# Makrell (Scomber scombrus) > Makrell i Norge: kjennetegn, størrelse, utbredelse, gyting og vandring, ICES-rådet for 2027, kvotestriden og reglene for fritidsfiske. - Nettside: https://natursans.no/arter/makrell - Andre navn: nordsamisk: makrealla · engelsk: Atlantic mackerel · bolt · bolt (nynorsk) · geir · geir (nynorsk) · kuvl · kuvl (nynorsk) · pir · pir (nynorsk) · spir · spir (nynorsk) · stokkål · stokkål (nynorsk) · Joey (engelsk) · Mackerel (engelsk) · Split (engelsk) · mackerel (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Makrell hører til Norges viktigste og mest verdifulle fiskebestander. Den mangler svømmeblære og må være i fart hele tiden for ikke å synke. Etter gytingen vandrer den ut for å beite, i Norskehavet og i tilstøtende hav- og kystområder, og nå finnes egg, larver og pir etter tur langs store deler av norskekysten gjennom året [1]. Gytebestanden ligger nå rett over kritisk nivå, og ICES tilrår høyst 352 938 tonn i 2027 [2, 3]. Kyststatene er ikke enige om fordelingen: for 2026 har bare fire av seks avtalt en totalkvote [3, 4, 5, 6]. ## Hurtigfakta - Størrelse: Opptil 65 cm [1] - Vekt: Vanligvis under 1 kg [1, 7] - Kjønnsmoden: 2–3 år [1, 7] - Gyting i Nordsjøen og Norskehavet: Midten av mai til juli [1] - Rødliste: Livskraftig (LC) [21] - Kvoteråd 2027: 352 938 tonn [2, 3, 4, 5, 6, 22, 23] ## Kjennetegn: spoleformet kropp og uregelmessige tverrbånd Kroppen er rund, spoleformet og strømlinjet. Ryggen skifter i grønt og blått, og nedover sidene går det uregelmessige tverrbånd [1]. Bak rygg- og gattfinnen og fram mot halefinnen sitter små enkeltfinner [7]. Rett etter klekking måler larven bare 3,5 millimeter. Samme høst har den vokst til omtrent 20 centimeter, og ungfisken kalles da pir [1, 7]. ### Makrell, hestmakrell eller makrellstørje? Makrellen har små skjell og en myk kropp [1]. Hos hestmakrellen sitter 70–80 taggete skjell langs sidelinjen, og derfor kalles den også taggmakrell. Bak på gjellelokket har den en tydelig mørk flekk. Den blir høyst 40 centimeter og 1,6 kilo [8]. Makrellstørje er en tunfisk, den største av dem, og makrellen er en slektning i samme familie [7, 9]. Skjellene på forkroppen har vokst sammen til et «panser». Fisken er over én meter lang når den blir kjønnsmoden [9]. ## Hvor stor blir en makrell? Det kommer an på om du spør om størst eller vanligst. Vanligvis veier makrellen under ett kilo, og den blir sjelden lengre enn 50 centimeter. De største fiskene kan nå 3,5 kilo. Makrellen blir kjønnsmoden når den er omtrent 30 centimeter og 2–3 år gammel [1, 7]. I den nordlige Nordsjøen, der det er tatt prøver hver høst siden 1984, var gjennomsnittsfisken i 2013 3,7 centimeter kortere og 175 gram lettere enn i 2002. Vekten per lengde og veksten hang negativt sammen med størrelsen på både makrell- og sildebestanden, og forfatterne mener konkurranse om føden trolig forklarer det [10]. > **Tallene spriker** > > HI oppgir 65 centimeter som maksimum i faktaboksen om makrell, men opp mot 70 centimeter i teksten på samme side [1]. Levetiden står som sjelden over 25 år i faktaboksen, mens en HI-sak om metoderevisjonen i 2025 bruker cirka 23 år som høyeste levealder [1, 11]. ## Hvor i Norge finnes makrell? I Atlanterhavet finnes makrell fra Nord-Afrika og nord til omtrent 78°N sørvest av Svalbard. HI skrev i februar 2025 at utbredelsen de siste 10–15 årene har ekspandert nordover, og at det er registrert stadig mer makrell i Norskehavets sentrale og nordlige deler [1]. I september 2013 ble makrell registrert i Isfjorden på Svalbard. Forfatterne beskriver det som det nordligste kjente funnet i Arktis og konkluderer med at forekomsten skyldes fortsatt oppvarming av havet i regionen [12]. Store norske leksikon beskriver makrellen som vanlig mellom Skagerrak og Trondheimsfjorden fra april eller mai til oktober [7]. Andre kilder gir et videre bilde: fra 2016 har norskekysten vært et viktig oppvekstområde, og ungmakrell er funnet beitende så langt nord som 70°N [1, 13]. Langs store deler av kysten finnes egg, larver og pir etter tur gjennom året, fordi mer av gytingen nå skjer i norske farvann [1]. Hva styrer hvor makrellen står om sommeren? En modellstudie for sommerne 2011–2017 fant at temperaturen i de øverste 50 metrene, mattilgangen og sildemengden var blant de viktigste faktorene, mens størrelsen på makrellbestanden ikke påvirket utbredelsen direkte [14]. En studie for 2010–20 fant at yngre makrell (3–5 år) hadde et smalere gunstig temperaturområde og unngikk kaldt vann sterkere enn eldre fisk, og at eldre makrell sto mer mot nord og vest [15]. Av funnene med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 som ligger innenfor et fylke, er flest registrert i Agder (471) og Vestland (439), etterfulgt av Rogaland (243) og Nordland (235). Færrest er det i Buskerud (4) og Oslo (10), og Innlandet har ingen. De fem fylkene rundt Oslofjorden (Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold) har til sammen 329 funn, regnet for hele fylkene. Tallene viser hvor og når folk har registrert makrell, ikke hvor mange fisk det finnes. Ett datasett med HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy står for 51,7 prosent av de 2 327 funnene, så kartet viser delvis hvor HI har samlet inn data [16]. ## Makrellåret: gyting, pir og vandring **Gyting.** Gytesesongen varer fra januar til august, og de siste årene strekker gyteområdet seg fra Spania i sør til langt nord i Norskehavet. Lenger sør gyter makrellen tidligere: mars–juli vest av De britiske øyer, januar–mai utenfor Spania og Portugal. I Norskehavet og Nordsjøen er gytetiden midten av mai til slutten av juli, med toppen midt i juni [1]. Store norske leksikon deler makrellen i tre bestander etter gyteområde, men forvaltningen regner den som én bestand [1, 7]. En studie av kjønnsorganer fra rundt 62 000 fisk, samlet inn 2004–2021, fant at gytingen har utvidet seg inn i beiteområdet på 62–75°N og nådde stabile nivåer fra omkring 2012. Forfatterne foreslår at oppvarming ga tilgang til egnede gytefelt (10 °C eller mer), og at det historiske fallet i vekst og kondisjon omtrent ti år senere var den endelige utløseren. De regner temperaturen så langt nord som mindre egnet for overlevelsen til egg og larver [17]. **Vandring.** Makrellen beveger seg i stimer, både store og små, og jakter i stim [1, 7]. Merkegjenfangster tyder på at større fisk hadde en tendens til å vandre lengre mellom gyte- og beiteområder, enten vestover til islandske farvann og Grønlandshavet eller nordover mellom Færøyene og Shetland, og at de lange turene ga senere ankomst til overvintringsområdet i Nordsjøen [18]. Makrellen ser ut til å foretrekke vann over 6 °C, men tåler langt kaldere vann [1]. Om høsten forsvinner den store fisken fra kysten, mens småmakrell i stor grad overvintrer i fjordene i Sør-Norge, ifølge Store norske leksikon [7]. ## Hva spiser makrell? Makrellen kan svømme med åpen munn og sile små plankton med gjellene, eller jage etter større byttedyr [1]. Mageundersøkelser fra tokt i 2005–2010 viste at føden i Norskehavet om sommeren hovedsakelig besto av kalanoide copepoder, særlig raudåte, og at makrellen hadde stor overlapp i føden med sild [19]. Makrellen tar også sildelarver. I en undersøkelse i juni 2013 på norsk sokkel mellom omtrent 66°N og 69°N inneholdt 45 prosent av magene sildelarver, opptil 225 i én mage, men copepoder var viktigste byttedyr, og forfatterne mener makrellen beiter opportunistisk [20]. I en studie av ungmakrell langs norskekysten om sommeren hadde nesten 80 prosent byttedyr i magen, og Appendicularia var vanligste byttegruppe, med 31 prosent av mageinnholdet i vekt [13]. ## Er makrell truet? Makrell er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for fisker og publisert 24. november 2021. Ekspertene skrev at gytebestanden i 2020 var anslått til 3,7 millioner tonn, et historisk høyt nivå, og at bestanden ble bærekraftig beskattet [21]. Det anslaget kom før ICES reviderte metodene i 2025 [3, 11, 21]. I ICES' vurdering fra 30. september 2026 er gytebestanden under tiltaksnivået MSY Btrigger og føre-var-nivået Bpa, som for makrell begge er 4 119 337 tonn, men over kritisk nivå (Blim) [3, 11]. MSY Btrigger er nivået der ICES' fangstregel begynner å trappe ned fiskepresset [3]. Kritisk nivå (Blim) er det laveste nivået gytebestanden kan ha og fortsatt antas å gi rimelig god rekruttering [2]. Fiskepresset er over nivåene for maksimalt langtidsutbytte og føre-var [3]. I vurderingen fra 30. september 2025 lå gytebestanden under kritisk nivå [22]. Samme vurdering regnet gytebestanden fra nesten 13 millioner tonn i 2014 til 2,7 millioner tonn i 2025 [23]. Ifølge HI var rekrutteringen sterk i 2007–2016 og har siden falt til et lavere nivå. Faller den uten at fangstuttaket kuttes nok, synker gytebestanden kraftig [11]. Ifølge ICES finnes det ingen langsiktig forvaltningsstrategi for makrell som alle kyststatene har sluttet seg til [3]. ## Hvorfor bestandstall fra ulike vurderinger ikke passer sammen Bestanden beregnes ut fra fire kilder: makrelltoktet (IESSNS) i Norskehavet og tilstøtende hav, der trålhal på 30 minutter i overflaten viser hvor tett makrellen står; merkedata; det internasjonale eggtoktet; og fangstdata [24]. I 2025 reviderte ICES metodene for beregningen. Den viktigste endringen er antakelsen om naturlig dødelighet, som før var 14 prosent i året for alle aldre og nå er høyere og varierer med alder. Gytebestanden kom ut cirka 60 prosent høyere enn i tidligere vurderinger, men det gjelder mest det historiske nivået. Situasjonen i dag er mindre endret, og ifølge HI er nedgangen de siste årene fortsatt klart synlig. Referansepunktene ble regnet på nytt: kritisk nivå (Blim) gikk fra 2 000 000 til 3 067 017 tonn, og føre-var-nivået (Bpa) fra 2 580 000 til 4 119 337 tonn [11]. ICES skriver at bare resultater fra siste vurdering bør sammenlignes med referansepunktene [3]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Rødlista anslo gytebestanden til 3,7 millioner tonn for 2020 [21]. HIs temaside, oppdatert i februar 2025, anslår bestanden til mer enn 3,5 millioner tonn for 2021 [1]. ICES' vurdering fra 2025 gir en gytebestand på 2,7 millioner tonn for 2025, og vurderingen fra 2026 3,2 millioner tonn for 2026 [2, 3, 23]. De to første kom før ICES reviderte metodene, de to siste etter. Revisjonen løftet gytebestanden cirka 60 prosent og flyttet referansepunktene [11]. Tall fra én og samme vurdering kan settes sammen, som fallet fra 2014 til 2025 i vurderingen fra 2025. Selv da er de usikre. En studie anslo at uregistrert dødelighet fra slipping, nøter som sprekker og utkast kan få modellene til å undervurdere bestanden med 3,7–19,5 prosent for makrell [25]. ## Rådet for 2027: hva ICES og HI sier ICES la fram rådet 30. september 2026: høyst 352 938 tonn i 2027, 102 prosent mer enn rådet på 174 357 tonn for 2026 [2, 3, 22, 23]. Rådet følger MSY-tilnærmingen, altså fiske som gir høyest mulig gjennomsnittsfangst på sikt uten at bestanden synker. Gytebestanden for 2026 er beregnet til 3,2 millioner tonn, rett over kritisk nivå (Blim) og under tiltaksnivået MSY Btrigger [2, 3]. Hvis rådet følges, er det 33 prosent risiko for at gytebestanden faller under kritisk nivå i 2028, ifølge HI [2]. ICES begrunner rådet med bedre rekruttering i 2026 (2024-årsklassen) og høyere gjennomsnittsvekt per alder. Det gir rom for et høyere fiskepress. Fiskepress måles som fiskedødelighet (F), dødeligheten fra registrert fiske, og er 0,15 i dette rådet mot 0,07 i rådet året før [3, 11]. ICES peker samtidig på at den bedre rekrutteringen bare bygger på ett toktresultat og må bekreftes, og HI understreker at sluttresultatet kan bli et annet [3, 24]. ## Råd, kvoter og fangst: 2014 og 2025 Siden 2010 har fangstene i snitt ligget 39 prosent over rådet. Fangsten var størst i 2014 (ICES' tabell går tilbake til 1987): rådet var 927 000–1 011 000 tonn, landenes erklærte kvoter til sammen 1 392 000 tonn, og fangsten 1 401 766 tonn. I 2025 var rådet høyst 576 958 tonn, kvotene 760 714 tonn og fangsten 809 175 tonn. Kvotene er summen av det hvert land selv har erklært, ikke avtalte totalkvoter [3]. Med alle land samlet tas mest med pelagisk trål, 80 prosent av landingene i 2025, mot 19 prosent med ringnot. Norske fartøy fisket 294 086 tonn i 2022 og 156 244 tonn i 2025 [3]. Blant norske fartøy er ringnotflåten størst: av de 230 034 tonnene som ble regnet mot kvoteåret 2024, tok fartøy med ringnottillatelse rundt 160 000 tonn, kystfartøygruppen rundt 44 000 og trål rundt 8 400 [26]. Ifølge Store norske leksikon kulminerte det norske fisket i 1967 med 868 000 tonn [7]. HI-forsker Are Salthaug kaller den ventede fangsten i 2026 «et kraftig kutt landene har klart å begrense seg til, i praksis en halvering fra i fjor». Kuttet og en grei mengde toåringer i gytebestanden holder makrellen over kritisk nivå, forklarer han [2]. ## Kvotestriden: hvem sier hva Fra 2014 til 2020 var Norge, EU og Færøyene enige om fordelingen, mens Island, Grønland og Russland sto utenfor, skriver HI. I 2022, året etter at Storbritannia ble egen kyststat, fantes det ingen internasjonal avtale. I juni 2023 ble Norge og Storbritannia enige om en avtale dem imellom, og i juni 2024 kom en utvidet avtale med Færøyene. HI mener uenigheten om fordelingen i stor grad forklarer hvorfor det siden 2010 er fisket mer enn rådet [1]. **Norge, Storbritannia, Færøyene og Island.** Ifølge regjeringen inngikk de fire 15. desember 2025 en avtale som i utgangspunktet gjelder ut 2028, med en totalkvote på 299 010 tonn for 2026 [4, 5]. Den avtalte protokollen oppgir nettoandelene etter bilaterale overføringer: Storbritannia 30,55 prosent, Norge 26,40, Færøyene 12,00 og Island 10,50. I protokollen beklager de fire at de seks kyststatene ikke er enige om en helhetlig avtale, og de kaller tiltakene midlertidige [4]. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sa at avtalen skal gi lavere fiskepress på makrell over tid, og at regjeringen fortsatt vil ha med EU og Grønland [5]. **EU-kommisjonen.** Kommisjonen skrev 23. desember 2025 at den er dypt bekymret for avtalen, som ble inngått uten forutgående konsultasjon med EU. Den peker på at totalkvoten er 72 prosent høyere enn ICES' råd, regner med at samlet fangst i 2026 vil overstige 400 000 tonn når Russlands fangst tas med, og vil vurdere om avtalen holder mål etter folkeretten og handelsavtalen med Storbritannia [27]. **Fiskeflåten.** Fiskebåt, som organiserer havfiskeflåten, skrev da rådet for 2026 kom, at metoderevisjonen oppjusterte både kritisk nivå og tiltaksnivået, og at det trakk kvoterådet ned [28]. Da rådet for 2027 kom, sa Fiskebåt at det viser at organisasjonen hadde rett i å argumentere for å fravike rådet for 2026, og kalte rådet konservativt [29]. **Grønland.** Grønland besluttet 10. april 2026 en kvote på 19 435 tonn. Grønlands fiskerilisenskontroll skriver at de fire kyststatene valgte å redusere kvoten med bare 48 prosent fra 2025, mens ICES' råd tilsvarte en nedgang på 71 prosent, og at Grønland har valgt å følge de fire [30]. **Russland, slik EU-kommisjonen beskriver det.** Kommisjonen skriver at Russland ensidig hevet kvoten sin for 2026 til 22,5 prosent av totalkvoten, tilsvarende 67 548 tonn. Ifølge Kommisjonen vedtok NEAFC-medlemmene unntatt Russland at de ikke skal legge til rette for russisk makrellfangst over 1 495 tonn i internasjonalt farvann. Kommisjonen skriver at tiltaket trådte i kraft 28. august 2026, selv om Russland har protestert [31, 32]. > **Tallene spriker** > > ICES' råd for 2026 var 174 357 tonn [22, 23]. Firepartsavtalen satte totalkvoten til 299 010 tonn [4, 5]. ICES oppgir summen av landenes erklærte kvoter, medregnet overføringer mellom år, til 398 186 tonn, og regner det som forventet fangst i 2026 [3, 6]. Tallene måler ulike ting: et vitenskapelig råd, en kvote avtalt av fire stater og summen av det hvert land selv har erklært [3, 4, 5, 22, 23]. **Norges kvote for 2026.** Fisket i Norge reguleres av en årlig forskrift (FOR-2025-12-19-2821, sist endret 1. oktober 2026), som nå lar norske fartøy fiske og lande inntil 81 375 tonn i 2026 [33, 34]. ## Fritidsfiske etter makrell: regler For fritidsfiskere finnes det ikke minstemål på makrell, så sant fangsten ikke skal selges [35]. En maskindrevet dorg kan ha høyst 10 angler i fisket etter makrell. Ellers kan du bruke håndsnøre, stang og liknende håndholdte redskaper, én maskindrevet jukse eller dorg, garn på til sammen 210 meter, line med inntil 300 angler og inntil 20 teiner eller ruser. Du kan ikke fiske nærmere enn 100 meter fra et oppdrettsanlegg, og agn av levende dyr eller fisk er ikke tillatt. Redskapsreglene gjelder fiske fra land og fra båt som ikke står i fartøyregisteret, og lokale begrensninger kan komme i tillegg [36]. Selger du fangsten, kan du som fritidsfisker omsette for inntil 50 000 kroner per kalenderår, og salget må gå gjennom et fiskesalgslag eller en godkjent kjøper [37]. Utførselskvoten for gjester ved registrerte turistfiskebedrifter er 15 kilo fisk, to ganger i året. Fra 1. januar 2027 er den 10 kilo [38]. ## Makrell som mat: histamin, kveis og miljøgifter Helsedirektoratet anbefaler 300–450 gram fisk i uken. Av det bør minst 200 gram være fet fisk, for eksempel laks, ørret, makrell eller sild [39]. Fettinnholdet i makrell er rundt tre prosent om våren og kan være om lag 30 prosent i høstmakrell, skriver Store norske leksikon [7]. Helsedirektoratet viser til at VKM, Vitenskapskomiteen for mat og miljø, kom til at fordelene ved to–tre fiskemiddager i uken oppveier risikoen fra små mengder miljøgifter. Les mer: [Helsedirektoratet om kostrådene](https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen) [39]. > **Histamin i makrell** > > FHI skriver at histaminforgiftning kommer av fisk med mye histidin, blant annet makrell, som har stått for varmt, så bakterier har gjort histidin om til histamin. Når histaminet er dannet, ødelegger hverken vanlig varmebehandling, frysing eller hermetisering det. Ifølge FHI hindrer du histamin først og fremst ved å kjøle fisken raskt og holde kjølekjeden ubrutt hele veien fra fangst til servering. God hygiene i produksjonen kommer i tillegg. Les mer: [FHI om histaminforgiftning](https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/histaminforgiftning---veileder-for-/) [40]. Varslingssystemet Vesuv, som FHI og Mattilsynet driver sammen, har fått melding om fire utbrudd med mistenkt histaminforgiftning. Det nyeste kom i 2024, da fire personer ble dårlige og besvimte etter grillet makrell. FHI skriver at symptomene vanligvis kommer raskt, ofte innen 10–60 minutter. Som regel er forgiftningen over etter omtrent 12 timer, men den kan vare i opptil 48 timer [40]. > **Kveis** > > Mattilsynet skriver at kveis bare er en helsefare hvis du får i deg levende kveis. Steking og koking dreper parasittene, og det gjør også frysing og flere uker i saltlake med 6–14 prosent salt. Les mer: [Mattilsynet om parasitter i fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/fakta-om-parasitter-i-fisk) [41]. HI har fulgt kveisbelastningen hos blant annet makrell i over 20 år og skriver at situasjonen virker stabil [42]. > **Fet fisk og miljøgifter** > > Mattilsynet skriver at fet fisk, fiskelever og brunmat i krabbe har mest dioksin og dioksinlignende PCB, og at fostre og spedbarn har størst risiko for skader. Les mer: [Mattilsynet om dioksin og PCB](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/miljogifter/ulike-typar-miljogifter/dioksin-og-pcb) [43]. I et faktaark (sist endret 21. november 2018) skriver FHI at unge jenter og kvinner bør velge et kosthold innenfor tolerabelt ukentlig inntak (TWI) av dioksiner og dl-PCB, men at de ikke bør unngå fet fisk. Den er en god kilde til både omega-3-fettsyrer og vitamin D. Les mer: [FHI om dioksiner og dl-PCB](https://www.fhi.no/mh/miljogifter/fakta/dioksiner-og-dl-pcb-faktaark/) [44]. I Mattilsynets undersøkelse av villfisk i 2025, der makrell var med, lå miljøgiftnivåene i kontrollprøvene under grenseverdien, bortsett fra i to prøver. De ble ikke regnet som funn over grenseverdi når måleusikkerheten var tatt med [45]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [47] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 2 327 funn analysert. Nedlasting: [48] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 20,2 % (471 funn), Vestland 18,9 % (439 funn), Rogaland 10,4 % (243 funn), Nordland 10,1 % (235 funn), Møre og Romsdal 9 % (210 funn) [48] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Makrell (HI temaside, publisert 14.02.2019, oppdatert 18.02.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd for pelagiske arter 2027: Svak bedring for makrellbestanden (HI, 30.09.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] ICES (International Council for the Exploration of the Sea) (2026). Mackerel (Scomber scombrus) in subareas 1–8 and 14 and Division 9.a (the Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice 2026, mac.27.nea (publisert 30.09.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Scottish Government (gov.scot) (2025). Management of shared fish stocks: coastal state agreed records 2026 – Mackerel: 4 party arrangement (UK, Norway, Faroe Islands, Iceland). Agreed record 15.12.2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Open Government Licence v3.0 (gov.scot: «All content is available under the Open Government Licence v3.0, except for graphic assets and where otherwise stated»). - [5] Nærings- og fiskeridepartementet (regjeringen.no) (2025). Norge, Storbritannia, Færøyene og Island enige om ny makrellavtale (pressemelding, Nærings- og fiskeridepartementet, 16.12.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd: Makrell (HI, publisert 30.09.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Per Pethon, Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). makrell. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Hestmakrell (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 15.08.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Makrellstørje (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 09.12.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Olafsdottir, Anna H.; Slotte, Aril; Jacobsen, Jan Arge; Oskarsson, Guðmundur J.; m.fl. (2016). Changes in weight-at-length and size-at-age of mature Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus) from 1984 to 2013: effects of mackerel stock size and herring (Clupea harengus) stock size. ICES Journal of Marine Science 73: 1255-1265. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Naturlig dødelighet høyere enn antatt for makrell – små endringer for nvg-sild (HI, 13.06.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Berge, Jørgen; Heggland, Kristin; Lønne, Ole Jørgen; Cottier, Finlo; m.fl. (2015). First Records of Atlantic Mackerel (Scomber scombrus) from the Svalbard Archipelago, Norway, with Possible Explanations for the Extension of Its Distribution. ARCTIC 68: 54. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [13] Bjørdal, Vilde R.; Mørk, Herdis L.; Utne, Kjell Rong; Fernö, Anders; m.fl. (2022). The diet of juvenile Atlantic mackerel (Scomber scombrus) feeding in new northern nursery areas along the Norwegian coast. Marine Biology Research 18: 415-425. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-NC-ND (artikkelen). - [14] Nikolioudakis, N; Skaug, H J; Olafsdottir, A H; Jansen, T; m.fl. (2019). Drivers of the summer-distribution of Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus) in the Nordic Seas from 2011 to 2017; a Bayesian hierarchical modelling approach. ICES Journal of Marine Science 76: 530-548. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Ono, K; Katara, I; Eliasen, S K; Broms, C; m.fl. (2024). Effect of environmental drivers on the spatiotemporal distribution of mackerel at age in the Nordic Seas during 2010−20. ICES Journal of Marine Science 81: 1282-1294. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] GBIF / Havforskningsinstituttet m.fl., bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Scomber scombrus i Norge 2000–2025: funn per fylke og datasett (utdrag fra data/species/makrell.json). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [17] dos Santos Schmidt, T C; Slotte, A; Olafsdottir, A H; Nøttestad, L; m.fl. (2024). Poleward spawning of Atlantic mackerel (Scomber scombrus) is facilitated by ocean warming but triggered by energetic constraints. ICES Journal of Marine Science 81: 600-615. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Ono, Kotaro; Slotte, Aril; Hølleland, Sondre; Mackinson, Steven; m.fl. (2022). Space-time recapture dynamics of PIT-tagged Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus) reveal size-dependent migratory behaviour. Frontiers in Marine Science 9: 983962. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Bachiller, Eneko; Skaret, Georg; Nøttestad, Leif; Slotte, Aril (2016). Feeding Ecology of Northeast Atlantic Mackerel, Norwegian Spring-Spawning Herring and Blue Whiting in the Norwegian Sea. PLOS ONE 11: e0149238. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Skaret, Georg; Bachiller, Eneko; Langøy, Herdis; Stenevik, Erling K. (2015). Mackerel predation on herring larvae during summer feeding in the Norwegian Sea. ICES Journal of Marine Science 72: 2313-2321. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Artsdatabanken (2021). Vurdering av makrell (Scomber scombrus), Norsk rødliste for arter 2021 (Artsdatabanken, publisert 24.11.2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] ICES (International Council for the Exploration of the Sea) (2025). Mackerel (Scomber scombrus) in subareas 1–8 and 14 and in divisions 9.a, 12.a and 12.b (the Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice 2025, mac.27.nea (publisert 03.10.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [23] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kvoteråd for pelagiske artar: Makrellbestanden er under kritisk nivå (HI, 30.09.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [24] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Går ut med foreløpig toktrapport fra makrelltoktet (HI, 27.08.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [25] Tenningen, Maria; Zimmermann, Fabian; Enberg, Katja (2021). Pre-catch and discard mortality in Northeast Atlantic herring and mackerel fisheries: consequences for stock estimates and advice. ICES Journal of Marine Science 78: 2603-2614. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Fiskeridirektoratet (2025). Sak 22/2025 Regulering av fisket etter makrell i 2026 (Fiskeridirektoratet, reguleringsmøtet november 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [27] Europakommisjonen, DG MARE (Directorate-General for Maritime Affairs and Fisheries) (2025). Commission concerned about mackerel arrangement between the UK, Norway, Iceland and the Faroe Islands (European Commission, 23.12.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (EU-kommisjonens generelle gjenbrukspolicy, beslutning 2011/833/EU, med mindre annet er oppgitt; tredjepartsmateriale unntatt). - [28] Fiskebåt (interesseorganisasjon for havfiskeflåten) (2025). Foreslår dramatisk makrellkutt (Fiskebåt, 30.09.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Fiskebåt (interesseorganisasjon for havfiskeflåten) (2026). Foreslår kraftig økning av makrellkvoten (Fiskebåt, 30.09.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Grønlands Fiskerilicenskontrol (GFLK) (2026). The 2026 TAC for mackerel and herring has been set (Grønlands Fiskerilicenskontrol, 29.04.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (All Rights Reserved). - [31] Europakommisjonen, DG MARE (Directorate-General for Maritime Affairs and Fisheries) (2026). The European Commission welcomes NEAFC measures on mackerel and deplores Russia's further quota increase in 2026 (European Commission, 23.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (EU-kommisjonens generelle gjenbrukspolicy, beslutning 2011/833/EU, med mindre annet er oppgitt; tredjepartsmateriale unntatt). - [32] Europakommisjonen, DG MARE (Directorate-General for Maritime Affairs and Fisheries) (2026). NEAFC measures to curb unsustainable Russian mackerel fishing enter into force (European Commission, 28.08.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (EU-kommisjonens generelle gjenbrukspolicy, beslutning 2011/833/EU, med mindre annet er oppgitt; tredjepartsmateriale unntatt). - [33] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2026 (FOR-2025-12-19-2821, sammenstilt versjon, sist endret FOR-2026-10-01-1978; gjelder 01.01.2026–31.12.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [34] Lovdata (2026). Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2026 (FOR-2026-05-13-866, i kraft 13.05.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [36] Fiskeridirektoratet. Generelle reglar for fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [37] Fiskeridirektoratet. Sal og utførsel (Fiskeridirektoratet, fritidsfiske). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [38] Fiskeridirektoratet. Utførselskvote og fiskesmugling (Fiskeridirektoratet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [39] Helsedirektoratet. Kostrådene for befolkningen (Helsedirektoratet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [40] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Histaminforgiftning – håndbok for helsepersonell (FHI, publisert 03.03.2010, sist endret 19.06.2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [41] Mattilsynet (2025). Fakta om parasitter i fisk (Mattilsynet, publisert 08.04.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [42] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kveis (HI temaside, publisert 27.01.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [43] Mattilsynet (2023). Dioksin og PCB (Mattilsynet, publisert 15.09.2023). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [44] Folkehelseinstituttet (FHI). Dioksiner og dl-PCB (FHI, faktaark, publisert 07.04.2008, sist endret 21.11.2018). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [45] Mattilsynet (2025). Miljøgifter i villfanget sjømat (Mattilsynet, publisert 09.10.2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [46] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [52] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Makrell i Norge: kjennetegn, gyting, kvoteråd og fritidsfiske. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/makrell