# Lysing (Merluccius merluccius) > Lysing i Norge: kjennetegn, størrelse, hvor den lever, gyting, ICES-råd for 2027, norsk fangst, minstemål og kveis. - Nettside: https://natursans.no/arter/lysing - Andre navn: engelsk: European hake · berglaks · berglaks (nynorsk) · bjørklyr · bjørklyr (nynorsk) · hegg · hegg (nynorsk) · kolkjeft · kolkjeft (nynorsk) · sølvlyr · sølvlyr (nynorsk) · Cornish Salmon (engelsk) · Herring Hake (engelsk) · hake (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Lysing er en tannfull rovfisk som lever nær bunnen i Nordsjøen og i fjorder og kystfarvann nordover [1, 2]. Kjøttet er hvitt og fast, og fisken er ettertraktet i Europa [1]. I 2020 kalte en HI-forsker den «den nye torsken» og sa at den trives i nordlige Nordsjøen når temperaturen stiger [3]. HI skriver at tettheten i Nordsjøen har gått ned igjen siden 2016 [1]. ICES rår nå til å ta høyst 46 824 tonn av den nordlige bestanden i 2027, mindre enn rådet for året før [4, 5, 6]. Rødlista regner arten som livskraftig [7]. ## Hurtigfakta - Største størrelse: Opptil 140 cm [1, 13] - Høyeste alder: Opptil 12 år [1] - Dyp: 30–600 m [1] - Gyting: Juni–oktober [1, 13, 15] - Minstemål: 30 cm [24, 25] - ICES-råd for 2027: 46 824 tonn [1, 4, 5, 6] ## Kjennetegn: svart munnhule og skarpe tenner Lysing har mange spisse tenner i kjeften, og øynene peker oppover [2]. Munnhulen er svart, og det har gitt fisken navnene svartkjeft og kolkjeft. Fisken er mørk på ryggen, grå på sidene og sølvhvit på buken, og kroppen har gjeddeform med to ryggfinner og én gattfinne [8]. Arten hører til lysingfamilien (Merlucciidae), og Store norske leksikon (SNL) regner den som en torskefisk [1, 8]. ### Lyr og lange: to andre torskefisker SNL plasserer lyr i torskefamilien og lange i lakefamilien, mens lysing hører til lysingfamilien [1, 8, 9, 10]. Av torskefiskene ligner lyr mest på sei. SNL skiller den fra seien på gulaktige tegninger på rygg og sider, buet sidelinje og tydeligere underbitt [9]. HI skriver at lyr foretrekker kystnære områder på 40–100 meters dyp over steinete bunn [11]. Lange er langstrakt og har lang skjeggtråd [12]. Den kan bli opptil to meter [10]. HI oppgir 300–400 meters dyp som det vanligste for lange, mens SNL skriver 100–400 meter [10, 12]. ## Hvor stor blir en lysing? Ifølge HI kan lysing bli 140 centimeter lang og 12 år gammel [1]. Den største fisken i HIs prøve fra 2019–2022 var 113,5 centimeter. Prøven omfattet 788 lysing fra norske farvann, og gjennomsnittet var 64,3 centimeter og 2,3 kilo, mens den tyngste veide 11,2 kilo. Hunnene var i flertall, 67,5 prosent, og hannene var kortere [13]. På stang er fisk over ti kilo mulig [14]. I HIs referanseflåte i 2023 og 2024 var lysingen nord for 62°N 50–120 centimeter, og den største andelen var over 80 [15]. Alderen er vanskelig å lese av hos lysing, men gjenfangster av merkede fisk viser at den vokser langt raskere enn tidligere antatt. Hannene blir modne ved kortere lengde enn hunnene [1]. > **Tallene spriker** > > HI oppgir 140 centimeter og 12 år som største størrelse og høyeste alder, mens den største fisken i HIs egen prøve var 113,5 centimeter [1, 13]. For kjønnsmodning oppgir HIs temaside over 40 centimeter for hanner og over 50 for hunner [1]. HIs rapport fra 2025 sier at hannene begynner å bli modne ved 30 centimeter og at de fleste er modne mellom 36 og 45, mens hunnene stort sett modner mellom 50 og 60 [15]. Rapporten fra 2023 oppgir at halvparten er modne ved 37–45 centimeter for hanner og 50–59 for hunner [13]. ## Hvor i Norge finnes lysing? Utbredelsen går fra Mauritania i Nord-Afrika til Island og Nord-Norge. I Nordsjøen og Skagerrak forvaltes den som del av den nordlige bestanden. Lysing langs kysten nord for 62°N hører ikke til dette forvaltningsområdet [1]. HIs stangfiskeekspert sier at den er vanlig både langs kysten og i fjordene, nordover så langt som Trøndelag [14]. HIs kysttokt nord for 62°N finner mest lysing i statistisk hovedområde 6 og 7. Det er mindre lysing i Vestfjorden (hovedområde 0) og i Lofoten og Vesterålen (hovedområde 5) [15]. Lysing gyter også i norske fjorder. Rødlistas ekspertkomité skriver at det er usikkert om fjordpopulasjonen kan holde bestanden oppe alene, og hvor avhengig den er av fisk som vandrer inn fra Nordsjøen [7]. Nord for 62°N er gyting påvist i Romsdal, i Trondheimsfjorden og langs kysten av Møre og Romsdal [15]. Genetiske analyser skiller Nordsjø-fisken fra fisk nord for 62°N og i Skagerrak og Kattegat [1, 16]. SNL skriver at det er uklart om dagens bestandsinndeling fanger opp den reelle strukturen, og forfatterne av en studie fra 2017 mener én nordlig forvaltningsenhet ikke stemmer biologisk [8, 16]. Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 viser hvor lysing er registrert, ikke hvor mange det er. Flest funn kommer fra Møre og Romsdal (266, eller 22,8 prosent av funnene i fylkene), Agder (228) og Rogaland (138). Finnmark (3), Akershus (7) og Troms (8) har færrest, og Oslo, Buskerud og Innlandet har ingen. 90,8 prosent av funnene i fylkene kommer fra tokt og overvåking. I 2000–2025 ligger 9 553 funn utenfor fylkene, enten i havet eller på den andre siden av riksgrensen, mens 1 168 ligger i fylkene [17]. ## Er lysing på vei nordover? Delvis. HI-forsker Olav Sigurd Kjesbu sa i 2020 at lysing sprer seg mye i den nordlige Nordsjøen, og kalte den en klimavinner [3]. Toktdataene beskriver derimot en utvidelse vestover og sørvestover, og siden 2016 har tettheten i Nordsjøen gått ned til omtrent 2005-nivå [1, 18, 19]. HI skriver at tettheten i nordlige og sentrale deler av Nordsjøen økte fra 2005 til 2015, særlig om sommeren og høsten. Økningen skyldtes at stor og moden fisk trakk inn, blant annet for å gyte [1]. Staby og kolleger analyserte toktdata fra 1997–2015. De yngste aldersgruppene hadde bredt seg inn i den vestlige og sentrale delen det siste tiåret, og de eldre bredte seg gradvis vestover [18]. Cormon og kolleger fant i tokt fra 1991–2012 at sannsynligheten for overlapp mellom sei og lysing økte over tid, med en utvidelse mot sørvest og skotske farvann [19]. Staby og kolleger skrev i 2018 at fangstene i Nordsjøen hadde økt mye det siste tiåret, selv om det ikke var noe rettet kommersielt fiske der [18]. Langs kysten nord for 62°N er dokumentasjonen tynnere. Lysing er blant bestandene HI regner som datafattige [20]. I kysttoktene har fangsten per innsats gått ned siden 2015 i hovedområde 7 og vært nokså lik de siste seks årene i hovedområde 6. I Vestfjorden økte den minimalt [15]. Fisk fra Nordsjøen og det sørlige Norskehavet har ulike kveisarter, og forskerne mener det tyder på begrenset kontakt mellom de to områdene [21]. HIs artikkel om stangfiske peker på at lysing har økt i Nordsjøen, og trolig også i kyststrøk, særlig på Vestlandet [14]. HIs klimastatus venter positiv utvikling for lysing i den nordlige bestanden fram mot 2050 [1]. ## Lysingåret: gyting om sommeren og høsten **Gyting.** Gytingen foregår mellom juni og oktober, både i Nordsjøen og ved kysten av Møre og Romsdal, mens lysingen i Biscayabukten gyter hele året [1]. HI-rapportene snevrer perioden inn til juli–oktober. I Nordsjøen foregår gytingen på 80–130 meters dyp ifølge rapporten fra 2025, og på 80–200 meter og 6–9 °C ifølge rapporten fra 2023 [13, 15]. Moden fisk trekker om våren til grunnere vann i den nordlige Nordsjøen for å gyte [15]. Eldre lysing er mest tallrik der om sommeren, noe en studie tolker som en årlig tilstrømning knyttet til gyting [13, 18]. En studie av lysing fra Vestlandskysten og Biscayabukten fant trommemuskler. Hos modne hanner vokste musklene raskt med lengden, men nesten ikke hos modne hunner, og forskerne mener hannene trolig kan lage lyder under gytingen [22]. **Resten av året.** I Nordsjøens nordlige og sørøstlige del, der tettheten av stor, moden fisk øker om våren, er det fra sen høst og utover vinteren stort sett små, umodne fisk [15]. Yngre fisk blir i Nordsjøen de første årene og forlater området før den trolig vender tilbake som moden [13, 18]. ## Hva spiser lysing? Lysing er en rovfisk. Den tar både fisk fra de frie vannmassene og bunnfisk, blant annet sei, makrell, øyepål, sild og kolmule, i tillegg til reker og krill [1]. HIs rapport fra 2023 nevner også vassild [13]. Ung lysing lever trolig av krepsdyr [8]. Lysing spiser også lysing, men hvor mye avhenger av området og størrelsen på fisken [1]. HI beskriver den som ukresen, og som en fisk som tar det meste som svømmer forbi [2]. Om dagen holder lysing seg nær bunnen, mens den om natten kan søke opp i vannmassene for å finne mat [8, 15]. Dypet er oppgitt ulikt: 30–600 meter på HIs temaside, 50–500 meter om dagen i HIs rapport fra 2023, og gjerne 30–1000 meter hos SNL [1, 8, 13]. ## Er lysing truet? Nei, ikke ifølge rødlista. Lysing er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og stod også som LC i 2015 og 2010 [7]. **Bestanden.** Den nordlige bestanden omfatter hele Nordsjøen sør for 62°N, farvannene vest for Irland og havet nord for Biscayabukten [1, 4]. Gytebestanden av hunnfisk er anslått til 98 611 tonn i 2026, etter en topp på 293 302 tonn i 2015 i samme vurdering. ICES plasserer den over både grensen Blim (61 563 tonn) og føre-var-nivået MSY Btrigger (78 405 tonn). Fiskedødeligheten var 0,24 i 2025, like høy som nivået for maksimalt langtidsutbytte [4]. ICES begrunner nedgangen i rådet for 2027 med fallende bestandstrend og en liten nedjustering av bestanden [4, 5, 6]. ICES har også endret hvordan rekrutteringen anslås, fordi den gamle metoden ga svært høye tall for siste år som senere måtte justeres ned [4]. > **Tallene spriker** > > Rødlista, som bygger på ICES-råd fra 2019, oppgir nærmere 300 000 tonn og at gytebestanden har minsket siden 2016. HIs rapport fra 2025 (ICES 2024) oppgir nærmere 300 000 tonn i 2016 og i overkant av 150 000 tonn da rapporten kom [7, 15]. Vurderingen fra 2026 anslår 98 611 tonn for 2026 [4]. Tallene kommer fra ulike vurderinger og kan ikke settes i én serie. HIs side om kvoterådet for 2027 sier at fiskepresset er under FMSY i 2025, mens rådsarket fra ICES skriver at det er på FMSY. I tabellen er både fiskedødeligheten og FMSY 0,24 [4, 5]. **Forvaltning.** HIs rapport fra 2025 skriver at norsk fartøysfangst av lysing ikke er kvoteregulert. På kvoterådssiden for 2027 skriver HI at deler av fisket er uten kvoteregulering, og at avtalt kvote for 2026 derfor ikke er oppgitt [5, 15]. ICES opplyser at det ikke finnes avtalt TAC for norske farvann i delområde 4 [4]. Regjeringen skriver i Meld. St. 5 (2025–2026) at EU i kvotebyttet med Norge får lysing, breiflabb og andre bestander i Nordsjøen [23]. Minstemålet er 30 centimeter [24, 25]. I garnfiske etter blant annet lysing vest for Lindesnes–Hanstholmen og sør for 62°N er garn med mindre maskevidde enn 148 millimeter forbudt utenfor fire nautiske mil fra grunnlinjene. Forskriften er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet og sist endret 14. september 2026 [24]. ## Norsk fangst: opp til 2016, lavere i 2025 Ifølge HI økte de norske totalfangstene av lysing fra 1 200 tonn i 2007 til over 7 000 tonn i 2016 [1]. I Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat økte norske fartøyers fangst fra under 400 tonn i 2005 til nesten 6 000 tonn i 2016, og landingene var rundt 1 270 tonn i 2024. HI oppgir at trål har tatt rundt 43 prosent av fangsten i Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat siden 2020, mens snurrevad var litt over 30 prosent av fangsten og garn under 25 prosent av landingene i 2024. Det meste i Nordsjøen tas i den nordlige delen [15]. Nord for 62°N lå norske fartøyers fangst rundt 600 tonn i 2005–2011, mellom 800 og 1 100 tonn deretter, med toppen på 1 630 tonn i 2021, og landingene var rundt 850 tonn i 2024. Der har garn stått for 70–90 prosent av fangsten siden 2018 [15]. For hele den nordlige bestanden anslår ICES fangsten i 2025 til 51 834 tonn. Frankrike tok 22 557 tonn og Spania 16 322, mens Norge sto for 1 580. Garn tok 49,6 prosent, trål 25,1, line 17,1 og uspesifisert redskap 8,2 [4]. > **Tallene spriker** > > For 2016 oppgir HI over 7 000 tonn i norsk totalfangst og nesten 6 000 tonn for Nordsjøen og Skagerrak-Kattegat [1, 15]. ICES oppgir 8 156 tonn for Norge, regnet som landinger og utkast i bestandens område [4]. For 2017 oppgir SNL cirka 5 300 tonn fanget med garn og bunntrål, med 1 100 tonn nord for 62°N, og ICES 4 547 tonn [4, 8]. ## Fritidsfiske etter lysing Minstemålet gjelder alle som fisker i sjøen, også deg som fritidsfisker [24, 25]. Lengden måles fra snutespissen til enden av de ytterste halestrålene [24]. Som fritidsfisker kan du bruke håndholdte redskaper som stang og håndsnøre, maskindrevet jukse eller dorg, garn inntil 210 meter og liner med inntil 300 angler. Reglene gjelder fiske fra land og fra båt som ikke står i Fiskeridirektoratets fartøyregister, og lokale avgrensinger kan komme i tillegg. Sjekk [Fiskeridirektoratets generelle regler for fritidsfiske](https://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/generelle-reglar) før du drar ut. Du må holde 100 meter unna oppdrettsanlegg og kan ikke bruke levende dyr eller fisk som agn [26]. HI skriver at interessen for målrettet fritidsfiske etter lysing langs kysten øker [2]. På Vestlandet tok stangfisket etter lysing fart for rundt ti år før HI-artikkelen fra 2023, ifølge Hinriksson. HIs stangfiskeekspert Jan Hinriksson anbefaler å fiske fra båt med stort agn, helst en hel makrell eller minst en halv filet. Han råder deg til å lete etter flat mudderbunn mellom 70 og 150 meter, helst nær dypere vann og med litt strøm. Utstyret han anbefaler, er en stor krok, en fortom på 20–30 centimeter som er omtrent en millimeter tykk, og et søkke på 200–400 gram [14]. Hinriksson sier at lysingen ofte ligger på bunnen i fint vær, og at du ellers kan jobbe deg langsomt oppover til 50 meter og ned igjen, med pauser underveis. Fisken angriper nedenfra og står en stund i ro med agnet. Hinriksson sier at du ikke skal løfte stanga for tidlig, og at fisken skal ha en «kunstpause». Han mener lysing er arten der kunstig lys virker best. Tennene er så skarpe at du kanskje ikke merker at du får et kutt. HI skriver at det kan lønne seg å ha en lang og kraftig tang i båten, så kroken blir lettere å få ut [14]. HIs artikkel beskriver fisken som søt og mild og enkel å filetere [8, 14]. ## Kveis, miljøgifter og lever Kveis er vanlig i lysing. I en studie av fisk fra Nordsjøen og det sørlige Norskehavet var alle fiskene infisert med Anisakis simplex. Hver fisk hadde i snitt 840 larver, og i muskelen i fremre del av buken var snittet 76 [27]. Ifølge HI-forskeren Paolo Cipriani er nivåene langt høyere enn hos torsk, hyse og sei i samme farvann [21]. Forfatterne skriver at mengden kan være en potensiell helserisiko for forbrukerne [27]. > **Kveis i fisk** > > Mattilsynet skriver at steking og koking dreper parasittene, det samme gjør frysing og flere ukers marinering i saltlake på 6–14 prosent [28]. Skal fisken spises rå eller nesten rå, krever Mattilsynet at virksomheter som omsetter den, i utgangspunktet fryser alle deler av fisken i minst 24 timer ved minus 20 °C eller i minst 15 timer ved minus 35 °C, med mindre annen behandling dreper parasittene. Kravet gjelder ikke fisk som varmes opp før den spises, og de fleste parasittene dør når kjernen holder over 60 °C i ett minutt [29]. Bare levende kveis er en helsefare. Den kan gi akutt magesykdom eller allergiske reaksjoner [28]. Les mer: [Mattilsynet om parasitter i fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/fakta-om-parasitter-i-fisk) og [Mattilsynets krav til rå og nesten rå fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/fisk-og-sjomat/krav-som-gjelder-parasitter-for-fiskerivarer-som-skal-spises-ra-eller-nesten-ra) [28, 29]. HI undersøkte filet av 788 lysing fanget i 2019–2022, og nivåene av miljøgifter lå for det aller meste godt under grenseverdiene, også i de største fiskene. Tre fisk lå over grenseverdien for kvikksølv i filet, og HI knytter overskridelsene i stor grad til et hotspot ved det gamle avfallsdeponiet i Kollevåg på Askøy [2, 13]. I en studie av kvikksølv i lysing var snittet 0,114 mg/kg våtvekt på referansestasjoner i Norge og 0,271 mg/kg ved deponiet [30]. Kvikksølvet fra deponiet hadde et annet «fingeravtrykk» enn kvikksølvet i fisk fra resten av kysten [31]. HI skriver at både kvikksølv og PCB lå over grensene i fisk fanget nær Kollevåg [2, 13]. To filetprøver lå over grensen for PCB6 [13]. Leveren er en annen sak. Lysing lagrer mye fett i leveren, i snitt 45,7 gram per 100 gram. I HI-undersøkelsen lå 6 av 32 leverprøver over grensen for PCB6, og 2 over grensen for dioksiner og dioksinlignende PCB [13]. > **Fiskelever og miljøgifter** > > Høye nivåer av dioksiner og PCB gjør at Mattilsynet advarer mot lever fra fisk du har fanget selv i skjærgården. Torsk på åpent hav er unntaket. Har du spist slik lever noen ganger, er det ifølge Mattilsynet ikke akutt helsefare. Det er inntaket over tid som har betydning [32]. Mattilsynet advarer mot at barn, gravide og ammende spiser lever fra fisk, blant annet som rognleverpostei [33]. Les mer: [Mattilsynet om fiskelever fra selvfangst](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikke-spis-fiskelever-fra-selvfangst) og [Mattilsynet om fiskelever til barn, gravide og ammende](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/barn-gravide-og-ammende-bor-ikke-spise-fiskelever-og-rognleverpostei) [32, 33]. **Gravide.** Mattilsynets side for gravide (publisert 17. mars 2025) råder dem til å unngå fisk og skalldyr fanget nær nåværende eller tidligere industriområder og å variere mellom mager og fet fisk. Mattilsynet ber dem også la være å spise sjømat som kan inneholde mye fremmedstoffer. Listen nevner blant annet ferskvannsfisk fra selvfangst, blåkveite over tre kilo, fiskelever, brunmat i krabbe og fisk Mattilsynet kaller eksotisk: hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk [34]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [36] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 168 funn analysert. Nedlasting: [37] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Møre og Romsdal 22,8 % (266 funn), Agder 19,5 % (228 funn), Rogaland 11,8 % (138 funn), Trøndelag 11,6 % (136 funn), Vestfold 11,6 % (135 funn) [37] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Lysing (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 21.08.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Lorentzen Erlend Astad (2024). Lite framandstoff i den glupske lysingen (HI, publisert 18.01.2024). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2020). Fiskebestandene i norske havområder: Hvem taper og hvem vinner når havet blir varmere? (HI, 2020). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] ICES (2026). Hake (Merluccius merluccius) in subareas 4, 6, and 7, and divisions 3.a, 8.a–b, and 8.d, Northern stock (Greater North Sea, Celtic Seas, and the northern Bay of Biscay). ICES Advice 2026, hke.27.3a46-8abd (publisert 30.06.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Kvoteråd 2027: Lysing i Nordsjøen, Keltiske havet og nordlige Biscayabukten (HI, publisert 30.06.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Lågaste kvoterådet for sei nokon gong (HI, publisert 30.06.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K, Straube N (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av lysing (Merluccius merluccius), Norge. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lysing – fiskeart. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lyr (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). lange (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Lyr (HI temaside, oppdatert 17.07.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Lange (HI temaside, oppdatert 15.08.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Bank Michael S, Zhu Yiou Mike, Staby Arved (2023). Contaminants in European Hake (Merluccius merluccius) from the Northeast Atlantic Ocean (Rapport fra havforskningen 2023-43, publisert 29.09.2023). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] Lorentzen Erlend Astad (2023). Denne vanlige rovfisken har du sikkert aldri fått (HI, publisert 02.03.2023, oppdatert 06.11.2023). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Hansen Hege Ø, Helle Kristin, Durif Caroline, Skiftesvik Anne Berit, m.fl. (2025). Forvaltningsstøtte i arbeidet med økosystembasert fiskeriforvaltning: Oppfølging av datafattige bestander (2025). Vedlegg 3, sak 1/2025, Fiskeridirektoratets reguleringsmøte juni 2025. Havforskningsinstituttet (HI), for Fiskeridirektoratet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [16] Westgaard, Jon-Ivar; Staby, Arved; Aanestad Godiksen, Jane; Geffen, Audrey J.; m.fl. (2017). Large and fine scale population structure in European hake (Merluccius merluccius) in the Northeast Atlantic. ICES Journal of Marine Science 74: 1300-1310. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Merluccius merluccius i Norge 2000–2025, funn per fylke og datasett. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [18] Staby, Arved; Skjæraasen, Jon Egil; Geffen, Audrey J; Howell, Daniel (2018). Spatial and temporal dynamics of European hake (Merluccius merluccius) in the North Sea. ICES Journal of Marine Science 75: 2033-2044. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Cormon, Xochitl; Loots, Christophe; Vaz, Sandrine; Vermard, Youen; m.fl. (2014). Spatial interactions between saithe (Pollachius virens) and hake (Merluccius merluccius) in the North Sea. ICES Journal of Marine Science 71: 1342-1355. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [20] Paolantonacci Pauline (2025). Blålange og ål på lista for første gang – ny innsikt i datafattige fiskebestander (HI, publisert 02.05.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Paolantonacci Pauline (2025). Lysingen setter parasitt-rekord – ingen torskefisk har så mye kveis (HI, publisert 27.01.2025, oppdatert 05.02.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] Groison, Anne-Laure; Kjesbu, Olav S.; Suquet, Marc (2011). Sexual dimorphism of drumming muscles in European hake (Merluccius merluccius). Environmental Biology of Fishes 91: 7-13. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [23] Nærings- og fiskeridepartementet (2025). Meld. St. 5 (2025–2026): Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Nærings- og fiskeridepartementet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [24] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften), kapittel X om minstemål (FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-09-14-1783). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [26] Fiskeridirektoratet. Generelle regler i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [27] Cipriani, Paolo; Bao, Miguel; Giulietti, Lucilla; Storesund, Julia E.; m.fl. (2025). Anisakid parasites (Nematoda: Anisakidae) in European hake (Merluccius merluccius) from Norwegian waters: Considerations on food safety and host population ecology. Food Control 171: 111097. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [28] Mattilsynet (2025). Fakta om parasitter i fisk (Mattilsynet, publisert 08.04.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Mattilsynet. Krav som gjelder parasitter for fiskerivarer som skal spises rå eller nesten rå (Mattilsynet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Zhu, Yiou; Barre, Julien; Staby, Arved; Wiech, Martin; m.fl. (2025). Distribution and trophic transfer of mercury and selenium in European hake (Merluccius merluccius) from the Northeast Atlantic Ocean: A stable isotope approach. Journal of Hazardous Materials 494: 138564. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Haanæs Øystein Rygg (2025). Miljøgift i lysing kom frå denne søppelfyllinga (HI, publisert 10.06.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [32] Mattilsynet (2023). Ikke spis fiskelever fra selvfangst (Mattilsynet, publisert 14.08.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [33] Mattilsynet (2023). Barn, gravide og ammende bør ikke spise fiskelever og rognleverpostei (Mattilsynet, publisert 11.08.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [34] Mattilsynet (2025). Fisk og sjømat når du er gravid (Mattilsynet, publisert 17.03.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [35] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Lysing i Norge: bestand, råd og fritidsfiske. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/lysing