# Måltrost (Turdus philomelos)

> Måltrosten er en sky skogstrost som gjentar strofene i sangen. Se kjennetegn, forskjellen på rødvingetrost og duetrost, trekk og bestand i Norge.

- Nettside: https://natursans.no/arter/maltrost
- Andre navn: nynorsk: måltrast · nordsamisk: lávlorásttis · engelsk: song thrush · loddejievži (nordsamisk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Måltrosten er en liten, sky trost som er lettere å høre enn å se [1, 2]. Den regnes blant skogens beste sangere, og hver strofe synges gjerne to til tre ganger på rad [3]. Den er vanlig hekkefugl over det meste av landet, men det er færre av den i Finnmark, og vinteren tilbringer de fleste på Den iberiske halvøya eller i Nordvest-Afrika [2, 3, 4]. Hekkebestanden er anslått til 1–1,5 millioner par, og arten er livskraftig på rødlista [1, 3, 4, 5, 6].

## Hurtigfakta

- Lengde: 21 cm [3]
- Vekt: 75 g [7]
- Egg: 4–6 egg [3]
- Rugetid: 12–14 dager [3]
- Hekkebestand: 1–1,5 mill. par [1, 3, 5, 6]
- Lengste gjenfunn: 3 919 km [19]

## Kjennetegn: brun overside og flekkete bryst

Måltrosten er ingen iøynefallende fugl. Fjærdrakten er gråbrun på oversiden og lys på undersiden, med flekker på brystet og langs sidene [1, 3]. Halen er forholdsvis kort [3]. Undervingene er oransje ifølge Fuglevennen, og vanligvis ganske rustrøde ifølge BirdLife Norge [1, 2]. Rødvingetrostens rustrøde flekk under vingene mangler hos måltrosten, men fuglen kan være kraftig rustbeige, skriver Store norske leksikon [3].

Fuglen er sky. En måltrost på bakken flyr gjerne vekk på avstand, og den lever ganske kryptisk, særlig utenom hekketiden [1]. Om våren er det som oftest i en tretopp du får øye på den, mens den synger [3].

### Hvor stor er en måltrost?

Svaret avhenger av hvem du spør. Store norske leksikon oppgir omtrent 21 centimeter og en vekt på 60–100 gram [3]. Den britiske organisasjonen BTO har veid over 10 000 levende, voksne fugler i ringmerkingsdataene sine. Blant de britiske fuglene er hannene tyngre, med 77,7 gram i snitt mot 71 hos hunnene. Vingelengden hos de voksne britiske fuglene er 119,1 millimeter i snitt [7].

> **Tallene spriker**
>
> Store norske leksikon gir 60–100 gram [3]. BTO oppgir for britiske fugler 75 gram i snitt for voksne og 64–90 gram for de midterste 90 prosentene, målt på levende fugler [7].

### Måltrost, rødvingetrost eller duetrost?

BirdLife Norge kaller måltrost og rødvingetrost «tvillingarter»: begge er tallrike, har vid utbredelse i Norge og har røde partier under vingene [1]. BirdLife Norge regner rødvingetrosten som den mest tallrike av de to, med et anslag på 1–2,5 millioner par mot 1–1,5 millioner for måltrosten [1, 3, 5, 6]. Rødvingetrosten har en kraftig hvit strek over øyet og røde flanker, og det har ikke måltrosten [2, 8]. Undersiden hos rødvingetrosten er skittenhvit med tydelige lengdestriper. Sangen skiller dem også. Rødvingetrosten er en utpreget dialektsanger, og alle fuglene avslutter sangen med en såkalt «trosteskvalder». Måltrosten tar samme strofe et par ganger og går så videre til en ny [1]. I Store norske leksikon er begge 21 centimeter, og rødvingetrosten regnes som den minste og måltrosten som nest minst av trostene i Norge [3, 9].

Duetrosten er klart større. Med 26–29 centimeter er den den største trosten i Norge [10]. Flekkene på brystet er rundere og grovere enn hos måltrosten, og vingeundersidene er hvite [1, 10]. Den gjentar heller ikke strofene når den synger [10]. På Øst- og Sørlandet finnes duetrosten spredt i skogene, og i Pasvik er den fåtallig. NOF vurderte i 2015 bestanden til 10 000–20 000 par, ut fra et grovt regnestykke med svenske tettheter. Store norske leksikon gjengir tallet uten årstall [5, 10].

Gråtrosten er 25 centimeter. Den har hvit buk, rustgult bryst med svarte flekker og askegrått hode, nakke og overgump [11]. Gråtrosten har jakttid i hele landet. Det har ikke måltrosten [12].

## Sangen: samme strofe to til tre ganger

Sangen har både triller og klare fløytetoner [3]. Strofene kommer stakkato, og hver av dem tas to til tre ganger på rad før fuglen går videre [1, 3]. Måltrosten synger helst fra toppen av et tre [1]. Den høres ofte ved første lys og når mørket faller, ifølge BTO [7]. Noen har gjengitt sangen som «kyss meg, kyss meg» eller «får du fisk, får du fisk» [3].

## Hvor i Norge finnes måltrosten?

Måltrosten er vanlig hekkefugl over det meste av landet, og i Finnmark er den mer fåtallig. Barskog og blandingsskog er det vanligste hekkehabitatet, men den kan også hekke i ren løvskog [3, 4]. Den finnes også i plantefelt med ung gran og i åpent landskap uten trær der det vokser store einerbusker [4]. I fjellbjørkeskog er det lenger mellom parene [3]. I noen byer i Sør-Norge hekker den i villastrøk, store hager og parker [4]. På Vestlandet og i Nord-Norge ble det flere måltroster på 1900-tallet, og Store norske leksikon peker på økt granplanting som sannsynlig årsak [3].

Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk registrerer måltrost, ikke hvor den er vanligst. I 2000–2025 kom flest funn fra Agder (34 780), Trøndelag (25 045) og Rogaland (24 967), og færrest fra Troms (2 377) og Finnmark (1 880). Antallet funn per år steg fra 1 796 i 2007 til 6 012 i 2009, og i 2025 var det 13 251. Registreringene har økt kraftig de siste tjue årene, så flere funn betyr ikke nødvendigvis flere fugler [13].

## Måltrostens år: ankomst, reir og unger

**Ankomst.** Fuglevennen skriver at de første kommer tilbake fra slutten av mars, og Store norske leksikon oppgir mars–april [2, 3]. Funn med åpen lisens i GBIF topper seg i uke 16, i april, med 16 673 funn summert over 2000–2025, og ukene 15 til 18 har alle over 13 000. Kurven viser når måltrost blir sett og registrert, ikke hvor mange som finnes [13].

**Troskap.** Fuglene er ofte trofaste mot hekkeområdet: en ringmerkingsstudie fant høy troskap fra ett år til det neste, og få flyttet seg mer enn 20 km etter hekketiden før utgangen av september [14]. Danske gjenfunn tyder på at mange hekker nær stedet de selv ble født [15].

**Reir.** Skåla former fuglen ved å legge seg i reiret, og tremassen kommer fra morkent tre eller en stubbe. Det gir en «murt» bunn som skiller reiret fra de andre trostenes. Reiret ligger som oftest helt inntil stammen, i en busk eller et tre [3]. I en studie av reirvegger var det tremassen i skåla som isolerte mest. Reir bygd over mange år på samme sted fikk tykkere tremasseskål og lavere varmeledning, men verken reirets masse eller isolasjon påvirket hekkesuksessen mellom år [16].

**Egg og unger.** Hann og hunn mater ungene. Etter om lag to uker forlater ungene reiret, og blir de forstyrret, kan det skje før de kan fly. Før det har hunnen ruget i 12–14 dager, på et kull med 4–6 egg som er blågrønne med noen få svarte flekker [3]. Britiske tall fra BTO: typisk fire egg, 14 dagers ruging og to til tre kull, og snittdatoen for første egg er 21. april [7].

**Høst.** Funnkurven får en ny, lavere topp i uke 39 til 41, med 5 942 funn i uke 40 [13]. De fleste måltrostene har forlatt landet innen utgangen av oktober, ifølge Fuglevennen [2].

## Hva spiser måltrosten?

Rødlista oppsummerer føden som i hovedsak virvelløse dyr og bær [4]. Menyen i mai–juli har særlig mye insekter, meitemark og snegler. Fra juli til oktober går mye av kosten til plantekost som bær og frukt [3].

### Steinen med knuste sneglehus

En måltrost knuser sneglehus ved å slå dem mot en stein [3]. Slik kommer den til det myke dyret inne i skallet, skriver BTO [7]. Ofte bruker den samme stein gang på gang, så det etter hvert ligger en haug med skallrester der [3]. Slike hauger er ifølge BTO et godt tegn på at en måltrost holder til i nærheten [7].

## Trekk: fra norsk skog til Iberia og Nord-Afrika

Norske måltroster er utpregede trekkfugler [2]. Vinterkvarterene ligger i stor grad i Nordvest-Afrika, Portugal og Spania [2, 3, 4]. Noen få blir i Norge. Fuglevennen kaller måltrost en sjelden overvintrer, mens Store norske leksikon skriver at enkelte kan overvintre i kystområder helt opp til Nordland [2, 3].

Ringmerking viser hvilken vei fuglene tar. En studie av gjenfunn fra Nord-, Sentral- og Øst-Europa fant at skandinaviske og nordvestrussiske måltroster følger nordvestkysten av kontinentet sørover, kommer til Sørvest-Frankrike i store antall i oktober, og at mange voksne fortsetter til Vest-Iberia [14]. Gjennom Danmark passerer trekkgjester fra Sverige, Norge, Finland og Russland i september–oktober. De gjenfinnes i de samme områdene som danske fugler, men oftere rundt Middelhavet. Dansk Trækfugleatlas skriver at de nordlige bestandene fra Skandinavia og Finland overvintrer lenger sør enn bestandene i Nederland, Belgia og Nordvest-Tyskland [15].

Trekket går om natten [1]. I en studie av nattrekkende måltroster var farten uten vindhjelp 14,4 meter i sekundet i snitt, nær den farten som skal gi lengst rekkevidde, og forfatterne tolker det som en strategi som sparer energi [17]. På vårtrekket kommer hannene først, i alle fall ved Østersjøen: ved Hel på den polske kysten passerte de i snitt seks dager før hunnene i 1968–2019. Forskjellen økte over perioden og var større etter milde vintre [18].

## Gjenfunn: fra Balsfjord til Portugal, og jakt langs trekkruta

Det lengste gjenfunnet av en norskmerket måltrost i Ringmerkingssentralens liste ligger 3 919 kilometer fra merkestedet. Fuglen ble merket i Balsfjord og funnet i Alte i Faro-distriktet i Portugal. Avstanden er målt mellom merkested og funnsted, ikke langs flyveien [19].

Dansk Trækfugleatlas sier også noe om dødsårsakene. Blant gjenmeldte danskmerkede måltroster som ble funnet døde (n = 1 176), var 58 prosent døde som følge av jakt. Av disse ble 45 prosent nedlagt i Frankrike, 31 i Spania og 14 i Portugal. Tallene gjelder danskmerkede fugler, og utvalget omfatter også trekkgjester fra de andre nordiske landene. Atlaset kaller måltrosten et yndet jaktbytte i Sør-Europa og Nord-Afrika. I Frankrike, Spania, Portugal og Italia skytes den, mens den i Algerie, og tidligere i Belgia, først og fremst fanges. Atlaset skriver at måltrosten er en av få småfugler som er blitt mer etterstrebet, men bygger der på en kilde fra 1992 [15].

En italiensk studie med ringmerkings- og eBird-data anslo at vårtrekket begynner allerede i de første ti dagene av januar i enkelte sentrale og sørlige deler av Italia, og forfatterne peker på at slike datoer betyr noe når jaktsesonger vurderes etter EUs fugledirektiv [20].

## Hvor gammel blir en måltrost?

Den eldste norskmerkede måltrosten i Ringmerkingssentralens liste ble funnet 10 år, 10 måneder og 20 dager etter merking [19]. I BTOs britiske ringmerkingsdata er rekorden 11 år og 8 dager, satt i 2012 [7]. Den lengstlevende danskmerkede ble minst 17 år og 6 måneder: merket som voksen i 1974 og funnet trafikkdrept i desember 1990. Ifølge atlaset er det den eldste i Europa til nå, med en kilde fra 1998 [15].

Typisk er det kortere. BTO regner med at en britisk måltrost som rekker hekkealder, lever omtrent tre år, og at den typisk begynner å hekke når den er ett år gammel. Ifølge BTOs overlevelsestall for britiske fugler overlever 56,3 prosent av de voksne fra ett år til det neste, og 46,3 prosent av ungfuglene i første leveår [7]. Av danskmerkede fugler som ble ringmerket som unger eller ungfugler og gjenmeldt døde, ble 67 prosent rapportert i løpet av første leveår [15]. Rødlista setter generasjonstiden til tre år [4].

## Hvor mange måltroster er det, og kan de jaktes?

**Hvor mange?** Hekkebestanden er anslått til 1–1,5 millioner par [1, 3, 5, 6]. NOF kom fram til tallet i 2015 ved å overføre svenske tettheter på 10–15 par per kvadratkilometer til et norsk skogareal på 105 000 km². Tidligere anslag var 500 000–1 000 000 par for 1970–1990 og 1–1,5 millioner par i tiden fram til 2003, og NOF mente i 2015 at bestanden tilsynelatende hadde økt i nyere tid [5].

> **Tallene spriker**
>
> NOF-rapporten fra 2015, NINAs artsside, Store norske leksikon og BirdLife Norge oppgir 1–1,5 millioner par [1, 3, 5, 6]. Rødlista oppgir 2–3 millioner individer for 2015 og viser til samme NOF-rapport [4]. Enhetene er ulike, så tallene kan ikke leses rett mot hverandre [1, 3, 4, 5, 6].

**Rødlista.** Måltrost er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Dagens bestand er over 90 prosent av høyeste nivå etter 1900, og Norge har 5–25 prosent av den europeiske og under 1 prosent av den globale bestanden. Bestandene i Sverige, Finland og Danmark synes relativt stabile eller økende. I Europa samlet har bestanden økt både på lang sikt (1980–2017) og på kort sikt (2008–2017) [4].

**Utvikling.** Hekkefugltakseringene viser ifølge rødlista en økning fra 1996 til 2019, men en stabil bestand i selve vurderingsperioden, 2010–2019 [4]. NOF-rapporten fra 2014 fant en statistisk signifikant økning for måltrost i 1996–2013, som en av fire av 55 arter. Analysen slår sammen eldre og nyere tellinger, og mesteparten av dataene fram til 2010 kommer fra Nord-Trøndelag og sørover [21]. I 2012–2025, etter at nettverket av telleruter var bygd ut, lå NINAs bestandsindeks for måltrost mellom 0,77 og 1,02, og i 2025 var den 0,94 (usikkerhet 0,88–1) [6, 22, 23]. Bestandsindeksen fra Norsk hekkefuglovervåking bygger på et nettverk av telleruter som ble bygd ut i 2005–2010 ifølge NINA og i 2005–2011 ifølge Miljødirektoratet. Nettverket har 492 faste ruter, og frivillige teller dem i hovedsak i mai og juni [6, 23].

I Storbritannia har utviklingen vært en annen. BTO beskriver en bratt nedgang på 1970- og 1980-tallet og tegn til svak bedring senere [7]. En studie av nedgangen konkluderte med at endringer i overlevelse første vinter, og kanskje også rett etter utflyging, var nok til å forklare den. Dårlig vær bidro, men var ikke hovedårsaken, og de miljømessige årsakene er ukjente. Overlevelsen hos fugler i første leveår hang negativt sammen med lengden på den lengste frostperioden [24].

**Lista fuglestasjon.** Høsten 2024 ble måltrost, rødvingetrost og gråtrost ringmerket 57–82 prosent under gjennomsnittet ved stasjonen. All ringmerking den høsten lå 66 prosent under snittet, den svakeste siden overvåkingen startet i 1990. Stasjonen hadde 31 dager uten ringmerking, og på mange dager hindret kraftig vind eller regn fangst med nett [25]. Våren 2025 ble måltrost ringmerket 68 prosent under gjennomsnittet, og stasjonen skriver at tallet er det laveste noensinne for arten [26]. Ringmerkingstall fra én stasjon sier ikke noe sikkert om bestanden i landet.

**Kan måltrost jaktes?** Nei, det er ikke jakttid på måltrost [12]. Fugler er vilt etter viltressursloven, som trådte i kraft 1. juli 2026. Jakt og fangst er tillatt dersom en lov eller forskrift har åpnet for det, og Kongen kan gi forskrift om hvilke viltarter det er tillatt å jakte på [27]. Jakttidsforskriften for 2022–2028 gir blant spurvefuglene jakttid bare for gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn, og måltrost er ikke oppført. Forskriften er sist endret fra 1. juli 2026 [12].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [29]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 199 446 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> [31]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 17,4 % (34 780 funn), Trøndelag 12,6 % (25 045 funn), Rogaland 12,5 % (24 967 funn), Vestland 11,1 % (22 176 funn), Vestfold 9,1 % (18 118 funn) [31]

## Kilder

- [1] Eggen, Martin (2024). Lille måltrost og den enda mindre rødvingetrosten. BirdLife Norge. <https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=3444> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [2] Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Måltrost (Turdus philomelos). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=521> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [3] Tom Schandy (2026). måltrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/m%C3%A5ltrost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [4] Stokke, BG; Dale, S; Jacobsen, K-O; Lislevand, T; m.fl. (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av måltrost (Turdus philomelos), Norge. Artsdatabanken (ekspertkomiteen for fugler). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28198> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [6] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Måltrost, artsside med indeks for bestandsendringer. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/M%C3%A5ltrost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [7] British Trust for Ornithology (BTO). BirdFacts: Song Thrush. <https://www.bto.org/understanding-birds/birdfacts/song-thrush> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [8] Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Rødvingetrost (Turdus iliacus). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=534> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [9] Tom Schandy (2026). rødvingetrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/r%C3%B8dvingetrost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [10] Fridtjof Mehlum, Tom Schandy (2026). duetrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/duetrost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [11] Tom Schandy, Audun Rugstad (2026). gråtrost. Store norske leksikon. <https://snl.no/gr%C3%A5trost> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [12] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128 (sist endret FOR-2026-06-26-1380). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Turdus philomelos i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.j2t4z8> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [14] Milwright, R. D. P. (2006). Post-breeding dispersal, breeding site fidelity and migration/wintering areas of migratory populations of Song Thrush Turdus philomelos in the Western Palearctic. Ringing & Migration 23: 21-32. <https://doi.org/10.1080/03078698.2006.9674340> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [15] Dansk Ornitologisk Forening / Aarhus Universitet (Dansk Trækfugleatlas). Sangdrossel, Dansk Trækfugleatlas. <https://dk.birdmigrationatlas.dk/bma_files/species/dansk_traekfugleatlas_sangdrossel.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet publikasjon (Dansk Trækfugleatlas).
- [16] Deeming, D. Charles; Merrils-Brown, Morgan (2024). Architecture differentially affects thermal properties of Song Thrush Turdus philomelos nest walls. Bird Study 71: 277-283. <https://doi.org/10.1080/00063657.2024.2358873> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-NC-ND (artikkelen); bare fakta brukes.
- [17] Sinelschikova, Alexandra; Griffiths, Martin; Vorotkov, Michael; Bulyuk, Victor; m.fl. (2019). Airspeed of the Song Thrush in relation to the wind during autumnal nocturnal migration. Ornis Fennica 96. <https://doi.org/10.51812/of.133948> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Redlisiak, M.; Remisiewicz, M.; Mazur, A. (2021). Sex-specific differences in spring migration timing of Song Thrush Turdus philomelos at the Baltic coast in relation to temperatures on the wintering grounds. The European Zoological Journal 88: 191-203. <https://doi.org/10.1080/24750263.2020.1869842> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [19] Ringmerkingssentralen (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler. <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [20] Ambrosini, Roberto; Imperio, Simona; Cecere, Jacopo G.; Andreotti, Alessandro; m.fl. (2023). Modelling the timing of migration of a partial migrant bird using ringing and observation data: a case study with the Song Thrush in Italy. Movement Ecology 11: 47. <https://doi.org/10.1186/s40462-023-00407-z> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [21] Kålås, John Atle; Husby, Magne; Nilsen, Erlend B.; Vang, Roald (2014). Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996-2013. NOF-rapport 4-2014. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2014_04_NOF.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [22] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Måltrost, indeks for bestandsendringer 2007–2025 (datautvalg). <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Art/GetIndeksPerAar/4310> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [23] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/natur-pa-land/hekkende-fugl-pa-lang/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [24] Robinson, Robert A.; Green, Rhys E.; Baillie, Stephen R.; Peach, Will J.; m.fl. (2004). Demographic mechanisms of the population decline of the song thrush Turdus philomelos in Britain. Journal of Animal Ecology 73: 670-682. <https://doi.org/10.1111/j.0021-8790.2004.00841.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [25] Lista fuglestasjon (BirdLife Norge) (2024). Lista fuglestasjon: Rapport fra høsten 2024. <https://www.listafuglestasjon.no/default.asp?pxside=news&pxnewsid=702> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [26] Lista fuglestasjon (BirdLife Norge) (2025). Lista fuglestasjon: Rapport fra våren 2025. <https://listafuglestasjon.no/default.asp?rssnews=706> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [27] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102 (sist endret LOV-2026-06-19-61). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [28] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [34] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [36] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Måltrost i Norge: kjennetegn, sang og trekk. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/maltrost