# Moskusfe (Ovibos moschatus) > Moskusfeet er en innført art som bare lever på Dovrefjell. Her finner du bestandstall, historien og rådene om avstand. - Nettside: https://natursans.no/arter/moskusfe - Andre navn: nordsamisk: musgus · engelsk: musk ox · Muskox (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Moskusfeet er et arktisk klovdyr som ikke hører naturlig hjemme i Norge [1, 2]. Den eneste norske bestanden lever på Dovrefjell, i kommunene Oppdal, Dovre og Lesja, og stammer fra dyr som ble hentet fra Grønland etter andre verdenskrig [3, 4, 5, 6]. Den siste vintertellingen, i 2026, fant minst 220 dyr, mens forvaltningsplanen setter taket ved 200 vinterdyr [4, 6]. Moskusen flykter ikke fra fare, men kan gå til angrep når den føler seg truet, og myndighetene anbefaler minst 200 meters avstand [3, 7, 8, 9]. ## Hurtigfakta - Skulderhøyde: Om lag 165 cm [1] - Vekt, ville dyr: 350–450 kg [1, 7, 9, 12] - Kalv ved fødselen: Ca. 10 kg [1] - Drektighet: 8–9 måneder [1] - Brunst: August–september [1] - Moskus på Dovrefjell: 220 dyr [4, 6] - Kjerneområde: 340 km² [4, 6] - Sikkerhetsavstand: 200 m [7, 8, 9] - Rødliste: NA [2, 5] ## Kjennetegn: lang pels, brede horn og kort hals Det første du legger merke til, er pelsen. Den er mørkebrun, svært tett og så lang at den ofte kan sope ned i bakken. Ytterst ligger lange, krusete dekkhår, og under dem fine ullhår. Pelsen skifter med årstiden: den er tykkest om vinteren, og om våren felles underulla. Deler av den kan bli sittende igjen som store flak. Store norske leksikon skriver at ulla etter sigende er verdens varmeste, 7–8 ganger varmere enn saueull [1]. Femundsmarka nasjonalpark oppgir åtte ganger [10]. Under pelsen har dyret korte, kraftige bein og en kort, tykk hals, og hodet er smalt og høyt. Hornene er brede, og både kuer og okser har dem. Hornet bøyer først nedover langs hodet, så ut til siden og til slutt oppover mot spissen. Ved roten danner hornene flate plater som dekker det meste av pannen. Moskusfeet står nærmere sau og geit enn storfe i slektskap [1]. Navnet er moskusfe på bokmål og nynorsk og musgus på nordsamisk [11]. ### Hvor stor er et moskusfe? Det kommer an på om du tenker på ville dyr eller dyr i fangenskap. Ville moskus er om lag 165 centimeter over skuldrene og veier 350–450 kilo. Kroppen kan bli opptil 2,5 meter lang. Kuene er betraktelig mindre enn oksene. Kalven veier cirka ti kilo ved fødselen [1]. I fangenskap kan moskus veie opptil 650 kilo, ifølge Store norske leksikon [1]. Forskerne bak en norsk studie fra 2011 synes det er lite troverdig at okser skulle bli så tunge, og antyder at slike tall bygger på anslag og ikke på veiing. I flokken deres i halvfangenskap ved Tromsø veide modne okser i snitt 305 kilo om høsten, og fire modne kuer 220 kilo [12]. Når nasjonalparkstyret og Statsforvalteren forklarer sikkerhetsavstanden, bruker de 450 kilo for en fullvoksen okse, uten å si om det er snitt eller toppvekt [7, 9]. ## Hvor i Norge finnes moskusen? Moskusen lever på Dovrefjell, i kommunene Oppdal, Dovre og Lesja [3, 4, 5, 6]. Forvaltningen har satt av et kjerneområde på 340 kvadratkilometer, fordelt på 174 i Oppdal, 147 i Dovre og 19 i Lesja [4, 6]. Der skal moskusen få utvikle seg mest mulig naturlig, og dyrene har de siste tiårene brukt hele området [6]. Kjerneområdet ligger i to fylker: Oppdal hører til Trøndelag, Dovre og Lesja til Innlandet [4, 6, 13, 14]. Moskusen er likevel kjent fra flere fylker. I Fremmedartslista 2023 er kjent utbredelse ført opp i det som i listen heter Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag [5]. Moskusen bruker et større område enn kjerneområdet. Det beste anslaget er omtrent 1 500 kvadratkilometer, målt som 2 × 2 kilometer store ruter, mens det kjente arealet for 2001–2021 er 1 488 kvadratkilometer [5]. Når bestanden er stor, søker flere dyr ut av kjerneområdet, og dagens forvaltningsplan godtar slike sesongvandringer. Blir et dyr værende utenfor, avlives det. Det samme skjer med utvandrede dyr som dukker opp ved veier eller i tettbygde strøk [4]. Uten forvaltningstiltak kunne moskusen dekke rundt 5 000 kvadratkilometer om 50 år, anslo Artsdatabanken i 2023. Anslaget er svært usikkert, og det er ikke realistisk at tiltakene uteblir. Artsdatabanken regner det som lite sannsynlig at moskusen med dagens forvaltning slår seg ned utenfor området den forvaltes i [5]. Noen dyr har også krysset grensen til Sverige. I 1971 gikk fem dyr fra den norske bestanden over grensen til Sverige og la grunnlaget for en ny, naturlig bestand i Härjedalen. En telling sommeren 2024 fant åtte dyr der, blant dem en kalv og et ungdyr [15]. Dyrene holder seg mest på svensk side, men går i deler av året inn i Femundsmarka [1]. Det kan tenkes at streifdyr fra Sverige kommer over til norsk side [5]. ## Moskusåret: brunst, kalving og vinter **Brunst.** I august–september er det brunst, og oksene lukter sterkt av et sekret fra kjertler ved øynene [1]. I en flokk i halvfangenskap ved Tromsø, altså ikke ville dyr, kom brunsttoppen omkring midten av september [12]. Når oksene kjemper om kuene, kan de løpe mot hverandre i full fart og smelle pannene sammen. Det går sjelden alvorlig, men noen okser har dødd av skallebrudd [1]. Oksene kan ta fart fra 30 meter [10]. Okser som fikk konkurranse fra yngre okser i Tromsø-flokken, mistet haremet sitt mellom 5 og 8 års alder [12]. **Kalving.** Store norske leksikon oppgir at kuene blir brunstige første gang som treåringer, oksene som femåringer. Kalvingen kommer i mai–juni, etter 8–9 måneders drektighet, og kua får én kalv [1]. I en studie av flokken i halvfangenskap ved Tromsø ble 10 av 36 kuer drektige første gang som toåringer og 11 som treåringer. Kildene forklarer ikke hvorfor alderen er lavere i studien. Midtpunktet for kalvingen der var 17. mai, og seks kalver som ble veid ved fødselen, veide i snitt 9,3 kilo [12]. Kalven dier i ett år, og som ettåring har den fått et første horn, men det er spinkelt [1]. **Hvor gammel blir moskusen?** Norske tall for levealder finnes fra flokken i halvfangenskap utenfor Tromsø, ikke fra ville dyr på Dovrefjell. Der døde fire kuer av alderdom, 21 til 28 år gamle. Den eldste oksen ble 18 år. En alfaokse som døde av alderdom i flokken, ble 17 [12]. **Sommer.** Moskusen er et kuldetilpasset dyr som ikke tåler for mye varme. Varmere og våtere somre gir flere insekter som stresser dyrene, skrev Statsforvalteren i Trøndelag i 2018 [16]. Om sommeren er det ikke uvanlig å se både gamle og unge dyr gå alene [1]. **Vinter.** Om vinteren søker moskusen opp på snaublåste rabber med tynt snødekke. Mot våren trekker den ned i bjørkeskogen og blir der til juni [1]. ## Hva spiser moskusen? Sommermaten er gras, urter, vier og dvergbjørk, som moskusen finner i frodige daler etter at den har forlatt bjørkeskogen i juni [1]. Tidlig på sommeren kan det likevel stå moskus nede i bjørkeskogen [17]. Vinterbeitet er ulike starr- og grasarter [1]. Mer is og hardere snø i mildere vintre gjør det vanskeligere å nå beitet, skrev Statsforvalteren i 2018 [16]. Hele årsrunden foregår innenfor et ganske avgrenset område [1]. ## Flokk og forsvar Ifølge Store norske leksikon ledes flokken av en fullvoksen okse, med 3–4 andre voksne dyr rundt seg. Resten er ungdyr [1]. I den lille flokken i grensefjellene ved Femundsmarka var det en ku, Sofie, som ledet [10]. For arten generelt, ikke bare på Dovrefjell, er flokkene vanligvis på 8–10 dyr. Flokker på 20–30 er ikke uvanlig, og de største kan telle opptil 100 [1]. Moskusen beveger seg fort og klatrer godt [1]. En okse kan løpe 60 kilometer i timen [7, 9]. Flokken forsvarer seg samlet. I arktisk Canada, der ulv angriper moskus, stiller dyrene seg i en ring med kalvene innenfor. I storm danner de en halvsirkel med bakendene vendt mot uværet, og kan stå urørlige i flere dager [1]. Kommer du for nær, kan flokken slutte å beite og stille seg med fronten mot deg [9]. ## Hvordan kom moskusen til Dovrefjell? For 30 000–100 000 år siden fantes moskus i Skandinavia, men den kom seg ikke gjennom siste istid [4]. Et hodeskallefragment fra Jämtland i Sverige er datert til omtrent 46 000–49 000 år og viser at arten hørte til svensk fauna i midtre Weichsel [18]. Det første sporet av moskus i området kom i 1913, da to ryggvirvler fra en stor moskusokse ble funnet ni meter nede i bakken i en jernbaneskjæring på Innset nord for Oppdal. Funnstedet ligger rundt 50 kilometer nordøst for der moskusen lever på Dovrefjell i dag [19]. Funnet ga de første ideene om å sette ut moskus på Dovrefjell [1]. **Første forsøk.** Ti dyr fra Grønland, tre hanner og syv hunner, ble satt ut vest for Hjerkinn stasjon 7. oktober 1932. I april 1934 tok snøskred to okser og tre kuer i Hesthågåhø, og i 1938 kom to dyr til. Nasjonalparken skriver at det ikke stemmer at tyske soldater jaktet på moskusen. Tyskerne skjøt to okser, men tapet av resten skyldtes nordmenn og ulykker. Flokken hadde formert seg, men da krigen var over, var det ingen dyr igjen [19]. **Andre forsøk.** Etter sykdom og uhell var trolig bare ti dyr i live i august 1953, og noen av dem er stamdyr for dagens bestand. Dyrene kom fra Grønland i 1947–1953: 24 kalver og tre fjorårskalver. Elleve ble sluppet ut med en gang, mens de 16 andre sto i en innhegning på Dombås [19]. **Svalbard og andre forsøk.** Moskus ble også satt ut andre steder: ni dyr på øyer utenfor Møre og Romsdal i 1925 og 1926 og åtte ved Bardufoss i 1948. Ingen av disse forsøkene lyktes [1]. På Svalbard ble innfangede kalver overført fra Grønland i 1929 [20]. Store norske leksikon oppgir 17 dyr, rundt 50 i 1959 og en bestand som døde ut i 1980-årene [1]. Moskusen klarte likevel ikke å etablere en levedyktig bestand der [20]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Dovrefjell nasjonalparkstyre oppgir 7. oktober 1932 for den første utsettingen [19]. Statsforvalteren i Trøndelag skriver 1931 [21]. For 1947–1953 oppgir nasjonalparken 24 kalver og tre fjorårskalver, Statsforvalteren 27 kalver og Store norske leksikon 21 kalver [1, 19, 21]. En parasittstudie fra 2014 sier at dagens bestand stammer fra 13 kalver [22]. Tallene kan telle ulike ting: dyr som ble hentet, dyr som ble satt ut og dyr som ble stamdyr. Nasjonalparken skriver for eksempel at bare ti dyr trolig var igjen i august 1953 [19]. Ryggvirvelfunnet er satt til 1913 av nasjonalparken og til 1915 av Store norske leksikon [1, 19]. ## Hvor mange moskus er det? Vintertellingen i 2026 fant 220 moskus, hvorav 32 kalver og 188 eldre dyr. Det er over taket på 200 vinterdyr i forvaltningsplanen [4, 6]. Dyrene telles hvert år, både sommer og vinter, og i 2024 ledet Statens naturoppsyn vintertellingen, med hjelp fra Oppdal Bygdeallmenning og fjellstyrene i Dovre og Lesja [6, 23]. Bestanden har vært mye mindre. I 1978 var det 51 dyr, men etter lynnedslag, forgiftninger og togpåkjørsler var det anslagsvis 36 igjen i 1983 [21]. Statsforvalterens vintertellinger viser hvordan det gikk etterpå. I 2000 ble det talt 95 dyr, og toppen kom i 2011 med 283 [24]. Sommeren 2012 døde trolig omtrent 130 dyr av lungebetennelse [16]. Vintertellingen falt fra 279 i 2012 til 206 i 2013. For 2014 har Statsforvalterens figur ingen søyle og ikke noe tall [24]. Vinteren 2017 var bestanden igjen oppe i minst 249, og fram til 2020 sank den til 212 [6, 25]. Fra november 2017 til februar 2020 tok Statens naturoppsyn og lokale fjellstyrer og allmenninger ut 64 dyr, mens fylkesmennene i de tre fylkene Trøndelag, Innlandet og Møre og Romsdal hadde rådet til 67. Målet med å redusere bestanden var ifølge Statsforvalteren færre konflikter mellom folk og moskus, mindre smittespredning og en bedre fordeling på kjønn og alder [25]. Både i 2022 og i 2023 ga tellingen 214 dyr. I februar 2024 var tallet 203, med 21 kalver, og i 2025 ble det talt 200 [23, 24]. Kalvetallet falt kraftig. I 2023 døde svært mange kalver av lungebetennelse etter en svært våt sommer, noen også av munnskurv. Mellom september 2023 og februar 2024 gikk antallet kalver fra 43 til 21. Flere kalver døde etter selve tellingen. Bestanden var da kommet under 200, og målrettet uttak var ikke aktuelt den vinteren [23]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Statsforvalteren i Trøndelag skriver at det fødes omtrent 50 kalver i året, Miljødirektoratet at det den siste tiden er født mer enn 60. Ingen av sidene oppgir hvilket år kalvetallet gjelder [4, 6]. Reproduksjonen er forholdsvis god, men høy dødelighet og utvandring holder veksten nede, og siden 2004 har sykdommer redusert tilveksten [4, 6]. Til sammenligning finnes det omtrent 170 000 moskus i verden, fordelt på 55 bestander, anslår en oversikt fra 2020 [26]. **Status og forvaltning.** Moskusfe er «ikke egnet» (NA) i Norsk rødliste for arter 2021, fordi bestanden regnes som fremmed, selv om den har en egen forvaltningsplan [2]. I Fremmedartslista 2023 er den vurdert til potensielt høy risiko (PH), opp fra lav risiko (LO) i 2018 etter en endret tolkning av retningslinjene [5]. Hvorfor fjernes den ikke? Miljødirektoratet skriver at målet er en levedyktig moskusbestand i Norge, forvaltet slik at beitene ikke blir nedbeitet og konfliktene med folk og villrein blir minst mulig [4]. Forvaltningsplanen fra 2017 setter taket ved 200 vinterdyr [4, 6]. Statsforvalteren i Trøndelag skriver, på en side publisert i 2018 og sist endret i 2025, at forskere har regnet ut at bestanden trenger minst 400 voksne dyr for ikke å dø ut på lang sikt, flere enn kjerneområdet har plass til [16, 27]. Tallene måler ikke det samme: 400 gjelder voksne dyr, mens vintertellingen på 220 i 2026 også tok med 32 kalver [4, 6, 27]. Miljødirektoratet har det faglige hovedansvaret, Statens naturoppsyn gjennomfører tiltakene, og Statsforvalteren i Trøndelag har det daglige ansvaret [4]. Miljødirektoratet bestemmer hvor mange dyr som skal felles, etter råd fra statsforvalterne [6]. Etter viltforskriften kan statsforvalteren selv sette i gang uttak av enkeltdyr som kommer inn i tettbygde områder og kan skade folk eller skape farlige trafikksituasjoner [28]. Kjøtt, skinn og kranier fra felte dyr selges til inntekt for viltfondet [4]. ## Sykdom: lungebetennelse, munnskurv og klima Dyrene fra Grønland hadde trolig møtt få sykdommer og parasitter fra før. Derfor sto de svakt mot smitte fra husdyr og hjortevilt, ifølge Statsforvalteren i Trøndelag. Sommeren 2004 fikk årskalvene munnskurv, og 15 kalver og et ungdyr ble avlivet. I 2006 døde omtrent 80 dyr av lungebetennelse, og i 2012 trolig omtrent 130, særlig unge dyr [16]. En studie av den norske moskusbestanden fant dødelighet på 25–30 prosent i begge utbruddene. Bakterien Mycoplasma ovipneumoniae ble påvist i alle 19 lunger med lungebetennelse som ble undersøkt. Forskerne mente funnene tydet på at smitten kom inn to ganger, i 2006 og 2012, fra sau på beite i moskusområdet. Salt som sau og moskus delte, kunne være en smittevei [29]. Sensommeren 2014 fikk dyr puss rundt øynene, og hos ett avlivet dyr fant forskerne Mycoplasma conjunctivae [30]. Prøver fra 2004–2011 viste antistoffer mot malignt katarralfeber-virus hos 90 prosent av dyrene som ble testet. Det var første gang viruset ble påvist hos frittlevende moskus utenfor Nord-Amerika [31]. I 167 avføringsprøver fra 2012 fant forskere larver av lungeorm fra to grupper, Protostrongylidae og Dictyocaulus. Tarmparasittene fantes stort sett i små mengder. Forfatterne mener likevel at mange parasitter på en gang ikke bør overses i en bestand som lever i ytterkanten av klimaområdet sitt, og de spør om Cryptosporidium, Giardia og M. capillaris kan komme fra sau og rein [22]. For moskusbestander i hele verden peker en oversikt fra 2020 på klima, sykdom og menneskeskapte endringer som trolige hoveddrivere bak endringene i bestandene [26]. ## Hvor kan du se moskus? Nasjonalparken anbefaler å gå Moskusstien eller bli med på guidet tur. Da er sjansen god for å se moskus uten å forstyrre villreinen [3]. Stien åpnet sommeren 2017. Du kan velge rundturer på mellom 4,5 og 15 kilometer, med start og slutt på Kongsvoll eller Grønbakken, og ta en avstikker opp til Høgsnyta, 1 320 meter over havet. Vest for E6 kan du treffe moskus langs hele stien, og fra Høgsnyta er det særlig vanlig å se dem. På østsida går stien langs Pilegrimsleden, og der finnes ingen moskus. Dyrene på vestsida av E6 kan likevel ofte ses med kikkert [17]. Guidede moskussafarier går fra Hjerkinn, Grønbakken og Kongsvoll, og nasjonalparken skriver at guiden sørger for at sikkerheten er ivaretatt [3]. ### Moskus og villrein Moskusen lever i områder der den truede villreinen har trekkrutene sine [3]. Miljødirektoratet kaller moskusturismen en stor utfordring for villreinen på Dovrefjell, fordi reinen er svært sky og skremmes unna av mye ferdsel [4]. Nasjonalparken skriver at det er viktig å få ned trafikken innover i Stroplsjødalen, der villreinen vandrer [17]. Mye folk i fjellet kan også stresse moskusen [16]. Artsdatabanken plasserer moskusen i kategorien «ingen kjent økologisk effekt». På Dovrefjell ser den ut til å påvirke stedegne planter og dyr lite, men det avhenger av hvor tett bestanden er [5]. Erfaringene fra 60–70 år viser at moskusen ikke truer økosystemet eller andre arter på Dovrefjell, skriver Statsforvalteren i Trøndelag. Ferdselen den drar med seg er derimot et problem for villreinen [27]. ## Møte med moskus: kan den angripe? Ja, moskusen kan angripe. Miljødirektoratet skriver at moskusen kan være farlig når vi kommer for nær, men sjelden skaper problemer for den som holder avstand og går rolig unna [4]. Statsforvalteren i Trøndelag beskriver den som en fredelig planteeter som ikke bryr seg om mennesker så lenge den får være i fred. Den kan virke både uredd og tam når du passerer, men du bør ikke la deg lure [9]. Kommer du for nær, kan den se på deg som en inntrenger. Det gjelder spesielt når du har hund med, eller når du går nær en ku med kalv [9]. Før et angrep gir moskusen som regel flere advarsler [1]. Hvis moskusen slenger hodet, stamper eller stanger i tuer og busker, bør du raskt trekke deg unna, skriver Statsforvalteren. Oftest er svaret et skinnangrep som skal skremme deg bort, men Statsforvalteren skriver at moskus flere ganger har skadet eller drept folk som kom for nær [9]. På Dovrefjell døde en mann etter å ha blitt stanget av en moskus i 1964 [1]. Skulle moskusen stå i stien, tar du en stor bue utenom. Har du uforvarende kommet for nær, går du raskt tilbake samme vei som du kom. Er en moskus en fare for folk, kan statsforvalteren vedta at den skal avlives. I akutte situasjoner kan politiet selv avgjøre at dyret er farlig og sette i gang øyeblikkelig felling, og noen ganger kan jaging være et alternativ [9]. > **Moskusvettreglene, de fem første av åtte (Dovrefjell nasjonalparkstyre):** > > 1. Hold god avstand. Sikkerhetsavstanden er 200 meter fra moskusen. Fullvoksne okser kan veie 450 kilo og løpe 60 km/t. Det kan ikke du [7]. > 2. Hold oversikten. Tell flokken når du nærmer deg, så du ser alle dyrene i den [7]. > 3. Fortell hvor du går. Gjør det tydelig hvor du er, og ikke snik deg innpå dyrene [7]. > 4. Vær oppmerksom. Legg merke til tegnene moskusen gir. Er dyrene klar over at du er der og oppfører seg som vanlig, og holder du avstanden, kan du ta deg god tid [7]. > 5. Det er ingen skam å snu. Nasjonalparkstyret nevner at en irritert moskus «graver i bakken, kaster med hodet, blåser i nesa eller begynner å krangle med andre moskuser». Da trekker du deg rolig tilbake samme vei som du kom [7]. > > Alle åtte reglene står hos [Moskusvettreglene (Dovrefjell nasjonalpark)](https://dovrefjell-sunndalsfjella.no/moskus/moskusvettreglene/) [3, 7]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: potensielt høy risiko (PH) [32] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [34] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 7 355 funn analysert. Nedlasting: [35] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 62,4 % (4 590 funn), Innlandet 34,1 % (2 510 funn), Møre og Romsdal 3,5 % (254 funn), Troms 0 % (1 funn) [35] ## Kilder - [1] Eivind Østbye, Tom Schandy (2026). moskus. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2021). Moskusfe Ovibos moschatus – Norsk rødliste for arter 2021. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Dovrefjell nasjonalparkstyre (Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark). Moskus – Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra nasjonalparkstyrets nettsted. - [4] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2026). Over 200 moskus på Dovrefjell – Miljødirektoratet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [5] Artsdatabanken (2023). Vurdering av moskusfe Ovibos moschatus – Fremmedartslista 2023. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Statsforvalteren i Trøndelag (2026). 200 moskus på Dovrefjell. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra offentlig forvaltning. - [7] Dovrefjell nasjonalparkstyre (Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark). Moskusvettreglene – Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra nasjonalparkstyrets nettsted. - [8] Statsforvalteren i Trøndelag (2025). Moskusen på Dovre. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra offentlig forvaltning. - [9] Statsforvalteren i Trøndelag (2025). Hvordan ferdes i områder med moskus?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra offentlig forvaltning. - [10] Femundsmarka nasjonalpark (2023). Moskus i Femundsmarka. Historien til den svensk-norske moskusstammen gjennom 50 år (brosjyre). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger. - [11] Artsdatabanken (2026). Moskusfe Ovibos moschatus – art (oversiktsside). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Blix, Arnoldus Schytte; Ness, John; Lian, Hans (2011). Experiences from 40 years of muskox (Ovibos moschatus) farming in Norway. Rangifer 31(1): 1–6 (fulltekst, PDF). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY (åpen, Rangifer/Septentrio). - [13] Kartverket (Geonorge, kommuneinfo-API) (2026). Fylke 50 Trøndelag med kommuner – Kartverkets kommuneinfo (Geonorge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 / NLOD (Kartverket). - [14] Kartverket (Geonorge, kommuneinfo-API) (2026). Fylke 34 Innlandet med kommuner – Kartverkets kommuneinfo (Geonorge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 / NLOD (Kartverket). - [15] Winter, Rachel M.; Åsberg, Angelica; Ericsson, Mats; Jelk, Lina; m.fl. (2025). The muskox (Ovibos moschatus) in Sweden: update on a small wild population with an uncertain fate. Polar Research 44. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [16] Statsforvalteren i Trøndelag (2018). Moskusen på Dovre er sårbar. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra offentlig forvaltning. - [17] Dovrefjell nasjonalparkstyre (Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark). Moskusstien – Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra nasjonalparkstyrets nettsted. - [18] Bennike, Ole; Liljegren, Ronnie (2014). Dating of a muskox (Ovibos moschatus) skull fragment from Jämtland, Sweden: Middle Weichselian age. GFF 136(2): 406–409. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Dovrefjell nasjonalparkstyre (Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark). Moskusens historie – Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra nasjonalparkstyrets nettsted. - [20] Norsk Polarinstitutt. Svalbards dyreliv – Cruisehåndbok for Svalbard. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Statsforvalteren i Trøndelag (2025). Moskusen i Norge er satt ut. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra offentlig forvaltning. - [22] Davidson, Rebecca K.; Amundsen, Hanne; Lie, Nora Oftenes; Luyckx, Katrien; m.fl. (2014). Sentinels in a climatic outpost: endoparasites in the introduced muskox (Ovibos moschatus wardi) population of Dovrefjell, Norway. International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife 3(2): 154–160. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [23] Miljødirektoratet (environmentagency.no er det engelske domenet) (2024). Stabil moskusbestand på Dovre – Miljødirektoratet (nyhet 26.02.2024). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [24] Statsforvalteren i Trøndelag (2026). 200 moskus på Dovrefjell: figur over vintertellinger 2000–2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra offentlig forvaltning. - [25] Statsforvalteren i Trøndelag (2020). Nær bestandsmålet for moskus. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra offentlig forvaltning. - [26] Cuyler, Christine; Rowell, Janice; Adamczewski, Jan; Anderson, Morgan; m.fl. (2020). Muskox status, recent variation, and uncertain future. Ambio 49: 805–819. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Statsforvalteren i Trøndelag (2025). Forvaltning av moskus. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; faktaopplysninger fra offentlig forvaltning. - [28] Lovdata (2026). FOR-2020-04-01-565 Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften), sist endret ved FOR-2026-06-26-1384 fra 1. juli 2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Handeland, Kjell; Tengs, Torstein; Kokotovic, Branko; Vikøren, Turid; m.fl. (2014). Mycoplasma ovipneumoniae – a primary cause of severe pneumonia epizootics in the Norwegian muskox (Ovibos moschatus) population. PLoS ONE 9(9): e106116. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Handeland, Kjell; Madslien, Knut; Bretten, Tord; Røtvei, Ingolf; m.fl. (2020). Mycoplasma conjunctivae-associated keratoconjunctivitis in Norwegian muskox (Ovibos moschatus). Journal of Wildlife Diseases 56(2): 489. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [31] Vikøren, Turid; Klevar, Siv; Li, Hong; Hauge, Anna Germundsson (2013). Malignant catarrhal fever virus identified in free-ranging musk ox (Ovibos moschatus) in Norway. Journal of Wildlife Diseases 49(2): 447–450. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [32] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [39] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Moskusfe i Norge: Dovrefjell, tall og avstand. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/moskusfe