seinere overtar hunnen det meste av matingen. Etter 6–7 uker kan ungene fly [1]. Samme studie fulgte elleve par i Aust-Agder i 2003, og fire av dem forlot reirene i mai, muligens på grunn av mye regn [19]. **Høsten.** Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 (summert over alle år) har en ny topp rundt uke 37, i september: 5 248 funn mot 6 051 i uke 14. Det er registreringer, ikke antall fugler [17]. Om høsten trekker musvåkene sørover, mer om det under trekk [18]. **Alder.** Fra Danmark er det kjent en ringmerket musvåk som levde i 28 år og 9 måneder [1]. Rødlista regner med 9 års generasjonslengde, altså gjennomsnittsalderen for alle individene som formerer seg [2, 3]. ## Er musvåken en trekkfugl? For de aller fleste er svaret ja. De fleste norske musvåkene overvintrer i Vest-Europa, noen i Nord-Afrika [2, 3]. Ringmerkingsfunn i Eurasian African Bird Migration Atlas viser at fugler fra Sør-Norge, Sverige og delvis Finland trekker mot sørvest og oftest gjenfinnes i Danmark, Benelux-landene og Frankrike. Fugler fra Midt-Norge går mest sørover og gjenfinnes oftest i Sør-Sverige [20]. Norske fugler er også gjenfunnet i Spania og Marokko [1]. Om våren kommer de gjerne én og én, mens musvåk og fjellvåk om høsten kan samle seg der landskapet presser trekket sammen [18]. Noen blir igjen. NOF anslo i 2014 at trolig 30–50 individer tilbringer vinteren i Norge, alltid i lavlandet [16]. En mindre del av bestanden overvintrer på Sør- og Østlandet, og i kyststrøk skjer det en sjelden gang [1, 2]. Musvåk blir også registrert om vinteren: I GBIF 2000–2025 ligger rundt 40 prosent av funnene med åpen lisens i Rogaland i desember–februar, mot rundt 29 prosent i Vestland og 15 prosent på landsbasis. Det er registreringer, ikke antall fugler [17]. Musvåken er en «snøflykter»: Den trekker bare så langt at bakken er snøbar, og blir det kaldt og snørikt, må den lenger sør eller kan omkomme. Enkelte prøver likevel å overvintre ved kysten i Sør-Norge, og i gode musår kan de klare seg [21]. Trekket kan endre seg. En europeisk analyse av 2157 ringmerkede musvåker i Europa over 50 år viste at avstanden mellom hekke- og overvintringsområdet var blitt kortere. Forkortingen hang sammen med temperaturavvik på den nordlige halvkule og var størst hos nordeuropeiske bestander [22]. ## Hva spiser musvåken? Smågnagere er hovedføden, men musvåken tar også rotter, små kaniner og harer, og av og til mindre fugler, slanger og frosk [1]. Ifølge VKM, som viser til Birds of the World, er vanligvis over 90 prosent av byttedyrene pattedyr hos arten som helhet, ikke bare i Norge. Fugler opp til kråkestørrelse, krypdyr, amfibier og virvelløse dyr kan også inngå [3]. Fra Norge finnes en dietstudie fra 2007 av seks hekkende par, fem i Aust-Agder og ett i Akershus. Forskerne analyserte gulpeboller og byttedyrrester fra og rundt reirene og filmet leveringer av bytte i reirene. Pattedyr, fugler og krypdyr var hovedgruppene. Åkermus (Microtus agrestis) var det vanligste pattedyret i gulpebollene og byttedyrrestene, og på video var 97 prosent av pattedyrene små gnagere og spissmus. Nøtteskrike (Garrulus glandarius) var den vanligste fuglen, og buorm (Anguis fragilis) det vanligste krypdyret. Musvåkene tok helst mellomstore fugler og lot mange av de tallrike småfuglene være. Metoden spiller inn: Amfibier ble oversett i gulpeboller og byttedyrrester sammenlignet med video, mens fugler over 120 gram ble overrepresentert [19]. I en annen studie fra sørøstlige Aust-Agder varierte byttevalget med smågnagerbestanden: Fugler var viktigst når det var få smågnagere, mens krypdyr var vanligst i toppårene, muligens fordi musvåkene da jaktet mest på bakkeboende bytte i områder med mye smågnagere, som i studieområdet hovedsakelig var hogstflater [16, 23]. Forfatteren mener at hoggorm (Vipera berus) kan være særlig utsatt i toppår, fordi den trolig trekkes mot de samme smågnagerrike områdene [23]. I en polsk vinterstudie, der begge artene overvintrer, brukte musvåken oftere trær som utkikkspunkt når snødekket var tykt, mens fjellvåken stod mest på bakken [24]. ## Hvor mange musvåker finnes det? Tallet er en beregning, ikke en telling. NOF-rapporten fra 2015 tok utgangspunkt i arealet av eldre skog i hekkefylkene, rundt 18 250 km², og brukte tettheter fra Selås (2001). Resultatet ble 2 750–5 500 par [4]. Tetthetene kommer fra Selås' studie av et 500 km² stort område i Sør-Norge, 1985–97. Rundt 15 kilometer fra kysten stiger terrenget markert fra 160 til 200 meter over havet. Under denne grensen hekket det 30 par per 100 km², over den 15 par. Kullene var størst i smågnagerår med toppbestand og så ut til å henge negativt sammen med snødybden i april [16, 25]. > **Tallene spriker** > > Rødlista 2021 oppgir 5 500–11 000 individer og BirdLife Norge (NOF) 2 750–5 500 par, men begge bygger på den samme rapporten fra NOF (2015). Den ene teller individer, den andre par [2, 4]. Det eldre anslaget på 1 000–2 000 par gjaldt 1990–2002 ifølge NOF 2014, og 2015-rapporten sier at det også gjaldt 1970–1990. Det bygde i stor grad på tettheter fra tre fylker, og vedleggstabellen i 2015-rapporten gjentar 1 000–2 000 uten enhet [4, 16]. Vi regner ikke om mellom enhetene og leser ikke tallene som en utvikling. NINAs artsside for musvåk i hekkefuglovervåkingen oppgir fortsatt 1 000–2 000 par, uten årstall [26]. Det er det samme tallet som NOF 2014 knyttet til 1990–2002 [16]. I Europa som helhet vokste bestanden betydelig fra 1980 til 2017, men siden 2008 har den vært omtrent stabil [1]. Den norske bestanden utgjør under 1 prosent av den europeiske og den globale [2]. Ifølge SNL har Danmark rundt 5 000 par og verden 1–1,75 millioner par, begge uten årstall [1]. NOF (2015) gjengir et anslag fra 2011 på 3 500–4 500 par i Finland [4], men rødlista skriver at den finske bestanden har gått tilbake med 30–50 prosent de siste tre generasjonene [2]. For Sverige gjengir NOF et anslag fra 2012 på rundt 31 000 par og en bestand som har vært stabil eller kanskje svakt voksende i 30 år [4]. Hva vet vi om utviklingen? VKM legger til grunn at bestanden er stabil, fordi det ikke er tegn til nedgang, selv om kunnskapen om både størrelse og utvikling er mangelfull [3]. NOF mente i 2014 at bestanden så ut til å øke i 1990–2002, og at tellinger av trekkende rovfugler ved to fuglestasjoner i Sør-Norge viste en klar økning, som speiler en mistenkt økning her. Samtidig var lite kjent om størrelse og utvikling [16]. I vedlegget til NOF-rapporten fra 2015 står trenden som «usikker» [4]. To åpne datasett gir et grovt bilde, men ingen bestandsindeks. I Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) ble musvåk registrert på 3,2 prosent av de talte rutene i både 2009–2013 og 2021–2025, og i enkeltår var det bare 5–17 ruter med musvåk. Andelen er vår enkle oppsummering av åpne data, ikke NINAs bestandsindeks [27]. I det europeiske hekkefuglatlaset fra 1972–1995 var musvåken registrert som hekkende i 45 av 159 norske 50 km-ruter. I 2016–2025 har 91 av de 159 rutene funn med åpen lisens fra 1. mai til 31. juli, 41 av de 45 gamle og 50 nye. Et funn i denne perioden er ikke bevis på hekking, og antallet registreringer har økt sterkt. Sammenligningen viser omtrent hvor arten finnes, ikke en presis endring [17, 28]. ## Er musvåken fredet? Ja, musvåken er totalfredet [1]. Fugler er vilt etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026, og de kan bare jaktes der loven eller en forskrift åpner for det [29]. Forskriften om jakt- og fangsttider, fastsatt av Miljødirektoratet, har ingen jakttid for musvåk [30]. Etter naturmangfoldloven § 18 kan uttak for å avverge skade på blant annet husdyr tillates ved forskrift eller enkeltvedtak, men bare hvis bestanden ikke trues og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte [31]. > **Tallene spriker** > > VKM skriver, med henvisning til Direktoratet for naturforvaltning (2005), at musvåken har vært beskyttet ved lov i Norge siden 1981 [3]. BirdLife Norge skrev i 2014 at flere rovfuglarter ble fredet etter hvert, og at alle rovfugler og ugler først var fredet ved lov i 1971 [32]. SNL skriver bare at musvåken er totalfredet, men oppgir 1971 for fjellvåk og hønsehauk [1, 6, 9]. **Rødlista.** Norsk rødliste 2021 setter musvåk som livskraftig (LC), som i 2015 og 2010. Begrunnelsen er at ingenting tyder på bestandsnedgang, selv om den finske bestanden går tilbake og det trengs kunnskap om bestand og utvikling [2]. Arten er også livskraftig globalt og i Europa [3]. **Internasjonalt.** Musvåk står i CITES vedlegg II og i vedlegg II til Bern-konvensjonen [3]. ## Musvåken og skogbruket Musvåken ble tidligere forfulgt direkte i Europa, og giftåte og sprøytemidler ga også nedgang i bestandene. I dag er tilgang på leveområde den viktigste begrensende faktoren, ifølge VKM [3]. I Norge pekte NOF i 2014 på skogbruk: Til en viss grad kan skogbruket være en trussel, blant annet når reirtrær felles. Da var rovfuglreir ikke beskyttet i skogbruksloven, reglene om skogbruk nær slike reir var mer retningslinjer, og skogeiere var ikke pålagt å følge dem. Som minimumsavstander viser NOF til forslaget fra Søgnen (2011): ingen skogbruk innenfor 25 meter fra reiret, ingen «øyer» av skog rundt det, og ingen forstyrrelse innenfor 50 meter i hekketiden, mars–august [16]. Norsk PEFC Skogstandard har en egen rad for musvåk. Rundt hekkeplasser for rovfugler og ugler krever standarden et hensynsområde uten flatehogst eller frøtrestillingshogst, og hekkeplassen skal ikke bli stående igjen som en «øy» i landskapet. For musvåk er hensynsområdet 25 meter fra hekkeplassen, med hensyn i fem år etter siste hekking, og skogbruket skal holde seg 50 meter unna fra 1. mars til 31. juli. En person med skogbiologisk kompetanse godkjent av tømmerkjøperen kan endre sone og tidsperiode. Kravene gjelder for skogeiendommer med sertifiseringsavtale [33]. ## Kan musvåken angripe? En ornitolog hos Fuglevennen skrev i 2017 at han aldri har hørt om nærgående musvåk i Norge. Fjellvåken stuper derimot ofte mot folk nær reir og unger [15]. Fra Danmark finnes det beskrivelser: En naturveileder ved Naturstyrelsen sa i 2019 at de hører om angrep på løpere og syklister hvert år. Det skjer som regel bare i mai og juni, mens ungene er i reiret. Ofte er det løpere eller syklister som oppfattes som en trussel, fordi de kommer med fart, og musvåken angriper bakfra [34]. > **Hvis en musvåk angriper (dansk råd)** > > Den danske Naturstyrelsen har en liste med seks råd. Her er de fire første, i Naturstyrelsens rekkefølge. Senk farten, for eksempel ved å bremse sykkelen eller begynne å gå. Rop hvis du blir angrepet, det kan skremme musvåken bort. Gjør deg stor ved å vifte med armene. Hvis mulig er det en god idé å løpe sammen med andre, siden musvåker ikke angriper når flere er samlet. Les alle seks rådene hos [Naturstyrelsen](https://naturstyrelsen.dk/nyheder/2019/juni/saadan-undgaar-motionister-angreb-fra-musvaager) [34]. ## Fant du en død musvåk? Rovfugler har vært blant de fuglene som har vært mest utsatt for fugleinfluensa i Norge, skriver Veterinærinstituttet [35]. > **Død eller syk rovfugl** > > Mattilsynet ber om varsel hvis du finner en død rovfugl, for eksempel ørn, hauk, falk eller ugle, og du bør la syke fugler være i fred. Du bør heller ikke fange syke fugler, siden det stresser dem og kan hjelpe smitten med å spre seg. Fugler som har dødd av skader, for eksempel påkjørte fugler eller fugler som har fløyet i et vindu, trenger du ikke melde fra om. Slike fugler kan plukkes opp, men bruk hansker og vask hendene godt etterpå. Mennesker kan smittes, men kjente tilfeller er få, og ingen smitte fra fugler til mennesker er påvist i Norge så langt [36]. Veterinærinstituttet skriver at man uten beskyttelsesutstyr ikke bør berøre fugler som er syke eller døde [35]. Les [Mattilsynets side om fugleinfluensa hos ville fugler](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttets side](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [35, 36]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [38] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 143 047 funn analysert. Nedlasting: [40] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestfold 22,7 % (32 513 funn), Agder 22 % (31 495 funn), Østfold 14,7 % (20 964 funn), Akershus 10,2 % (14 595 funn), Rogaland 9 % (12 822 funn) [40] ## Kilder - [1] Jørgen Skavdal Søraker (2026). musvåk. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av musvåk (Buteo buteo). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Eldegard Katrine, Grainger Matthew, Hermansen Jo S., Kopatz Alexander, Raeymaekers Joost A. M., Rueness Eli K., de Boer Hugo (2024). Non-detriment finding for common buzzard (Buteo buteo). VKM Bulletin 2024:15. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-ND 4.0 (VKM). - [4] Shimmings Paul, Øien Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (opphavsrettslig beskyttet). - [5] Jørgen Skavdal Søraker (2026). vepsevåk. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [6] Jørgen Skavdal Søraker, Edvard Kaurin Barth (2026). fjellvåk. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] BirdLife Norge (Fuglevennen). Art: Musvåk (Buteo buteo). Fuglevennen.no. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [8] Arter (Styrelsen for Grøn Arealomlægning og Vandmiljø, Statens Naturhistoriske Museum og Naturhistorisk Museum Aarhus) (2022). Musvåge (Buteo buteo). Arter.dk (beskrivelse: uddrag fra DOFbasen). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for teksten (bilder CC BY). - [9] Jan Ove Gjershaug, Jørgen Skavdal Søraker (2026). hønsehauk. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Edvard Kaurin Barth, Jørgen Skavdal Søraker, Jan Ove Gjershaug (2026). kongeørn. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Jørgen Skavdal Søraker, Edvard Kaurin Barth, Jan Ove Gjershaug (2026). havørn. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [12] Solheim Roar (2015). Spør en ornitolog: Musvåk vs fjellvåk (svar 22.04.2015). BirdLife Norge (Fuglevennen). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [13] Solheim, Roar (2010). Spør en ornitolog: Nattaktiv (rov)fugl? (svar 07.11.2010). BirdLife Norge (Fuglevennen). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [14] Solheim Roar (2010). Spør en ornitolog: Hvilken ugle? (svar 26.07.2010). BirdLife Norge (Fuglevennen). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [15] Solheim Roar (2017). Spør en ornitolog: Musvåk/fjellvåk (svar 04.08.2017). BirdLife Norge (Fuglevennen). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [16] Heggøy Oddvar, Øien Ingar Jostein (2014). Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF-BirdLife Norway Report 1-2014. BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NOF-BirdLife Norway (opphavsrettslig beskyttet). - [17] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Buteo buteo i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [18] Solheim Roar (2009). Spør en ornitolog: Musvåk (svar 27.05.2009). BirdLife Norge (Fuglevennen). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [19] Selås, Vidar; Tveiten, Reidar; Aanonsen, Ole Martin (2007). Diet of Common Buzzards (Buteo buteo) in southern Norway determined from prey remains and video recordings. Ornis Fennica 84: 97–104. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (tidsskriftets side viser CC BY 4.0; artikkelspesifikk lisens ikke oppgitt). - [20] EURING / Eurasian African Bird Migration Atlas (2022). Common Buzzard (Buteo buteo). Online Atlas of the movements of European bird populations (Franks m.fl. 2022). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [21] Solheim Roar (2014). Spør en ornitolog: Musvåk lille julaften (svar 26.12.2014). BirdLife Norge (Fuglevennen). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (Fuglevennen), opphavsrettslig beskyttet. - [22] Martín, B; Onrubia, A; Ferrer, MA (2014). Effects of climate change on the migratory behavior of the common buzzard Buteo buteo. Climate Research. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [23] Selås, Vidar (2001). Predation on reptiles and birds by the common buzzard, Buteo buteo, in relation to changes in its main prey, voles. Canadian Journal of Zoology 79(11): 2086–2093. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [24] Cieśluk, Paweł; Cmoch, Maciej; Kasprzykowski, Zbigniew (2023). Hunting Site Behaviour of Sympatric Common Buzzard Buteo buteo and Rough-Legged Buzzard Buteo lagopus on Their Wintering Grounds. Animals. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Selås, Vidar (2001). Breeding density and brood size of Common Buzzard Buteo buteo in relation to snow cover in spring. Ardea 89(3): 471–479. Netherlands Ornithologists' Union. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [26] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Musvåk (artsside på hekkefuglovervakingen.nina.no). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [27] Stokke, B.; Øien, I. J.; Kålås, J. A.; Vang, R. (2026). Norwegian breeding bird monitoring scheme (Norsk hekkefuglovervåking, GBIF-datasett versjon 1.13); utvalg: Buteo buteo, andel talte ruter 2006–2025. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via GBIF.org. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Hagemeyer, W.; Blair, M.; Loos, W. (2016). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, GBIF-datasett versjon 1.3); utvalg: Buteo buteo, norske 50 km-ruter 1972–1995. European Bird Census Council (EBCC), via GBIF.org. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, i kraft 1. juli 2026, sist endret LOV-2026-06-19-61). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Lovdata (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100, sist endret LOV-2025-06-20-102 fra 1. juli 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] BirdLife Norge (2014). Ny omfattende rapport om rovfugler og ugler i Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge, opphavsrettslig beskyttet. - [33] PEFC Norge (2024). PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard (kravpunkt 22: Hensyn til rovfugler og ugler). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © PEFC Norge (publisert standard). - [34] Naturstyrelsen (Danmark) (2019). Sådan undgår motionister angreb fra musvåger. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [35] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [45] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Musvåk i Norge: kjennetegn, bestand og fredning. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/musvak