# Mort (Rutilus rutilus)

> Mort i Norge: røde øyne, hjemmeområdet på Østlandet, utsettinger i Trøndelag, risikovurdering og forskjellen fra sørv.

- Nettside: https://natursans.no/arter/mort
- Andre navn: nordsamisk: seargi · engelsk: roach · flassrøye · flassrøye (nynorsk) · raufjæring · raufjæring (nynorsk) · sørrenne · sørrenne (nynorsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Morten er en av Norges vanligste karpefisker, og de røde øynene røper den ofte [1, 2]. Opprinnelig hører den bare hjemme på Østlandet [1]. I Norge er morten livskraftig [3]. Men folk har satt den ut i mange innsjøer, blant annet i Trøndelag, og der den er regionalt fremmed, vurderer Artsdatabanken den til høy risiko. Ved hardt beitetrykk kan den skade stedegne arter. Fremmedartslista regner med at relativt spesialiserte planktonspisere, blant dem sik og røye, taper i konkurransen, men vurderer virkningen som moderat og begrenset i geografisk omfang [4].

## Hurtigfakta

- Sjelden større enn: 25–30 cm [1]
- Norgesrekord på sportsfiskeredskap: 1,16 kg [7]
- Bestander i Norge: 500–1 000 bestander [3]
- Gyting: April–juni [4]
- Fremmedartslista 2023: Høy risiko (HI) [4]

## Kjennetegn: røde øyne og bukfinner under ryggfinnen

Morten kjennes ofte på de røde øynene [1]. Det er likevel ikke nok alene, for sørv kan også ha røde øyne. Fremmedartslista skriver at mort og sørv er de eneste norske karpefiskene med rød iris. Se heller på bukfinnene: hos mort sitter de rett under forkanten av ryggfinnen, hos sørv foran den [1, 4]. Under gytingen får både hanner og hunner hvite gytevorter på hode og rygg [4]. Under gode forhold finnes det også mer høyryggede individer. Små fisk kan være vanskelige å skille fra mange andre karpefisker [1].

Store norske leksikon plasserer morten i familien Leuciscidae, mens Artsdatabanken regner alle norske karpefisker til karpefamilien. Lokalt går den også under navn som flassrøye, raufjæring, raudmort og sørrenne [1].

**Sørv.** Hos sørv sitter ryggfinnen tydelig bak bukfinnene. Litt større sørv får røde finner og messingfargede sider. Arten blir opptil 45 centimeter og 2 kilo. Mennesker har spredt sørv til vann både på Østlandet og langs Sørlandskysten, men naturlig lever den i Norge bare i lavereliggende deler av Østlandet [5].

**Laue.** Laua er en liten karpefisk med sølvblanke sider, og den ligner en sild. Den er sjelden lengre enn rundt 15 centimeter. I Norge lever den i vassdrag i sørøst, mest øst for Oslofjorden [6].

## Hvor stor blir en mort?

Morten blir sjelden lengre enn 25–30 centimeter. Enkeltfisk passerer 50 centimeter og en kilo [1]. Den offisielle norske sportsfiskerekorden er 1,16 kilo. Fisken ble tatt i Haukvatnet i Trondheim, med brød som agn [7].

## Hvor i Norge finnes morten?

Ute i verden har morten stor utbredelse i Asia og Øst-Europa, og den er vanlig i Vest-Europa også. I Norge hører den naturlig hjemme på Østlandet [1]. Utenfor det naturlige utbredelsesområdet er den satt ut i Trøndelag, og nyere funn kommer fra Telemark og fra Frei ved Kristiansund [4].

Rødlista beskriver mort som vanlig i de sørøstligste delene av landet, med tyngdepunkt i Enningdals-, Halden- og Glommavassdraget og oppover Glomma til Rendalen og Engerdal [3]. Fremmedartslista setter den naturlige utbredelsen til Østfold, Akershus og søndre deler av det gamle Hedmark fylke (i dag Innlandet). Vest for Oslofjorden har morten spredt seg naturlig til nedre deler av Drammensvassdraget og noen innsjøer i Vestfold [4]. NINA skrev i 2016 at morten i det gamle Oppland fylke (i dag Innlandet) naturlig bare finnes i Mjøsa og de nedre delene av Lågen [8]. Om sommeren søker morten ofte ut i brakkvann ved Glommas utløp og i Drammensfjorden, skriver SNL [1].

Hvor mange mortvann finnes det? Rødlista 2021 anslår 500–1000 bestander, og Fremmedartslista 2023 rundt 750 innsjøer [3, 4]. Begge henviser til Rask m.fl. (2000), så de er ikke to uavhengige anslag, og begge teller bestander eller innsjøer, ikke fisk. Rødlista skriver at forsuring (etter et arbeid fra 1999) har tatt rundt 80 bestander, og at få eller ingen er reetablert [3].

> **Tallene spriker**
>
> Rødlista 2021 oppgir kjent forekomst i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Hedmark, Oslo og Akershus og Østfold (den historiske fylkesinndelingen fra 1. januar 2018), og nevner noen få vann i Telemark (Bamble) [3]. Fremmedartslista 2023 skriver at mort nylig er rapportert i Heddalsvatnet i Telemark, og at arten dermed er regionalt fremmed i fylket [4]. NINA skriver i rapport 2099 (august 2022) at mortbestandene i Tinnemyr og Grotbekktjønn nord for Heddalsvatnet er de første forekomstene i Telemark [9]. Rødlista oppgir ingen forekomst i Trøndelag og Møre og Romsdal, og antar at morten i Trøndelag har dødd ut eller er fjernet [3]. Fremmedartslista skriver at mort ble oppdaget ved Frei like utenfor Kristiansund i 2022 [4]. Rødlista er publisert 24. november 2021, NINA-rapporten kom i august 2022 og Fremmedartslista 11. august 2023 [3, 4, 9].

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert mort. Av 1 073 analyserte funn fra 2000 til 2025 kom 679 fra Østfold (63,3 prosent), 196 fra Akershus og 114 fra Innlandet. Oslo (34), Buskerud (19), Vestfold (18) og Trøndelag (10) følger, mens Møre og Romsdal har 2 og Agder 1. Rogaland, Telemark, Vestland, Nordland, Troms og Finnmark har ingen funn i dette utvalget. Tallene forteller hvor og når mort er sett og meldt inn. De sier ikke hvor mange fisk det finnes. Enkeltår som 2004, med 172 funn mot rundt 29 i årene rundt, sier ikke noe om hvor vanlig arten var [10]. Telemark står med null, selv om NINA i 2022 omtalte forekomster i Tinnemyr og Grotbekktjønn [9, 10].

## Fra Hamar til Trondheim: slik ble morten spredt

Tidlig på 1880-tallet ble mort satt ut i Bymarka i Trondheim, i minst ett vann. Det er de tidligste utsettingene som er kjent. Fremmedartslista skriver at det offentlige sto bak, og at utsettingen var bevisst [4]. NINA skriver at fiskene kom fra Svartelva ved Hamar [8]. Sandodden m.fl. (2022) mener at bestanden fra 1881 i Ila-vassdraget, og senere de andre vannene i Trondheim, trolig er opphavet til alle utsettinger av mort i Midt-Norge [11]. I 1887 ble det satt ut mort i Nittedal. På 1990-tallet kom den til Randsfjorden og videre til Tyrifjorden og Steinsfjorden. I Tyrifjorden dominerer den nå i strandsonen, ifølge Fremmedartslista [4].

Senere spredning skyldes mest sannsynlig fiskere som brukte mort som agn og satte ut restene, trolig både ved stangfiske, dorging og isfiske. Morten er lett å fange og flytte [4]. NINA skriver at mort og abbor trolig også settes ut som fôrfisk for blant annet gjedde [9]. Fremmedartslista skriver at dumping av akvariefisk trolig også kan forekomme [4]. Morten svømmer dårlig mot strømmen, så uten hjelp fra mennesker sprer den seg normalt bare nedover i vassdraget [2, 4].

NINA registrerte 14 spredningshendelser med mort i 2013–2021, ifølge en rapport fra august 2022 [4, 9]. Til sammen ble 287 hendelser med fremmed ferskvannsfisk meldt i perioden. Samme rapport nevner fire innsjøer i Trysil, der det de siste årene var tatt noen få mort der arten ikke var kjent fra før. Fisken var trolig brukt som levende agn, og NINA skrev at det ikke var kjent at den hadde etablert seg. I Telemark fikk Tinnemyr og Grotbekktjønn innført mort på slutten av 2000-tallet, og NINA mener den trolig spredte seg til Heddalsvatnet etter en flom [9].

### Er det lov å bruke mort som agn?

Levende mort kan du som hovedregel ikke bruke som agn i vassdrag. Lakse- og innlandsfiskloven § 37 forbyr fisk som agn i vassdrag, unntatt død fisk fra det samme vassdraget. Du kan heller ikke frakte levende fisk i og ved vassdrag uten tillatelse. Kommersiell transport på vei eller annen transportåre er unntatt. Fisk du fanger og ikke slipper ut igjen med en gang, skal avlives straks. Organismer som ikke er av stedegen stamme, skal ikke slippes ut igjen, men avlives straks. Kravet om å avlive fisk som ikke slippes ut med en gang, gjelder ikke fangst av edelkreps eller fiske med tillatelse etter § 13 eller naturmangfoldloven § 18. Den som forsettlig eller uaktsomt bryter disse reglene i § 37, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år, og grove brudd med bot eller fengsel i inntil fem år (§ 49) [12]. Utsettingsforskriften forbyr dessuten å sette ut fisk i vassdrag for kultiveringsformål uten særskilt tillatelse [13].

### Å fjerne mort med rotenon

Mort er fjernet flere steder i Trøndelag [4, 9]. Den ble påvist i Ålmotjønna i Rissa i 2007 og utryddet med rotenon. Høsten 2016 ble mort fanget i Geittjønna ved Røros, og året etter fikk tjernet rotenon [4]. I Bymarka planla Veterinærinstituttet å fjerne mort fra sju vann høsten 2016, for å hindre spredning til Jonsvatnet, drikkevannskilden for Trondheim og Malvik [14]. Ifølge Sandodden m.fl. vurderte Trondheim kommune det som svært sannsynlig at morten ville spre seg videre til drikkevannskilder. Et forsøk fra 2004 på å fjerne mort ved delvis tapping og kalking mislyktes, ifølge Sandodden m.fl. (2022) [11]. NINA beskrev i 2016 også et forsøk med rotenon i 2003 i Kobberdammen og Baklidammen, som ikke lyktes [8]. Allerede på 1990-tallet var mort satt ut i Midtdammen ved Jonsvatnet. NINA skrev i 2016 at morten der ble tatt ut med rotenon høsten 1998 [3, 4, 8]. I 2013 ble det funnet en tett mortbestand i Vikerauntjønna, bare 250 meter fra drikkevannskilden, og høsten 2014 fikk tjernet rotenon [14]. Kildene teller sju eller seks vann i Bymarka, og Rødlista sier at bestanden i Baklidammen var gått tapt før rotenonaksjonen [3, 4, 11].

Rotenonen var først brutt ned under påvisningsgrensen etter flere måneder og en høstsirkulasjon [11]. I Trøndelag ble det brukt rotenon mot regionalt fremmede fiskearter i 20 tjern i 2014–2018. Gjedde ble utryddet i 19 innsjøer og mort i åtte [9]. Noen få fisk som overlever en rotenonaksjon, kan gi svært mange ungfisk ved første gyting [2].

Fremmedartslista 2023 skriver at de sju innførte bestandene i Bymarka nå er utryddet [4]. Sandodden m.fl. (2022) gjengir oppfølgingsundersøkelser fra 2019 (Kjærstad m.fl. 2020) i vannene som fikk rotenon. Dyreplanktonet var godt reetablert. I de fleste av vannene hadde vannlopper tatt over etter hoppekreps som dominerende gruppe, og lyset nådde dypere ned enn før. I de tre vannene Sandodden m.fl. beskriver, er ørreten tilbake, og gytesuksess er dokumentert i 2019 og 2020. eDNA-prøver fra Lianvatnet og Haukvatnet i 2017 fant ikke DNA fra mort. Da artikkelen kom, hadde Trondheim kommune heller ikke fått meldinger om mort etter rotenonaksjonene. Selv om vannene er lite overvåket, mener forfatterne det er svært sannsynlig at morten er borte fra de tre vannene studien beskriver [11].

## Mort og sik: hva skjer i innsjøen?

Ifølge NINA spiser morten dyreplankton så effektivt at sik og røye kan bli utkonkurrert [2]. Dyreplanktonet i Haukvatnet (Sør-Trøndelag, fylket før 2018) endret seg radikalt innen åtte år etter at mort kom til. Før det var sik eneste planktonspisende fisk i innsjøen. Ifølge Fremmedartslista førte konkurransen om mat til at sikbestanden gikk ned og til slutt døde ut [4]. Verken prøvefiske i 2001 og 2015 eller rotenonaksjonen i 2016 (2017 ifølge Sandodden m.fl.) ga noen sik i Haukvatnet. NINA beskriver samme utvikling i Lianvatnet [2, 11].

Nyere funn kommer fra Osensjøen i Sørøst-Norge. Der gikk sikbestanden ned samtidig som mortbestanden økte i 2010–2021, og sik og lagesild ble mer og mer dominert av små individer. Sik og mort delte mye av næringsnisjen, og forfatterne tolker utviklingen som trolig knyttet til sterk konkurranse om ressurser med varmekjære karpefisk og abborfisk [15]. I Windermere i England har innført mort etablert en tett bestand samtidig som den stedegne røya har gått markert tilbake [4]. NINA skriver at introdusert mort ser ut til å kunne etablere svært tette bestander i strandsonen [2].

Mort beiter ned de største og mest effektive algespisende dyreplanktonartene, noe som kan gi mer algevekst og dårligere vannkvalitet [4]. Hvor stor effekten er, varierer trolig med innsjøtype og næringsrikdom. I svært næringsfattige innsjøer er nedbeitingen trolig begrenset. Sannsynligvis blir innsjøen likevel mer sårbar for næringssalter når mort er der, selv ved moderate tilførsler [2]. En undersøkelse fra 1990 fant mort som dominerende fisk i de frie vannmassene i Gjersjøen i Akershus, en næringsrik innsjø. Der kunne fosfor fra fisken i løpet av sommeren tilsvare tilførselen fra nedbørfeltet, mens bidraget var svært lite i en grunn finsk innsjø [4]. En undersøkelse av nordiske innsjøer i 1995–1997 viste omtrent 3 300 innsjøer med høyt fosfor og karpefiskdominans i Øst-Fennoskandia, særlig i Sørvest-Finland. Tallet gjelder karpefisk generelt, ikke mort alene [16].

I Skasen i Sørøst-Norge sto røya dypt, mens mort og abbor holdt seg langs land og i de øvre vannlagene. Alle tre spiste de samme vannloppene. Røya vokste dårlig, og forfatterne tolker det som matmangel, trolig fordi konkurranse og rovdyrunngåelse har presset den ned i dypet. Abbor dominerte fangstene, med mort på andreplass [17]. I fire boreale innsjøer var abborens årsklassestyrke knyttet til sommertemperaturen. For mort, som ble undersøkt i to av dem, var virkningen ikke statistisk sikker. Samspillet går begge veier. I én innsjø hadde sterke årsklasser av ettårig abbor en negativ virkning på årsklassene av mort, og abbor tok oftere mort og artsfrender i år med mange ettåringer [18]. Mort er viktig mat for gjedde og stor abbor [1].

Morten kan også gå hardt utover amfibier, både fordi den spiser larvene og fordi den konkurrerer med dem om maten. I 2009 fikk tjern i Nittedal rotenon for å redde storsalamander [4].

## Mortåret: gyting og hjemtrekk

**Gyting.** Gytingen foregår i april–juni, når vannet har nådd 10–12 grader. I innsjøer gyter morten plaskende i grunne partier nær land. Den kan også gyte i bekker og elver med sterk strøm. Eggene klistrer seg til planter og stein. De klekker etter fire–ti døgn, alt etter hvor varmt vannet er. Formeringsevnen er svært stor, og allerede noen få gytemodne fisk gir høy rekruttering [4].

**Hjemtrekk.** I april–juli 1980 undersøkte forskere næringsvandringen til mort i en liten tilløpselv til Årungen i Sørøst-Norge. Merkeforsøk tydet på at fisken har en tendens til å bruke den samme tilløpselva både til gyting og til næringssøk. I elva fant morten også bedre beite enn ute i innsjøen, og der slapp den lettere unna rovdyr. Fisk som gikk opp sent i juni og i juli, var i gjennomsnitt større enn de som hadde gytt én til to måneder før, trolig fordi vannføringen var høyere i juli. Forfatterne mener at merkeforsøket tyder på to vandringer med hver sin årsak [19].

**Generasjonstid og alder.** Fremmedartslista setter generasjonstiden til tre år [4]. Volta og Jepsen skrev i 2008 at resultatene tyder på at mort etablerte en levedyktig bestand i Lago Maggiore i Italia for under ti år siden. I fangstene deres fra 2006 var ingen av de 779 fiskene eldre enn åtte år, og de vokste svært raskt. Det sier noe om fangsten i én innsjø, ikke om hvor gammel en mort kan bli [20].

## Atferd: strandsone, åpent vann og døgnrytme

Morten hører mest til i strandsonen. Er bestanden tett eller innsjøen næringsrik, går den også ut i de frie vannmassene [4]. Ellers lever den i innsjøer og elver med stille strøm, gjerne der det vokser mye planter [1]. Lyset ser ut til å styre hvor den står. En dansk undersøkelse fant at mort brukte åpent vann hele døgnet i en innsjø med dårlig sikt, men bare i skumringen morgen og kveld i en klarvannssjø. Det er unge og små fisk som beveger seg ut i vannmassene. De større og eldre holder seg nær land [2].

## Hva spiser morten?

Store norske leksikon nevner insektlarver, dyreplankton og alger som hovedføden, og sier at morten tar muslinger og snegler der de finnes [1]. Fremmedartslista beskriver føden som for det meste insektlarver og ulike vannplanter, med krepsdyr, snegler og muslinger som tillegg. Maten skifter med alderen: ungfisken tar oftest dyreplankton, og eldre mort går over til bunndyr, detritus og plantemateriale [4].

Menyen skifter også med årstiden. I en studie fra 1985 av to næringsrike innsjøer i Sørøst-Norge var detritus hovedmaten i mai, dyreplankton favoritten om sommeren og blågrønnalger det som dominerte i september–oktober. Laua tok overflateinsekter i mai og delte da ingen mat med morten. Overlappet i kosten økte gjennom sommeren og var høyt om høsten [21]. I Lago Maggiore var dyreplankton hovedmaten om sommeren. Ellers levde mort der mest av bunndyr og detritus, med alger tidlig på våren [20]. Er det lite mat i innsjøen, kan mort også leve av organisk materiale i sedimentet på bunnen, skriver SNL [1].

NINA kaller mort den sterkeste generalisten blant karpefiskene den vurderte. Den utnytter de fleste fødetypene i en innsjø og virker mer konkurransesterk enn sørv [2].

## Mattilsynets råd om kvikksølv i ferskvannsfisk

SNL beskriver mort som en viktig matfisk i Øst-Europa og Asia. I Vest-Europa regnes den nesten bare som sportsfisk [1]. Mattilsynet gir landsdekkende, generelle råd om kvikksølv i ferskvannsfisk, fordi kunnskapen ikke strekker til for detaljerte råd [22].

> **Kvikksølv i ferskvannsfisk**
>
> Gravide, ammende og barn under fem år advares av Mattilsynet mot å spise ferskvannsfisk fra selvfangst i det hele tatt. For deg som fisker til eget bruk, er det landsdekkende rådet at du ikke skal spise stor gjedde eller abbor over ca. 25 cm, ørret over én kilo eller røye over én kilo. Mattilsynet kjenner ikke kvikksølvnivået i alle innsjøer, og det kan variere fra fisk til fisk i samme vann. Rådet gjelder fisk fra ferskvann. Les rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ferskvannsfisk-og-kvikksolvforurensing) [22].

## Status og forvaltning

Mort er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. I dag er det mange livskraftige bestander, og arten er i ekspansjon på grunn av spredning med mennesker [3]. I Mjøsa har morten blitt mindre vanlig i fangstene noen steder. I Ringsakerfjorden utgjorde den 11 prosent av bunngarnfangstene i 1979 og under 2 prosent i 2018, og i Furnesfjorden var den også mindre vanlig i 2018. Garnene sto på de samme stasjonene til samme årstid, men det er bare to målinger med nesten 40 års mellomrom [23].

I Fremmedartslista 2023, utført av ekspertkomiteen for fisker, er mort vurdert til høy risiko der den er regionalt fremmed (Norge uten Svalbard), med usikkerhet mot svært høy risiko. Invasjonspotensialet er moderat og den økologiske effekten middels, samme kategori som i 2018. Fremmedartslista regner forekomstareal som antallet ruter på 2 × 2 kilometer der arten lever. I områdene der morten er regionalt fremmed, er kjent forekomstareal 72 km² (1950–2021), mens beste anslag er 3 388 km² i dag og 3 728 km² om 50 år. Det lave anslaget for i dag er 80 km² og det høye 38 416 km². Fremmedartslista anslår også at morten utvider utbredelsen med rundt 112 meter i året (lavt anslag 60, høyt 254), beregnet ut fra tid- og stedfestede funn. Hvis morten fortsetter å bli spredt like ofte som i 2013–2021, anslår Fremmedartslista at forekomstarealet øker med 10 prosent på 50 år. Det er et anslag, ikke en observert utvikling. Fremmedartslista peker på Sør-Trøndelag (fylket før 2018), Nordmøre og nye vassdrag på Østlandet som de mest sannsynlige stedene for videre spredning, og mener funnet i Telemark øker faren for spredning vestover [4].

Mort står på listen over arter det er tillatt å fiske etter i innlandsfiskeforskriften. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst. Statsforvalteren kan dessuten forby fiske etter arter for å hindre videre spredning [24].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [26]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 073 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> [27]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 63,3 % (679 funn), Akershus 18,3 % (196 funn), Innlandet 10,6 % (114 funn), Oslo 3,2 % (34 funn), Buskerud 1,8 % (19 funn) [27]

## Kilder

- [1] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). mort. Store norske leksikon. <https://snl.no/mort> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Sandlund, Odd Terje; Pettersen, Oskar; Hesthagen, Trygve (2016). Effekter av spredning av karpefisk på biologisk mangfold. En litteraturgjennomgang. NINA Kortrapport 35 (Miljødirektoratet M-671). Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m671/m671.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av mort (Rutilus rutilus), Norge. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/31989> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av mort (Rutilus rutilus) for områder der arten er regionalt fremmed i Norge (uten Svalbard). <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/1766> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). sørv. Store norske leksikon. <https://snl.no/s%C3%B8rv> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [6] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). laue. Store norske leksikon. <https://snl.no/laue> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [7] Villmarksliv (Klikk.no) (2025). Sportsfiskerekordene i ferskvann (offisielle norske sportsfiskerekorder). <https://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/ferskvann-2762273> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [8] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2016). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205 (Miljødirektoratet M-506). Miljødirektoratet. <https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m506/m506.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [9] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hdl.handle.net/11250/3001228> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [10] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Rutilus rutilus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [11] Sandodden, Roar; Aune, Svein; Bardal, Helge; Adolfsen, Pål; m.fl. (2022). Rotenone application and degradation following eradication of invasive roach (Rutilus rutilus) in three Norwegian lakes. Management of Biological Invasions 13: 233–245. <https://doi.org/10.3391/mbi.2022.13.1.14> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [12] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) (LOV-1992-05-15-47), sist endret LOV-2025-06-20-88. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-05-15-47> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [13] Lovdata (2021). Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål (FOR-1993-11-11-1020), sist endret FOR-2020-12-14-3367. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-11-11-1020> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [14] Veterinærinstituttet. Rotenone treatment to eradicate roach (Rutilus rutilus) in Bymarka, Trondheim. <https://www.vetinst.no/en/research-and-innovation/past-research-projects/rotenone-treatment-to-eradicate-roach-rutilus-rutilus-in-bymarka-trondheim> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [15] Linløkken, Arne N.; Grimsgaard, Aslak B.; Eloranta, Antti P. (2025). Long-Term Changes in Fish Community Composition of a Coregonid Dominated Oligotrophic Lake. Hydrobiology 4: 10. <https://doi.org/10.3390/hydrobiology4020010> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [16] Tammi, Jouni; Appelberg, Magnus; Beier, Ulrika; Hesthagen, Trygve; m.fl. (2003). Fish Status Survey of Nordic Lakes: Effects of Acidification, Eutrophication and Stocking Activity on Present Fish Species Composition. Ambio 32: 98–105. <https://doi.org/10.1579/0044-7447-32.2.98> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [17] Sandlund, Odd Terje; Haugerud, Eivind; Rognerud, Sigurd; Borgstrøm, Reidar (2013). Arctic charr (Salvelinus alpinus) squeezed in a complex fish community dominated by perch (Perca fluviatilis). Fauna norvegica 33: 1-11. <https://doi.org/10.5324/fn.v33i0.1579> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [18] Linløkken, Arne N. (2023). Temperature Effects on Recruitment and Individual Growth of Two Antagonistic Fish Species, Perch Perca fluviatilis and Roach Rutilus rutilus, from a Climate Change Perspective. Fishes 8: 295. <https://doi.org/10.3390/fishes8060295> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [19] L'Abée-Lund, J. H.; Vøllestad, L. A. (1987). Feeding migration of roach, Rutilus rutilus (L.), in Lake Arungen, Norway. Journal of Fish Biology 30: 349–355. <https://doi.org/10.1111/j.1095-8649.1987.tb05759.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [20] Volta, Pietro; Jepsen, Niels (2008). The recent invasion of Rutilus rutilus (L.) (Pisces: Cyprinidae) in a large South-Alpine lake: Lago Maggiore. Journal of Limnology 67: 163. <https://doi.org/10.4081/jlimnol.2008.163> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [21] Vøllestad, Leif Asbjørn (1985). Resource partitioning of roach Rutilus rutilus and bleak Alburnus alburnus in two eutrophic lakes in SE Norway. Ecography 8: 88–92. <https://doi.org/10.1111/j.1600-0587.1985.tb01157.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [22] Mattilsynet (2024). Ferskvassfisk og kvikksølvforureining (nynorsk side; landsdekkande kostråd). <https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ferskvannsfisk-og-kvikksolvforurensing> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [23] Norsk institutt for vannforskning (NIVA); Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2019). ØKOSTOR 2018: Basisovervåking av store innsjøer. Overvåkningsrapport M-1464/2019. Miljødirektoratet. <https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1464/m1464.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [24] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) (FOR-2009-06-26-851), sist endret FOR-2021-10-08-2958. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-26-851> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [25] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [31] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Mort i Norge: kjennetegn, utbredelse og spredning. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/mort