# Lyr (Pollachius pollachius) > Lyr i Norge: slik skiller du lyr fra sei, hvor den lever, hva ICES og Rødlista sier, ingen minstemål, og miljøgifter i filet og lever. - Nettside: https://natursans.no/arter/lyr - Familie: [Torskefisker](https://natursans.no/grupper/torskefisker.md) (*Gadidae*) - Andre navn: nordsamisk: liirodorski · engelsk: pollack · bladlyr · bladlyr (nynorsk) · lyrsei · lyrsei (nynorsk) · lyrtorsk · lyrtorsk (nynorsk) · Callagh (engelsk) · Dover Hake (engelsk) · European Pollock (engelsk) · Grass Whiting (engelsk) · Greenfish (engelsk) · Green Pollack (engelsk) · Lythe (engelsk) · Margate Hake (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Lyr er en torskefisk som minner om sei. Sidelinjen skiller dem: hos lyr er den mørk og bøyer nedover, hos sei er den lys og nesten rett [1, 2, 3]. Rødlista fra 2021 kaller lyren livskraftig og skriver at den finnes i fjordene og langs kysten, med Skagerrak i sør og Finnmark i nord [4]. I Nordsjøen mangler datagrunnlag til å anslå bestandens størrelse, skriver Havforskningsinstituttet (HI) [1]. Samtidig ligger strandnotfangstene av torsk, lyr og hvitting ved Raet nasjonalpark ifølge HI på rundt 10 prosent av langtidssnittet [5]. Mange møter lyren på fisketur [1, 2, 6]. ## Hurtigfakta - Største lengde: Opptil 130 cm [1, 2] - Største vekt: Opptil 10 kg [1, 6] - Levetid: Opptil 13 år [1, 6] - Gyting: Mars–april [1, 4] - Foretrukket dyp: 40–100 m [1, 2] - Minstemål (fritidsfiske): Ingen minstemål [21, 22] ## Kjennetegn: underbitt og mørk, buet sidelinje Ingen annen torskefisk likner så mye på sei som lyr [2]. Hos lyren er sidelinjen mørk og buer nedover, og underkjeven stikker fram [1]. Rygg og sider har gulaktige tegninger, og ifølge Store norske leksikon (SNL) er underbittet tydeligere enn hos sei [2]. Lyr heter lyr på både bokmål og nynorsk og liirodorski på nordsamisk [7]. Det engelske navnet kan villede: langs USAs østkyst brukes pollock og pollack om sei, og lyr finnes ikke der [2]. ### Lyr, sei eller torsk? Seien har en lys, nesten rett sidelinje, og SNL skriver at den rette sidelinjen skiller den fra lyr [3]. Begge har underbitt [2, 3]. Seien er sølvgrå på sidene og mørk blågrønn til svart på ryggen [3]. Den er dessuten en stimfisk som ofte går i de øverste vannlagene, mens lyren sjelden går i stim [2, 3]. HI oppgir at nordøstarktisk sei kan bli 130 centimeter og 20 kilo, mot 130 centimeter og 10 kilo for lyr [1, 8]. Torsken har skjeggtråd og er svakt overbitt, mens lyr og sei har underbitt [1, 3, 9]. Hysa er sterkt overbitt og har stor skjeggtråd [10]. Du kjenner den lett igjen på en svart flekk under første ryggfinne [11]. ## Hvor stor blir en lyr? En lyr på 130 centimeter og 10 kilo er det største HI oppgir, og slike fisk er ytterpunkter [1]. SNL skriver at lyren vanligvis blir opptil 80 centimeter og sjelden over en meter, og på HIs bunnlinetokt fra Halten fyr til svenskegrensen i 2025 var lyrene mellom 23 og 80 centimeter [2, 12]. > **Tallene spriker** > > HI oppgir 130 centimeter og 10 kilo som største størrelse for lyr [1]. SNL setter en vanlig øvre grense på 80 centimeter [2]. HIs prøve av 296 lyr fra 2016–2019 hadde et gjennomsnitt på 66,7 centimeter og 3,0 kilo, med lengder fra 47,5 til 91,0 centimeter [6]. Det første er et ytterpunkt, det andre en vanlig øvre grense og det tredje et gjennomsnitt i et utvalg som kommersielle fiskere leverte, de fleste fanget med garn [1, 2, 6]. Gjennomsnittslengden var forholdsvis jevn mellom områdene: 60–70 centimeter de fleste steder, 73,0 i Nordsjøen og 60,5 på Møre. HI mener fangstmetode, vandringsmønster og årstid kan forklare noe av forskjellen, og fant ingen størrelsesforskjell mellom hunner og hanner [6]. Lyr kan bli 13 år gammel ifølge HI [1, 6]. Den blir kjønnsmoden ved om lag 40 centimeter [2]. I en studie fra Galicia i Nord-Spania, med fisk prøvetatt i 2009–2010, var halvparten av hunnene kjønnsmodne ved 47,1 centimeter og halvparten av hannene ved 36,1 [13]. Rødlista regner en generasjon som sju år [4]. ## Hvor i Norge finnes lyren? Rødlista skriver at lyren er utbredt fra Marokko og Middelhavet til Sør-Island og Nord-Norge [4]. Ifølge SNL er det mest lyr vest for De britiske øyene, og i nord når den Shetland og Finnmark, men den er sjelden nord for Helgeland [2]. HI hadde planlagt å ta prøver av 25 lyr nord for Lofoten til en miljøgiftundersøkelse. De falt bort, fordi det ble regnet som nærmest umulig å få tak i lyr der. HI mener problemene trolig delvis kommer av at lyr har liten kommersiell verdi og mest tas som bifangst [6]. Helst står lyren på 40–100 meters dyp, nær kysten og over steinete bunn [1, 2]. Mellom 60 og 80 prosent av de årlige fangstene tas nord for 62° nord ifølge HI, og Rødlista oppgir ca. 60 prosent for de senere årene [1, 4]. I HI-rapporten fra 2020 var andelen 70 prosent, mesteparten på Møre og deretter i Trøndelag og Sør-Nordland [6]. På et bunnlinetokt i 2025, som gikk fra Halten fyr til svenskegrensen, ble lyr fanget i hele området, og flest på grunne stasjoner mellom 61 og 62°N [12]. Rødlistevurderingen antar at lyr i Nordsjøen dekket et langt større område da bestanden sto sterkest [4]. I Agder var fangstene av arter høyt i næringskjeden, blant dem lyr og sei, betydelig lavere i 1990–2022 enn i 1940–1970 [5]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor lyr er registrert, ikke hvor mange det er. Fra 2000 til 2025 er det flest i Vestland (1 072), Møre og Romsdal (842) og Agder (665), mens Troms har 37 og Finnmark 9, regnet med fylkene slik de er fra 2024. Av de 4 308 funnene kommer 74,1 prosent fra ett HI-datasett over fisk registrert fra forsknings- og leiefartøyer, så kartet speiler delvis hvor HI-fartøyene har vært ute og samlet inn [14]. ## Lyrens år: gyting i mars og april **Gyting.** Lyr gyter i mars og april, både i norske farvann og i Nordsjøen [1]. Eggene driver fritt i vannet, og kunnskapen om gyteplassene er begrenset [2]. Rødlista skriver at gyteområdene er dårlig kartlagt, selv om arten formerer seg i norske farvann [4]. I Masfjorden på Vestlandet var gytemodne lyr tallrike om våren [15]. I Galicia i Spania varte gytesesongen fra januar til april for hunner, med topp i februar, hos fisk prøvetatt i 2009–2010 [13]. **Sommer.** Antallet lyr per årsklasse i Masfjorden svingte med årstiden: tydelig opp fra vår til sommer, deretter ned gjennom høst og vinter. Forskerne mener at det delvis henger sammen med at fisken skifter dyp og ikke er like lett å fange hele året. Det meste av veksten skjedde om sommeren [15]. I en fjord ved Skagerrak fulgte forskere 111 fisk av torsk, lyr og berggylt med akustiske sendere i 2015–2018. Lyr og berggylt brukte grunnere områder når sjøen ble varmere om sommeren [16]. **Vinter.** Om vinteren valgte torsken grunnere og kaldere områder. De merkede lyrene og berggyltene gikk den andre veien, til dypere og relativt varmere vann, etter at overflaten ble kaldere. Forfatterne mener resultatene tyder på at temperaturen regulerer hvilke dyp og habitater fisken har tilgang til [16]. Funn med åpen lisens i GBIF er flest i september, men 52,7 prosent av funnene med dato kommer fra tokt og overvåking, så kurven viser først og fremst når toktene går [14]. ## Hva spiser lyren? Lyren er en jeger, og HI skriver at den tar fisk og krepsdyr, som laksesild, reker og krill [1]. SNL nevner sild og sil som byttefisk og beskriver lyren som en fisk som jager aktivt [2]. Ifølge HI kan store rovfisk nær toppen av næringsnettet, blant dem lyr, påvirke hvordan økosystemet langs kysten fungerer, ved at de kan holde mange andre arter i sjakk [5]. ## Fast i fjorden eller på tur langs kysten? Her peker studiene i litt ulike retninger. Heino og kolleger studerte torsk, lyr og sei i Masfjorden på Vestlandet og tolker lyren der som en egen enhet som utvikler seg uavhengig av andre bestander. De bygger tolkningen på hvordan vekst og antall svingte med årstidene, og på at gytemodne lyr var tallrike om våren. Fra år til år ble hver årsklasse større og færre, som ventet i en lukket bestand [15]. Norske forskere i prosjektet MOVE hadde i april 2025 merket rundt 40 lyr med akustiske sendere, som spores av lyttebøyer i og utenfor Raet nasjonalpark. Etter et år med sporing sier forsker Inge Elise van der Knaap ved HI: «Vi ser at lyren patruljerer lange kyststrekk i fast rytme». Hun forteller også at lyr går dypere enn forskerne hadde regnet med, gjerne ned mot 60 meter [17]. Forskerne i Den engelske kanal observerte ingen storskala bevegelser på tvers av Kanalen. Mottakerne hadde registrert 30 av de 83 merkede lyrene minst én gang innen oktober 2023. Mottakerne registrerte flest lyr om sommeren, særlig fisk som ennå ikke var kjønnsmoden [18]. Genetiske analyser tyder på lite variasjon mellom områder i Nordøst-Atlanteren [1]. En studie fra 2006 av 282 lyr fra Frankrike og ett sted utenfor Sør-Norge fant små forskjeller og en svak, men påvisbar forskjell mellom den vestlige delen av Den engelske kanal og Biscaya. Den lave variasjonen kan ifølge forfatterne komme av at larvene spres vidt med havstrømmene, eller av at bestandene delte seg for så kort tid siden at det ennå ikke vises i genene. De skriver også at små prøver og få markører kan ha gjort det vanskelig å se struktur [19]. Rødlista regner lyr i norske farvann som én bestand, mens studien fra Masfjorden tolker lyren i én fjord som en egen enhet [4, 15]. ## Hvor mange lyr er det? Svaret er usikkert. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) plasserer lyr i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat i kategori 5, der bestanden ikke vurderes mot referansepunkter [20]. Nord for 62°N har HIs kysttokt siden 1995 bare fanget 20–50 lyr i året, og ifølge Rødlista er det for lite til å si noe om utviklingen [4]. ICES skriver at det ikke finnes rettet fiske etter lyr i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat, og at fritidsfangstene kan være store, men ikke er tallfestet [20]. HI skrev i 2020 at det ikke gis kvoteråd for lyr nord for Stad [6]. ICES-rådet fra 28. juni 2024 sier at fangstene i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat i 2025–2027 ikke bør overstige 1 462 tonn. Det er 20 prosent under forrige råd, 1 828 tonn for 2022–2024. Rådsarket regner ut tallet som forrige råd ganget med en føre-var-faktor på 0,8 [20]. HIs artsside, oppdatert 17. juli 2024, nevner et ICES-råd på 1 828 tonn som den kaller rådet for 2021, men ikke det nye rådet. ICES skriver at 1 828 tonn var rådet for 2022–2024 [1, 20]. Den samme artssiden beskriver grunnlaget for fangstkvotene som trenden i fangsten de tre siste årene [1]. I Skagerrak peker tallene nedover. Metoden er nesten uendret siden 1919: hver høst trekker HI strandnot på rundt 130 stasjoner fra svenskegrensen til Søgne [5]. Etter 1980 er årets yngel av lyr (0-gruppe) fåtallig, og eldre lyr kommer i små mengder som skifter fra år til år. Før 1980 ga trekkene to til fem ganger mer lyr, og Rødlista antar at nedgangen speiler svak rekruttering gjennom mange år [4]. HI skriver i Raet-rapporten fra 2024 at strandnotfangstene av torsk, lyr og hvitting ligger på rundt 10 prosent av langtidssnittet. Seriene i rapporten går til 2022. I samme oppsummering om torskefisk skriver HI at fiskeriene har preget disse bestandene sterkt i flere hundre år, og at de gjør det fortsatt [5]. For hele kysten er bildet mer blandet. HIs Kystreferanseflåte, 18–20 garnsjarker fra Hvaler til Varanger, fikk ca. 20–30 prosent mindre lyr per garndøgn i 2019 enn i 2007–2008, mens fiskeinnsatsen ikke hadde noen trend. Rødlista skriver at landingene falt med 40–50 prosent til 1 410 tonn i 2013 og var oppe i vel 3 000 tonn i 2020 [4]. > **Tallene spriker** > > Rødlista gjengir offisiell fangststatistikk: 1 410 tonn i 2013 og vel 3 000 tonn i 2020 [4]. HIs artsside oppgir ca. 1 500 tonn i 2013 og over 2 700 tonn i 2019, og HI-rapporten fra 2020 rundt 2 700 tonn i 2018 [1, 6]. Også nedgangen i fangst per garndøgn har ulike sluttår: ca. 40 prosent til 2013 ifølge HIs artsside, og ca. 20–30 prosent til 2019 ifølge Rødlista [1, 4]. ICES oppgir en annen type tall: offisielle landinger fra alle land i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat, 2 072 tonn i 2023 (foreløpig) [20]. **Status og forvaltning.** Lyr er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015 og 2010. Rødlista anslår at den norske bestanden utgjør 25–50 prosent av den europeiske og globale bestanden og 50–90 prosent av maksimum etter 1900. Bare landingsstatistikken dekker de tre generasjonene (21 år) vurderingen bygger på. I denne statistikken lå landingene i 1998–2008 mellom 2 500 og 3 500 tonn, samme nivå som i 2018–2020, og i 1986–1990 var de like lave som i 2010–2016. Det kan ifølge Rødlista tyde på at bestanden svinger mye av naturlige årsaker [4]. Fiskereglene står i høstingsforskriften, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 og sist endret 14. september 2026 [21]. ## Fiske etter lyr: ingen minstemål og ingen kvote Fiskeridirektoratet skriver at det ikke er minstemål på lyr i fritidsfisket [22]. Høstingsforskriftens § 47 har minstemål for 34 arter og grupper, fra blåkveite til ål, men lyr står ikke på listen [21]. Kvote er det heller ikke [1]. Som yrkesfangst er lyr hovedsakelig bifangst i garn- og trålfiske [1]. Nær kysten tas den stort sett i garn, og utenfor 12 nautiske mil mest i bunntrål [6]. Som fritidsfisker kan du bruke håndsnøre og stang, maskindrevet juksa eller dorg, garn inntil 210 meter, line med inntil 300 angler og inntil 20 teiner eller ruser. Levende dyr eller fisk er ikke tillatt som agn [23]. Ved Raet er det ingen begrensninger på uttaket, og HI skriver: «Det er nok ingen land i Europa som har så få begrensninger på fritidsfiske som Norge». I nasjonalparken fiskes lyr blant annet med stang og snøre, og HI opplyser at deltakelse og fangst i fritidsfisket i hovedsak ikke måles med standardiserte undersøkelser i Norge [5]. Er båten din ikke registrert i fartøyregisteret, kan du omsette fangst for inntil 50 000 kroner per kalenderår, og salget skal gå gjennom et salgslag eller en godkjent kjøper. Gjester ved registrerte turistfiskebedrifter har en utførselskvote på 15 kilo og må være fylt 12 år for å bruke den [24]. Å slippe lyren på dypet i stedet for i overflaten gjorde en aktiv flukt mer sannsynlig: 83 prosent mot 56 prosent i et forsøk med et nedsenket, vektet bur. Det gikk likevel dårligere jo dypere fisken var tatt og jo større den var. Bakgrunnen er at lyr er svært følsom for trykkskade når den hales opp, og det preger fritidsfisket i Nordøst-Atlanteren, skriver Stamp og kolleger. Senderne viste at fisk sluppet på dypet spredte seg 0,1–23,8 kilometer og beveget seg aktivt opp og ned i inntil seks måneder. Forfatterne mener metodene må prøves mer i åpent vann [25]. ## Lyr som mat: filet, lever og jod SNL kaller lyr en god matfisk: mager og en god proteinkilde, med en god del vitamin B12 og selen [2]. **Filet.** Mattilsynet oppsummerer HIs kartlegging med at miljøgiftene i lyrfilet generelt var lave [26]. Av 296 lyr fra norskekysten og Nordsjøen i 2016–2019 hadde ingen filet over grenseverdiene for kvikksølv, kadmium, bly, dioksiner, dioksinlignende PCB eller PCB6. Kvikksølv i filet var i snitt 0,11 mg/kg mot en grense på 0,5, høyest langs Vestlandet og Sørlandet, men også der under 0,2 [6]. **Lever.** Leveren ligger høyere. Dioksiner og dioksinlignende PCB var i snitt 20,8 ng TE/kg, så vidt over grensen på 20 for fiskelever, og 16 av 36 samleprøver lå over. Åtte prøver lå over grensen for PCB6 [6]. > **Fiskelever og miljøgifter** > > Mattilsynet skriver at det ikke er akutt helsefare, og at inntaket over tid har betydning. Likevel fraråder etaten lever fra fisk du har fanget selv i skjærgården, fordi fiskelever har høye nivåer av dioksiner og PCB etter miljøforurensing [27]. Gravide, ammende og barn bør ikke spise fiskelever eller produkter av den, som rognleverpostei [28]. Les mer hos [Mattilsynet om fiskelever fra selvfangst](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ikke-spis-fiskelever-fra-selvfangst) [27]. **Gravide.** Mattilsynets generelle råd til gravide (publisert 17. mars 2025) er å bytte mellom fiskeslag og veksle mellom mager og fet fisk. Mattilsynet skriver i tillegg at gravide bør unngå fisk og skalldyr fra nærheten av industri som er i drift eller nedlagt, på grunn av faren for miljøgifter [29]. **Jod.** I en HI-studie av fem villfiskarter hadde lyrfilet det høyeste snittet av jod, 790 µg per 100 gram (41 fisk tatt i 2014, enkeltverdier fra 48 til 3 000), og i fjorder på Vestlandet 1 210 µg (18 fisk). Variasjonen mellom fisk, områder og måneder var stor. Mager fisk og melk er de viktigste jodkildene i norsk kosthold [30]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [32] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 4 308 funn analysert. Nedlasting: [33] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestland 24,9 % (1 072 funn), Møre og Romsdal 19,5 % (842 funn), Agder 15,4 % (665 funn), Trøndelag 12,6 % (541 funn), Rogaland 9,8 % (424 funn) [33] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Lyr (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 17.07.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). lyr. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). sei. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [4] Hesthagen, Trygve; Wienerroither, Rupert; Bjelland, Ole; Byrkjedal, Ingvar; m.fl. (2021). Vurdering av lyr (Pollachius pollachius), Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Raet nasjonalpark: kunnskap og råd for bevaring av marint naturmangfold (Rapport fra havforskningen 2024-38). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [6] Frantzen, Sylvia; Nilsen, Bente; Sanden, Monica (2020). Fremmedstoffer i rødspette, breiflabb og lyr. Sluttrapport for kartleggingsprogrammet «Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann» 2016-2018 (Rapport fra havforskningen 2020-20, publisert 26.06.2020). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Artsdatabanken. Lyr Pollachius pollachius – Oversikt (artsside). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sei – nordaustarktisk (HI temaside, oppdatert 13.01.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). torsk. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Pethon, Per; Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). hyse. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Havforskningsinstituttet (HI). Hyse (HI temaside). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Pigghåtoktet 2025 (Toktrapport 2026-20, HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Alonso-Fernández, Alexandre; Villegas-Ríos, David; Valdés-López, Marta; Olveira-Domínguez, Beatriz; m.fl. (2013). Reproductive biology of pollack (Pollachius pollachius) from the Galician shelf (north-west Spain). Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 93: 1951-1963. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Pollachius pollachius i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [15] Heino, Mikko; Svåsand, Terje; Nordeide, Jarle Tryti; Otterå, Håkon (2012). Seasonal dynamics of growth and mortality suggest contrasting population structure and ecology for cod, pollack, and saithe in a Norwegian fjord. ICES Journal of Marine Science 69: 537-546. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Freitas, Carla; Villegas‐Ríos, David; Moland, Even; Olsen, Esben Moland (2021). Sea temperature effects on depth use and habitat selection in a marine fish community. Journal of Animal Ecology 90: 1787-1800. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [17] Lorentzen, Erlend Astad (2025). Sporer rovfisk gjennom hele Europa (HI-nyhet, publisert 16.04.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [18] Gonse, Marine; Laurans, Martial; Magin, Justus; Odaka, Tina; m.fl. (2025). Combining acoustic telemetry with archival tagging to investigate the spatial dynamic of the understudied pollack, Pollachius pollachius. Journal of Fish Biology 106: 1400-1421. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [19] Charrier, Grégory; Durand, Jean-Dominique; Quiniou, Louis; Laroche, Jean (2006). An investigation of the population genetic structure of pollack (Pollachius pollachius) based on microsatellite markers. ICES Journal of Marine Science 63: 1705-1709. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [20] ICES (2024). Pollack (Pollachius pollachius) in Subarea 4 and Division 3.a (North Sea, Skagerrak and Kattegat). ICES Advice 2024, pol.27.3a4 (publisert 30.10.2024, versjon 2). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [21] Lovdata (2026). Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften), FOR-2021-12-23-3910, sist endret FOR-2026-09-14-1783. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [22] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [23] Fiskeridirektoratet. Generelle reglar i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [24] Fiskeridirektoratet. Sal og utførsel i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [25] Stamp, T.; Mawer, R.; Conlon, R.; Hall, A. E.; m.fl. (2026). Recompression Improves Release Success in Pollack (Pollachius pollachius): A Step Towards Assessing Post Release Mortality in a Recreational Fishery. Fisheries Management and Ecology 33: 652-664. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Mattilsynet. Miljøgifter i villfanget sjømat (Mattilsynet, med sammendrag av HIs kartlegginger). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [27] Mattilsynet (2023). Ikke spis fiskelever fra selvfangst (Mattilsynet, publisert 14.08.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [28] Mattilsynet (2023). Barn, gravide og ammende bør ikke spise fiskelever og rognleverpostei (Mattilsynet, publisert 11.08.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Mattilsynet (2025). Fisk og sjømat når du er gravid (Mattilsynet, publisert 17.03.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Nerhus, Ive; m.fl. (2018). Iodine content of six fish species, Norwegian dairy products and hen's egg. Food & Nutrition Research 62: 1291. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [37] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Lyr i Norge: kjennetegn, utbredelse og status. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/lyr